Kanskje er det jeg som tar feil. 
Kanskje er eldreomsorgen i Ringerike helt fantastisk. 
Kanskje holder det i massevis at hjemmetjenesten har 20 minutter til et morgenstell.  20 minutter il å få opp en gammel person, få tatt morgenstellet, fått hjulpet den gamle på med klærne, gredd håret, fulgt den til kjøkkenet eller stua og kanskje hjulpet til med matlaging og spising.  Og husk – hverdagsrehabilitering er viktig! Det er viktig å ta seg tid slik at den gamle gjør mest mulig av det han fremdeles klarer selv.  20 minutter går fort. 
Jeg ser på meg selv som en relativt selvhjulpen og oppegående person, men det hender ofte at jeg trenger 20 minutter fra jeg våkner og til jeg er ferdig med morgenstellet, påkledning og frokost og er klar til å løpe ut døra..
20 minutter til morgenstell og frokost- kanskje er det tid i massevis for en pleietrengende person 

Kanskje holder det i massevis at stoppeklokkeskjemaet sier 5 minutter for tilsyn og medisinutdeling i løpet av dagen.  
Kanskje er det ikke for mye at en person i hjemmetjenesten skal ha 34 bruker-besøk i løpet av en 8 timers vakt. Med litt kjøretid imellom brukerne er det litt av et tidsskjema. Men kanskje er det jeg som tar feil, kanskje er verden så enkel at den lar seg planlegge på et exel  ark ned til minste detalj – også når vi har med gamle og syke mennesker å gjøre. 

Kanskje er det god eldreomsorg å gi beboere på sykehjem som trenger hjelp til spising  en halv kopp velling til frokost – hver dag.
Kanskje er det bare rett og rimelig at den unge ekstrahjelpa, den unge 0% arbeidstakeren, som byttet ut vellingen med brødskiver – og fikk i beboeren 4 skiver mat + kaffe og juice får kjeft og ikke ros.  I en kostnadseffektiv eldreomsorg feildisponerte hun tiden.  Det tar langt mindre tid å helle en knapp desiliter ned i en tom, gammel mage enn å bruke tid på å langsomt putte inn brødbiter en for en.  

Kanskje er jeg bare kravstor når jeg mener det er dårlig pasientbehandling at en beboer på et sykehjem ikke er utenfor rommets fire vegger på over to måneder.  
Kanskje er det bare jeg som synes det er lite verdig at en gammel sjel må ta i mot gamle naboer som kommer på besøk kun iført bakvendt sykehus-skjorte og bleie.  
Kanskje er det bare meg som ikke synes det er OK at pleierne glemmer å gi en beboer mat til i snitt tre måltider i uka.

Kanskje blir lett for følelsesmessig engasjert, jeg har blitt beskyldt for det av politiske motstandere før, når jeg blir trist, utrolig trist av mailer hvor gamle mennesker ber meg om en giftsprøyte for å slippe å bli pleietrengende i vår kommune.  

Kanskje er det bare meg og de som mener det samme som meg, det er noe galt med.  Alle de som har viktige roller og vet, sier jo at eldreomsorgen er god i kommunen.  Kanskje er det bare jeg som er for kravstor.

“Leve hele livet” er navnet på reformen regjeringen leverer som en Stortingsmelding.  Jeg har brukt tid på å lese den.  Masse fine ord – men dessverre – som så mange andre slike meldinger det blir mest “Fine ord på glansa papir…”  

Hovedutvalget tok den til orientering i kveld. Det er greit.  Vi er da orientert om hva som står der, men vi behøver ikke ta det til etterretning.  Utrolig lite forpliktende.  
Jeg var ikke uenig i vedtaket.  Jeg mener, det er ikke noe galt i å strekke seg mot høye mål, men noen ganger mener jeg det mest forsvarlige er å sette realistiske mål.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sist det var en rød-grønn regjering lanserte de en Verdighetsgaranti i eldreomsorgen.  Forskrift om en verdig eldreomsorg trådde i kraft  1. januar 2011.  Leser man Verdighetsgarantien og sammenligner den med Leve hele livet, ser man at det på mange måter er Same shit New wrapping,  

Hvor mange helsekroner regjeringene, uavhengig av fargekombinasjon søler bort på meningsløse verdighetsgarantier som selvsagt ikke kan garantere verdighet eller stortingsmeldinger for å fortelle folk at de skal leve til de dør (leve hele livet). vet jeg ikke, men et godt regnestykke er at det går fort tre helsefagarbeidere på en byråkrat og fire sykepleiere på en innleid konsulent. 
I stedet for å bruke helsekroner på papirutredninger som vi lokale politikere “tar til orientering” før de fine ordene på det glansede papiret stille blir lagt ned i en skuff, kunne vi brukt de helsekronene på en mye bedre måte. Vi kunne brukt de på å gi de ansatte i hjemmetjenesten en arbeidshverdag som ga de mulighet til å utøve yrket sitt på en slik måte at de stimulerte til økt mestring og større livsglede hos brukerne.  Vi kunne brukt de på økte ressurser i våre institusjoner slik at de eldre kunne fa en trygghet og en verdighet også i de siste årene, månedene, ukene og dagene i livet.  

Det er lang avstand fra den virkeligheten jeg opplever som pårørende, den virkeligheten jeg får fortalt fra de som arbeider “på gulvet” ute i tjenestene og den virkeligheten andre pårørende forteller meg om og til de fine ordene som står på papirer fra regjeringen, til de fine formuleringene administrasjonen legger frem for oss politikere og til det bildet enkelte andre politikere tydeligvis har av tjenesten.  

Før het det “Pasienten i sentrum”.  Målet var “Best mulig pasientomsorg”. Nå heter det “Godt nok”  og målet er å drifte tjenestene så kostnadseffektivt som mulig uten at man bryter lovens krav om forsvarlighet.   Fokuset er flyttet fra pasient og bruker til penger og bunnlinja.  For meg blir dette feil, veldig feil.   Og når jeg opplever noe som jeg mener er feil eller riv ruskende galt, så må jeg forsøke og endre det.  Sånn er jeg bare.  

Derfor hender det at det blir ett leserinnlegg i ny og ne.  Og i kveld står mitt siste leserinnlegg i lokalavisas nettside.  Antakelig står det i papiravisa i morgen.   
Første kommentar kom etter at leserinnlegget hadde stått på nettsida i 20 minutter.  Kommentaren er skrevet av en eldre person som forteller at hun og er redd for å bli gammel og pleietrengende i vår kommune.. Hun ber oss politikere innvilge henne en giftsprøyte på blå-resept, så skal vi slippe å ha bry med henne.  Det er sterkt å lese.  Litt googling av damen viser meg at hun er utdannet sykepleier og at hun har arbeidet i kommunen i 30 år.  Legger man to og to sammen kan man anta at hun har arbeidet innen helse og omsorgssektoren.  Hun kjenner tjenestene, hun vet hvordan de er.  Hun foretrekker en giftsprøyte.  Det gjør inntrykk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

3 timer senere får jeg en melding på min mobil fra en for meg fremmed person.  Hun vil bare takke meg for innlegget mitt i lokalavisa i dag, og skriver at hun håper jeg fortsetter å sette fokus på hva brukerne ikke får.  Hun forteller meg videre at hun arbeider i hjemmetjenesten, og at hun hver dag går hjem med dårlig samvittighet for alt hun ikke gjorde i løpet av arbeidsdagen.  Alt hun ikke hadde tid til, men som hun så at brukerne hadde hatt behov for.  

I løpet av arbeidsdagen i dag har to personer kommet bort til meg på jobben, og fortalt at de liker det jeg skriver iavisa, og at jeg må fortsette å være vaktbikkje og  fortsette å sette fokus på hvordan det er i helse- og omsorgssektoren i kommunen.  

Alle tilbakemeldingene gir meg motivasjon til å fortsette.  Kanskje får jeg utrettet mirakler.  Kanskje får jeg snart de andre politikerne til å se at vi må slutte og bruke helse- og omsorgssektoren som kommunens salderingspost.  

Eldreomsorg er et tema som opptar meg.  teksten under er et leserbrev jeg har skrevet til lokalavisa som svar på et leserbrev fra en politisk motstander. 

Jeg er redd for å bli gammel på Ringerike, Runar Johansen,  og ditt leserinnlegg gjorde meg enda mer engstelig.  
Den taksameter-eldreomsorgen som du skisserer skremmer meg virkelig.  
Man skal få en “basis-pakke” og alt ut over det må den eldre eller dens pårørende betale mer for. Jeg føler jeg får frysninger langt nedover ryggen av en slik kynisk og menneskefiendtlig tankegang. 
“Fylle opp vannglass 2 kr”
“Trøste engstelig beboer 50 kr”
“Ekstra toalettbesøk 30 kr – pluss ev. smusstillegg ” 
Er det en slik prisliste du tenker deg?
For å snakke et språk du forstår, blåruss-språket. Er du klar over hvor mye ressurser vi måtte bruke på å administrere et slikt system?  Hvor mye ressurser som kunne vært brukt til ren konkret omsorg som du med din taksameter-eldreomsorg ville kaste bort på rene administrative kostnader?
Jeg forstår at du ønsker private tilbydere – velferdsprofitører- inn på markedet, men tror du det blir mindre administrasjon av den grunn?  Og for fortsatt å holde oss til blåruss-språket, om det er privat aktører eller det offentlige som utøver tjenesten er det fremdeles “kunden” som betaler for de administrative kostnadene.

Du er blåruss, jeg har arbeidet 30 år i helsesektoren.  De 30 årene har gjort meg mer og mer overbevist om at er det en sektor hvor markedsøkonomisk tankegang og New Public Management virkelig er feil, så er det helse- og omsorgssektoren.  Pleie og omsorg bør deles ut etter behov, ikke etter størrelsen på lommeboka eller hvor mye “kunden” er villig til å betale.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du sier vi må tenke nytt i eldreomsorgen, jeg foreslår at vi tenker nytt når det gjelder kommunepolitikken. Politikk handler om prioriteringer.  For meg er flere sykehjemsplasser og økt grunnbemanning i hjemmetjenesten viktigere enn økte politikerhonorar og sponsing av snø på Ringkollen.
Hvis vi som politikere gjør de riktige prioriteringene nå, kan jeg gå alderdommen trygt i møte.  Da slipper jeg som gammel og pleietrengende å være redd for at jeg må be en av ungene vipse over en  hundrings før jeg trekker i ringesnora og bestiller et ekstra toalett-besøk.

Uavhengig av om regjeringen er blå-blå, knall rød eller går i sjatteringer av gult og grønt forventer jeg at regjeringsmedlemmene  er noen av våre fremste hoder.  Jeg forventer at de som er satt til å lede landet er plukket ut blant de virkelige toppene i sine partier, og at partiene velger de fremste av sine medlemmer til og fronte de tyngste plassene partiet skal  betjene.  Når jeg nå kritiserer Per Sandberg, er det Per Sandberg jeg kritiserer.  Ikke Frp som parti, ikke Frp sin politikk – og ikke samtlige andre mennesker som føler eller har tilknytting til partiet.   Dette handler ikke om å skåre enkle poeng i en politisk kamp.  

At Fiskeriministeren reiser på ferie til Iran uten og informere statsministerens kontor, i strid med regelverket, er slik jeg ser det, litt mer enn kritikkverdig. At han mener at han selv er i stand til å bedømme sikkerhetsrisikoen og ta de forholdsregler som er nødvendig, i stedet for å overlate det til PST, viser at han enten har utrolig stor tro på egne evner, eller utrolig liten tro på PST sine kunnskaper.  Jeg er ikke sikker på hvilke av de alternativene som gjør meg mest bekymret..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når han tar med seg jobb-telefonen sin, med alle de opplysninger som ligger i en slik telefon i dag, ja da viser det om slett dømmekraft, og en utrolig liten forståelse for hvilken sikkerhetsrisiko han utsetter langt flere enn seg selv for.
Er vi tjent med å ha et menneske med så slett dømmekraft i regjeringen? Jeg mener nei.

7 år er gått. 7 år og hatet flommer fritt.  Flommer fritt i kommentarfeltene, klistres opp på søppelbøtter og lyktestolper og forsøpler hverdagen. 
De overlevende fra Utøya mottar drapstrusler og får meldinger om at det er trist de ikke ble drept der ute på Øya. Unge engasjerte mennesker trues til taushet, eller velger å slutte politikk fordi prisen, alt hatet de får dyttet på seg blir for tøft.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv etablerte politikere, regjeringsmedlemmer deltar med å spre hat og løgner på nettet. Pisker opp og legitimerer holdningene til de mest ekstreme.  Flytter grensene for hva som er ok å si på nettet, og ellers i samfunnet. Er dette en samfunnsutvikling vi kan være stolte av.  Er det slik vi vil ha det i Mitt lille land?

Fremmedfrykt og vrangforestillinger blir spredd i kommunestyresalen….

…og fra Stortingets talerstol…

Det gjør meg trist. Usigelig trist.  7 år…  Har vi alt glemt?

7 år.  Kronbladene fra rosetogene har for lengst visnet, dødd.  Men har vi virkelig alt glemt? Glemt alt vi sa og sto får den gangen. Alt vi så stolt sa og trodde på for 7 år siden?    Glemmer vi terrorhandlingene som skjer andre steder i verden så raskt de er ute av nyhetsbildet?  Terrorhandlinger i Europa og resten av verden.  Glemmer vi grusomhetene, smerten og frykten så raskt?  Godtar vi virkelig stilltiende en slik samfunnsutvikling?

Eller orker vi bare ikke ta inn over oss hva som skjer.  Det er så ufattelig, så trist så overveldende. Og hva kan jeg gjøre?  Man kan ikke redde verden alene, samme hvor mye man ønsker det.  Det er ikke likegyldighet, det er fornektelse.  Menneskene kan da ikke være så onde?

Det spontane minnestedet på Utstranda ble ryddet vekk.  Minnene ble for påtrengende når hverdagen kom.   Å sloss mot minnesmerke ble viktigere for enkelte av heltene fra Utsranda enn å sloss for at noe slikt aldri, aldri skal skje igjen.  De kan rydde vekk blomster lys og kosebamser, men kan de rydde vekk, slette alle bildene de må ha på netthinna og i ørene.  Kan de rydde vekk frykten de må ha følt de som var der og gjorde en fantastisk innsats  når så mye annet sviktet. 

7 år siden rosetog og aldri mer… 7 år siden vi lå rosene fra oss i vannet, og lot de flyte av sted.   Og siden har vi også latt samfunnet flyte av sted. Var det denne utviklingen vi håpet på da vi gikk i toget, da vi løftet rosene mot himmelen og sang “Til ungdommen” i kor mens vi lovet hverandre og oss selv at det grusomme, det utenkelige aldri skulle få skje igjen.

Hjertene i glassgangen på jobben henger der og minner oss om de 35 vi var med på å hjelpe.  Vi føler stolthet når de blir dratt frem i festtaler. Vi var der, vi bidro.  Jeg har sanseinntrykk fra den regntunge kvelden etset inn i netthinne og nervebaner, minner som aldri vil forsvinne.  En “uendelig” strøm av skadeskutte ungdom har satt sine spor.   Men står jeg opp mot hatet og retorikken jeg møter i hverdagen?  

7 år har gått, og vi har ingenting lært.  De fine ordene, løftene og rosene var bare festtaler.

Hønengata har fått fine røde sykkelfelt, og debatten har gått i lokalavisa,  Som vanlig er flertallet negative.  De har klaget på fargen, på selve malerjobben og på lukta.   
Jeg synes sykkelfeltene er fine – og har nok, selv i Hønebyen, økt sikkerheten for syklistene.  Det synes jeg er positivt, ikke minst fordi sønnen min sykler opp og ned den gata på vei til og fra jobb.
Rød er en fin farge, jeg liker å se byen langsomt bli farget rød – og om ett år er det valg….

I hele ferien har jeg forsøkt å skrive et leserinnlegg til svar på innlegget lederen av Hovedutvalget hadde om Hønefoss Sykehjem rett før ferien startet.    Det var et svar på mitt stadige spørsmål om hvem og når det ble politisk bestemt å legge ned sykehjemmet.  
Jeg sitter på dokumentasjon som viser at sykehjemmet ikke er vedtatt nedlagt politisk, kun administrativt.  For å underbygge mine påstander, redegjorde jeg lenge og vell om saksgangen, viste til vedtak så langt tilbake som 2010 og viste saksgangen frem til i dag 2018.  Det ble selvsagt alt for langt.  Jeg kuttetog pusset og sendte det til gjennomsyn hos gode rådgivere.  Skrev om og kuttet ytterligere før innlegget ble sendt inn en sen kveldstime- Jada, politikk kan være utmerket feriesyssel, det er jo da man har tid.
Morgenen etter fikk jeg innlegget i retur fra lokalavisas nyhetsredaktør.  Det var fortsatt for langt, og dorslaget hans var å kutte ut saksgangen og henvisningene til vedtak. Han mente det ble for kun spesielt interesserte. 
Lydig som jeg av og til er, skrev jeg om og kuttet vesentlig.  Nå ble det svært spisset, ikke like informativt, men mer provoserende.  Litt sånn som redaktøren i Tramteaterets gamle sang om greven som jager en person som nedkommer fra en afrikansk urinvåer med øks  
Innlegget ble bra det, og denne dagen sto det på trykk i lokalavisa.  
Nå snart en uke senere venter jeg fremdeles på svar fra han lederen i hovedutvalget, han har vel ferie…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gardinene var trukket for. Lyset var av.  Den gamle lå godt under dyna. Nattskjorta på.  Hun sov tungt.  Det var natt på rommet nederst i korridoren.  Klokka hadde så vidt passert 18.00.
De pårørende hadde med Solo og bringebær til den gamle.  De kom på besøk mellom middag og kveldsmat. Ettermiddagsbesøk.  Men for den gamle finnes ingen ettermiddag- ingen kveld. Bare en kort dag før en lang natt. 
En natt som er så lang og kjedelig at den gamle av og til skriker ut sin frustrasjon, sparker og rister i sengehesten og vil ut. vil oppleve noe. vil leve litt til, bare litt liv. Se noe annet enn dette rommet, noe annet enn de gule veggene og de igjenntrukkne gardinene.  Vil leve også den siste delen av livet.
Men når man er prisgitt de kommunale ressursene for å komme seg ut av senga, opp i rullestolen, ut av rommet.  Ja, da hjelper det ikke at man vil opp, vil ut, vil leve – For kommunens ressurser strekker ikke til pleiere som kan løfte, heise, trille. Kommunens ressurser strekker ikke til varme, kjærlige hender.  Kommunen har en langt mer kostnadseffektiv løsning. En liten hvit pille gjemt i jordbærsyltetøy og to slurker vann. 
Da slutter den gamle å riste i sengehesten, sparke med bena og skrike ut sin frustrasjon.  
Nettene blir lengre og lengre, dagene kortere og kortere dag for dag – selv om det er midtsommer og sola skinner nesten døgnet rundt utenfor rommet med de gule veggene nederst i korridoren.Tenk om noen i det minste kunne trekke opp gardinene så den gamle kunne se sola, kanskje se den røde solnedgangen en sste gang. En siste gang før den evge natten kommer og den gamle sovner inn for godt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er politikerne som vedtar – administrasjonens oppgave er å peke på ulike muligheter.  Dette slår to venstrepolitikere fast i et leserinnlegg i lørdagens lokalavis. 

Jeg er så hjertens enig.  Det er slik et demokrati med demokratiske prosesser skal fungere.

Så da spør jeg – igjen. Som jeg har spurt flere ganger før;  “Kan noen være så snille å vise meg det politiske vedtaket som slår fast at byens sykehjem er vedtatt nedlagt? “

Alle jeg møter på i det politiske miljøet og i administrasjonen mener bestemt at sykehjemmet er besluttet nedlagt når de nye Omsorgsboligene utenfor bykjernen står ferdig bygget..  Ja seniorrådgiveren fra kommuneadministrasjonen har sågar vært på sykehjemmet og informert beboere og pårørende om at de skal flyttes til omsorgsboligene når de om et par år står klare.  

Jeg har spurt i Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd mer enn en gang om noen kan vise meg vedtaket på at byens sykehjem er vedtatt nedlagt.  Jeg har fått himlende øyne, oppgitte sukk, og kommentarer som “Gi deg nå da Brit”  Fra Hovedutvalgets leder og fra de andre erfarne politikerne som sitter der,  Men jeg har aldri fått noe svar.  
En gang mumlet Kommunalsjefen “Jeg skal finne vedtaket til deg…” men heller ikke fra den kanten har jeg fått noe hjelp til å finne vedtaket.

Min politiske mentor og forbilde har vært med i Ringerikspolitikken i en mannsalder.  Helse. og omsorg har vært hans hjertesak, tilstrekkelig antall sykehjemsplasser en av hans viktige kampsaker.  Så jeg søkte råd og veiledning hos denne erfarne politikeren.  
Heller ikke hans nitide studering av egen hukommelse og søking i politiske vedtak ga oss svar.  
Vi klarte ikke å finne noe politisk vedtak på at sykehjemmet er vedtatt nedlagt.
Vi  gikk da til det skrittet og sende et åpent brev til Rådmannen gjennom lokalavisa og etterlyse vedtaket.  Dette er vel nå snart to måneder siden.  Men heller ikke det har gitt oss noe svar.

Det er politikerne som vedtar – administrasjonens oppgave er å peke på ulike muligheter, skriver venstrepolitikerne for å berolige de som er bekymret etter Kommunalsjefens forslag, eller mulighetsstudie, om å legge ned sykehjemmene på Sokna og på Nes.  Ja, slik burde det være.  Men jeg blir ikke beroliget.  All erfaring tilsier at i vår kommune er det nettopp administrasjonen og ikke politikerne som fatter vedtak om nedleggelse av sykehjem – eller kan noen vise meg et politisk vedtak på at Hønefoss Sykehjem er vedtatt nedlagt?