Tekoppen er fylt for andre gang. Brødskiva med julesylte og sennep spist. Det er lørdag og ingen planer utenom å stelle og stulle i Drømmehuset. Skuldrene senker seg, og jeg kjenner smilet ligger på lur. Dette trenger jeg nå.
At kvinnen på forsiden av lokalavisa ikke har fastlege og at politikerne blir idioterklært i kommentarfeltet under artikkelen om at flertallet vil rive det gamle sykehjemmet tar jeg med knusende ro. Jeg og flere med meg prøvde så godt vi kunne å få flertallet til å ta til fornuft. Vi nådde ikke frem, men vi har gjort vårt.
I dag er det vaskefille, knekk og det å roe ned som står i fokus.
Jeg smiler for meg selv. I dag skal jeg virkelig kose meg. Snøen har kommet ute de siste dagene. Det er vakkert å se på og gir julestemning.
En tanke slår ned i meg. Jeg må handle mer gløgg. Det er kaldt.
Ikke en gang det at jeg er nede på en 14. plass på bloggtoppen med godt under 700 sidevisninger klarer å irritere meg i dag. OK, jeg har hatt fokus på andre ting enn bloggen noen dager, men jeg skal nok raskt få opp lesertallene igjen.
Kanskje jeg skulle lage et innlegg om hvordan man bør kle seg riktig ute? Ta med Gamle gubben Grå ut i vinterdagen og leke modell? Jeg kikker bort på Gubben. Skal nok vente litt med å lansere den ideen, men kanskje i morgen under søndagsturen? Modell-innlegg pleier ofte å gi noen klikk. Jeg er i humør for litt tull og tøys.
Eller kanskje jeg skulle ta med meg Gamle Gubben Grå og dra på Ishockeykamp? Ser at det er hjemmekamp mot Lillehammer nede i ishallen i dag. Klokka 16. Vi får se hvor langt jeg har kommet med alt det andre jeg har planer om å gjøre. kampen blir visst streamet også, Mulig jeg da heller ser den her hjemme mens jeg pusler med andre ting.
Hvis jeg drar til byen i dag må jeg huske å få kjøpt mer garn til lua til Gamle Gubben Grå, men det haster jo ikke. En snill leser forbarmet seg jo over Gubben og sendte han lue i posten. Han er fornøyd og bruker den hver gang han beveger seg ut i kulda, så han fryser ikke selv om lua kjerringa strikker på lar vente på seg.
Det er Gamle Gubben Grå som har ansvaret for middagen i dag, så ikke en gang det trenger Kjerringa å stresse med. Maten er i de beste hender – uansett hva han bestemmer seg for å servere. Kjerringa vil heller tenke ut nissestreker enn å tenke ut hva vi skal ha til middag.
Ser folk driver med blindtest av julebrus. Det er noe jeg som svoren Coca Cola drikker aldri har fått et forhold til.
Når Kjerringa har byttet ut colaen med noe rødt i glasset er det liksom ikke julebrus. Men kanskje Kjerringa skulle prøve ut litt julebrus i helga. Kan jo nippe til den mens gamle gubben Grå svinger seg på kjøkkenet.
Når jeg de neste dagene og ukene kommer til å konsentrere meg om julekos og juleglede er det ikke fordi jeg ikke er klar over at jula ikke er en dans på roser for alle. At jeg ikke vet at det finnes mange der ute som av forskjellige grunner gruer seg til høytiden som står for døra.
Kan jeg bringe litt glede og varme inn i jula for noen som gruer seg er det bra, og det vil jeg gjerne gjøre.
Men i år er fokuset mitt å la desember være fir for stress, fri for triste tanker.
Jeg vil ta jula tilbake. Få tilbake den jula jeg planla å ha i 1993. Vi var så godt i gang med det i rekkehuset det året vi tre. Datteren, Gamle Gubben Grå og jeg.
Gavene var kjøpt. Kakene bakt og kakedeigen spist da Datter 2 meldte at hun ville komme til verden 21.desember og være med på julefeiringen.
Så ble ikke jula slik vi hadde trodd.
Den ble tilbragt på Nyfødd Intensiv med Datter 2 med bare en liten permisjon hjem på julekvelden for meg.
Datteren pendlet mellom besteforeldre og onkler og tanter og Gamle Gubben grå prøvde etter beste evne å ta seg av Datteren på 2 1/2, full jobb, kone og barn på sykehus i Drammen og samtidig informere besteforeldre på to sider og bekymra venner og bekjente. Ja, og også ta vare på seg selv og sin egen frykt og usikkerhet.
Vi bestemte oss for at neste jul da skulle vi og de to jentene våre ha en fantastisk jul..
Neste jul kom og med den alle minnene om den korte tiden rundt juletider året før hvor vi var en familie på 4.
Datter 2 født 21, desember, døde 17. januar. Hun levde liksom bare i julen.
Så i desember kommer alltid minnene og sorgen tilbake likt med juleforberedelsene.
I 1999 døde en av mine beste venninner på julaften. Et tragisk dødsfall. En trist historie,
På ny ble sorg og død knyttet til jul.
Jeg har i alle år siden 1993 stresset veldig med å skape den perfekte jul. Presse kakebaking, pynting og vasking inn i en tettere og tettere kalender. Og jeg har alltid kommet til kort. Den perfekte jula jeg så desperat forsøker å skape finnes ikke, det er alltid noe som går feil. Fra pepperkakehus som raser sammen til Svigermor som kommer med kommentarer jeg kunne velge å overhøre hvis jeg ikke var så sliten eller en ekstravakt jeg må ta når slekta treffes til familiemiddag.
I år skal jeg kose meg med å lage i stand til jul. I år har jeg god tid. Og det jeg ikke rekker, ja det får jeg heller bare ha ugjort. For i år skal desember og julefeiringen preges av kos og hygge, ikke stress og mas.
I år skal jeg ta jula tilbake. Jeg skal skape en fantastisk jul for meg. Jeg skal skape min jul.
Julestemningen kommer dag for dag, men man må jobbe for den selv..Blir ikke julestemning hvis man ikke gjør noe med den tenker jeg.
Kjøper gaver og diller og vasker og rydder og pynter – litt etter litt blir det jul i heimen..Koselig.
Nei, en kan ikke forvente at julefølelsen bare kommer.
Takk for at du deler disse private og triste tingene. Ja lag deg en stressfri og fin jul for deg 🙂 Det syntes jeg var så fint! 🙂
Ja, i år slal jeg klare det!
🙂
Ta jula tilbake, og lag den akkurat som DU vil ha den. <3
Det er det jeg hat planer om.
Julefølelsen henger gjerne sammen med tid. Skal man få gjort de tingene man har lyst til før jul, trengs det tid.
Ellers blir alt bare stress og mas og man blir oppgitt over alt man ikke rekker.🤗
Det er godt å høre at du ikke bare forbinder jula med sorg, men har bestemt deg for at den skal bli koselig, selv om de største tragediene faktisk har skjedd akkurat når man skal kose seg som mest sammen med familien.❤️
Jula har alltid vært en fin tid, selv om jeg alltid blir litt melankolsk.
Når en har triste minner med jula, må man ta den tilbake og prøve å kose seg max. Ikke stresse, men lage jula til noe varmt, godt for hode og hjerte! Klem <3
Ja, jeg har funnet ut det,
Jeg møtte veggen første gang i januar 2018, eller kanskje rundt juletider 2017.
Jeg har alltid stresset mye med at alt skal være perfekt til jul. I år har jeg forsøkt å reflektere over hvorfor dette med jula er så utrolig viktig for meg, for jeg er egentlig ikke opptatt av at alt skal være perfekt ellers.
Jeg har alltid ment at det er andre som forventer det av meg, men sannheten er at jeg ofte har slitt meg ut med detaljer som ingen andre enn meg legger merke til.
Jeg tror at jeg vil gjenskape noe som forsvant for meg på 90-tallet da jula fikk noe sårt over seg. Dekke over at jeg blir litt melankolsk ved de tider,
Men det er ofte jeg som har “ødelagt” julestemningen fordi jeg har vært så sliten og så stressa at jeg knapt er å være i hus med i innspurten.
I år skal alt skal det som ikke er gjort til Grevinnen og Hovmesteren dukker opp på skjermen Lille Julaften forbli ugjort. Ja, bortsett fra å dekke bordet og lage maten på julaften da.