Nede i kjelleren her i Drømmehuset ligger det noen pent sammenrulla paroler som vi i Rødt bruker på 1. Mai. På en av de som vi fikk laget til 1. mai i 2023, eller var det 2022(?) står det
I går kunne vi heise våre røde faner og juble. Det tok bare et par år å få Støre til å høre. Ok, så ble det ikke 35 øre, men 40. Vi kan si oss fornøyde med det. Det jeg lurer på er hvorfor det tok så lang tid før Støre ville høre på hva folk har skreket, tryglet og bedt om siden strømpriskrisa var en realitet i 2022. Det er tre år siden!! Rødt sentralt har sagt at en strømpris på noen og tretti øre er løsningen hele tiden. Flere partier har sagt det samme en god stund nå.
Hvorfor måtte Senterpartiet ut av regjering før dere kunne komme på slike tanker? Jeg tror ikke SP har vært i mot en slik løsning. Det er ikke de som har vært opptatte av å være en del av det europeiske kraftmarkedet. Så ærlige må man kunne være.
Jeg er glad for at Støre endelig har klart å høre. Bare så synd at det tok så lang tid å skru på høreapparatet. Direkte rask til å lytte av folkemeningen kan man ikke si at han har vært.
I går kveld var jeg på et folkemøte mot solkraftverk på Ringerike. Det er snakk om tre solkraftverk som har søkt konsesjon hos NVE for å starte opp. Kommunestyret skal vedta en prinsipiell holdning til om vi er for eller i mot solkraftverk på bakken i sitt møte i slutten av februar.
Dette har ikke noe med solpanel på tak å gjøre. Det tror jeg de fleste er for, men å hugge ned store skogområder, gjerde inn området med høye gjerder og montere store solcellepanel der. Bildet jeg tok av filmen som ble vist er dårlig, men følger dere linken under kan dere se hva slags solkraftverk det er snakk om
En av de som risikerer å få et av de planlagte solkraftverkene i sin umiddelbare nærhet hadde tatt seg en tur til Sverige og filmet ett av Solgrid, selskapet som har tenkt å etablere solkraftanlegget, sine solkraftannlegg der. Dette kraftverket er omtrent på samme størrelse som det som er planlagt i skogen på Sokna. Dette anlegget skal da anlegges i et skogsområde som er mye brukt av lokalbefolkningen som deres nærskog.
På Ringerike er det søkt om konsesjon for tre slike kraftverk. Et fjerde er på planleggingsstadiet. Sier vi som politikere ja til solkraftanlegg i saken som skal opp til behandling, vil NVE mest sannsynlig gi alle konsesjon. Sier vi tydelig nei vil de avslå søknadene. NVE er relativt opptatt av hva man mener lokalt.
Dette var ikke et debattmøte for eller mot solkraftanleggene. Dette var et møte arrangert av en gjeng som ønsker å stoppe raseringen av deres natur for å anlegge slike anlegg. I stedet for at de forskjellige aksjonsgruppene mot de forskjellige anleggene skal sloss mot hvert sitt anlegg, og kanskje si bygg der i stedet, så har de slått seg sammen og sagt at de ikke ønsker slike innlegg i kommunen. En smart holdning spør du meg.
De fremmøtte ble servert kaffe, kake med tyttebær og fra moene som nå skal omskapes til kraftverk og hjemmelaget blåbæris fra samme sted. En dyktig aksjonsgruppe som kalte seg amatører som verken likte å snakke i forsamlinger eller stikke seg frem. De var bare enkle mennesker som var glad i naturen i sitt nærområde.
Blant de 40 fremmøtte var det flere lokalpolitikere. Både Sp, Frp. Pensjonistpartiet, INP og Rødt var representert. Arbeiderpartiet, Høyre, SV, MDG, Venstre og Krf glimret med sitt fravær. Alle vi partiene som hadde møtt opp signaliserte at vi var mot planene og kom til å være tydelige på det både i Formannskap og Kommunestyre. Hva de andre partiene vil stemme vet vi ikke. Vi som møtte har ikke flertall uten å få støtte fra en del av de andre partiene.
Når jeg fikk ordet oppfordret jeg de i aksjonsgruppa til å møte opp på Rådhuset i forkant av møtene i Formannskap og Kommunestyre. Det å se en samling engasjerte innbyggere som tydelig tilkjennegir hva de mener om en sak gjør inntrykk på politikere. Du er litt vanskeligere å stå på talerstolen å være for en sak hvis galleriet i salen er fylt av mennesker som er i mot. Det er og litt vanskeligere å stemme for å ødelegge nærskogen til de som sitter og følger med og som du må stå til rette for i etterkant av møtet. Det er og viktig å vite at de er flere enn “en håndfull”, som man ofte blir møtt med når man hevder at de går i mot det folket mener.
Dette er en viktig kamp. Den er jeg villig til å delta i. Vi kan ikke rasere naturen vår på denne måten for at selskaper langt unna kommunen skal få maks profitt på eksport av strøm til Europa. Den lokale gevinsten er på noen tusenlapper i økte skatteinntekter fra grunneierne som leier ut arealet sitt, og muligens en kvart stilling til vedlikehold.
Jeg må si jeg er litt overrasket nå. Senterpartiet viser overraskende muskler og trer ut av regjering. Det står det respekt av!
På den måten blir det 8 ledige statsrådsposter som Jonas Gahr Støre må finne folk til, og jeg klarer ikke å la være å fabulere over hvem som skal fylle de postene. Rokkeringer på de Arbeiderparti statsrådene som sitter i regjering er vel heller ikke utenkelig.
Finansministeren må erstattes. Her tipper jeg at Jan Christian Vestre får tillitten. Han går “statsministerskolen” i Arbeiderpartiet. Er helt klart en av de mest lojale mot Gahr Støre og jeg vil anta at han har litt peiling på økonomi. Antakelig mer kunnskap om økonomi enn Vedum har.
Tipper jeg riktig så blir Helseministrposten ledig. Den stillingen innehar jo Vestre i dag. Dette er og en tung ministerpost. Jeg tipper på Tonje Brenna. Det er nok smart av Støre å gi Brenna en ministerpost som aspirerer til en fremtidig statsministerjobb. Da er helseministerposten et godt valg. Hun er vel ikke så populær blant folk som Arbeidsminister, så et skifte her kan jo være smart. Noe som ses på om en forfremmelse.
Dermed blir Arbeidsministerposten ledig. Trettebergstuen. Hun kjenner fagfeltet godt, og er en drivende god politiker.
Utviklingsministerposten blir og ledig. Anne Beathe Tvinnreim som har posten i dag er fra Senterpartiet. Hva med å sette inn tidligere leder for AUF Astrid Hoem? Denne ministerposten gis jo som regel til unge kvinner som skal høste politisk erfaring som statsråd, og Hoem har utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe er også fra Senterpartiet. Jeg tar en tipp på at Hadia Tajic kan være aktuell der. Hun har garantert alt ringt Støre, eventuelt fått kretsen sin til å dynge ned Statsministeren med SMS for å fortelle hvor fortreffelig hun er som minister. Journalistvennene hennes stilte spørsmål ved navnet hennes eksplisitt under Støre sin pressekonferanse tidligere i ettermiddag. Selv tror jeg nok det er andre ministerposter Tajic ser for seg. Som for eksempel justisministerposten. Hun har en kronikk i dagen Aftenposten hvor hun kritiserer avtroppende justisminister Mehl
Justisminister en mann som kan være minister fra dag 1. Skal vi si Raymond Johansen? Jeg aner ikke om han kan noe som helst om juss, men har følelsen av at slikt ikke er så viktig for Johansen…
Forsvarsminister hadde jo vært en passende stilling til Jens Stoltenberg nå til over valget. Som nylig avgått generalsekretær i NATO må han sies og ha både kunnskap og kontaktene som skal til for å trygge oss i en urolig verden.
Landbruks- og matminister Her er det flere kandidater. Jeg må bare sette et navn. Faller ned på Rigmor Aasrud.Kanskje mest fordi hun er fra nabokommunen Jevnaker.
Kommunal- og distriktsminister Føler meg litt usikker her, kanskje finnes det en avgått AP ordfører jeg ikke kjenner til. Men hva med å sette inn Trønder-høvdingen Trond Giske her? Få han til å reise rundt i distriktene og drive distriktspolitikk og valgkamp frem mot valget? Han har jo god kontakt både med grasrota og distriktene. De fleste landsdeler er vel representert i hans lokallag? Ja, jeg vet at Hadia Tajic nok vil hevde ganske høylytt at hun aldri vil sitte i en regjering med Trond. Men da tror jeg at Støre vil svare med iskald stemme at da respekterer han den avgjørelsen, og så kan Tajic vinke farvel til en ny ministerpost. Sånne drama-queen-nykker orker ikke Større forholde seg til.
Forsknings- og høyere utdanningsminister stillingen tipper jeg slås sammen med Kunnskapsministerposten. Kari Nessa Nordtun er garantert i stand til å ta seg av hele utdannings- og kunnskapsfeltet.
Dette er bare mine kjerringtanker. Det kan tenke Jonas tenker helt annerledes, Han er jo tross alt ingen kjerring. Likevel er jeg litt spent på om hvor mange riktige jeg får. Vi får fasten en gang i neste uke.
Dette bildet er fra et møte Motvind hadde her på Ringerike i fjor. Da advarte de om at det kunne komme vindmølleparker også her i distriktet. Enn så lenge har jeg heldigvis ikke hørt om slike planer i vår kommune, men ingen vet hvilke samtaler vindkraftselskapene har med lokale grunneiere.
Det siste året har vi debattert mulighetene for å etablere kjernekraftverk her i kommunen, kommunestyret har bedt om en utredning av muligheter og forhåpentligvis også ulemper ved en slik etablering. Nå venter er kamp om hvor vidt vi skal etabler solkraftanlegg her i kommunen. To har alt søkt om konsesjon og skal behandles politisk i løpet av kort tid. Det har vært holdt informasjonsmøter for befolkningen for et par, tre uker siden. Høringsfristen for å komme med innspill er om en drøy uke, I dag er det et nytt folkemøte. Denne gangen arrangert av en aksjonsgruppe som er blitt dannet av de som er i mot at naturen skal raseres for å erstattes med flere mål med solpanel.
Solkraft på tak og såkalte “gråe” arealer som over parkeringsplasser har vel få noe i mot. Men her snakker vi om å hugge ned flere tusen mål totalt for å erstatte det med solpanel. Alt for å skaffe mest mulig kraft slik at vi kan eksportere mest mulig kraft til kontinentet, og de som eier solkraftverkene kan tjene gode penger.
Kommunen kommer ikke til å tjene gode penger. Litt økte skatteinntekter fra de grunneierne som leier ut grunn til solkraftverkene. Lokalsamfunnet som helhet kommer heller ikke til å tjene stort. Det er snakk om at de vil forsøke å bruke lokale bedrifter til vedlikehold. Det blir vel snakk om noen arbeidstimer, kanskje til nød dager, i løpet av ett år. Ikke et eneste årsverk. Det er ikke rart folk er forbanna. Ofre mye skog og ikke få noe igjen. Eller jo. De som ønsker å bygge solkraftverk på Sokna skal visst koste på bygda ei gangbru over Sogna, elva i bygda. Ofre soppskog og friluftsområde mot ei bru. Pass på å sørge for gode avtaler for vedlikehold og oppgradering av den brua langt inn i fremtiden, sier jeg bare. Jeg har debattene rundt Borglund hengebru friskt i minne. Borglund hengebru ligger i Soknedalen, hvor man nå prøver å blidgjøre folk med å lokke med løfte om ei ny gangbru over elva. Vel, folk virker ikke direkte fornøyd med det tilbudet.
Selvsagt skal jeg på det møtet som skal være i kveld. Dit skal også Motvind. De har erfaring i å kjempe mot at skog og natur skal vike for vindmøller. De er sikkert ikke mer positive til at naturen må vike for solkraftverk.
I går var det medlemsmøte i Rødt. Vi skulle debattere noen av temaene som skal opp på landsmøte i slutten av februar, slik at jeg som er så heldig å få være lagets delegat vet hva laget mener om de forskjellige sakene.
Det var store og viktige saker vi hadde valgt oss ut og som forskjellige medlemmer hadde forberedt seg på å innlede om. Gode og engasjerende innledninger førte til at det ble gode og engasjerende debatter. Folk var skikkelig engasjert og hadde helt klart sterke meninger om temaene. Ikke så rart, kanskje. Når man ser hvilke temaer vi hadde valgt oss ut.
Vi startet med forsvarspolitikk. Et viktig tema slik verden ser ut nå. Medlemskap i NATO eller ikke er jo et tema som engasjerer spesielt i disse dager. Folk som helt klart har vært NATO motstandere siden ungdommen er mer usikre nå. Det nordiske forsvarssammarbeidet vi lenge har snakket om er mer urealistisk etter at også Sverige og Finland gikk med i NATO. Samtidig. Trump og NATO. Ville virkelig de komme oss til unnsetning hvis vi skulle trenge det? Kanskje Trump også kunne tenke seg Norge og ikke bare Grønland? Ikke sånn at vi tror han vil okkupere Norge, men hva med amerikanske militærbaser på norsk jord? Rødt er historisk et parti som arbeider for fred. Er det riktig å ruste opp forsvaret? Det ble en livlig og engasjerende debatt.
Neste sak var beredskap. Matberedskap og selvforsyningsgrad. Da kommer man lett inn på landbrukspolitikk og også de store matvarebaronene. Debatten ble ikke noe roligere, og pause ble tatt femten minutter etter oppsatt plan, og ble kortet betraktelig ned.
Vi fortsatte etter en liten pause med debatt om Ukraina. Er det riktig med å fortsette med å gi våpenstøtte? Også her var folket litt delt. Eller alle ønsket fred, og at Ukraina beholder sin suverenitet. Men ville ikke bare mer våpen føre til mer krig, mer død og mer lemlestelse?
Siste tema var kjernekraft. Skal vi være for forskning og utvikling på kjernekraft? Debatten gikk friskt her og. Jeg drev og telte opp hvor mange som var for og hvor mange som var i mot. Da 6 av 9 hadde tatt ordet var det tre for og tre i mot. Jeg opplyste det, og debatten ble ikke roligere av det. Vel, når temaet var ferdig debattert eller egentlig når klokka var så mye at møteslutt var overstiget med 7 minutter kunne vi også her telle opp hva flertallet i laget mente i denne saken.
Et gøyalt og engasjerende møte. Det er moro når debatten er livlig, for vi er venner og blir ikke uvenner etter at debatten er over. I tillegg er dette vanskelige tema som helt klart ikke er lette og være skråsikker på hva som er riktig standpunkt.
Jeg ble tryggere på hva laget mente, og hva jeg skal stemme på landsmøtet i de forskjellige sakene. Kanskje og i hvilke saker jeg skal ta ordet. Eller i det minste hvilke av disse sakene jeg har argumentasjon som holder å omme med. Jeg har ikke vært gjennom alle forslagene som har kommet inn til endringer eller tilføyelser i arbeidsprogrammet. Jeg har helt klart en jobb å gjøre i forkant av landsmøtet om en drøy måned.
Donald Trump startet jobben med en gang han overtok presidentembete. Ingen kan si at han hvilte på sine laurbær eller brukte den første dagen kun til å sole seg i glansen. Ei samfunnsengasjert kjerring som meg må jo komme med mine kommentarer til det han brukte første arbeidsdag til.
Som de fleste sikkert har fått med seg benådet han rundt 1500 personer knyttet til stormingen av USAs kongress 6. januar 2021. Et lite antall – 14 – ble ikke benådet, men fikk i stedet straffen nedsatt. Så da vet vi at under Trumps styre er det helt legalt å storme kongressen og øve vold mot politifolk, eller er det noe jeg har misforstått?
Han vil igjen ha USA ut av den internasjonale avtalen om klima, den såkalte Paris-avtalen. Fremtidige avtaler skal ikke skade USAs økonomi. Så da er altså penger og økonomi viktigere enn miljøet for Trump. Jeg er i grunn ikke så overrasket over den erkjennelsen.
Trump tar nye grep om innvandring og grensen. Krisen ved grensen stemples som en «nasjonal krise» og narkokarteller som terroristorganisasjoner. Bosetting av flyktninger settes på pause i fire måneder.
Han fryser antall ansatte i staten. Stillinger som sto ledige mandag, skal ikke besettes. Det er unntak for militæret og grensekontroll. Selvsagt. Grensekontroll er det viktigste staten USA driver med, ja for uten forsvar og militære aksjoner.
Alle nye regler som er på gang, stoppes. Alt skal godkjennes av Trumps egne folk først. Som vi alle vet så var jo alle som arbeidet for Biden helt på jordet, så det er best at noen “voksne” ser over disse reglene em gang til. Eller mer byråkrati, som det og kan kalles.
Offentlige etater skal ikke la folk jobbe på hjemmekontor var også noe Trump bestemte. Og snart blir det forbudt med pc, og man går over til fax og skrivemaskin, slik som det var da Trump var ung. Er ikke så lett å henge med i tiden når man har kommet i pensjonsalderen.
Mange som håndhevet USAs lover i Joe Bidens tid, skal granskes. Denne ordren kalles «Slutt på å bruke den føderale staten som et våpen». Det er ikke helt klart om de som etterforsket og tiltalte Trump selv eller 6.-januardømte, skal straffeforfølges også, men jeg går ut fra det.
Biden-ordrer, 78 av dem, er trukket tilbake. Mange av dem handlet om covid. Det var også en del om diskriminering på bakgrunn av kjønn eller hudfarge. Så diskriminer ing er nå tillatt, og covid ar aldri eksistert. Snakk om å leve i fortiden. Er det dette som skal Make USA great again?
Trump ga også en ordre om at det alltid skal flagges på full stang under innsettelsen av en president. I år ble det flagget på halv stang fordi president Jimmy Carter nylig gikk bort. Jeg smiler litt for meg selv når jeg leser dette. Ja, det må nok ha vært tøft at det ble flagget på halv stang i går. En trøst må det være at Trump nå har fått ordnet at hvis han skulle gå bort i løpet av de neste fire årene og en ny president skal innsettes, ja da ville det bli flagget på full stang….
Trump vil ha slutt på at du blir statsborger hvis du er født i USA. Dette er en grunnlovsregel med lang praksis. Saken havner dermed etter alt å dømme i Høyesterett til slutt. Dette for å få stopp på at barn av illegale innvandrere automatisk blir amerikanske statsborgere. Endre grunnloven på dag 1. Han ligger som sagt ikke på latsida.
Trump signerte en ordre til alle etater om å slåss mot inflasjon og høye priser. Det er usikkert hva konkret som kan komme ut av dette. Regner med at alle etater da skal sette ned sine priser på tjenester de utfører….
Han erklærte en nasjonal energikrise. Strategiske oljereserver skal opp. Regler mot oljeboring for eksempel i Alaska skal oppheves. Ikke noe grønt skifte der i gården.
Trump utsatte forbudet mot Tiktok i 75 dager, og alle pustet lettet ut. Jeg mener dette signaliserer at han tar tak i det som virkelig er viktig. Hva ville verden være uten Tiktok?
Trumps administrasjon vil kun anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig. Mange kan sikkert være enig med Trump i dette punktet, men det er ikke så veldig revolusjonerende og nytenkende. Litt mer sånn gammel-manns-holdning.
Jeg kommer ikke til å komme med daglige oppdateringer på hva Donald driver med de neste årene, men det kan vel hende at jeg kommer til å nevne fyren en gang i blant. Jeg tror det fort kan bli litt brød og sirkus i politikken der borte.
Det er ikke ofte jeg kommer med skryt av regjeringen eller Arbeiderpartiet, og enda mindre etter å ha lest boka Partiet. Men I dag har jeg lyst til å komme ned litt ærlig og oppriktig ros av utenriksminister Espen Barth Eide. Han har nemlig klart det kunststykket å være uønsket under presidentinnsetningen borte i Washington i morgen.
Ved slike tilstelninger er det vanlig at utenriksministerene og ikke statslederne møter. Men fordi Barth Eide tydelig støtter den svakeste parten, Palestinerne, i konflikten mellom Israel og Hamas er han uønsket på presidentinnsetelsen. Det tror jeg han lever godt med.
At USA og kritikerne her hjemme ikke klarer å skille mellom den palestinske befolkningen og Hamas er en ting, en helt annen ting er de begredelige mattekunnskapene. For hvor mange Palestinere er det innafor å drepe for hver Israelitt som ble drept 7.oktober 2023?
Forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine har gjort analyser av hvor mange som er drept i Gaza etter 7. oktober som direkte følgje av krigen. Den uavhengige og fagfellevurderte studien er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Studien viser at det allereie i juni, etter rundt ni månadar, var fleire enn 64.000 drept. Det vil si at det er drept 40 palestinere for hver israelitt som døde i terrorangrepet 7.oktober.
Dette var tallene fra juni I fjor. Krigshandlingene har fortsatt med uforminsket styrke i de månedene som har gått til nå. De fleste drepte er kvinner, barn og eldre.
Jeg kan leve godt med at vi har en utenriksminister som er uønsket ved presidentinnsetningen av Donsld Trump fordi han har valgt den svakeste parten sin side. Jeg kjenner at jeg ikke bare lever godt med det, men er aldri så lite stolt over det.
For de som nå synes det er grusomt at Norge ikke er representert ved denne se og bli sett seremonien, slapp av. Jens Stoltenberg er der, og antakelig ambassadør Anniken Huitfeldt. Så både Norge og Arbeiderpartiet er godt representert…..
Frem og tilbake er omtrent like langt har jeg hørt. Sånn en gang på 90-tallet ble det ikke lenger krav om tilfluktsrom når man bygde bygg som skal romme en del mennesker, som skoler, leilighetsbygg, sykehus osv. Nå vil regjeringen be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over en viss størresle.
Regjeringa foreslår to typer tilfluktsrom. Det ene tilsvarer dagens tilfluktsrom, som verner oss mot kjemiske og radioaktive stoff og eksplosiv med høyt farepotensiale. Den andre typen tilfluktsrom som regjeringen nå foreslår, vil være enklere: Et vern mot konvensjonelle våpen. Det kan være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg, som også har en viktig og annen funksjon i hverdagen vår.
Jeg synes det er bra at vi tenker beredskap, selv om jeg ikke liker at det føles nødvendig. Det jeg synes er uklokt er at Stortinget i 1998 vedtok å stoppe å bygge tilfluktsrom. Det var ikke så lenge etter den kalde krigen. Situasjonen i verden hadde endret seg, ja, men hvordan kunne man føle seg sikker på at den ikke endret seg igjen?
1998 var året de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida fikk skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000. Operation Desert Fox – Storbritannia og USA startet i desembr 1998 bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører. Verden var muligens et fredeligere sted, men fred var det ikke.
Hvem hadde regjeringsmakt i 1998 er min neste tanke. Det var regjeringen Bondevik 1 finner jeg ut. Vi hadde ikke noen beredskapsminister slik vi har i dag, Mehl er jo justis- og beredskapsminister nå. Kanskje ikke så rart. Bondevik & co. avskaffet jo tilfluktsrommene. Da hadde man antakeligvis ikke det største fokuset på beredskap. Aud Inger Aure var justisminister, og slik jeg ser det lå beredskap også den gang under justisministeren. Men samtidig tror jeg finansministeren hadde et avgjørende ord eller to. For av stortingsmeldingen nr. 25 leser jeg;
Et forsiktig anslag går ut på at bygging av tilfluktsrom gir en merkostnad på ca 1,5 prosent for nybygg. For Statsbyggs vedkommende vil dette gi en innsparing på ca 60 millioner kroner årlig med utgangspunkt i årets budsjett på ca 4 milliarder kroner. For private byggherrer antas det at innsparingspotensialet er betydelig høyere, gitt et samlet høyere utbyggingsnivå og samlet høyere kostnader pr tilfluktsromsplass. Direktoratet for sivilt beredskap anslår at det med dagens utbyggingstakt bygges tilfluktsrom for ca 200 millioner kroner årlig. En midlertidig avvikling av nybyggingen av tilfluktsrom vil derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
Finansministeren i Bondevik sin regjering var Gudmund Restad. Forsvarsminister var Dag Jostein Fjærvoll. Jeg bare nevner det, for jeg mener at forsvarsministeren kanskje og hadde en tanke om behovet for tilfluktsrom.
Det blir litt feil av meg å henge ut enkelte ministre. For når jeg etter litt leting etter saken i Stortingets digitale arkiv ser jeg at saken ble enstemmig vedtatt uten at noen av representantene tok ordet.
Vel, nå skal Stortinget etter hvert ta stilling til om vi skal starte å bygge tilfluktsrom igjen. Jeg håper det blir enstemmig vedtatt denne gangen og. Selv om det helt klart fremdeles vil ha en samfunnsøkonomisk konsekvens. Jeg ser at slike tilfluktsrom fordyrer byggekostnadene med 30.000 kr. pr. plass.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget. Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.
Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere. Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.
Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis. USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler. På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina. I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.
Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.
Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261 til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.
Eller hvorfor må det på død og liv være en øy? Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med. Hva med å bytte Grønland mot Yuma? Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer. Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere. Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.
Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.
Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare. Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.
Dagen startet med 17 kuldegrader. Nå har det begynt å snø, og det skal det fortsette med i 50 timer. En moderne versjon av syndefloden. Dere vet da det i følge mer eller mindre pålitelige kilder skal ha regnet i 40 dager og 40 netter.
Nei jeg har ikke vært ute og fotografert. Det er Gamle Gubben Grå som har vært ute med hundene i dag. Jeg har bare så vidt hatt nesa utenfor døra. Prøvde å ta inn julerosa fra bordet på trammen for å kaste den. potta hadde frosset fast til bordet, så jeg lar den stå til mildværet kommer. Det er spådd om få dager, bare vi er ferdige med snøen. Bildet er fra arkivet.
Jeg har hatt en lang siesta under pelspleddet på sofaen, og så har jeg lest bok. Driver med boka Partiet. Dere vet den noe omstridte boka om Arbeiderpartiet. Fikk den til jul av Eldste Sønn. Utrolig interessant lesing, selv om det er 2. opplaget jeg har. Som kjent er noen omstridte avsnitt fjernet før det gikk i trykken. Likevel er det nok av interessante opplysninger i boka.
Jeg har jo lenge hevdet at jeg ikke er sikker på at Jonas Gahr Støre har den samme definisjonen som meg på hva som menes med vanlige folk. Dere husker slagordet til Arbeiderpartiet fra stortingsvalget i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Denne boka gjør meg sikrere i at jeg er inne på noe. Slagordet ble lansert for å henvende seg til den tradisjonelle Ap-velgeren. De som bodde i distriktene, de som går på arbeid hver dag, men som ikke har de best betalt jobbene. Man kan kanskje si sliterne i samfunnet. Industriarbeidere, håndverkere, helsefagarbeidere, butikkansatte osv. Jeg tror ideen var god, bare at de kanskje ikke helt lykkes. Noe som skyldes mange forhold som regjeringen ikke rår over.
Jonas var ikke helt med på den der vanlige folk tankegangen. Jeg tror han hadde vanskelig for å identifisere hvem gruppen var, og enda større problemer med å identifisere seg med dem. Jeg kan ta et par eksempler fra boka som jeg mener understreker poenget mitt. Det første er fra rett etter at Jonas har blitt valgt til partileder. Han er ute i Nordsjøen sammen med Jørn Eggum fra Fellesforbundet. De skal opp i kantina på plattformen og snakke uformelt med oljearbeiderne som spiser lunsj. Jonas følte seg usikker. Dette var noe annet enn forhandlinger om EØS-avtalen eller et liv som utenriks eller helseminister. Han befant seg ettertrykkelig på bortebane. Støre spør Eggum “Vi er ute i Nordsjøen. Hva er folk interessert i her ute?” Han ante ikke hva denne småpraten burde dreie seg om. “Folk her ute er vanlige folk” svarte Eggum uten at det virket som om det beroliget den ny partilederen. Det andre eksempelet er foran valget i 2021. Støre protesterte stadig mot vanlige folk strategien. Særlig var han skeptisk til hvem som skulle defineres som vanlige. Jeg er vanlig insisterte Arbeiderparti-lederen overfor rådgiverne sine. Han forsto ikke at som en rik arving og med millionlønn som stortingsrepresentant så var han ikke helt i den kategorien partiet ønsket å henvende seg til. Det var helt klart ikke Støre og hans likesinnedes tur denne gangen. De hadde fått store skattelettelser under Erna Solberg sin regjeringstid.
Jeg hevder ikke at Jonas Gahr Støre er dum, fordi det tror jeg ikke han er. Boka forsterker inntrykket av at Støre er en veldig klok mann, og det er vel ikke tvil om at han var en utrolig dyktig utenriksminister. Jeg tror bare at han rett og slett mangler den politiske ideologien som Arbeiderpartiet bygger på. At han det ikke er hans ideologi. At det kanskje ikke helt er det sosialdemokratiske samfunn som er hans foretrukne samfunn.
Det finnes to typer mennesker som lokkes til politikken. De som blir mer eller mindre kastet inn i politikken fordi det er noe de brenner for, og de som bevisst tar et valg om å gjøre politikken til levevei. Når vi kommer til stortingspolitikere, uavhengig av parti, ser vi flere og flere av den siste typen. Mennesker som staker ut politiker-karrieren allerede i ung alder. Studerer statsvitenskap eller andre lignende fag og søker på stillinger som politiske rådgivere og lignende i det politiske systemet.
Det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noen ganger føler jeg at valg av parti gjøres mer ut fra i hvilket parti de kan gjøre karriere enn av ideologiske grunner. Karriere og ønske om makt blir viktigere enn å forme samfunnsutviklingen i den retningen du mener er riktig. kanskje har du ikke så sterke tanker om det.
Nei jeg mener ikke at Støre planla å bli statsminister i ung alder. Jeg antar han mer så for seg en jobb i diplomatiet, eller i en internasjonal organisasjon som Røde Kors, hvor han jo og arbeidet i noen år. Litt tilfeldig havnet han i Arbeiderpartiet, og overtok som partileder etter vennen Jens, som mente han var den rette arvtageren.
Et eksempel på at den sosialdemokratiske tankegangen ikke slår inn som en ryggmargsrefleks kan jeg og komme med fra boka. Dette er fra slutten av valgkampen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Støre har ringt Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen for å varsle om at mediene kom til å skrive om pengene til Støre nok en gang. Støre hadde valgt å sette formuen sin i brede fond i DNB og Dansk Bank etter em del bråk om pengene hans i forrige valgkamp. Det var bare det at DNB-fondet hadde investert i et annet fond som igjen investerte i Norges største private omsrorgskonsern, Stendi. Det var snakk om noen hundrelapper, men Støre hadde derved indirekte investert i privat velferd. For Arbeiderpartiet i lokalvalgkampen var det en hovedsak å kaste Stendi og andre private velferdsprofitører ut av driften av tjenestene og ta de tilbake til kommunal drift. Når Støre etter telefonsamtalen må stå skolerett for LO-ledelsen. Sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet at nå må Støre ta å få en slutt på dette, og sette pengene sine i banken.
Jeg kan ikke det. Da jobber ikke pengene for meg.
svarte Støre. Sånn snakker selvsagt ikke en god sosialdemokrat. Det der er mer en setning en god kapitalist verdig. På mange måter det stikk motsatte av det sosialismen og sosialdemokratiske ideer bygger på. Støre svarer ikke slik fordi han er dum. Han svarer slik ryggmargsrefleksen og barnelærdommen hans tilsier. Det er ikke noe galt i det, hvis han ikke hadde vært leder for Arbeiderpartiet.
Som sagt, jeg finner boka Partiet utrolig interessant. Jeg er ikke ferdig med den, og dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer tilbake til den i nok et blogginnlegg. Jeg har akkurat kommet til regjeringssonderingene etter siste stortingsvalg. Dere vet de SV brøt ut av slik at vi fikk en mindretallsregjering bestående av kun SP og AP.
