Husker dere pepperkakeskrinet jeg lagde forrige helg? Det ble ikke helt perfekt, men flere av dere sa det ville bli bra med litt pynt, I går skrev jeg å pynte skrinet opp på arbeidslista til Gamle Gubben Grå, men jeg trodde i grunn ikke han kom til å ta den oppgaven. Han er liksom ikke estetikeren som sitter og diller med slikt.
Men plutselig satt han der ved spisebordet med melis og kakestrø!
Ja, Kjerringa ble en smule overraske – og da hun så teksten på skrinet, også en liten smule betenkt.
Ok at kjerringa er radikal og rød – og noen ganger litt sprø. Men å drive politisk satire på julepynten en hellig julehøytid…. Kjerringa følte faktisk på ett par sekunder om det var helt innafor.
Men Gamle Gubben Grå som absolutt ikke har en utviklet demonstrasjonstrang i samme grad som Kjerringa så så lykkelig ut over sitt verk at Kjerringa ristet lattermild på hodet og lot han fortsette.
Samtidig tenkte hun for seg selv at med det signalet på pepperkakeskrinet kom det til å bli vanskelig å unngå politisk debatt rundt julemiddagen.
Tidligere på dagen hadde jeg montert pepperkaker på staur, de lå å avkjølte seg litt før de og skulle dekoreres.
Kjerringa ble litt bekymret da hun så Gamle Gubben Grå fornøyd og med et smil rundt munnen kastet seg over den oppgaven også. Kom de runde kakene Kjerringa hadde tenkt å pynte med fjes nå til å bli omgjort til demonstrasjonsplakater verdig et helt 1. mai tog?
Heldigvis ikke.
De ble fjes. Selv om Gamle Gubben Grås måte å lage et hjertelig smil på muligens ville gjort seg bedre på Halloween…..
Alle har vel fått med seg toåringen som fikk Iphone i adventskalenderen forrige helg.
Jeg kjenner en toåring.
Jeg er usikker på om han ville bli overlykkelig for en iphone. Jeg tror en liten leketraktor kunne gjort minst like stor lykke. En han kunne dytte bortover bordplata eller gulvet mens han lagde motorlyder.
Jeg vet ikke hvem hun med iPhone og to-åring forsøkte å imponere, men en ting er jeg sikker på det var ikke toåringen.
Jeg hadde en samtale med noen her om dagen. Vi snakket om julegaver.
Skulle vi fortsatt bytte julegaver?
Vi er voksne mennesker. Vi har alt vi trenger. Var ikke disse gavene bare stress?
Og nå som verden var som den var. Krig og strømpriser og så videre.
En skal ikke se bort fra at samtalen også var inspirert av at det er in å slutte med julegaver.
Jeg kjenner at jeg blir litt trist av slike samtaler.
Fordi man mister noe hvis man slutter å gi hverandre gaver.
Man frarøver hverandre gleden av å gi.
Ja, det er stress å løpe rundt å finne på gaver. Spesielt når man har passert 22 desember.
Jeg har vært der, på Sandvika Storsenter, ett av Norges største varehus, og kjent på panikken fordi jeg ikke finner en eneste ting der som jeg har lyst til å gi bort i julegave til de tre siste på lista Butikkene som nesten er oppe døgnet rundt i innspurten stenger om en halv time, og panikken tar meg nesten. Det er langt fra kos, bare stress.
Men jeg har og kjent på gleden når jeg snubler over en liten skatt i en butikk i juni og tenker med en gang jeg ser tingen; DEN skal jeg gi i julegave til hen! Den er jo helt perfekt.
En toåring trenger ikke en iphone. Det er ikke sikkert hen blir glad for den en gang.
Jeg vil heller ha en gave hvor gaven viser at giveren har tenkt akkurat på meg enn en gave hvor prislappen viser meg hvor høy pris giveren har satt på vårt vennskap.
Tenk litt etter.
Hvilke gaver husker du best?
Og selv om vi selvsagt blir glade for alle gaver, er det noen du husker rørte deg ekstra?
Et år fikk jeg to små kulepenner. Nesten umulige å skrive med, og blekket tok slutt første dagen jeg hadde de med på jobb. Men det var ikke det viktigste. jeg har de fremdeles i møteveska mi. De er formet som en ryggsøyle og en legg. De to kroppsdelene mine jeg har mest vondt i. Datteren ønsket å gi meg ny rygg og nytt bein. Sånn rører meg.
Og når ungene var små, og turen kom til pakken de hadde lagd i barnehagen. De var nesten mer ivrige med at den skulle bli pakket opp og gransket ansiktene våre for å se hvor glade vi ble. Og ja, de gavene gleder. Flere av julekulene de lagde i barnehagen må fremdeles på treet hvert år.
Selv om vi “har alt” skal vi ikke ta fra hverandre gleden ved å gi. Gleden ved å glede en annen.
Ellers er jeg enig i at gavesirkuset kan ha tatt litt vel av. At alt skal være så stort og flott, og at man nesten sitter å kalkulerer på julaften. jeg kjøpte for 200 kroner til den, denne gaven er minst verdt 250, da må jeg gi litt dyrere gave neste år. Man vil jo ikke virke gnien.
En toåring trenger ikke en iphone. Men kanskje en tegneblokk og noen tusjer vil gjøre lykke?
Venninna du gir ei vinflaske eller en blomst hvert år mens dere snakker om at “til neste år skal dere få tid til den kaffekoppen” kan du jo be med på en tur i skauen for eksempel tredje søndag i januar, og ta med kaffe på termos.
Hjemmestrikka sokker varmer på mer enn en måte.
Hva med å gi hjemmebakte knekkebrød til studenten som bor på hybel? Eller fylle noen krukker med pasta, Müsli eller noe annet som kan være kjekt å ha i januar?
Jeg tror ikke vi skal ta fra hverandre gleden ved å gi – og gleden ved å få.
Men kanskje senke prisene på det vi gir?
En toåring trenger ikke en iphone i adventskalenderen. La oss lære noe av den historien. La den bli en vekker. La oss lære at gaver er noe man gir for å glede hverandre, ikke for å imponere. Og at det ofte er de små ting som gir de største gledene.
Tekoppen er fylt for andre gang. Brødskiva med julesylte og sennep spist. Det er lørdag og ingen planer utenom å stelle og stulle i Drømmehuset. Skuldrene senker seg, og jeg kjenner smilet ligger på lur. Dette trenger jeg nå.
At kvinnen på forsiden av lokalavisa ikke har fastlege og at politikerne blir idioterklært i kommentarfeltet under artikkelen om at flertallet vil rive det gamle sykehjemmet tar jeg med knusende ro. Jeg og flere med meg prøvde så godt vi kunne å få flertallet til å ta til fornuft. Vi nådde ikke frem, men vi har gjort vårt.
I dag er det vaskefille, knekk og det å roe ned som står i fokus.
Jeg smiler for meg selv. I dag skal jeg virkelig kose meg. Snøen har kommet ute de siste dagene. Det er vakkert å se på og gir julestemning.
En tanke slår ned i meg. Jeg må handle mer gløgg. Det er kaldt.
Ikke en gang det at jeg er nede på en 14. plass på bloggtoppen med godt under 700 sidevisninger klarer å irritere meg i dag. OK, jeg har hatt fokus på andre ting enn bloggen noen dager, men jeg skal nok raskt få opp lesertallene igjen.
Kanskje jeg skulle lage et innlegg om hvordan man bør kle seg riktig ute? Ta med Gamle gubben Grå ut i vinterdagen og leke modell? Jeg kikker bort på Gubben. Skal nok vente litt med å lansere den ideen, men kanskje i morgen under søndagsturen? Modell-innlegg pleier ofte å gi noen klikk. Jeg er i humør for litt tull og tøys.
Eller kanskje jeg skulle ta med meg Gamle Gubben Grå og dra på Ishockeykamp? Ser at det er hjemmekamp mot Lillehammer nede i ishallen i dag. Klokka 16. Vi får se hvor langt jeg har kommet med alt det andre jeg har planer om å gjøre. kampen blir visst streamet også, Mulig jeg da heller ser den her hjemme mens jeg pusler med andre ting.
Hvis jeg drar til byen i dag må jeg huske å få kjøpt mer garn til lua til Gamle Gubben Grå, men det haster jo ikke. En snill leser forbarmet seg jo over Gubben og sendte han lue i posten. Han er fornøyd og bruker den hver gang han beveger seg ut i kulda, så han fryser ikke selv om lua kjerringa strikker på lar vente på seg.
Det er Gamle Gubben Grå som har ansvaret for middagen i dag, så ikke en gang det trenger Kjerringa å stresse med. Maten er i de beste hender – uansett hva han bestemmer seg for å servere. Kjerringa vil heller tenke ut nissestreker enn å tenke ut hva vi skal ha til middag.
Ser folk driver med blindtest av julebrus. Det er noe jeg som svoren Coca Cola drikker aldri har fått et forhold til.
Når Kjerringa har byttet ut colaen med noe rødt i glasset er det liksom ikke julebrus. Men kanskje Kjerringa skulle prøve ut litt julebrus i helga. Kan jo nippe til den mens gamle gubben Grå svinger seg på kjøkkenet.
Når jeg de neste dagene og ukene kommer til å konsentrere meg om julekos og juleglede er det ikke fordi jeg ikke er klar over at jula ikke er en dans på roser for alle. At jeg ikke vet at det finnes mange der ute som av forskjellige grunner gruer seg til høytiden som står for døra.
Kan jeg bringe litt glede og varme inn i jula for noen som gruer seg er det bra, og det vil jeg gjerne gjøre.
Men i år er fokuset mitt å la desember være fir for stress, fri for triste tanker.
Jeg vil ta jula tilbake. Få tilbake den jula jeg planla å ha i 1993. Vi var så godt i gang med det i rekkehuset det året vi tre. Datteren, Gamle Gubben Grå og jeg.
Gavene var kjøpt. Kakene bakt og kakedeigen spist da Datter 2 meldte at hun ville komme til verden 21.desember og være med på julefeiringen.
Så ble ikke jula slik vi hadde trodd.
Den ble tilbragt på Nyfødd Intensiv med Datter 2 med bare en liten permisjon hjem på julekvelden for meg.
Datteren pendlet mellom besteforeldre og onkler og tanter og Gamle Gubben grå prøvde etter beste evne å ta seg av Datteren på 2 1/2, full jobb, kone og barn på sykehus i Drammen og samtidig informere besteforeldre på to sider og bekymra venner og bekjente. Ja, og også ta vare på seg selv og sin egen frykt og usikkerhet.
Vi bestemte oss for at neste jul da skulle vi og de to jentene våre ha en fantastisk jul..
Neste jul kom og med den alle minnene om den korte tiden rundt juletider året før hvor vi var en familie på 4.
Datter 2 født 21, desember, døde 17. januar. Hun levde liksom bare i julen.
Så i desember kommer alltid minnene og sorgen tilbake likt med juleforberedelsene.
I 1999 døde en av mine beste venninner på julaften. Et tragisk dødsfall. En trist historie,
På ny ble sorg og død knyttet til jul.
Jeg har i alle år siden 1993 stresset veldig med å skape den perfekte jul. Presse kakebaking, pynting og vasking inn i en tettere og tettere kalender. Og jeg har alltid kommet til kort. Den perfekte jula jeg så desperat forsøker å skape finnes ikke, det er alltid noe som går feil. Fra pepperkakehus som raser sammen til Svigermor som kommer med kommentarer jeg kunne velge å overhøre hvis jeg ikke var så sliten eller en ekstravakt jeg må ta når slekta treffes til familiemiddag.
I år skal jeg kose meg med å lage i stand til jul. I år har jeg god tid. Og det jeg ikke rekker, ja det får jeg heller bare ha ugjort. For i år skal desember og julefeiringen preges av kos og hygge, ikke stress og mas.
I år skal jeg ta jula tilbake. Jeg skal skape en fantastisk jul for meg. Jeg skal skape min jul.
Etter to dager med kommunestyremøter er siste vedtak fattet for dette året. Litt før klokka 16 i dag kunne Ordføreren la klubba slå i bordet for siste gang i år og vi kunne ønske hverandre God Jul! og vandre ut til et snødekket Ringerike. Nå tar vi fri fra politikken til langt over nyttår. Så fra i morgen blir det ikke mer politikk, men kun juleforberedelser på bloggen. Det føles litt godt.
Så da bar det hjem. Enkel middag med pølser i lompe og eller brød og sløving på sofaen. Trøste meg selv litt med ostepopp. Det var ikke alt som gikk min vei på kommunestyremøte disse to dagene. Det gamle sykehjemmet blir revet og stimuleringstilskuddet til Fastlegene kan de se langt etter.
Lov å være litt sliten i kveld. Lov å være litt lei.
Over nyttår venter nye saker og ikke minst en spennende valgkamp. Politikk er fremdeles gøy selv om an ikke vinner frem i enhver en sak en engasjerer seg i.
Nå tar jeg julefri med god samvittighet. I morgen blir det å fortsette med juleforberedelsene. Senke skuldrene og kose meg. Ha fokus på kos og hygge. Jeg gleder meg.
Kjerringa er litt trøtt i dag. Det var i grunn en slitsom dag i går. Kommunestyremøte fra 9.30 til rundt klokka 18.
Budsjettbehandlingen er kanskje ikke det mest spennende kommunestyremøte. I det minste ikke i vår kommune. Når Ap, Hø, Frp, MDG. V, og Krf leverer felles budsjettforslag behøver man ikke være særlig flink i matte for å forstå hvilket forslag som kommer til å få flest stemmer.
Likevel må alle partiene opp på talerstolen noen ganger for å snakke om sitt budsjettforslag, sin politikk, Det er like mye til publikum og pressen som i håp om å få noen i salen til å endre syn. Usikker på om alle representantene setter seg så nøye inn i de andre partienes budsjettforslag-
Det gjør inntrykk på meg i det minste når 25 fastleger stiller opp i kommunestyresalen for å få frem sitt budskap om at Alle trenger fastlege. Likevel var det kun Rødt som hadde funnet råd i sitt budsjett til de 24 millionene fastlegene og administrasjonen har funnet ut at trengs for å trygge en trygg fastlegeordning.
Så mens 25 fastleger hadde hengt av seg den hvite frakken og sto i stille protest bak i salen gikk den ene representanten etter den andre på talerstolen og prøvde på best mulig vis å overse legene mens de debatterte mange andre områder i budsjettet. Det det ble brukt mest engasjement på var om det skulle være gratis parkering i Hønefoss eller ikke. Noe som i grunn utgjør en svært liten del av budsjettet.
Jeg tror ikke legene ble så veldig imponert.
Saken om fastlegene skal opp til behandling i dag.
Men siden det bare ble flertall for å sette av 1,3 millioner kroner til fastlegeordningen i budsjettet, som er den summen regjeringen allerede har bevilget så er det lite trolig at noen plutselig har 24 millioner på lur i dag.
Ja, jeg fikk med meg at han fyren fra Krf. antydet at selv om han kun hadde 1.3 millioner i går kunne det hende at han mener noe helt annet i dag. Kanskje han forventer hjelp fra oven?
Da hun kom hjem var Eldste Sønn på besøk. Gamle Gubben Grå hadde invitert han på pinnekjøtt.
Man blir ikke mindre trøtt av å spise pinnekjøtt-middag etter en lang dag.
Jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å sette meg ned og forberede meg til dagens kommunestyremøte. Jeg gjorde det. Både Hønefoss sykehjem og fastlegeordningen skal opp. Pluss et par andre saker jeg er litt engasjert i.
Ja, og så skal jeg få svar på en interpellasjon om Ordfører synes det er ok at forskjellene øker også i vår kommune og at sosialtrygdsatsene ikke tar høyde for prisveksten på for eksempel mat.
Jeg har og et grunngitt spørsmål som går på valg av konsulenter til mulighetsstudie for Hønefoss sykehjem.
Jeg burde skrevet noen glitrende innlegg i går kveld, men jeg ble sittende å lete etter ordene mens jeg lyttet med et halvt øre til hva guttene og Gamle Gubben Grå snakket om. Til slutt ga jeg opp og krabbet til sengs.
Angrer litt på det nå. Jeg er helt klar best når jeg er godt forberedt.
Nå må jeg straks hoppe i dusjen. En ny lang dag venter.
Kanskje en litt rar “førjulstradisjon” for mange, men for Kjerringa er det alltid et eller annet budsjett som skal til behandling før jul. I år er det kommunebudsjettet som Kjerringa bruker engasjement og energi på. Ja pluss at hun har kommet med innspill til budsjettet i Viken, altså fylket. Før, når Kjerringa levde det livet hun elsket var det et sykehusbudsjett og noen ganger budsjettet til Radiografforbundet hvor Kjerringa også skulle bidra med sine meninger. Så det har vel nærmest blitt en førjulstradisjon å sitte bøyd over papirer med tall man må sette seg inn i.
Ved sykehusbudsjett og kommunebudsjett er det ofte kamper som må kjempes. Noen millioner som må flyttes på slik at ressursene blir brukt der Kjerringa og de hun representerer mener det er smartest. Og skal man flytte på millioner må det argumenter til. Så i like stor grad som man må sette seg inn i tallene og reflektere over hva de betyr for tjenestene, må man og jobbe med argumentasjonen for å få flest mulig andre til å være enig i prioriteringene. Kjerringa går alltid all in i slike prosesser. Alltid er det noe som er utrolig viktig for Kjerringa å få til. Er det ikke en barnehage som skal reddes så er det fastlegetilbudet i kommunen. Alt står og faller med om Kjerringa klarer å få frem det hun ønsker på en god nok måte.
Gamle Gubben Grå vet at når Kjerringa setter seg ned for å gjøre seg klar til siste kamp i en sånn budsjettprosess, ja da er det best å la henne få være i bobla si. Bare nikke og være enig og late som en hører etter når hun kommer med lange tirader over hvor idiotisk alle som ikke mener det samme som henne er.
I går var en slik dag. Kjerringa satt bøyd over PC n hele dagen bare avbrutt av at hun gikk en tur med Charlie Chihuahua på formiddagen og da hun lagde middag på ettermiddagen. (Og når hun snek seg til en time under pelspleddet på sofaen sammen med Charlie Chihuahua når Gamle Gubben Grå ikke var hjemme.)
Gamle Gubben Grå lot hun få sitte i fred og maste ikke om at hun skulle gjøre husarbeid eller gjøre i stand til jul. Det ville ikke føre til noe mer enn bråk og krangling.
Nei da var det bedre å liste seg stille rundt og heller fore Kjerringa med ei marsipanpølse i ny og ne.
Vel, kjære leser, det er fremdeles 16 dager igjen til jul. Plenty av tid for at Kjerringa skal få alt på plass før jula ringes inn uten å stresse. 6 kakeslag er alt i boks. Det begynner å dukke opp en nisse her og der, og den første kurven med julegaver er fylt opp. I fryseren ligger både ribba vi skal spise på julaften og haugevis med julepølse. Ja, til og med den svarte edammerosten er på plass i Drømmehuset. Så om Kjerringa nå bruker et par dager på litt politikk er det ingen grunn til å tro at det skal føre til høye skuldre og julestress.
Man må jo kose seg litt i førjulstida, og hva er da mer underholdende enn litt lokalpolitikk?
Litt stille fra meg for tiden. I tillegg til juleforberedelser er jeg opptatt av penger. Store beløp. Dere vet sånn i milliardklassen. De neste to dagene skal tilbringes på kommunestyremøter. Vi skal vedta budsjettet for 2023 og Handlingsprogrammet for de neste årene.
Ja, det blir sakene i morgen og så blir det en del andre saker på fredag. Blant annet dette sykehjemmet jeg er så opptatt av, fastlegene som truer med å forlate kommunen i ren frustrasjon og ja, jeg skal visst også ha en interpellasjon om sosialhjelp og et grunngitt spørsmål om hvorfor vi har brukt et bestemt arkitektbyrå til prosjektering av dette sykehejmmet. Men alt henger liksom sammen med alt. Man må jo ha penger i budsjettet for å bevilge penger enten det skal være til nybygg, rehabilitering, prosjektering eller fastleger.
En slik budsjettprosess starter, for å ta det litt sånn enkelt med at Rådmann legger frem sitt forslag til budsjett i Formannskapet en gang i oktober, tror jeg.
Så blir budsjettet lagt ut på høring. Da kan alle som ønsker det komme med sine innspill til det forslaget Rådmann ar lagt frem. Det er gjerne samarbeidsutvalg på skoler og i barnehager og arbeidstgerorganisasjoner som kommer med slike innspill i høringsrunden. Men det kan og være enkeltmennesker eller grupperinger som føler seg berørt av ting som blir foreslått i budsjettet. Nedleggelser av skoler eller barnehager vekker gjerne engasjement og mange høringssvar.
Så lager de partiene som ønsker det sine budsjettforslag. Enten alene slik vi i Rødt har gjort, eller flere partier sammen. I år lagde vi budsjett sammen med SV. I vår kommune lager alle opposisjonspartiene hvert sitt budsjettforslag mens posisjonspartiene (de som har flertall, ordføreren osv) lager et felles budsjett.
Budsjettene som lages tar utgangspunkt i budsjett framlegget til Rådmannen og så sier vi bare hva vi er uenig i.
Men det skal jo være realistiske budsjett, så hvis politikerne ønsker å bevilge mer penger til noe eller ikke foreta de samme kuttene som Rådmann, så må de budsjettene vi legger frem vise hvor vi skal hente de pengene fra. For eksempel kan man foreslå å kutte i konsulentbruk og bruke de pengene til å øke grunnbemanningen enten i helsesektoren og eller i skoler og barnehager.
Problemet i denne fasen er at pengesekken du har til fordeling alltid er mye mindre enn alle gode formål som du har lyst eller mener det er nødvendig å bruke penger på. Det er her de politiske prioriteringene kommer inn. Skal vi gi penger til helse eller skole? Skal vi kutte i kultur eller øke eiendomsskatten?
Det er ikke enkle prioriteringer, og det er ikke sikkert at det er enighet innen samme parti heller. En i partiet kan være veldig opptatt av skole, en annen av helse eller standarden på de kommunale veiene.
Så i morgen kommer alle partiene til å snakke varmt for sitt budsjettforslag. Argumentere for de sakene som er viktige for dem. Siden det er valg til høsten og mange av kommunens innbyggere og ikke minst ansatte er opptatt av dette budsjettet er det jo viktig å fremstå som den representanten og det partiet som i best mulig grad ivaretar velgernes interesser. Skal vi kutte 24 millioner i lønnsbudsjettet til Helse og Omsorg vil det jo ha en innvirkning både på tilbudet til brukerne og arbeidshverdagen til de ansatte. Velgerne er mer opptatt av enk3eltsaker enn å se helheten. Det er kjipt å være den som legger ned skoler eller kutter i tilbud innen helse og omsorg.
Noen ganger kommer grupperinger av innbyggere til salen for å legge press på politikerne i den saken de er opptatte av. Det kan være skoleforkjempere som kjemper for at skolen deres ikke skal bli nedlagt eller fastleger som kjemper for en bedre avtale med kommunen.
Da er det greit å tenke på at det ikke alltid er de som roper høyest eller møter i salen som nødvendigvis trenger pengene mest.
Mulig ingen av budsjettforslagene som partiene eller Rådmannen blir vedtatt, men at man kommer frem til et kompromiss flest mulig av representantene kan stille seg bak.
Det blir en engasjerende og slitsom dag i morgen. De to sakene jeg vil kjempe mest for kan du lese om her.
I går gjorde Kjerringa noe hun ikke har prøvd før. Hun bakte Tjukklefse. Oppskriften fant hun inne hos Strikkekjerring. Alle som har vært inne på den bloggen vet at her har vi med et skikkelig kjerringemne å gjøre som selvsagt har full kontroll på, og kunnskap om alt som har med matlaging og kakebakst å gjøre.
Jeg har ingen tradisjon for tjukklefse. Kan aldri huske at vi hadde det hjemme eller hos eldre slektninger. Mulg dette ikke er en del av tradisjonsmaten på Ringerike og i Ringelia der jeg har slekta mi fra,
Uten kanskje å ha tenkt så nøye over det har jeg tenkt at slike lefser i likhet med potetlefser steikes på takke, og det har jeg aldri eid. Når jeg så at tjukklefsene til Strikkekjerring ble stekt i steikeovn fikk jeg lyst til å prøve. Og i dag satte jeg i gang.
Deigen var grei å arbeide med. Jeg har muligens brukt litt mer mel enn det en ekspert som Strikkekjerring ville ha brukt, og jeg var heller ikke så flink til å passe steketiden. De ble litt brune, ikke brent, men litt mer brune enn jeg hadde ønsket. Men jeg er mer enn fornøyd. Det er fult ut spiselig, og med smør og sukker ble det virkelig godt.
Dette kan jeg fort finne på å bake igjen.
Se her folkens!! Jeg har vunnet en pris!!!! Politician of the Year i Gryxen Awards 2022. Jeg blir helt oppriktig både stolt og glad. Gryxen Awards blir som vi alle vet utdelt av den berømte bloggeren Gry Henriksen. Jeg anbefaler alle å gå inn og lese hennes blogg og se hvem de andre prisvinnerne er.
Du må nesten gå inn på innlegget her og lese juryens begrunnelse. Jeg kan ikke gjengi den her uten å rødme. Jeg er usikker på om det man trenger er en enda rødere kjerring.
Noen små kommentarer må jeg imidlertid komme med til juryens begrunnelse. Noe annet er vel heller ikke å forvente. Gry beskriver meg som sosialistenes krysning av Hilary Clinton og Angela Merkel, lett krydret med en dæsj mild og moderlig Erna Solberg på toppen. Når ble Erna karakterisert som mild og moderlig? Vi snakker om Jern-Erna! Tilnavnet fikk Erna i perioden 2001-2005 da hun var kommunalminister. Som statsråd fikk Solberg rykte som kompromissløs og ble kjent under tilnavnet «Jern-Erna». Tilnavnet skrev seg særlig fra innstramninger i innvandringspolitikken og kutt i overføringene til kommunene.
Og siden vi snakker om jern. Jeg er absolutt ingen “jernkvinne” slik Gry skriver. Det er titan som er det rådende metall i denne etter hvert så begredelige kjerringkroppen.
Kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen hersketeknikker på steroider, men jeg vet andre har sagt at hersketeknikker ikke biter på meg. Det gjør de, men jeg er ikke så dum at jeg avslører hvilke knep man bør bruke hvis man vil bringe denne kjerringa til taushet.
Takk for prisen Gry! Jeg følte meg riktig beæret, og humret godt over noen av karakteristikkene.
Når jeg blar gjennom gårsdagens bilder dunker jeg meg lett i pannen og sukker litt oppgitt. Det er nok en stund igjen til jeg blir blogger slik som rosabloggerne var. For dette bildet mangler noe vesentlig. Det mangler en blogger. Selvsagt burde Mona Iren eller undertegnede sittet på de halmballene. Eller egentlig begge to. Her er vi på blogg-date, som Mona Iren kalte det, på ett sted som har rigget opp det perfekte sted for en fotoshoot og så tar vi bilder av halmballer og ikke oss selv!! Det kunne ha blitt det blogg-bildet og trukket lesere i tusentalls!! To berømte bloggere på tur.
Eller det hadde vel bare blitt trafikkaos på fv 287 forbi Haugfoss hvis to slike celebriteter som oss hadde rigget oss til for fotografering der rett ved fylkesveien. Så kanskje det var lurt at vi lot det være.
Selv om vi kanskje ikke er de perfekte rosabloggerne, og er litt dårlige til å se locationer, så hadde vi en utrolig trivelig dag i går. Skravla gikk lett på oss begge fra vi møttes på parkeringsplassen nede på Blaafarveverket og til vi sa på gjensyn oppe ved Haugfoss tre timer senere.
Vi har aldri truffet hverandre før, likevel gikk praten lett fra første stund. Man blir liksom ganske godt kjent med folk av å lese bloggene til hverandre. Ja, “felles kjente” har man jo og. Vi leser jo mange av de samme bloggene. I løpet av samtalen var vi innom både Margrethe og Solliv og hvordan de inspirerte oss ved alle turene de legger ut på.
Første stopp etter at vi traff hverandre var Bødtkerkroa på verket. Der ble det inntatt to store krus med kaffe til hver av oss. Og her gikk skravla så bra at vi helt glemte å fotografere. Kanskje like greit. Heller ikke her hadde vi valgt rett location. Vi skulle jo ha valgt bordet ved det sprakende peisbålet. *Rister oppgitt på hodet*
Når vi begynte å tenke på og snakke om at vi burde jo ta noen bilder fant vi ut at vi kanskje skulle gå videre på området. Det er jo mer å se og gjøre på Blaafarveverket. Shopping, for eksempel!
Hvis ikke bloggtreff på Blaafarveverket var rett tid og sted til å bruke litt av alle de millionene vi ikke har tjent på bloggingen vår vet ikke jeg. Det var mye å velge i i Den Blå Butikk, jeg falt helt for en papir-engel i gull og hvitt. Den vil være helt perfekt på juletreet i Drømmehuset.
Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk,) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått. I dag er det et kultur- og industrihistorisk friluftsmuseum og kunstgalleri som består av området vi var på i går pluss noen gruver oppe i gruveåsen. Et veldig fint sted om sommeren. At de har åpent før jul visste jeg ikke før Mona Iren nevnte det i et blogginnlegg. Det var vel etter det det ble bestemt at det burde være stedet og tiden for vårt første bloggtreff. Vi bor jo ikke så langt fra hverandre.
Verket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Han har jeg skrevet om på blogg før. Det var da jeg skrev om Festdagsreduksjonen i 1771. Du husker kanskje han kongen som fjernet tredje juledag, Hellige tre kongens dag, Kyndelsmesse, tredje påskedag, tredje pinsedag, jonsokdag, Maria besøksdag og Mikkelsmessesom helligdag og samtidig ble Maria Budskapsdag og Helgemesse lagt til nærmeste søndag. Kjip fyr med andre or. Halverte antall helligdager her i landet.
Etter Napoleonskrigene ble Blaafarveverket overtatt av de private eierne Benjamin Wegner og baron Benecke med Wegner som direktør. I deres eierperiode (1822–1848) er kjent som verkets storhetstid.
Som direktør gjennomførte Wegner en omfattende modernisering av bedriften og bygget den opp til Norges største industribedrift og eneste vellykkede storindustri i en periode som ellers var en økonomisk nedgangstid i Norge. Blaafarveværket dekket i denne perioden 80 % av verdensmarkedet for koboltblått og gruvesamfunnet omfattet rundt 2 000 personer.
Wegner innførte også nye tanker om arbeidernes sosiale rettigheter, som gjorde Blaafarveværket til en foregangsbedrift på dette området. Han var en interessant mann jeg kunne ha skrevet mye om. Kanskje kommer det et senere innlegg om han.
Baron Benecke er og en interessant mann. I 1820 gav han Norge et statslån på en million speciedaler som forhindret at den norske staten gikk bankerott, og dermed klarte å bevare sin uavhengighet overfor Sverige. Norge kunne ikke få kreditt noen andre steder. Saken førte likevel til riksrettssaken mot grev Wedel-Jarlsberg.
Dette høres jo og ut som noe jeg må undersøke mer å komme tilbake til i et senere innlegg. Har vi denne baronen å takke for vår selvstendighet? Ikke en gang oraklet Gamle Gubben Grå kunne gi meg svar på dette.
Farven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv.
Blant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898.
Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å ta en tur til Blaafarveverket. Enten nå i Desember, eller kanskje vel så mye til sommeren når gruvene og kunstutstillingen og er åpent.
Etter å ha tuslet litt rundt ble vi enige om å ta turen opp til Haugfoss som og er en del av området. Det er der bildet øverst i innlegget er tatt. Der befinner Landhandleriet og Madam Reiffs butikk seg i bygg hvor det har blitt drevet handel siden 1700 tallet.
Området rundt Haugfoss har jeg skrevet om før i innlegget Har kjerringa fått solstikk? Det var betydelig varmere den dagen.
Oppe på Haugfoss ble det mer shopping. Jeg kjøpte et lite, rødt glasshjerte både Mona Iren og jeg var enige om at jeg bare måtte ha.
Da vi kom ut igjen etter shoppingen begynte sola og farge himmelen svakt rosa. Det gikk mot kveld. Hele tre timer hadde vi kost oss sammen. Tida går fort i trivelig selskap. Slike hyggelige dager hører med i adventstiden.
