I dag koster strømmen over 7 kroner kwh. 7 kroner for en vare som koster rundt 12 øre å produsere.  Noen sitter altså og tar ut en profitt, fortjeneste, på 5.833,33 %. Ja, jeg regnet mange ganger for å sjekke om jeg fikk komma på rett sted her. En profitt på 5.833% må sies å være  superprofitt. Det er rart det statlige pristilsynet og andre offentlige instanser er på banen. Strøm må i dagens samfunn sies å være en nødvendighet og ikke en vare forbeholdt de formuende. En luksus kun de rikeste av oss kan unne seg. Snobberi.

Men vent, det er jo staten eller kommunene som eier kraftselskapene. Det er altså myndighetene som tar ut superprofitt og tjener gode penger på innbyggerne.  Jeg får assosiasjoner til gamle konger som hadde sine skatteoppkrevere og red fra gård til gård, fra landsby til landsby og tok med seg budskap og matlager i skatter og avgifter til kongen. Men hold nå vår kjære kong Harald unna dette. Han har aldri krevd inn strømavgifter med hard hånd.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har altså en regjering som med vitende og vilje utarmer sitt eget folk ved å ta superprofitt på strømmen vi egentlig eier i fellesskap. Hvorfor er vi ikke i gatene og demonstrerer? Hvorfor finner vi oss stilltiende i det og til nød trykker “liker” hvis noen lager en fb-post eller skriver et leserinnlegg om temaet? Har vi blitt for late eller for lydige?

Det er krig i Europa sier Statsministeren med alvorlig røst. Ja, det er krig i Europa, og Norge og Statsministeren opptrer som rene krigsprofitørene ovenfor Europa. Vi selger gass og strøm til høy pris.
Den norske stat tar altså maks profitt så vel fra egen befolkning som fra et Europa i kraftmangel. Jeg er usikker på om jeg ser på det som formidlende omstendigheter.

Jada, jeg vet alt om det europeiske kraftmarkedet. Jeg vet at det er selskapene og ikke Statsministeren som selger strømmen. Jeg forstår teoriene.
Men jeg fatter og begriper ikke hvorfor noen med vitende og vilje kan ha gått med på et slikt system.
Var det noe i avtalene de signerte de ikke forsto? Var ikke engelsken god nok til at de forsto hva som virkelig sto der?

Jeg skal ærlig innrømme at de første gangene jeg hørte om TISA og ACER hadde jeg vanskelig å tro det jeg hørte. Det kunne vel ikke bli så ille som de verste spådommene fra de som var i mot?
Jeg deltok på demonstrasjoner og delte ut løpesedler slik det ble forventet av meg, men jeg satt meg ikke ekstremt godt inn i de internasjonale avtalene. Jeg protesterte i mot ACER. Jeg støttet en uttalelse fra et landsmøte om at vi var kritiske til TISA. Men jeg hadde ikke i min villeste fantasi innbille meg at jeg skulle oppleve å spisse ørene når man snakket om strømprisene på radioen.
Jeg hadde ikke innbilt meg at jeg skulle følge like mye med på strømprisene som jeg for et par år siden fulgte med på smittetallene mens jeg vurderer om jeg kanskje skal bruke natta til klesvask eller kakebaking.

Hallo. Ser dere hva jeg skriver?
Folk blir oppfordret til å bake småkaker eller ta klesvasken mellom klokka 03 og 04 om natta, for da er strømmen billigst. Jeg regner med de som har småbarn kommer til å skape minner for livet når de sitter sammen med barn, pepperkakeformer og brun deig rundt klokka 03.30 om natta.
Hvor er barne- og familieministeren, eller barneombudet?

Skal det norske folk virkelig oppfordres til kakebaking og klesvask midt på natta for at staten skal kunne ta ut superprofitt på en vare vi er avhengige av?
Er det bare meg som ikke klarer å finne en eneste logisk grunn til det?

Erna lærte oss håndhygiene, teams-møter og hjemmekontor. Hun skrev seg inn i historiebøkene med meteren og munnbind og klarte som den første Statsminister i Norge og sette begrensninger på hvor mange som kunne samles i juleselskap i de norske hus og hytter. Ja hun nektet sågar det norske folk å dra på hytta en hel påske.

Ønsker Jonas å ha like stor makt? Bli den statsministeren som klarer å lære det norske folk ENØK og strømsparing? Ønsker han å skrive seg inn i historiebøkene med matkøer og eldre mennesker som fryser i hjel i eget hjem fordi de ikke tar seg råd til å ha levelig innetemperatur?

Er det bare jeg som ser hvor gal verden, eller Norge da, har blitt?

Alle med litt sirkulasjon i topplokket og normal økonomi vet at det er nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i hovedstaden hvis du ikke er født med en sølvskje i pumpen og pappa-banken i orden. Selv de minste ettroms krypinn går for flere millioner, og med et krav på 15% egenkapital skal du ha spart en stund før du kan tenke på å besøke banken med forespørsel om lån. Ja hvis foreldrene dine ikke har økonomi til å bidra.

Å leie i Oslo er heller ikke en billig affære. Min lille studenthybel på 12 kvm på Ullevål sykehus har blitt pusset opp, og ligger nå til utleie for rundt 11.000 kr måneden. Dette er noe av det billigste på leiemarkedet. Og selv om det har gått en del år siden jeg regjerte i min rosa hule synes jeg det er betenkelig at man skal betale over 10 ganger så mye for dette krypinnet i dag.

Oslo kommune og byrådet har lenge arbeidet for å få ned boligprisene i hovedstaden. Det skal være mulig for folk uten fete bankkontoer å etablere seg i byen.

Nå har de fått uventet “drahjelp” fra regjeringen. Eller drahjelp og drahjelp. Det virker mer som om regjeringen gjør alt de kan for å sabotere ideen.

For fram til nå har det vært en klausul bare for Oslo om at hvis du skal investere i boliger for utleie så må du ikke ha 15% egenkapital, men hele 40% i egne midler. Dette har bidratt til at det har krevdes mer egenkapital for å bli hus-hai i Oslo.

Nå endrer regjeringen dette særkravet og sier at det holder med 15% i egenkapital selv om du kjøper opp boliger for å leie de ut. Og dette er i mot byrådet sitt ønske!

Så når førstegangs-kjøpere slal inn på boligmarkedet og naturligvis sikter serien på de rimeligste boligene kan de risikere å tape budrunden mot investorer. De trenger jo ikke lenger en høyere egenkapital enn gmrstegangskjøperen. Man trenger ikke mange år på BI for å forstå at med ett par, tre husleieinntekter på rundt 15.000 hver har det rimelig raskt å spare opp egenkapitalen som skal til. Så dette vedtaket fra regjeringen er rn direkte gavepakke til de som ønsker å etablere seg dom hushai. Nettopp det byrådet forsøker å avverge.

Nok en gang river jeg meg i håret over denne regjeringen som i valgkampen snakket så pent om boligsosial politikk, om vanlige folk, og om å få ned forskjellene.  Det virker som en gjeng handlingslammet individer som ferdes langt fra folk flest

Arkivbilde i dag. Ble ikke gjort så mye julerelatert i Drømmehuset i går.  Det var jo søndag. Man skal holde hviledagen hellig har jeg lært. Så da ble det det i går. Hviledag. Tror det var lurt. Ryggen til Kjerringa har begynt å slå seg vrang. Det stikker til ved enkelte bevegelser, noe som medfører en god del sukking, stønning og til tider små smerteskrik.
Virket ikke som om Gamle Gubben Grå hadde noe i mot en hviledag heller.

Men nå er det ny dag, ny uke og nye muligheter. Så i dag er fokuset på ny på jul og juleforberedelser.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi burde nok få tatt litt julegave-shopping. Få unna de siste gavene denne uka. Det hadde vært godt. Jeg tror det hadde vært lurt med henblikk på julestresset jeg ønsker å unngå. Det der å stå i et kjøpesenter 22.12 eller Lille Julaften og hyperventilere og ikke ane hva du skal kjøpe til de to siste på lista virker erfaringsmessig ikke veldig stressdempende.  Snakker av erfaring.

Det er jo planen i år, og spenningsmomentet i denne “julekalenderen”. Vil kjerringa klare seg gjennom julestria uten å bli tatt av julestresset og forvandles til en ildsprutende drage som ødelegger all julestemning med julestresset sitt? Foreløpig har hun klart seg bra.

I går var det krydret tomatsuppe og hvitløksbrød til middag. Kanskje ikke så veldig julete, men varm suppe er aldri feil når det er rundt 10 kuldegrader ute.
Jeg bare nevner det med mat fordi det pleier å ha en viss interesse hva forskjellige bloggere spiser til middag. Oppskrift sier du? En stk Eldorado Tomatsuppe, klipp hull på posen. hell den  i en kjele og varm den til den blir varm nok. Hvitløksbaguettene varmes i steikeovnen i mens du varmer suppa. Kjøpt på Kiwi de og.
Jeg sa det var hviledag ikke sant? Da har vi ikke stått og styra på kjøkkenet.

Jeg er sikkert både gammel og helt utdatert når jeg reagerer på Lavkarbo pepperkakekuler (selvsagt) uten  sukker og gluten. Kunne disse helsefreakene i det minste holdt seg unna julebaksten? Jada, jeg vet det finnes diabetikere, jeg er en av de. Jeg vet at det finnes glutenalergikere. Men akkurat når det gjelder  julebakst er det en god del slag uten gluten å velge i. Jeg kan nevne nøtteroser, kransekake, marsipan……
Jeg tror ikke dert er karbohydratene du spiser mellom jul og nyttår som er problemet. Det er mer hva du spiser mellom nyttår og jul.  Og om du føler at du blir så oppblåst når du spiser hvetemel, du behøver jo ikke trøkke i deg hele kakefatet.

Ups. Der kom nesten dragen ut. Har jeg ikke noe mer fornuftig å ta meg til? Strikking har jeg hørt virker beroligende. Jeg må huske å få kjøpt mer garn til den lua jeg strikker til Gamle Gubben Grå.

Vet dere forresten hva som nok er den største grunnen til at dragen har holdt seg unna denne førjulstida? Jo, det er den robotstøvsugeren som plutselig dukke opp her i Drømmehuset i slutten av september. Det å vite at det blir støvsugd og moppet over gulvene her nærmest daglig, også under sofaer og andre tunge møbler gjør noe med julestresset så vel som parforholdet.
I år kan jeg sitte med avslappede skuldre på julaften og ikke frykte slike ting som i fjor. For hvis Svigermor også i år får det for seg at hun skal ommøblere stua mi ut på julekvelden, og skyver den store lenestolen opp i juletreet, ja så kan jeg konsentrere min bekymring om juletrepynten og ikke drive febrilsk hybel-kanin-jakt i frykt for at Svigermor skal senke blikket og se de grå dottene som plutselig spretter rundt blant gavepapir og pakkebånd.

Juletrepynten ja. Det haster ikke med å finne frem den. Juletreet kommer nok ikke før på Lille Julaften tror jeg. Ungdommene som skal skaffe det er nok opptatte frem til da.  Men juletreteppe. Det bør vi finne denne uka. Vi fikk det i julegave av Datteren for et par år siden, og i fjor ble det nesten krise da jeg hadde glemt det og funnet frem et annet juletreteppe. Vi fant selvsagt ikke det teppet da Datteren kom og etterlyste det. Etter febrilsk leting Lille Julaften kveld ble det funnet på vaskerommet, hvor det sikkert hadde ligget siden juletreet ble kastet ut i januar.
Det juletreteppet må finnes denne uka – og vaskes hvis nødvendig.  Kjenner nesten julestresset komme krypende nå.

Noe annet jeg skal vurdere denne uka er å gå til innkjøp av en julepysj, eller kanskje flere. Tror kanskje det fort kunne slå an hos flere her i heimen. Må tenke litt og se på konto-beholdningen.

Om noen av prosjektene vi har i denne førjulstida ikke blir helt perfekte så gjør det ikke så mye. Vi blir ikke motløse og triste av det. Det er liksom vår stil. For Gamle Gubben Grå og Kjerringa er langt fra perfekte.  Drømmehuset behøver ikke være et skinnende glansbilde. Det er helt greit at det gjenspeiler oss som de uperfekte menneskene vi er.  Jeg håper og det gjenspeiler et par med mye humor og varme og omtanke for hverandre og de rundt oss.
Det viktigste for oss er at vi har hverandre og kan tilbringe juledagene sammen med de vi er aller mest glade i.

Nå skal jeg lage meg frokost. Brødskive med sylte, og kanskje fylle opp tekoppen. Kose meg med det og lese de bloggene jeg bare må innom hver dag. Det er langt flere enn de som troner på toppen av lista.
Lag deg en god førjulsdag uten stress. Det skal jeg.

Ideen var å lage et innlegg om hvordan kle seg riktig ute. Jeg har forstått at det er noe som er av interesse. Bloggere som skriver slike innlegg henger jo på topplista i månedsvis.
Så i dag var ideen at bare sola kom frem fra skylaget skulle Gamle Gubben Grå og Kjerringa ut på tur og ta bildr i vakkert vintervær.

Men det var kaldt ute. Minus ti frister ikke denne kjerringa til utendørsaktiviteter. Ikke har jeg sett snurten av sola i dag heller,  Så mesteparten av dagen ble tilbragt inne mens vi fyrte på peisen og sløvet under pleddet på sofaen.  Først etter at mørket hadde kommet kom vi oss ut på tur.

Og ja, vi fotograferte vi, og underholdt sikkert naboene.
For på den lille stunda kjerringa sto på gangveien og lekte fotomodell kom det hele to biler kjørende på den ellers så stille bygdeveien.

Motlys fra bilene, samt litt vel dårlig fotolys og Gamle Gubben Grå som antakeligvis skaket av frost slik at det ble bevegelser i bildene gjør at de er totalt ubrukelige på blogg. Denne form for sensur har ingen ting med at Kjerringa ikke sunes hun ble direkte heldig på bildene. Nei, dere får nøye  dere med et arkivbilde av vakker vinter-natur fra det samme området.

Når det kommer til bekledning er det jakke, skjerf, lue og votter som gjelder. Ja og piggsko. Glem ikke piggsko!!
Kjerringa ønsker seg helt klart ikke noe mer titan til jul.

Husker dere pepperkakeskrinet jeg lagde forrige helg? Det ble ikke helt perfekt, men flere av dere sa det ville bli bra med litt pynt,  I går skrev jeg å pynte skrinet opp på arbeidslista til Gamle Gubben Grå, men jeg trodde i grunn ikke han kom til å ta den oppgaven. Han er liksom ikke estetikeren som sitter og diller med slikt.

Men plutselig satt han der ved spisebordet med melis og kakestrø!
Ja, Kjerringa ble en smule overraske – og da hun så teksten på skrinet, også en liten smule betenkt.
Ok at kjerringa er radikal og rød – og noen ganger litt sprø. Men å drive politisk satire på julepynten en hellig julehøytid…. Kjerringa følte faktisk på ett par sekunder om det var helt innafor.
Men Gamle Gubben Grå som absolutt ikke har en utviklet demonstrasjonstrang i samme grad som Kjerringa så så lykkelig ut over sitt verk at Kjerringa ristet lattermild på hodet og lot han fortsette.
Samtidig tenkte hun for seg selv at med det signalet på pepperkakeskrinet kom det til å bli vanskelig å unngå politisk debatt rundt julemiddagen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Tidligere på dagen hadde jeg montert pepperkaker på staur, de lå å avkjølte seg litt før de og skulle dekoreres.
Kjerringa ble litt bekymret da hun så Gamle Gubben Grå fornøyd og med et smil rundt munnen kastet seg over den oppgaven også. Kom de runde kakene Kjerringa hadde tenkt å pynte med fjes nå til å bli omgjort til demonstrasjonsplakater verdig et helt 1. mai tog?
Heldigvis ikke.
De ble fjes. Selv om  Gamle Gubben Grås måte å lage et hjertelig smil på muligens ville gjort seg bedre på Halloween…..

Alle har vel fått med seg toåringen som fikk Iphone i adventskalenderen forrige helg.
Jeg kjenner en toåring.
Jeg er usikker på om han ville bli overlykkelig for en iphone. Jeg tror en liten leketraktor kunne gjort minst like stor lykke. En han kunne dytte bortover bordplata eller gulvet mens han lagde motorlyder.

Jeg vet ikke hvem hun med iPhone og to-åring forsøkte å imponere, men en ting er jeg sikker på det var ikke toåringen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg hadde en samtale med noen her om dagen. Vi snakket om julegaver.
Skulle vi fortsatt bytte julegaver?
Vi er voksne mennesker. Vi har alt vi trenger. Var ikke disse gavene bare stress?
Og nå som verden var som den var. Krig og strømpriser og så videre.
En skal ikke se bort fra at samtalen også var inspirert av at det er in å slutte med julegaver.

Jeg kjenner at jeg blir litt trist av slike samtaler.
Fordi man mister noe hvis man slutter å gi hverandre gaver.
Man frarøver hverandre gleden av å gi.

Ja, det er stress å løpe rundt å finne på gaver. Spesielt når man har passert 22 desember.
Jeg har vært der, på Sandvika Storsenter, ett av Norges største varehus, og kjent på panikken fordi jeg ikke finner en eneste ting der som jeg har lyst til å gi bort i julegave til de tre siste på lista Butikkene som nesten er oppe døgnet rundt i innspurten stenger om en halv time, og panikken tar meg nesten.  Det er langt fra kos, bare stress.

Men jeg har og kjent på gleden når jeg snubler over en liten skatt i en butikk i juni og tenker med en gang jeg ser tingen; DEN skal jeg gi i julegave til hen! Den er jo helt perfekt.

En toåring trenger ikke en iphone.  Det er ikke sikkert hen blir glad for den en gang.
Jeg vil heller ha en gave hvor gaven viser at giveren har tenkt akkurat på meg enn en gave hvor prislappen viser meg hvor høy pris giveren har satt på vårt vennskap.

Tenk litt etter.
Hvilke gaver husker du best?
Og selv om vi selvsagt blir glade for alle gaver, er det noen du husker rørte deg ekstra?

Et år fikk jeg to små kulepenner. Nesten umulige å skrive med, og blekket tok slutt første dagen jeg hadde de med på jobb. Men det var ikke det viktigste. jeg har de fremdeles i møteveska mi. De er formet som en ryggsøyle og en legg. De to kroppsdelene mine jeg har mest vondt i. Datteren ønsket å gi meg ny rygg og nytt bein. Sånn rører meg.

Og når ungene var små, og turen kom til pakken de hadde lagd i barnehagen. De var nesten mer ivrige med at den skulle bli pakket opp og gransket ansiktene våre for å se hvor glade vi ble. Og ja, de gavene gleder. Flere av julekulene de lagde i barnehagen må fremdeles på treet hvert år.
Selv om vi “har alt” skal vi ikke ta fra hverandre gleden ved å gi. Gleden ved å glede en annen.

Ellers er jeg enig i at gavesirkuset kan ha tatt litt vel av. At alt skal være så stort og flott, og at man nesten sitter å kalkulerer på julaften. jeg kjøpte for 200 kroner til den, denne gaven er minst verdt 250, da må jeg gi litt dyrere gave neste år. Man vil jo ikke virke gnien.

En toåring trenger ikke en iphone. Men kanskje en tegneblokk og noen tusjer vil gjøre lykke?
Venninna du  gir ei vinflaske eller en blomst hvert år mens dere snakker om at “til neste år skal dere få tid til den kaffekoppen” kan du jo be med på en tur i skauen for eksempel tredje søndag i januar, og ta med kaffe på termos.
Hjemmestrikka sokker varmer på mer enn en måte.
Hva med å gi hjemmebakte knekkebrød til studenten som bor på hybel? Eller fylle noen krukker med pasta, Müsli eller noe annet som kan være kjekt å ha i januar?

Jeg tror ikke vi skal ta fra hverandre gleden ved å gi – og gleden ved å få.
Men kanskje senke prisene på det vi gir?
En toåring trenger ikke en iphone i adventskalenderen. La oss lære noe av den historien. La den bli en vekker. La oss lære at gaver er noe man gir for å glede hverandre, ikke for å imponere. Og at det ofte er de små ting som gir de største gledene.

Tekoppen er fylt for andre gang. Brødskiva med julesylte og sennep spist. Det er lørdag og ingen planer utenom å stelle og stulle i Drømmehuset.  Skuldrene senker seg, og jeg kjenner smilet ligger på lur. Dette trenger jeg nå.
At kvinnen på forsiden av lokalavisa ikke har fastlege og at politikerne blir idioterklært i kommentarfeltet under artikkelen om at flertallet vil rive det gamle sykehjemmet tar jeg med knusende ro. Jeg og flere med meg prøvde så godt vi kunne å få flertallet til å ta til fornuft. Vi nådde ikke frem, men vi har gjort vårt.

I dag er det vaskefille, knekk og det å roe ned som står i fokus.
Jeg smiler for meg selv. I dag skal jeg virkelig kose meg.  Snøen har kommet ute de siste dagene. Det er vakkert å se på og gir julestemning.
En tanke slår ned i meg. Jeg må handle mer gløgg. Det er kaldt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Ikke en gang det at jeg er nede på en 14. plass på bloggtoppen med godt under 700 sidevisninger klarer å irritere meg i dag. OK, jeg har hatt fokus på andre ting enn bloggen noen dager, men jeg skal nok raskt få opp lesertallene igjen.

Kanskje jeg skulle lage et innlegg om hvordan man bør kle seg riktig ute? Ta med Gamle gubben Grå ut i vinterdagen og leke modell? Jeg kikker bort på Gubben. Skal nok vente litt med å lansere den ideen, men kanskje i morgen under søndagsturen? Modell-innlegg pleier ofte å gi noen klikk. Jeg er i humør for litt tull og tøys.

Eller kanskje jeg skulle ta med meg Gamle Gubben Grå og dra på Ishockeykamp? Ser at det er hjemmekamp mot Lillehammer nede i ishallen i dag. Klokka 16. Vi får se hvor langt jeg har kommet med alt det andre jeg har planer om å gjøre. kampen blir visst streamet også, Mulig jeg da heller ser den her hjemme mens jeg pusler med andre ting.

Hvis jeg drar til byen i dag må jeg huske å få kjøpt mer garn til lua til Gamle Gubben Grå, men det haster jo ikke. En snill leser forbarmet seg jo over Gubben og sendte han lue i posten. Han er fornøyd og bruker den hver gang han beveger seg ut i kulda, så han fryser ikke selv om lua kjerringa strikker på lar vente på seg.

Det er Gamle Gubben Grå som har ansvaret for middagen i dag, så ikke en gang det trenger Kjerringa å stresse med. Maten er i de beste hender – uansett hva han bestemmer seg for å servere.  Kjerringa vil heller tenke ut nissestreker enn å tenke ut hva vi skal ha til middag.

Ser folk driver med blindtest av julebrus. Det er noe jeg som svoren Coca Cola drikker aldri har fått et forhold til.
Når Kjerringa har byttet ut colaen med noe rødt i glasset er det liksom ikke julebrus. Men kanskje Kjerringa skulle prøve ut litt julebrus i helga. Kan jo nippe til den mens gamle gubben Grå svinger seg på kjøkkenet.

Når jeg de neste dagene og ukene kommer til å konsentrere meg om julekos og juleglede er det ikke fordi jeg ikke er klar over at jula ikke er en dans på roser for alle. At jeg ikke vet at det finnes mange der ute som av forskjellige grunner gruer seg til høytiden som står for døra.
Kan jeg bringe litt glede og varme inn i jula for noen som gruer seg er det bra, og det vil jeg gjerne gjøre.
Men i år er fokuset mitt å la desember være fir for stress, fri for triste tanker.
Jeg vil ta jula tilbake.  Få tilbake den jula jeg planla å ha i 1993. Vi var så godt i gang med det i rekkehuset det året vi tre. Datteren, Gamle Gubben Grå og jeg.
Gavene var kjøpt. Kakene bakt og kakedeigen spist da Datter 2 meldte at hun ville komme til verden 21.desember og være med på julefeiringen.

Så ble ikke jula slik vi hadde trodd.
Den ble tilbragt på Nyfødd Intensiv med Datter 2 med bare en liten permisjon hjem på julekvelden for meg.
Datteren pendlet mellom besteforeldre og onkler og tanter og Gamle Gubben grå prøvde etter beste evne å ta seg av Datteren på 2 1/2, full jobb, kone og barn på sykehus i Drammen og samtidig informere besteforeldre på to sider og bekymra venner og bekjente. Ja, og også ta vare på seg selv og sin egen frykt og usikkerhet.
Vi bestemte oss for at neste jul da skulle vi og de to jentene våre ha en fantastisk jul..

Neste jul kom og med den alle minnene om den korte tiden rundt juletider året før hvor vi var en familie på 4.
Datter 2 født 21, desember, døde 17. januar. Hun levde liksom bare i julen.
Så i desember kommer alltid minnene og sorgen tilbake likt med juleforberedelsene.

I 1999 døde en av mine beste venninner på julaften. Et tragisk dødsfall. En trist historie,
På ny ble sorg og død knyttet til jul.

Jeg har i alle år siden 1993 stresset veldig med å skape den perfekte jul. Presse kakebaking, pynting og vasking inn i en tettere og tettere kalender. Og jeg har alltid kommet til kort. Den perfekte jula jeg så desperat forsøker å skape finnes ikke, det er alltid noe som går feil. Fra pepperkakehus som raser sammen til Svigermor som kommer med kommentarer jeg kunne velge å overhøre hvis jeg ikke var så sliten eller en ekstravakt jeg må ta når slekta treffes til familiemiddag.

I år skal jeg kose meg med å lage i stand til jul. I år har jeg god tid. Og det jeg ikke rekker, ja det får jeg heller bare ha ugjort. For i år skal desember og julefeiringen preges av kos og hygge, ikke stress og mas.
I år skal jeg ta jula tilbake. Jeg skal skape en fantastisk jul for meg. Jeg skal skape min jul.

Etter to dager med kommunestyremøter er siste vedtak fattet for dette året. Litt før klokka 16 i dag kunne Ordføreren la klubba slå i bordet for siste gang i år og vi kunne ønske hverandre God Jul! og vandre ut  til et snødekket Ringerike. Nå tar vi fri fra politikken til langt over nyttår. Så fra i morgen blir det ikke mer politikk, men kun juleforberedelser på bloggen.  Det føles litt godt.

Så da bar det hjem. Enkel middag med pølser i lompe og eller brød og sløving på sofaen. Trøste meg selv litt med ostepopp. Det var ikke alt som gikk min vei på kommunestyremøte disse to dagene. Det gamle sykehjemmet blir revet og stimuleringstilskuddet til Fastlegene kan de se langt etter.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Lov å være litt sliten i kveld.  Lov å være litt lei.
Over nyttår venter nye saker og ikke minst en spennende valgkamp. Politikk er fremdeles gøy selv om an ikke vinner frem i enhver en sak en engasjerer seg i.

Nå tar jeg julefri med god samvittighet. I morgen blir det å fortsette med juleforberedelsene. Senke skuldrene og kose meg.  Ha fokus på kos og hygge. Jeg gleder meg.

Kjerringa er litt trøtt i dag.  Det var i grunn en slitsom dag i går. Kommunestyremøte fra 9.30 til rundt klokka 18.
Budsjettbehandlingen er kanskje ikke det mest spennende kommunestyremøte. I det minste ikke i vår kommune. Når Ap, Hø, Frp, MDG. V, og Krf leverer felles budsjettforslag behøver man ikke være særlig flink i matte for å forstå hvilket forslag som kommer til å få flest stemmer.
Likevel må alle partiene opp på talerstolen noen ganger for å snakke om sitt budsjettforslag, sin politikk, Det er like mye til publikum og pressen som i håp om å få noen i salen til å endre syn.  Usikker på om alle representantene setter seg så nøye inn i de andre partienes budsjettforslag-

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det gjør inntrykk på meg i det minste når 25 fastleger stiller opp i kommunestyresalen for å få frem sitt budskap om at Alle trenger fastlege.  Likevel var det kun Rødt som hadde funnet råd i sitt budsjett til de 24 millionene fastlegene og administrasjonen har funnet ut at trengs for å trygge en trygg fastlegeordning.
Så mens 25 fastleger hadde hengt av seg den hvite frakken og sto i stille protest bak i salen gikk den ene representanten etter den andre på talerstolen og prøvde på best mulig vis å overse legene mens de debatterte mange andre områder i budsjettet. Det det ble brukt mest engasjement på var om det skulle være gratis parkering i Hønefoss eller ikke. Noe som i grunn utgjør en svært liten del av budsjettet.
Jeg tror ikke legene ble så veldig imponert.

Saken om fastlegene skal opp til behandling i dag.
Men siden det bare ble flertall for å sette av 1,3 millioner kroner til fastlegeordningen i budsjettet, som er den summen regjeringen allerede har bevilget så er det lite trolig at noen plutselig har 24 millioner på lur i dag.
Ja, jeg fikk med meg at han fyren fra Krf. antydet at selv om han kun hadde 1.3 millioner i går kunne det hende at han mener noe helt annet i dag. Kanskje han forventer hjelp fra oven?

Da hun kom hjem var Eldste Sønn på besøk. Gamle Gubben Grå hadde invitert han på pinnekjøtt.
Man blir ikke mindre trøtt av å spise pinnekjøtt-middag etter en lang dag.
Jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å sette meg ned og forberede meg til dagens kommunestyremøte. Jeg gjorde det. Både Hønefoss sykehjem og fastlegeordningen skal opp. Pluss et par andre saker jeg er litt engasjert i.
Ja, og så skal jeg få svar på en interpellasjon om Ordfører synes det er ok at forskjellene øker også i vår kommune og at sosialtrygdsatsene ikke tar høyde for prisveksten på for eksempel mat.
Jeg har og et grunngitt spørsmål som går på valg av konsulenter til mulighetsstudie for Hønefoss sykehjem.

Jeg burde skrevet noen glitrende innlegg i går kveld, men jeg ble sittende å lete etter ordene mens jeg lyttet med et halvt øre til hva guttene og Gamle Gubben Grå snakket om. Til slutt ga jeg opp og krabbet til sengs.
Angrer litt på det nå. Jeg er helt klar best når jeg er godt forberedt.

Nå må jeg straks hoppe i dusjen. En ny lang dag venter.

Kanskje en litt rar “førjulstradisjon” for mange, men for Kjerringa er det alltid et eller annet budsjett som skal til behandling før jul. I år er det kommunebudsjettet som Kjerringa bruker engasjement og energi på. Ja pluss at hun har kommet med innspill til budsjettet i Viken, altså fylket. Før, når Kjerringa levde det livet hun elsket var det et sykehusbudsjett og noen ganger budsjettet til Radiografforbundet hvor Kjerringa også skulle bidra med sine meninger. Så det har vel nærmest blitt en førjulstradisjon å sitte bøyd over papirer med tall man må sette seg inn i.

Ved sykehusbudsjett og kommunebudsjett er det ofte kamper som må kjempes. Noen millioner som må flyttes på slik at ressursene blir brukt der Kjerringa og de hun representerer mener det er smartest. Og skal man flytte på millioner må det argumenter til. Så i like stor grad som man må sette seg inn i tallene og reflektere over hva de betyr for tjenestene, må man og jobbe med argumentasjonen for å få flest mulig andre til å være enig i prioriteringene. Kjerringa går alltid all in i slike prosesser. Alltid er det noe som er utrolig viktig for Kjerringa å få til. Er det ikke en barnehage som skal reddes så er det fastlegetilbudet i kommunen. Alt står og faller med om Kjerringa klarer å få frem det hun ønsker på en god nok måte.
Gamle Gubben Grå vet at når Kjerringa setter seg ned for å gjøre seg klar til siste kamp i en sånn budsjettprosess, ja da er det best å la henne få være i bobla si. Bare nikke og være enig og late som en hører etter når hun kommer med lange tirader over hvor idiotisk alle som ikke mener det samme som henne er.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I går var en slik dag. Kjerringa satt bøyd over PC n hele dagen bare avbrutt av at hun gikk en tur med Charlie Chihuahua på formiddagen og da hun lagde middag på ettermiddagen. (Og når hun snek seg til en time under pelspleddet på sofaen sammen med Charlie Chihuahua når Gamle Gubben Grå ikke var hjemme.)
Gamle Gubben Grå lot hun få sitte i fred og maste ikke om at hun skulle gjøre husarbeid eller gjøre i stand til jul. Det ville ikke føre til noe mer enn bråk og krangling.
Nei da var det bedre å liste seg stille rundt og heller fore Kjerringa med ei marsipanpølse i ny og ne.

Vel, kjære leser, det er fremdeles 16 dager igjen til jul. Plenty av tid for at Kjerringa skal få alt på plass før jula ringes inn uten å stresse. 6 kakeslag er alt i boks. Det begynner å dukke opp en nisse her og der, og den første kurven med julegaver er fylt opp. I fryseren ligger både ribba vi skal spise på julaften og haugevis med julepølse. Ja, til og med den svarte edammerosten er på plass i Drømmehuset. Så om Kjerringa nå bruker et par dager på litt politikk er det ingen grunn til å tro at det skal føre til høye skuldre og julestress.
Man må jo kose seg litt i førjulstida, og hva er da mer underholdende enn litt lokalpolitikk?