1. Mai…

OK: Jeg har fått med meg at dagene har gått, og at 1.Mai 2018 er historie. for svært mange er 1.mai bare en helt alminnelig fridag lik mange andre i mai.  For meg er 1, Mai blitt en dag hvor jeg overhode ikke har tid til å arbeide i hagen.  (I år var været så begredelig at ingen andre på mine kanter av landet drev i hagen heller.)  

Klokka 9 var jeg i Nordre Park for å høre talen ved bautaen.  Jeg holdt den talen for noen år siden, 2014 tror jeg, og siden da har jeg forsøkt å få den med meg.  I år var det Ordføreren som skulle tale.  Det så jeg frem til.
Møtte flere av de andre fra Rødt, og selv om vi vanligvis ikke er så formelle, tar man hverandre pent og gratulerer med dagen på 1, mai. Såpass har jeg lært meg.  Det regnet lett, korpset kom marsjerende med regnfrakkene på.  Den samme gamle folkemengden. Hilste på ett par tre andre kjente og gratulerte med dagen.  Flaggbærerne kom og de andre fra LØ huset hvor de har hatt frokost den siste timen.  Men hvor var ordføreren?  Jeg så han ikke.  Derimot så jeg neste valgs ordførerkandidat fra Arbeiderpartiet, arvtakeren med ett håndskrevet ark som langsomt ble mer og mer uleselig i det våte været.   Ordførerkandidaten var sand-in for en syk ordfører. Må innrømme at jeg ble skuffet, både av stand-innen og talen.  
Håper for hennes del at hun måtte steppe inn på svært kort varsel, for mer uforberedt tale er det lenge siden jeg har hørt…

En kjapp tur hjemom, og litt mer frokost og en varm kopp te så dro Gamle Gubben Grå og jeg til Sokna på 1. Mai gudstjeneste i Lunner kirke.  Her var det også annonsert at Ordføreren skulle tale, men han var selvsagt fremdeles syk.  Og her dukket ikke Ordførerkandidaten opp som stand-in. 
Men det var en fin gudstjeneste.  Ringerike Mannskor sang, Sogneprest Amble sørget for en passe uhøytidelig tone.
Prost Saxegaard holdt en kjempefin 1.Mai preken om Frihet, Likhet og Brorskap, solidaritet, kirkeasylanter og det å tørke støv av idealene sine.  Det blir kanskje litt feil å si det, men Saxegaards preken var en langt bedre 1. Mai tale enn den som Ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet fremførte ved bautaen.
Det var første gangen jeg var i Lunner kirke, og for en flott og staselig kirke med en mengde malerier.  
Dette var også ett 1. Mai arrangement Gamle Gubben Grå som jo er oppvokst på Oslo Vest i selveste Ullevål Hagenisseby kan delta på.  Med fortida godt forankra i Unge Høyere er det ikke greit å bli gift med en blodrød sosialist.

Etter å ha parkert Gamle Gubben Grå hjemme, og gått en tur med hundene var det på tide for meg å dra av gårde for å delta i årets 1. Mai tog.  
Kunne godt ha tenkt meg å gå under en fane mot 0 % arbeidskontrakter eller med en plakat hvor det sto Nei til at ansatte skal måtte betale for å parkere på ansatteparkeringa på jobben. Men siden det ikke var noen slike bannere eller plakater å gå under, så jeg valgte å gå bak Rødts gamle gode banner “NEI TIL NEDLEGGELSE AV FLERE SYKEHJEMSPLASSER” 
Jeg spøkte med lederen av Rødt / Solidaritetslista og sa at vi måtte lage et nytt banner.  “JA TILOPPRETTELSE AV SYKEHJEMSPLASSER”  for kommunen har snart lagt ned samtlige. Her i kommunen satser vi på hjemmetjeneste og omsorgsboliger med mer eller mindre bemanning.    Jeg kunne sagt MYE om det temaet, men det må nok bli et eget blogginnlegg. 
Vel, jeg slapp i det minste å bære plakaten med “NEI TIL HØYHUS”.  Jeg er i mot skyskrapere og høyhus i Hønefoss. (Høyhus er definert som bygninger over 14 etasjer) men den plakaten tiltrekker seg både hånlige kommentarer og litt mye humor.  Byutvikling er et hett tema.  
I år var også Høyrefolka representert i 1. Mai toget.  De gikk under parolene for å få byggestart på Ringeriksbanen i 2021 og ikke i 2022 som Regjeringa Solberg nå har gjort om vedtaket til.  De var mange, godt organisert av “Banevokterne”   
Ordførerkandidaten har begynt valgkampen, registrerte jeg, hun gikk sammen med Banevokterne og co.

Toget stopper på Søndre torg hvor det tradisjon tro er appeller og tale.  
Ei fra AUF holdt en ganske fin ungdomsappell.  Hun sparket litt til høyresida og hadde flere gode poeng. 
Ei ung kurdisk jente holdt den internasjonale appellen.  Hun var og flink.  
Hovedtaleren var Ståle Dokken fra LO.  Han husker jeg venninna mi fra gymnastida snakka mye om i ungdomstida.  Hun var aktiv AUFer på den tida.  Og jammen dukka hu opp for å høre talen. 
Det er litt rart. Nå er rollene snudd.  Hun var den rødeste av oss, og den som var mest opptatt av politikk.  Nå  er det omvendt.

Jeg hadde tenkt å tatt med meg Gamle Gubben Grå ned på baren der Datteren jobber på kvelden.  Banevokterne skulle ha debatt om byutvikling og Ordførerkandidaten og Varaordføreren som er fra Høyere skulle debattere.  Det hadde vært en koselig avslutning på en aktiv .dag.  Men jeg orket ikke.  Jeg var så sliten da jeg tusla fra torget til bilen at det gjorde vondt. Ja så tuslete var jeg at fastlegen min som kom syklende forbi stoppet opp, klappet meg på skulderen og ba meg dra hjem å få igjen varmen.  

Så da ble det middag og rødvin hjemme, og en tidlig kveld.

 

Gutta på tur……

Bare en liten påminnelse til noen herrer fra Senterpartiet som var på guttetur i 2016. Det nærmer seg midnatt.  Vis dere som virkelige menn.  Du som var så flink til å knotte på telefonen den kvelden på guttetur.  Send en melding, eller enda bedre, bruk telefonen på gamle-måten, og ring partilederen og tilstå at det var deg.  Ta den telefonen og bevis at du er en mann, og ikke bare en umoden guttunge. 

Jeg blåser i grunn i hvem du er. Men så lenge du ikke er mann nok til å ta den telefonen, så er det ni andre menn som må leve med mistanken mot seg.   De som var sammen med deg på hytteturen fortjener at du oppfører deg som en mann.

Bryllupsfest og sex i kornåkeren

Noen ganger lurer jeg litt på hva slags mennesker vi har valgt til å styre landet vårt.  Helt greit at de er folkelige, og ikke så ulike deg og meg. Men noen ganger synes jeg de fremstår litt vel folkelige.  
Ta Ole Borten Moe for eksempel. Senterpartiets nestleder.  Oljeinvestor og stortingsrepresentant.  Barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten.  Det burde jo være en aktverdig borger.  I følge hansegen fb oppdatering så hadde en ung slektning av han, en 17 åring, sex i en kornåker på hans bryllupsfest.  “Mange var til stede  og fikk det med seg” skriver stortingsmannen på sin fb profil. 
Jaha.  Jeg er ei landsens jente. Jeg har vært på en del bryllup.  Det har vært hvite duker, pene klær, taler, en og annen onkel som får en pjolter eller to for mye under vesten, ei tante som kommer med en litt unødig kommentar – litt for høyt.  ei brud som kommanderte brudgommen “På plass!!”, (stakkaren skjønte litt for seint hvem som kom til å være sjefen i det ekteskapet.)  Men jeg kan altså ikke huske å ha fått med meg at folk har sex i en kornåker, eller noen andre steder under en bryllupsfest.  

17 åringen har forklart hva som skjedde. ” Vi hadde begge drukket, gikk en tur og havnet i en kornåker hvor vi hadde sex- frivillig”  No big deal.  Jeg skjønner at slikt kan skje når en 17 åring får litt i hodet og dama er villig.  17 åringen er den jeg faktisk forstår aller best i denne historien. Og sånn rent juridisk har 17 åringer rett til å ha frivillig sex.  Så la nå 17 åringen få fred.  
Men stortingsmann Borten; synes du det er ok at 17 åringer blir skjenket alkohol i din bryllupsfest?  Han var gammel nok til å ha sex, men han var ikke gammel nok til å drikke alkohol. 

“Villige Vera”, kvinnen som hadde frivillig sex med 17 åringen i kornåkeren mens bryllupsgjestene sto og så på, var og stortingsrepresentant.  Trine Skei Grande var da medlem av stortingets Familie- og kulturkomite, er utdannet adjunkt med eller uten opprykk. – Og hadde altså ingen betenkeligheter med å ha sex med en beruset 17 åring, en ung fyr som var 20 år yngre enn henne, i en kornåker på en bryllupsfest til en stortingsrepresentantkollega.  

Noen roller vi tar på oss i samfunnet er av en slik karakter at vi ikke bare kan legge de av oss når vi har fri.  
Som ung student i hovedstaden var jeg og speiderleder.  En fin, varm vårdag satt jeg på “Dasslokket” og nøt en utepils sammen med andre studenter.  Vi hadde en diskusjon om noe, og jeg var engasjert og med – og kanskje litt høyrøstet, da jeg merket at noen iakttok meg. Der, utenfor uterestauranten sto en liten, litt forskremt Ulvunge med store øyne.  Det var vondt. Ingen av oss rundt bordet var fulle.  Men denne gutten forbandt mye vondt med alkohol og fulle ølglass.  Det gjorde noe med han å se speiderlederen sin i en slik setting. For selv om jeg verken hadde speiderskjorte eller speidertørkle på, selv om det var mange dager til neste speidermøte, så var jeg speiderlederen hans  – hver gang han så meg, uavhengig av tid og sted.   Speiderledere bør ikke sitte skrålende på Karl Johan med et ølglass i hånda. 

Slik er det med stortingsrepresentanter også. 
Så om det er på fritiden eller i offentlig sammenheng vil de i mine øyne alltid være nettopp stortingsrepresentanter, også når de skjenker mindreårige fulle på alkohol eller har sex i en kornåker.  Det bør våre stortingsrepresentanter være seg bevisst. 

 

Om menn og monstre

Donald har alltid vært en handlingens mann.  Han gjennomfører. Han er tøff.  I sine egne øyne en mann, en virkelig manne-mann.  I natt lekte han seg med bomber og granater – eller hva det nå var han Emanuel og Theresa lot regne over Damaskus.

I sin TV -tale til det amerikanske folk, og verden for øvrig kaller han Syrias leder Assan for et monster.  
Nå synes jeg ikke det er veldig mandig, heller litt barnslig, og kalle et annet menneske, et annets lands statsleder, for et monster.  En gentleman ville aldri gjøre noe slikt.   Nå er kanskje ikke Donald akkurat en gentleman, men burde han ikke forsøke å opptre som det?

Assan er ikke helt god.  Han gasser sin egen befolkning. Lar uskyldige små barn lide, pines i hjel.  Han er langt i fra noen gentleman.  Han er hard. Han er tøff. Han gjennomfører, en handlingens mann.  I sine øyne en mann. En virkelig manne-mann.

Assans handlinger krever en reaksjon fra verdenssamfunnet.  Han må få tilbakemeldinger på at dette er ikke greit.  Det er så langt fra greit som det går an.  Fordømmelse.  Sanksjoner.  OK. Men er løsningen bomber og granater, som jo rammer sivilbefolkningen hardere enn det rammer Assan. Og han har jo med all tydelighet vist at han ikke bryr seg så veldig mye om folket sitt.  Vi snakker ikke om en demokratisk valgt president, Han arvet presidentembetet etter sin far i 2000.
Jada, jeg vet de angrep bare militære mål, eller kjemiske mål het det vel denne gangen. Men var det noen som trodde Assan var på disse kjemiske målene?  Arbeider han laboratoriene og på lagrene? Neppe.
Og blir han noe mer samarbeidsvillig av å bli kalt et monster?

Snart våkner Vladimir og ser at Donald, Emanuel og Theresa har vært slemme mot kamerat Assan.  Vladimir er en handlingens mann. Han gjennomfører. Han er tøff. I sine egne øyne en mann. En ordentlig manne-mann. Og han vil svært gjerne være enda litt mer manne-mann enn Donald.  Det blir spennende å se hva han finner på..

GOD HELG

9. april 2018

I går. 9.april  vaiet hakekorsflagget og nazistiske bannere på Vestre Gravlund og Besserud i Oslo, Kirkeveien i Asker og Arkivet i Kristiansand. Det var og klistret opp plakater og klistremerker med hakekors og annen nazi-propaganda rundt om kring i enkelte andrebyer og  tettsteder. 

Det er selvsagt provoserende. Og jeg er ikke i tvil om at de som har hengt opp nazisymbolene i løpet av nattens mulm og mørke ønsket å provosere.  Men mest av alt synes jeg det er trist.  Trist at voksne mennesker ikke har mer respekt for de fra den generasjonen som opplevde krigen . 
Vestre Gravlund!  Hvem f…  sprer politisk propaganda på en kirkegård?  

“Guttestreker” sier noen og tar en ekstra kopp kaffe mens de leser Aftenposten.  Men i følge Fædrelandsvennen var de som ble tatt mens de dekorerte Kristiansand med søpla si mellom 30 og 40 år. De fleste andre av oss har blitt voksne lenge før vi blir 40.

Jeg vet at mange mener vi ikke skal gi de publisitet. Jo mer oppmerksomhet de fikk i går, jo større har feiringen vært i natt.  Vel, nå blir det ikke å regne som et stort medieoppslag at jeg skriver om det på bloggen min.  Mine blogginnlegg regnes som en suksess hvis de får mer enn 10 lesere.   
Forskere som forsker på ekstremisme tror at det er rundt 40 personer som tilhører miljøet rund Nordisk Motstandsbevegelse i Norge.. En marginal gruppe. Ikke stort å bry seg om. 

Når jeg ikke tier dem i hjel, er det fordi jeg er redd for at hvis ingen tar til motmæle. Ingen sier fra om at dette ikke er greit. Ingen stiller spørsmål verken med ideologi eller virkemidler, så kan de 40 tiltrekke seg flere  Mennesker som kanskje hadde tenkt seg om både en og to ganger hvis de fikk servert noen motargumenter.  
Og jeg må reagere.  Jeg må si fra at dette er ikke greit.  De som sprer søpla, som pynter seg med nazisymboler, de trenger å få høre gang på gang at dette ikke er greit.  Klistremerker med nazisymbol eller naziretorikk hører hjemme i søppeldunken, ikke klistret på søppeldunken.   Det skal ikke vaie hakekors flagg fra tidligere nazi-hovedkvarter og minne våre eldre på tidligere traumer.  Folk skal kunne gå rolig rundt på en kirkegård uten å  bli provosert.  

Å tie i hjel alt man ikke liker mener jeg blir som å feie hybelkaninene under fillerya.  Plutselig har hybelkaninene blitt til en stor lodden bamse, som skygger så du ikke ser flatskjermen fra stress-lessen.  Bedre å feie dritten ut med en gang. 

 

 

 

For sin egen bekvemmelighet…

På slutten av påsken kom nyheten om at en sykepleier var siktet for å ha dopet ned beboere på et sykehjem for å få en likk mer bekvem nattevakt. Jeg blir både opprørt og trist, men dessverre ikke overrasket.  

Det som kommer frem i nyhetene gir mange spørsmålstillinger det er verdt å dvele ved.

Sykepleieren var alene på vakt. 
Det er mye jeg kan si om alenearbeid.  Men denne saken er nok et bevis på  alenearbeid er uheldig, også for beboerne.  Hadde det vært like enkelt å dope ned store deler av avdelingen for å få en rolig vakt hvis de var flere på jobb? Ville ikke en annen ansatt reagere på at Gudrun eller Preben ikke var så urolig i natt som de pleier, og ta en kikk – kanskje bli mistenksom? Ville en sykepleier ta sjansen hvis hun ikke var alene på jobb?

Sykepleieren var en innleid vikar fra et vikarbyrå.  
Sykepleiere fra vikarbyrå arbeider gjerne mange vakter.  Gjerne i høytider, som jo er ekstra godt betalt.  Hvor mye hadde denne sykepleieren arbeidet i forkant, og hvor mye skulle hun arbeide de neste dagene?  Hadde hun arbeidet dagvakt og eller kveldsvakt ved dette eller andre helseinstitusjoner?  Skulle hun på dagvakt eller kveldsvakt dagen etter og trengte en rolig nattevakt for å hente seg inn, få seg litt søvn?

Er det vanlig at ukjente vikarer er eneste personale ved en helseinstitusjon?

Ville ikke utdeling av tabletter som doper ned beboere bli oppdaget og stilt spørsmål ved?
Jeg har arbeidet i helsevesenet i snart 30 år.  I studietida tok jeg ekstravakter ved sykehusposter, og hadde en sommer sommerjobb ved et sykehjem.  Hvis det på noen av disse stedene skulle deles ut slike medikamenter, ble det sirlig loggført hvem som hadde fjernet tabletten fra medisinrommet, hvilket klokkeslett, og hvilken pasient som skulle ha medikamentet.   
Med jevne mellomrom, en gang i uken eller noe slikt.  hadde man opptelling på medikamentrommet. Da burde det l være samsvar mellom tabletter inn og ut og beholdningen på medikamentrommet.  Hvis ikke ble det satt i gang undersøkelser for å finne ut hvem som hadde fjernet medikament uten å dokumentere – og hvorfor.  Jeg er usikker, men jeg tror også uttak av slike preparater måtte kontrasigneres. Altså at to stykker skulle sjekke at riktig medikament ble tatt ut.  
Er slike rutiner ofret på alteret til et kostnadseffektivt helsevesen?

Jeg unnskylder IKKE sykepleieren.
Det er bra saken blir etterforsket av politiet.  Jeg håper hun får en straff som kan forebygge lignende tilfeller.  
Jeg håper saken kan være en vekker for helsearbeidere som føler seg fristet til å ta lettvinte løsninger. 
Men jeg håper også at saken kan være en vekker for våre helsemyndigheter og politikere.  Et alt for kostnadseffektivt helsevesen kan legge til rette for at kritikkverdig behandling av noen av samfunnets svakeste

Sur kjerring på bytur.

Tok morgenturen nede i sentrum av Hønebyen i dag og.  Isfrie fortau og folketomme gater fristet både meg og Kjøteren. Og så er det så utrolig mye rart og snuse på der nede, synes Kjøteren. 
Irriterte meg over hundedritt. Når jeg med min rygg klarer å bøye meg å plukke opp dritt etter Kjøteren klarer du det også.
Irriterte meg over at Livbanen fremdeles lå innestengt bak anleggsgjerder, så man ikke kan følge Dronningensgate fra kirken til stadion. Det har ikke skjedd en dritt på den plassen på flere måneder.
Irriterte meg over tomflasker, ølbokser og søppel  som lå slengt over alt. Skjerp dere folkens!
Irriterte meg over at det på fortauet ved Fordkvartalet var fullt av glasskår, Greit at man river hus, men rydd opp utenfor anleggsgjerdet!  Ikke mye gøy for Kjøteren å få potene fulle av glasskår.

Men da jeg ble stående ved den gamle gymsalen til gymnaset og vente mens Kjøteren for 15. gang minst markerte revir ved å urinere på offentlig plass, gikk irritasjonen over til sinne.  For på et sikringsskap eller hva det nå er oppdaget jeg en plakat fra nynazistene, eller “Den nordiske motstandsbevegelsen”  som de kaller seg.  
SLIK SØPPEL VIL JEG IKKE HA I BYEN MIN!!!!.
Det var ikke bare en plakat. På min vandring og gjennom bilvinduet på vei hjem, kunne jeg observere minst 8 plakater fra nynazistene.

Forbitret og forbannet la jeg ut bilde av en av plakatene på Fb med beskjed om at slik ville jeg ikke se i byen min.
Jeg mener ikke å kneble ytringsfriheten, men det er lov å komme med mot-ytringer. 
Fikk ikke alt for mange reaksjoner. Skjerp dere folkens, er slike ytringer OK? 
Men derimot fikk jeg troen på ungdommen.  En av mine yngre “venner” reagerteog spurte om å få dele bildet med sin egen tekst. Selvsagt fikk hun lov til det. Hun lekte seg litt med fotoshop, og la ut dette bildet som en oppfordring til  hvordan plakatene kunne bekjempes.Og hennes sikkert noe yngre venner reagerte. Det gjorde meg glad.

 

 

Guds utvalgte folk

16 drept 1.400 skadet etter konfrontasjoner mellom palestinere og israelitter på Gazastripen sier radiostemmen. 

Det er ikke første gangen det meldes om mange skadde og drepte i ett av verdens mest urolige hjørner.  Nesten daglig når slike meldinger oss.  Vanligvis reflekterer jeg ikke over de.  Stridene i Midtøsten er mange, kompliserte og har vart svært lenge.  
Men jeg er radikal og rød, og har forstått såpass at for meg er det mest politisk korrekt og holde med palestinerne i konflikten mellom Palestina og Israel. Det er svært mange politiske spørsmålene som virkelig tenner engasjementet i meg, Striden mellom palestinerne og israelittene har ikke vært en av dem. 
Likevel lytter jeg litt ekstra på nyhetene på langfredag og påskeaften da meldingen om 16 drept og 1-400 skadde kom på nyhetene.  En person jeg kjenner og har utrolig stor respekt for skulle tilbringe påsken i Palestina. Om det var på Gaza eller i noen av de andre palestinske områdene vet jeg ikke. Han er en voksen mann, eldre enn meg. Jeg vet han planlegger pensjonisttilværelsen. Jeg kjenner han som et engasjert menneske.  Jeg har ingen problemer med å se han for meg i en fredelig demonstrasjon på Gazastripen for et folk han kjenner godt, for en sak han brenner for.
Bakgrunnen for sammenstøtene på langfredag var at 20.000 palestinere deltok i en demonstrasjon kalt “Returmarsjen”.  Denne marsjen var for å markere at palestinerne ble drevet vekk fra landet sitt i 1948 og i 1967..Jeg har ingen problemer med å se han for meg i en slik demonstrasjon.  Kanskje var denne marsjen målet for turen?
Den israelske hæren hadde innkalt ekstra styrker og hadde ordre om å skyte med skarpt om palestinerne forsøkte å komme seg over grensegjerder eller murer og inn i Israel.

1.416 palestinere ble skadet, 758 av dem ble skadet av skarpe skudd.  148 fra gummikuler, 422 på grunn av tåregass blant annet spredd ved hjelp av droner og 88 ble skadet av andre årsaker,.  De ble skadet da israelske soldater skjøt mot demonstranter på andre siden av gjerdet .

Å skyte på ubevæpnede demonstranter er i følge internasjonale lover forbudt.
Gummikuler, skarpe skudd og droner med tåregass mot steinkastende demonstranter er rått parti. 

Etter å ha begynt på dette blogginnlegget, og sittet og lest meg litt opp på konflikten mellom Israel og Palestina og hva som egentlig skjer på Gazastripen, var klokken blitt så mye at det var på tide å dra på  Påskenattsmesse i Norderhov.
Jeg var der i fjor, og det var en utrolig flott og stemningsfull opplevelse som jeg gjerne ville oppleve igjen. 
Stemningen var like  fin i år. Kan man kalle det magisk om en gudstjeneste? Jeg vet ikke… Men åndelig, må være lov. 
Mørklagt kirke.  Levende lys. Vakker salmesang, orgel-l og trompetspill.  Stemningsfull avslutning med salmesang på den mørklagte kirkebakken bare akkompagnert av Eli og trompeten.  Det er en fin opplevelse, og jeg kommer gjerne tilbake ett annet år.

Men
2. tekstlesing.  Det ble lest fra 2. Mosebok 14.. Israelittenes flukt fra Egypt. Gud som gjør slik at Rødehavet deler seg, og israelittene kan gå tørrskodd over på havbunnen.  Men når de egyptiske soldatene kommer etter, lar Gud vannmassene komme tilbake og drukner alle sammen.  
Jeg har aldri likt den  delen av Bibelen.  Helt siden jeg var liten pike på søndagsskolen har denne fortellingen skurret med mitt Gudsbilde.  Det å drukne soldater som følger Faraos ordre passer ikke med mitt bilde av en barmhjertig Gud.  
.For meg er det feil å drukne mennesker, uansett hvilken nasjonalitet eller tro de måtte ha.  Du skal ikke slå i hjel. står det i det femte budet i min bibel.  Det er feil om Gud drukner egyptere for å redde livet til israelittene, eller israelitter,  skyter palestinere som demonstrerer på Gazastripen.
Plutselig føler jeg meg ikke helt vell i kirkerommet.  Ser bort på sønnen som sitter med “palestinaskjerfet” knyttet rundt halsen ved siden av meg. “Palestinaskjerfet” er ikke et ekte PLO-skjerf, slike som vi brukte på 80, tallet, men et skjerf som minner om det.  Sønn brukte ordet “Palestinaskjerf” da han røsket det med seg og knøyt det rundt halsen mens vi hastet til bilen.. Vi hadde småvitset litt om at det kanskje ikke passet med et Palestinaskjerf i kirken.  De kristne holder liksom ofte med Israel.

Litt senere er det preken.  Den unge kvinnelige presten som jeg synes er så flink, snakker om frihet.  Begynner å snakke om  slavene som fikk sin frihet,  snakker om kvinnefrigjøring, og er innom mange andre frihetskamper rundt om i verden og i historien.  Men den dagsaktuelle situasjonen ved Gazastripen nevner hun ikke.  Friheten til Palestinerne innestengt på Gazastripen blir ikke nevnt med et ord. 

For noen år siden tokk jeg noen greiner, bandt de sammen til en Davidstjerne og hengte den opp på veggen i gangen.  Jeg hadde ingen dypere tanker bak handlingen, enn at jeg ønsket å pynte opp en litt tom vegg, og Davidstjernen var et symbol jeg klarte å binde av kvister på en måte jeg ble fornøyd med.  Stjerna opprørte min ellers så jordnære søster da hun var her i en bursdagsfeiring like etter at den hadde dukket opp på veggen, og hun lurte på hvorfor jeg av alle hadde en Davidstjerne på veggen. 
Jødene ble jo forfulgt under 2.verdenskrig. 6.000.000 millioner jøder ble gasset i hjel i konsentrasjonsleirene.  Opp gjennom historien har jødene blitt forfulgt og utstøtt mange ganger siden de reddet seg tørrskodd over Rødehavet.  Davidstjernen, jødenes symbol.  Hvorfor blir det så feil på veggen i gangen? Det å stå opp for de forfulgte, de undertrykte ligger i min natur.  Det er jo ofte slike saker som tenner mitt engasjement.
  
Dagens  Israel fremstår langt fra undertrykt.  Det var riktig og viktig at jødene fikk sitt eget land etter annen verdenskrig, men Israel har siden da stadig utvidet sitt territorium på bekostning av flere stater i området rundt, og hardest har det gått ut over Palestinerne som er blitt fordrevet fra store deler av sitt landområde.   Israel har “mektige venner”. USA er en av Israels viktigste allierte. Donald Trump anerkjente i fjor Jerusalem som Israels hovedstad, noe få andre gjør. Israel er i dag en mektig krigsmakt som ikke nøler med å bruke våpen. 
Mulig Israel er det lovede land.  Men tegnet Gud kartet over området, satte de eksakte grensene? og sa han noe om hvordan man skulle behandle de som allerede bodde der? 
Mulig Israelittene er Guds utvalgte folk, men hva er de utvalgt til?  Jeg har lest mange bibelværs, og mange tolkninger i dag, 1. påskedag.  Bibelstudier på 1. påskedag synes jeg er en passende syssel.  Jeg kan lese meg frem til at de er utvalgt til å forkynne Guds ord.  Jeg ser og at det er inngått en pakt mellom Israels folk, med Moses som leder, og Gud om at de skal leve etter Guds bud.  Jeg er ikke sikker på om jeg synes Israel som nasjon lever i tråd med den pakten.  5. bud. Du skal ikke slå i hjel.  Slik jeg ser det har Israel brutt pakten med Gud.  Er Israel da fremdeles Guds utvalgte folk?  

Jeg skal straks gi meg.  
Dette er kanskje litt for dype tanker for en vanligvis litt overfladisk blogg.  Jeg kan risikere å miste lesere.
Jeg vil bare til slutt understreke at jeg ikke har noe i mot jøder.  Det er ikke for meg noe likhetstrekk mellom jødedommen som religion og Israel som krigsmakt.  Jødene er fremdeles mange steder en utsatt gruppe. Senest i forrige uke  meldte franske nyheter om at en jødisk kvinne, 85 år gamle Mireille Knoll. var offer for et antisemittisk drap .  Den gamle kvinnen ble knivstukket flere ganger før drapsmennene satte fyr på leiligheten hennes.

Påsken, demonstrasjonene i Gaza, min engasjerte bekjentes tur til Palestina, kirkens valg av tekstlesing, prestens preken og litt nitidig bibellesning har gjort meg litt klokere, og jeg har nå tatt standpunkt i striden mellom Palestina og Israel. 

 

 

Likegyldighet…

Først kom de for å ta kommunistene
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
Men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Dette diktet av Martin Niemöller, som var tysk prest synes jeg er aktuelt nå i disse dager,  Martin Niemöller var orlogskaptein på ubåt under føste verdenskrig, og var blant annet med på å torpedere det norske skipet Bygdønes.  Etter sin innsats i første verdenskrig fikk han tildelt “Jernkorset av første klasse” som er en tysk militær utmerkelse.  
Etter første verdenskrig studerte han teologi og ble innsatt som prest.  Han ble fengslet i 1937, og satt i Sachsenhausen og Dachau frem til  2. verdenskrigs slutt i 1945

For det som virkelig er provoserende med Listhaug sitt fb innlegg er jo at hun forsøker å tåkelegge hva uenigheten om endringer i  statsborgerskapsloven egentlig består i.  Uenigheten er jo ikke om man skal sikre dømte terrorister sine rettigheter til å beholde statsborgerskapet. , Det er det ingen som vil.  Det er det ingen som vil.  Men er det riktig å ta fra mennesker statsborgerskapet utenat de er dømt?

Jeg har ingen nåde for terrorister.  Jeg mener de skal dømmes strengt.  Har de dobbelt statsborgerskap, få de ut av landet – og ta med Mulah Krekar på reisen. God tur, Bye bye og vi sees ikke.  Folk som er dømt for å være en sikkerhets risiko for landet, samme fly ut. Bye, bye osv.
MEN straff ikke folk før de er dømt.

Hvis Sylvi Listhaug hadde fått det som hun ville denne gangen, hvem er de neste hun, landets justisminister,  ville ha straffet uten dom?
Kommunistene? I 2010 sammenlignet Listhaug  Jordbruksavtalen med kommunisme, to ting hun ville avskaffe. (Kronikk i E24, 4.juni 2010)
Homofile?  I 2017 holdt Sylvi Listhaug en tale på den omstridte kristne konferansen Oslo Symposium som fikk mange homofile til å reagere.  De mener hun aktivt kjemper mot verdiene til LHBT (Lesbiske Homofile Bifile og Transpersoner)) der hun i talen harselerer med Krf;s Hareides deltakelse i Pride-paraden.

Jeg er glad Sylvi Listhaug postet den omstridte fb oppdateringen.   Det gjorde at jeg fikk øynene opp for hvilke lovendringer hun og regjeringen forsøker å få innført.  Jeg håper det får flere til å reagere.

Du må ikke sove- eller gi faan…

I 1937skrev Arnulf Øverland diktet “Du må ikke sove” for å vekke folk, få de til å reagere. Få de til å se hva som skjedde i Tyskland og andre europeiske land på 30-tallet. Advare mot hva som kunne komme.  Til døve ører.  

Du må ikke sove, du må ikke sove
Du må ikke tro at du bare har drømt
i går ble jeg dømt

Det er på tide å våkne når justisministeren sprer usannheter og hatretorikk på sosiale medier uten at det får noen følger.  Statsministeren leer knapt et øyelokk før hun blir tvunget til det.   Saken gjelder om mennesker skal straffes uten dom – uten mulighet for å bevise sin uskyld. Uten at domstolen kan overprøve politiets mistanker. 

Du mener det kan ikke være sant
så onde kan ikke mennesket være
Det finnes da skikkelig folk i blant
Bror du har mye å lære.

Tror du meg ikke? Gå inn på Regjeringen.no.  Søk fakta på nøytrale nettsider. Sett deg inn i hva saken gjelder. Hva uenigheten består i Frp og Høyre ønsker å frata mennesker norsk statsborgerskap – uten at det skal prøves for domstolen før avgjørelsen tas.  
Jeg trodde jo at de vi har valgt til å lede landet var skikkelige folk.  Jeg er ikke enig i deres politikk, men jeg trodde at de var oppegående mennesker selv om de ønsker en annen samfunnsutvikling, en annen politikk enn det jeg selv ønsker.  
Jeg kjenner mange bra folk både i Frp og Høyre. Jeg ønsker ikke å demonisere noen.  Men å spre slik hatretorikk, som det justisminister Sylvi Listhaug her gjør – kun fordi hun ikke får lov til å straffe mennesker uten at saken er prøvd i rettsapparatet får meg til å undres.  

Du må ikke gå til ditt kjøpmanskap
og tenke på hva der gir vinning og tap
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det.

Du må ikke sitte passiv hvis du mener at det er feil at folk skal straffes uten dom.  Denne gangen er det mulige fremmedkrigere.  Hvem blir det neste gang?  Meningsmotstandere? Folk som er politisk uenig med Listhaug?  Er det dit vi ønsker at samfunnet vårt skal utvikle seg?

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig. Stakkars dem.
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett der ikke rammer deg selv.

Forslaget om at regjeringen ønsket å frata Fremmedkrigere og andre de mener kunne være til fare for rikets sikkerhet fikk ingen reaksjoner i media.  Ingen storm. . De fleste av oss var ikkeklar over det en gang.  Det var først når Listhaug postet Fb innlegget sitt og folk begynte å undersøke saken, at folk begynner å reagere.
Fabian Stang, sier at Sylvi Listhaugs uttalelser bør tes i hjel.  Heldigvis ble de ikke det.  Da hadde vi jo ikke blitt klar over hva regjeringen Solberg egentlig ønsket å få gjennomslag for.

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør
De puster på hatets og ondskapens glør.

Sylvi Listhaug vet akkurat hva hun gjør.  Hun puster på de ulmende glørne til Fjordmann, til ABB og alle de andre.  Hun hisser opp bermen , som ikke lenger bare er noen einstøinger bortgjemt på mørke gutterom og i mørke kjellerstuer, Men som nå, tydeligvis har fått sete i regjeringen. 
Vår justisminister sprer hatretorikk.  Det kan vi ikke tilgi.

Jeg skjønte det ikke. Nå er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang. Jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet.

Jeg trodde virkelig at høyresiden i norsk politikk ikke var så høyre-ekstreme som sine brødre og søstre rundt om i Europa.  Jeg synes Høyre her har vært mer moderate Jeg har hatt respekt for Høyre, ikke vært enig i politikken, men likevel…  Fremskrittspartiet har jeg vel hatt litt mer tvil om,  men har ment at Siv Jensen har dratt partiet i retning mot et seriøst parti til tross for mange løse kanoner.
Sylvi Listhaug er ikke en kløs kanon.  Hun er landets justis- og beredskapsminister..

Jeg roper i mørket -å kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre
Verg deg mens du har frie hender
Frels dine barn, Europa brenner

Frihetspartiet i Nederland, far og datter Le Pen i Nasjonal Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland (AFP), Lega Nord i Italia. Høyrepopulistiske partier som har hatt stor fremgang i Europa de siste årene – og det er flere av dem.
De høyrepopulistiske partiene i Europa har arbeidet hardt med å gjøre partiene mer spiselige, få vekk nazist- og fasiststempelet.
Deres viktigste strategiske grep er å holde balansen  og være akkurat passe fremmedfiendtlige. De har og en felles strategi på å komme med sjokkerende uttalelser, slik som Sylvi Listhaug gjorde før helgen, og moderere seg hvis de blir konfrontert, slik Erna Solberg og en del av   Høyre prøver nå. 
Høyrepopulistiske partiers retorikk og politikk har trolig ført til at samfunnet utvikler seg til et kaldere og mer menneskefiendtlig samfunn.
Det viktigste vi kan gjøre, er ikke som Fabian Stang hevder, tie dem i hjel.  Det viktigste vi kan gjøre er å ta de Høyrepopulistiske lederne på alvor, og konfrontere de med deres menneskefiendtlige ideer.

Jeg tenkte Nå er det noe som hender
Vår tid er forbi – Europa brenner