I dag leste jeg denne artikkelen i Aftenposten som fikk i gang kjerringtankene.
Nylig ble en tenåring frifunnet for vold mot en medelev på en videregående skole i Romerike. Retten mener at voldsofferets bruk av «n-ordet» dagen før hendelsen må anses som en provokasjon.
Ordet ble ikke rettet mot personen som utførte volden, men hans venn.
Ok, jeg kan forstå at ord kan være så provoserende at man får lyst til å slå. Jeg har også en viss forståelse for at mennesker i kampens hete kan bli så provosert at de slenger ut en knyttneve sånn nærmest på refleks. Jeg kan forstå det, men jeg har aldri ment at det er greit.
Man svarer ikke en verbal provokasjon eller krenkelse med knyttneve eller andre former for vold.
Men i dette tilfelle er det ikke snakk om kampens hete. Den muntlige provokasjonen falt på en dag, volden ble utført dagen etter. Man har altså hatt god tid til å kjøle seg ned og ta til fornuft.
Provokasjonen var ikke rettet mot den som utløste volden, men mot kammeraten. Fremdeles provoserende, jeg går helt klart med på det. Men i og med at det var gått et døgn bærer volden for meg mer preg av hevn enn av refleks-reaksjon på en provokasjon.
Og det er det som skurrer i min rettsoppfatning.
Er vold som hevn legalt som svar på en muntlig provokasjon?
Retten sier med denne dommen at det å bruke n-ordet er en verre handling enn å ty til planlagt vold.
Det er jeg rimelig uenig i.
Dette her er faktisk fullstendig horribelt fra flere vinkler enn jeg klarer å ta inn over meg.. Ved denne dommen legger de jo en presidens om at vold- og ikke minst selvtekt er greit!
Dessuten har jeg en rimelig sterk følelse av at det er antirasisme ‘gone toxic’ ute og går her, da jeg ikke klarer å se for meg det samme utkommet om det gjaldt en annen, likestilt hatkommentar, tja.. om vi f.eks tenker oss at slaget kom som tilsvar på at en blond jente ble kalt ‘hore’ e.l..
Men det hele koker uansett ned til at vold kun er greit ved rent selvforsvar/forsvar av noen andre som blir angrepet. Aldri ellers.
Jeg kan forstå en ryggmargsrefleks der og da. At man blir så sint at man langer ut med knyttneven. Men 24 timer senere…. og på kameratens vegne.
Hadde det vært ok hvis jeg dro og slo til noen som har kalt en parti-kamerat for jævla kommunist på stand dagen i forveien? Jeg håper ikke det.
.
Jeg gikk en hel dag på kurs en gang. Det handlet om at ord kan ikke såre. Men derimot en kniv kan såre.
Ord som skrives eller blir sagt lager ikke sår og det blir ikke blod. Så da skal man bare ikke bry seg. Men altså slik som kniver sårer. For da blir det fysisk sår. Det handler om gjøre det bevist i hodet og bli sterkere mentalt.
Tror mange burde ha et slikt kurs.
Det er klart at ord kan såre. At ting folk sier kan oppleves både krenkende og sårende. Men så er det hvordan man velger å forholde seg til det. Jeg mener at vold aldri er svaret på ord.
Det er akkurat slik. Man lærer hvordan man forholder seg til det! I hodet sitt!
Mange burde ha slike kurs.