Full av engasjement og pågangsmot kaster jeg meg over en oppgave gang på gang.

Lønnsforhandlinger koster mye energi. Regneark og tallkolonner. Utforming av krav. Hva kan vi få til? Hva er utopisk? Time etter time sitter jeg øyd over PCen. Argumenter må finpusses. Fakta sjekkes og tall dobbeltsjekkes. Men det er gøy.

Politikk. Jeg vil gjerne ha et godt Ringerike å bo i. For alle. Jeg jobber for en sak jeg tror på. Er med å starte en politisk listesammarbeid. Utarbeider program. Står på stand. Adrenalinet bruser. Det er gøy.

Lønnsforhandlinger mot en arbeidsgiver som ikke er villig til å høre argumenter. Som ikke møter forberedt til forhandlingsmøtene men bare messer det samme tallet om og om igjenn som en LP plate med hakk…… Jeg vil protestere, stå på barikadene sloss, men det er ingen vits sier de som bestemmer.

Politikk Vi inbyr alle listekandidater, alle medlemmer, til møte. 4 av 33 møter. De samme gamle. Ingen melder avbud – ikke engang styremedlem Engasjemntet er borte. Vi må gjøre noe, sier vi 4. Skrive leserinnlegg, stå på barikadene, sloss for det vi tror på.  Ja alle er enige. En slår med knyttet hånd og sier vi går i diskusjon med ordføreren i alt han uttaler offentlig. Vi… men ikke forslagsstilleren, han har ikke tid? lyst? energi? noen andre… Hvem?

Sliten og frustrert og kanskje litt dessilusjonert sitter jeg bøyd over PC en i natt.