Uavhengig av om regjeringen er blå-blå, knall rød eller går i sjatteringer av gult og grønt forventer jeg at regjeringsmedlemmene  er noen av våre fremste hoder.  Jeg forventer at de som er satt til å lede landet er plukket ut blant de virkelige toppene i sine partier, og at partiene velger de fremste av sine medlemmer til og fronte de tyngste plassene partiet skal  betjene.  Når jeg nå kritiserer Per Sandberg, er det Per Sandberg jeg kritiserer.  Ikke Frp som parti, ikke Frp sin politikk – og ikke samtlige andre mennesker som føler eller har tilknytting til partiet.   Dette handler ikke om å skåre enkle poeng i en politisk kamp.  

At Fiskeriministeren reiser på ferie til Iran uten og informere statsministerens kontor, i strid med regelverket, er slik jeg ser det, litt mer enn kritikkverdig. At han mener at han selv er i stand til å bedømme sikkerhetsrisikoen og ta de forholdsregler som er nødvendig, i stedet for å overlate det til PST, viser at han enten har utrolig stor tro på egne evner, eller utrolig liten tro på PST sine kunnskaper.  Jeg er ikke sikker på hvilke av de alternativene som gjør meg mest bekymret..

Når han tar med seg jobb-telefonen sin, med alle de opplysninger som ligger i en slik telefon i dag, ja da viser det om slett dømmekraft, og en utrolig liten forståelse for hvilken sikkerhetsrisiko han utsetter langt flere enn seg selv for.
Er vi tjent med å ha et menneske med så slett dømmekraft i regjeringen? Jeg mener nei.

7 år er gått. 7 år og hatet flommer fritt.  Flommer fritt i kommentarfeltene, klistres opp på søppelbøtter og lyktestolper og forsøpler hverdagen. 
De overlevende fra Utøya mottar drapstrusler og får meldinger om at det er trist de ikke ble drept der ute på Øya. Unge engasjerte mennesker trues til taushet, eller velger å slutte politikk fordi prisen, alt hatet de får dyttet på seg blir for tøft.  

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Selv etablerte politikere, regjeringsmedlemmer deltar med å spre hat og løgner på nettet. Pisker opp og legitimerer holdningene til de mest ekstreme.  Flytter grensene for hva som er ok å si på nettet, og ellers i samfunnet. Er dette en samfunnsutvikling vi kan være stolte av.  Er det slik vi vil ha det i Mitt lille land?

Fremmedfrykt og vrangforestillinger blir spredd i kommunestyresalen….

…og fra Stortingets talerstol…

Det gjør meg trist. Usigelig trist.  7 år…  Har vi alt glemt?

7 år.  Kronbladene fra rosetogene har for lengst visnet, dødd.  Men har vi virkelig alt glemt? Glemt alt vi sa og sto får den gangen. Alt vi så stolt sa og trodde på for 7 år siden?    Glemmer vi terrorhandlingene som skjer andre steder i verden så raskt de er ute av nyhetsbildet?  Terrorhandlinger i Europa og resten av verden.  Glemmer vi grusomhetene, smerten og frykten så raskt?  Godtar vi virkelig stilltiende en slik samfunnsutvikling?

Eller orker vi bare ikke ta inn over oss hva som skjer.  Det er så ufattelig, så trist så overveldende. Og hva kan jeg gjøre?  Man kan ikke redde verden alene, samme hvor mye man ønsker det.  Det er ikke likegyldighet, det er fornektelse.  Menneskene kan da ikke være så onde?

Det spontane minnestedet på Utstranda ble ryddet vekk.  Minnene ble for påtrengende når hverdagen kom.   Å sloss mot minnesmerke ble viktigere for enkelte av heltene fra Utsranda enn å sloss for at noe slikt aldri, aldri skal skje igjen.  De kan rydde vekk blomster lys og kosebamser, men kan de rydde vekk, slette alle bildene de må ha på netthinna og i ørene.  Kan de rydde vekk frykten de må ha følt de som var der og gjorde en fantastisk innsats  når så mye annet sviktet. 

7 år siden rosetog og aldri mer… 7 år siden vi lå rosene fra oss i vannet, og lot de flyte av sted.   Og siden har vi også latt samfunnet flyte av sted. Var det denne utviklingen vi håpet på da vi gikk i toget, da vi løftet rosene mot himmelen og sang “Til ungdommen” i kor mens vi lovet hverandre og oss selv at det grusomme, det utenkelige aldri skulle få skje igjen.

Hjertene i glassgangen på jobben henger der og minner oss om de 35 vi var med på å hjelpe.  Vi føler stolthet når de blir dratt frem i festtaler. Vi var der, vi bidro.  Jeg har sanseinntrykk fra den regntunge kvelden etset inn i netthinne og nervebaner, minner som aldri vil forsvinne.  En “uendelig” strøm av skadeskutte ungdom har satt sine spor.   Men står jeg opp mot hatet og retorikken jeg møter i hverdagen?  

7 år har gått, og vi har ingenting lært.  De fine ordene, løftene og rosene var bare festtaler.

Hønengata har fått fine røde sykkelfelt, og debatten har gått i lokalavisa,  Som vanlig er flertallet negative.  De har klaget på fargen, på selve malerjobben og på lukta.   
Jeg synes sykkelfeltene er fine – og har nok, selv i Hønebyen, økt sikkerheten for syklistene.  Det synes jeg er positivt, ikke minst fordi sønnen min sykler opp og ned den gata på vei til og fra jobb.
Rød er en fin farge, jeg liker å se byen langsomt bli farget rød – og om ett år er det valg….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I hele ferien har jeg forsøkt å skrive et leserinnlegg til svar på innlegget lederen av Hovedutvalget hadde om Hønefoss Sykehjem rett før ferien startet.    Det var et svar på mitt stadige spørsmål om hvem og når det ble politisk bestemt å legge ned sykehjemmet.  
Jeg sitter på dokumentasjon som viser at sykehjemmet ikke er vedtatt nedlagt politisk, kun administrativt.  For å underbygge mine påstander, redegjorde jeg lenge og vell om saksgangen, viste til vedtak så langt tilbake som 2010 og viste saksgangen frem til i dag 2018.  Det ble selvsagt alt for langt.  Jeg kuttetog pusset og sendte det til gjennomsyn hos gode rådgivere.  Skrev om og kuttet ytterligere før innlegget ble sendt inn en sen kveldstime- Jada, politikk kan være utmerket feriesyssel, det er jo da man har tid.
Morgenen etter fikk jeg innlegget i retur fra lokalavisas nyhetsredaktør.  Det var fortsatt for langt, og dorslaget hans var å kutte ut saksgangen og henvisningene til vedtak. Han mente det ble for kun spesielt interesserte. 
Lydig som jeg av og til er, skrev jeg om og kuttet vesentlig.  Nå ble det svært spisset, ikke like informativt, men mer provoserende.  Litt sånn som redaktøren i Tramteaterets gamle sang om greven som jager en person som nedkommer fra en afrikansk urinvåer med øks  
Innlegget ble bra det, og denne dagen sto det på trykk i lokalavisa.  
Nå snart en uke senere venter jeg fremdeles på svar fra han lederen i hovedutvalget, han har vel ferie…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gardinene var trukket for. Lyset var av.  Den gamle lå godt under dyna. Nattskjorta på.  Hun sov tungt.  Det var natt på rommet nederst i korridoren.  Klokka hadde så vidt passert 18.00.
De pårørende hadde med Solo og bringebær til den gamle.  De kom på besøk mellom middag og kveldsmat. Ettermiddagsbesøk.  Men for den gamle finnes ingen ettermiddag- ingen kveld. Bare en kort dag før en lang natt. 
En natt som er så lang og kjedelig at den gamle av og til skriker ut sin frustrasjon, sparker og rister i sengehesten og vil ut. vil oppleve noe. vil leve litt til, bare litt liv. Se noe annet enn dette rommet, noe annet enn de gule veggene og de igjenntrukkne gardinene.  Vil leve også den siste delen av livet.
Men når man er prisgitt de kommunale ressursene for å komme seg ut av senga, opp i rullestolen, ut av rommet.  Ja, da hjelper det ikke at man vil opp, vil ut, vil leve – For kommunens ressurser strekker ikke til pleiere som kan løfte, heise, trille. Kommunens ressurser strekker ikke til varme, kjærlige hender.  Kommunen har en langt mer kostnadseffektiv løsning. En liten hvit pille gjemt i jordbærsyltetøy og to slurker vann. 
Da slutter den gamle å riste i sengehesten, sparke med bena og skrike ut sin frustrasjon.  
Nettene blir lengre og lengre, dagene kortere og kortere dag for dag – selv om det er midtsommer og sola skinner nesten døgnet rundt utenfor rommet med de gule veggene nederst i korridoren.Tenk om noen i det minste kunne trekke opp gardinene så den gamle kunne se sola, kanskje se den røde solnedgangen en sste gang. En siste gang før den evge natten kommer og den gamle sovner inn for godt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er politikerne som vedtar – administrasjonens oppgave er å peke på ulike muligheter.  Dette slår to venstrepolitikere fast i et leserinnlegg i lørdagens lokalavis. 

Jeg er så hjertens enig.  Det er slik et demokrati med demokratiske prosesser skal fungere.

Så da spør jeg – igjen. Som jeg har spurt flere ganger før;  “Kan noen være så snille å vise meg det politiske vedtaket som slår fast at byens sykehjem er vedtatt nedlagt? “

Alle jeg møter på i det politiske miljøet og i administrasjonen mener bestemt at sykehjemmet er besluttet nedlagt når de nye Omsorgsboligene utenfor bykjernen står ferdig bygget..  Ja seniorrådgiveren fra kommuneadministrasjonen har sågar vært på sykehjemmet og informert beboere og pårørende om at de skal flyttes til omsorgsboligene når de om et par år står klare.  

Jeg har spurt i Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd mer enn en gang om noen kan vise meg vedtaket på at byens sykehjem er vedtatt nedlagt.  Jeg har fått himlende øyne, oppgitte sukk, og kommentarer som “Gi deg nå da Brit”  Fra Hovedutvalgets leder og fra de andre erfarne politikerne som sitter der,  Men jeg har aldri fått noe svar.  
En gang mumlet Kommunalsjefen “Jeg skal finne vedtaket til deg…” men heller ikke fra den kanten har jeg fått noe hjelp til å finne vedtaket.

Min politiske mentor og forbilde har vært med i Ringerikspolitikken i en mannsalder.  Helse. og omsorg har vært hans hjertesak, tilstrekkelig antall sykehjemsplasser en av hans viktige kampsaker.  Så jeg søkte råd og veiledning hos denne erfarne politikeren.  
Heller ikke hans nitide studering av egen hukommelse og søking i politiske vedtak ga oss svar.  
Vi klarte ikke å finne noe politisk vedtak på at sykehjemmet er vedtatt nedlagt.
Vi  gikk da til det skrittet og sende et åpent brev til Rådmannen gjennom lokalavisa og etterlyse vedtaket.  Dette er vel nå snart to måneder siden.  Men heller ikke det har gitt oss noe svar.

Det er politikerne som vedtar – administrasjonens oppgave er å peke på ulike muligheter, skriver venstrepolitikerne for å berolige de som er bekymret etter Kommunalsjefens forslag, eller mulighetsstudie, om å legge ned sykehjemmene på Sokna og på Nes.  Ja, slik burde det være.  Men jeg blir ikke beroliget.  All erfaring tilsier at i vår kommune er det nettopp administrasjonen og ikke politikerne som fatter vedtak om nedleggelse av sykehjem – eller kan noen vise meg et politisk vedtak på at Hønefoss Sykehjem er vedtatt nedlagt?

I slutten av forrige uke kunne vi lese i Ring Blad at Kommunalsjef for Helse, Omsorg og Velferd “foreslo” å legge ned sykehjemmene på Nes og Sokna.  Selvsagt ble det reaksjoner.  Kommentarfelt og sosiale medier var relativt fullt av sterke meninger. Kommunalsjefen ble både idiotforklart og foreslått både steinet og kjeppjaget fra kommunen. De litt mildere stemt ville nøye seg med å sparke henne fra stillingen.

Senterpartiet og Frp var på banen i lokalavisen, og sa med klar røst at det var utelukket å legge ned sykehjemmene på Nes og Sokna.  Ordfører og varaordfører, dette stadig enige tospannet,  uttalte seg litt mer utydelig i sine politiske vendinger. De mente det måtte finnes andre tiltak. Men det er jo sjelden det er så klar tale fra den kanten.

Den uttalelsen som ga meg mest grunn til uro, og som virkelig bekymrer meg, er uttalelsen fra leder av Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd, Runar Johansen.  Hans uttalelser forarger og bekymrer meg mye mer enn kommunalsjefens tabloide uttalelse. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Johansens bekymring går på at hvis man legger ned  Sokna og Nes så kan man ikke gjennomføre Spesialrådgiver Hommes vedtak om å legge ned Hønefoss Sykehjem.  Runar Johansen, Leder for Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd og den som burde være kommunens fremste helsepolitiker, er ikke bekymret for om det er smart å legge ned sykehjemsplasser, han ønsker seg bare en helhetlig plan for hvilke sykehjemsplasser som skal legges ned (først).

Jeg sitter som medlem i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd, og når jeg leser Runar Johansens uttalelser lurer jeg på om vi har deltatt på de samme møtene i dette hovedutvalget.  For hvor var tankene til Johansen da vi under Kommunalsjefens orienteringer på forrige møte i Hovedutvalget diskuterte ventelistene til sykehjemsplasser som man ser er svakt økende ?  Når han uttaler seg som om det er et likhetstegn mellom bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser forstår han da oppbygningen av kommunens omsorgstrapp ? 

Ringerike kommune har i dag for få sykehjemsplasser.Behovet for sykehjemsplasser kommer ikke til å bli mindre de nærmeste årene, men tvert i mot øke i takt med den økende eldrebølgen vi vet kommer.Omsorgsboligene som planlegges bygd i Heradsbygda burde komme i tillegg, ikke i stedet for, sykehjemsplassene på Hønefoss, Nes og Sokna.Det er fult mulig og drifte hele eller deler av de omsorgsboligene som planlegges i Heradsbygda som sykehjem.  Det er bare snakk om politisk vilje til å ta de riktige økonomiske prioriteringene.

Og der er vi ved sakens kjerne.  Politiske og økonomiske prioriteringer.
Den mest kostnadseffektive eldreomsorgen er og kun tilby det minimum av tjenester kommunen trenger for å gi innbyggerne de tjenestene som er lovpålagt, og så overlate alle andre behov for hjelp til innbyggeren selv, deres pårørende og frivillige.  Det er langt på vei kommunens eldreomsorg er i dag, og helt klart den innretningen rådmannen og kommunalsjefen ønsker å drive kommunens tjenester etter.  Men er det den eldreomsorgen vi som innbyggere ønsker?

Vi i Rødt ønsker en eldreomsorg som ved hjelp av forebygging legger til rette for at innbyggerne kan klare seg selv så lenge som mulig.  Men med den sikkerheten at de vet at når de får behov for litt mer hjelp i hverdagen vil de få de
Vi i Rødt ønsker oss en hjemmetjeneste som har tid til å se den enkelte bruker. Som har tid til hverdagsrehabilitering og tid til å høre på hva brukeren sier – og ikke sier.  Hvor behovet til brukerne styrer dagen i større grad enn stoppeklokka.
Vi i Rødt ønsker at innbyggerne skal leve med den sikkerheten at når den dagen kommer, når de ikke klarer seg selv hjemme lenger, ja da står det en plass klar slik at du kan få ha sin verdighet også i siste del av livet.  En plass med nok varme hender, nok tid til å virkelig se hver enkelt beboer og gi beboeren den omsorg og pleie han eller hun trenger – og litt ekstra.

Det er snakk om politisk prioritering, og vi i Rødt vil sloss for at sykehjemmene på Sokna, Nes og i Hønefoss skal bestå

OK: Jeg har fått med meg at dagene har gått, og at 1.Mai 2018 er historie. for svært mange er 1.mai bare en helt alminnelig fridag lik mange andre i mai.  For meg er 1, Mai blitt en dag hvor jeg overhode ikke har tid til å arbeide i hagen.  (I år var været så begredelig at ingen andre på mine kanter av landet drev i hagen heller.)  

Klokka 9 var jeg i Nordre Park for å høre talen ved bautaen.  Jeg holdt den talen for noen år siden, 2014 tror jeg, og siden da har jeg forsøkt å få den med meg.  I år var det Ordføreren som skulle tale.  Det så jeg frem til.
Møtte flere av de andre fra Rødt, og selv om vi vanligvis ikke er så formelle, tar man hverandre pent og gratulerer med dagen på 1, mai. Såpass har jeg lært meg.  Det regnet lett, korpset kom marsjerende med regnfrakkene på.  Den samme gamle folkemengden. Hilste på ett par tre andre kjente og gratulerte med dagen.  Flaggbærerne kom og de andre fra LØ huset hvor de har hatt frokost den siste timen.  Men hvor var ordføreren?  Jeg så han ikke.  Derimot så jeg neste valgs ordførerkandidat fra Arbeiderpartiet, arvtakeren med ett håndskrevet ark som langsomt ble mer og mer uleselig i det våte været.   Ordførerkandidaten var sand-in for en syk ordfører. Må innrømme at jeg ble skuffet, både av stand-innen og talen.  
Håper for hennes del at hun måtte steppe inn på svært kort varsel, for mer uforberedt tale er det lenge siden jeg har hørt…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En kjapp tur hjemom, og litt mer frokost og en varm kopp te så dro Gamle Gubben Grå og jeg til Sokna på 1. Mai gudstjeneste i Lunner kirke.  Her var det også annonsert at Ordføreren skulle tale, men han var selvsagt fremdeles syk.  Og her dukket ikke Ordførerkandidaten opp som stand-in. 
Men det var en fin gudstjeneste.  Ringerike Mannskor sang, Sogneprest Amble sørget for en passe uhøytidelig tone.
Prost Saxegaard holdt en kjempefin 1.Mai preken om Frihet, Likhet og Brorskap, solidaritet, kirkeasylanter og det å tørke støv av idealene sine.  Det blir kanskje litt feil å si det, men Saxegaards preken var en langt bedre 1. Mai tale enn den som Ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet fremførte ved bautaen.
Det var første gangen jeg var i Lunner kirke, og for en flott og staselig kirke med en mengde malerier.  
Dette var også ett 1. Mai arrangement Gamle Gubben Grå som jo er oppvokst på Oslo Vest i selveste Ullevål Hagenisseby kan delta på.  Med fortida godt forankra i Unge Høyere er det ikke greit å bli gift med en blodrød sosialist.

Etter å ha parkert Gamle Gubben Grå hjemme, og gått en tur med hundene var det på tide for meg å dra av gårde for å delta i årets 1. Mai tog.  
Kunne godt ha tenkt meg å gå under en fane mot 0 % arbeidskontrakter eller med en plakat hvor det sto Nei til at ansatte skal måtte betale for å parkere på ansatteparkeringa på jobben. Men siden det ikke var noen slike bannere eller plakater å gå under, så jeg valgte å gå bak Rødts gamle gode banner “NEI TIL NEDLEGGELSE AV FLERE SYKEHJEMSPLASSER” 
Jeg spøkte med lederen av Rødt / Solidaritetslista og sa at vi måtte lage et nytt banner.  “JA TILOPPRETTELSE AV SYKEHJEMSPLASSER”  for kommunen har snart lagt ned samtlige. Her i kommunen satser vi på hjemmetjeneste og omsorgsboliger med mer eller mindre bemanning.    Jeg kunne sagt MYE om det temaet, men det må nok bli et eget blogginnlegg. 
Vel, jeg slapp i det minste å bære plakaten med “NEI TIL HØYHUS”.  Jeg er i mot skyskrapere og høyhus i Hønefoss. (Høyhus er definert som bygninger over 14 etasjer) men den plakaten tiltrekker seg både hånlige kommentarer og litt mye humor.  Byutvikling er et hett tema.  
I år var også Høyrefolka representert i 1. Mai toget.  De gikk under parolene for å få byggestart på Ringeriksbanen i 2021 og ikke i 2022 som Regjeringa Solberg nå har gjort om vedtaket til.  De var mange, godt organisert av “Banevokterne”   
Ordførerkandidaten har begynt valgkampen, registrerte jeg, hun gikk sammen med Banevokterne og co.

Toget stopper på Søndre torg hvor det tradisjon tro er appeller og tale.  
Ei fra AUF holdt en ganske fin ungdomsappell.  Hun sparket litt til høyresida og hadde flere gode poeng. 
Ei ung kurdisk jente holdt den internasjonale appellen.  Hun var og flink.  
Hovedtaleren var Ståle Dokken fra LO.  Han husker jeg venninna mi fra gymnastida snakka mye om i ungdomstida.  Hun var aktiv AUFer på den tida.  Og jammen dukka hu opp for å høre talen. 
Det er litt rart. Nå er rollene snudd.  Hun var den rødeste av oss, og den som var mest opptatt av politikk.  Nå  er det omvendt.

Jeg hadde tenkt å tatt med meg Gamle Gubben Grå ned på baren der Datteren jobber på kvelden.  Banevokterne skulle ha debatt om byutvikling og Ordførerkandidaten og Varaordføreren som er fra Høyere skulle debattere.  Det hadde vært en koselig avslutning på en aktiv .dag.  Men jeg orket ikke.  Jeg var så sliten da jeg tusla fra torget til bilen at det gjorde vondt. Ja så tuslete var jeg at fastlegen min som kom syklende forbi stoppet opp, klappet meg på skulderen og ba meg dra hjem å få igjen varmen.  

Så da ble det middag og rødvin hjemme, og en tidlig kveld.

Bare en liten påminnelse til noen herrer fra Senterpartiet som var på guttetur i 2016. Det nærmer seg midnatt.  Vis dere som virkelige menn.  Du som var så flink til å knotte på telefonen den kvelden på guttetur.  Send en melding, eller enda bedre, bruk telefonen på gamle-måten, og ring partilederen og tilstå at det var deg.  Ta den telefonen og bevis at du er en mann, og ikke bare en umoden guttunge. 

Jeg blåser i grunn i hvem du er. Men så lenge du ikke er mann nok til å ta den telefonen, så er det ni andre menn som må leve med mistanken mot seg.   De som var sammen med deg på hytteturen fortjener at du oppfører deg som en mann.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Noen ganger lurer jeg litt på hva slags mennesker vi har valgt til å styre landet vårt.  Helt greit at de er folkelige, og ikke så ulike deg og meg. Men noen ganger synes jeg de fremstår litt vel folkelige.  
Ta Ole Borten Moe for eksempel. Senterpartiets nestleder.  Oljeinvestor og stortingsrepresentant.  Barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten.  Det burde jo være en aktverdig borger.  I følge hansegen fb oppdatering så hadde en ung slektning av han, en 17 åring, sex i en kornåker på hans bryllupsfest.  “Mange var til stede  og fikk det med seg” skriver stortingsmannen på sin fb profil. 
Jaha.  Jeg er ei landsens jente. Jeg har vært på en del bryllup.  Det har vært hvite duker, pene klær, taler, en og annen onkel som får en pjolter eller to for mye under vesten, ei tante som kommer med en litt unødig kommentar – litt for høyt.  ei brud som kommanderte brudgommen “På plass!!”, (stakkaren skjønte litt for seint hvem som kom til å være sjefen i det ekteskapet.)  Men jeg kan altså ikke huske å ha fått med meg at folk har sex i en kornåker, eller noen andre steder under en bryllupsfest.  

17 åringen har forklart hva som skjedde. ” Vi hadde begge drukket, gikk en tur og havnet i en kornåker hvor vi hadde sex- frivillig”  No big deal.  Jeg skjønner at slikt kan skje når en 17 åring får litt i hodet og dama er villig.  17 åringen er den jeg faktisk forstår aller best i denne historien. Og sånn rent juridisk har 17 åringer rett til å ha frivillig sex.  Så la nå 17 åringen få fred.  
Men stortingsmann Borten; synes du det er ok at 17 åringer blir skjenket alkohol i din bryllupsfest?  Han var gammel nok til å ha sex, men han var ikke gammel nok til å drikke alkohol. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

“Villige Vera”, kvinnen som hadde frivillig sex med 17 åringen i kornåkeren mens bryllupsgjestene sto og så på, var og stortingsrepresentant.  Trine Skei Grande var da medlem av stortingets Familie- og kulturkomite, er utdannet adjunkt med eller uten opprykk. – Og hadde altså ingen betenkeligheter med å ha sex med en beruset 17 åring, en ung fyr som var 20 år yngre enn henne, i en kornåker på en bryllupsfest til en stortingsrepresentantkollega.  

Noen roller vi tar på oss i samfunnet er av en slik karakter at vi ikke bare kan legge de av oss når vi har fri.  
Som ung student i hovedstaden var jeg og speiderleder.  En fin, varm vårdag satt jeg på “Dasslokket” og nøt en utepils sammen med andre studenter.  Vi hadde en diskusjon om noe, og jeg var engasjert og med – og kanskje litt høyrøstet, da jeg merket at noen iakttok meg. Der, utenfor uterestauranten sto en liten, litt forskremt Ulvunge med store øyne.  Det var vondt. Ingen av oss rundt bordet var fulle.  Men denne gutten forbandt mye vondt med alkohol og fulle ølglass.  Det gjorde noe med han å se speiderlederen sin i en slik setting. For selv om jeg verken hadde speiderskjorte eller speidertørkle på, selv om det var mange dager til neste speidermøte, så var jeg speiderlederen hans  – hver gang han så meg, uavhengig av tid og sted.   Speiderledere bør ikke sitte skrålende på Karl Johan med et ølglass i hånda. 

Slik er det med stortingsrepresentanter også. 
Så om det er på fritiden eller i offentlig sammenheng vil de i mine øyne alltid være nettopp stortingsrepresentanter, også når de skjenker mindreårige fulle på alkohol eller har sex i en kornåker.  Det bør våre stortingsrepresentanter være seg bevisst.