I går bakte jeg pepperkake. Startet julebaksten eller snarere julibaksten. Den som tror at en kake ville overleve her i huset en fem måneders tid må skammelig tro om igjen.
Pepperkake, eller krydderkake som det vel egentlig er, er ikke et eneste pepperkorn i kaka, er en helt ok hverdagskake. Ja, vi hadde hverdagskaker da jeg vokste opp. Kaker som man tok et stykke av til ettermiddagskaffen eller serverte hvis en nabo stakk innom en snartur.
Ja, jeg er faktisk så gammel at jeg kan huske at naboer eller venner kunne komme på besøk helt uventet. Det bare ringte, eller banket, på døra og når du åpnet sto naboen eller en bekjent der. Dukket opp uten å ha blitt invitert. Så ble kaffekjele satt over, hverdagskake funnet frem. Husmora unnskyldte alltid at hun hadde så lite til kaffen, selv om det alltid kom et lite kakefat på bordet.
I dag har vel få ettermiddagskaffe. Og enda sjeldnere dukker det opp uventede gjester som blir traktert hverdagskake.
Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen har sittet og signert bøker til krampa tar han. Jeg som er ei kjerring helt nede på 30. plass sitter med en rykende varm tekopp og funderer over hva som er det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på. Konkurransen er stor, for denne kjerringa har vært med på relativt mye.
Det var relativt sykt og ta med seg tre unger alene og reise på togtur gjennom Europa til Otok Pag i Kroatia, fordi jeg hadde leid en ferieleilighet etter å ha sett et bilde av en pram i solnedgang. (Fra Zadar til Otok Pag visste jeg ikke hvordan vi skulle komme oss da jeg startet turen. Jeg visste bare at det ikke gikk tog.)
“Den store nedturen” en fottur fra Myrdal til Flåm en litt sen oktoberdag sammen med de samme tre barna pluss hund og Gamle Gubben Grå er også en uforglemmelig opplevelse som i grunn var ganske syk. Ja, ja det gikk bra og ungene fikk et minne for livet.
Jeg opplevde det også ganske sykt når jeg lagde valgkamp for å få inn en representant fra de mindre forbundene i styret til Foretaket, og klarte å “stjele” sykepleierforbundets andremandat. (Burde kanskje ikke rippe opp i den historien…)
Sykt var det og å bli spurt om å holde 1. mai appellen ved bautaen over de falne under annen verdenskrig eller å måtte reise til Eidsvoll for å debattere sosialpolitikk.
Men det aller, aller sykeste jeg har opplevd var nok 22.juli 2011. Å stå på jobb og ta i mot en strøm av livredde, skadete ungdommer fra Utøya. Ja, det må være noe av det mest urealistiske jeg har vært med på, og helt klart noe av det som har gjort mest inntrykk.
Men tilbake til Kokkejævel. Han er altså i Oslo og signerer bøker. Han undrer og gleder seg over at nesten 2.000 personer har kjøpt og betalt boka hans bare ut fra omtalen han har gitt den på bloggen. Kjøpt og betalt ei bok de ikke har sett, holdt i hånda eller bladd i. De har bare kjøpt den. Fordi Kokkejævel er forfatteren, og fordi de antakeligvis mener at han skriver godt og fengende. Jeg er enig med kokken, Det er sykt!!!
Da Kokkejævel og co ankom Kagge forlag ble de møtt av boble på flaske, velkomstrop og rød løper. Jeg er enig med Kokkejævel. Det er sykt!!!
Kokkejævel hadde tenkt å skrive et visdomsord i hver bok sammen med signaturen sin. Det er sykt!!! Heldigvis fikk forlaget han på bedre tanker. Akkurat som om han har 1.000 visdomsord å komme med….
Men han ga seg ikke, og kranglet seg til å skrive “Vi smattes” i 1.000 bøker. Han mener det gjorde hver av dem mer unike og spesielle. Det er sykt!!!
Jeg beklager, nå ble jeg faktisk litt syk eller i det minste litt kvalm.
For når Kokkejævel skriver
Disse fantastiske menneskene, mine aller største fans, dere skal vite at jeg ikke kjedet meg et sekund. Forlaget sa jeg kom til å bli “drittlei”, men sannheten er at selv om jeg ble sliten, veldig sliten, så tenkte jeg på et menneske for hver gang jeg sendte boken “til høyre”.
Ja da blir det litt for søkt for meg. Jeg mener kjøper fansen hans virkelig dette? At han tenkte på “Tove” da han signerte bok nummer en, “Marianne” da han signerte bok nummer to og “Ann-Jorunn” da han signerte bok nummer åttehundre og femti tre?
Hvilken bok signerte han når han tenkte på Aud-Marit? Ja, for han har vel tenkt å oppfylle ønsket hennes om å få en signert bok av sitt store forbilde. Han leser jo bloggen hennes hver dag, så jeg er litt overrasket over at han ikke har kommentert det innlegget.
Kokkejævel skuffer ikke. Det går ikke en dag uten en eller annen form for katastrofe. På mandag skrev han om en vann-vittig oversvømmelse. Den skrev jeg om i innlegget Sammen…. Jeg tror det var snakk om 75 millioner liter vann på avveie I går skriver han om en eksplosjon som skal ha skjedd så fort han fikk satt seg på flyet og emigrert fra Alta. Både flom av vann og eksplosjon i samme lokale i løpet av få dager. Det er sykt!
4. august kommer boka til Kokkejævel til en bokhandel nær deg. Så hvis du ikke er blant de syke som allerede har bestilt boka – LØP OG KJØP!
Som dere ser klarte jeg ikke å motstå Kokkejævels innstendige bønn om at jeg, en av hans aller kjæreste lesere, ville bidra med en anmeldelse av boka. Jeg gjorde det i innlegget Offerrollen kler deg ikke… men en god ting kan selvsagt ikke gjøres for ofte. Jeg blir jo litt svak om hjerterøttene når Kokkejævel skriver at han er heldig som har meg, og at det er han evig takknemlig for. (Eller er det noe jeg har misforstått?)
Vel, mens Kokkejævel bruker dagen på enda flere boksigneringer og intervju med Dagsrevyen får jeg snart karre meg på jobb. Har tillitsvalgts-dag, og det er noen dager siden jeg rakk innom innboksen på mail sist. Verneombudet ville visst også ha en prat med meg.
Etterpå skal jeg spise og skravle med ei venninne jeg ikke har sett på et halvt år. Det blir koselig, Og fortvil ikke, fordi om jeg er litt opptatt i formiddag har jeg gjort klar et innlegg som postes rundt klokka 12. Så følg med. Kjerringa dukker opp når du minst venter det.
PS Nå må jeg vel få ei bok i postkassa med en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker?
Ta med en bok hjemmefra og bytt med en som står her. Stemple boken din med bokhusstemplet.
Vi setter stor pris på at huset behandles pent slik at dette kan være et tilbud som kan vedvare.
Hilsen Kongsvinger Bibliotek
Er dere ikke enig med meg i at det burde være et slikt bokhus i en hver by med respekt for seg selv og sine lesende innbyggere?
Parken bokhuset står ved var en bitteliten park med bord, stoler og en liten dam. En knøtt liten idyll midt i gammel trehus bebyggelse. I det rosa huset man ser i bakgrunnen ligger Kafe Bohem. Selv om det duskregney og vi hadde drukket kaffe på en annen kafé bare to kvartaler lenger oppe i bakken måtte vi selvsagt nyte en kaffekopp her og.
Legg igjen merke til ringebua (telefonboksen) i bakgrunnen! Slike steder gjør meg varm om hjertet og gir meg ro i sjela.
Etter at jeg var litt høy på meg selv i går landet jeg på en 25. plass i dag. Er likevel fornøyd med over 1.700 sidevisninger. Det blir nok en stund til jeg kan reise til Oslo for å signere et lass med bøker, slik Kokkejævel høyt der oppe på bloggtoppen skal. Håper han signerer et eksemplar til meg, gjerne med en personlig hilsen til Kjerringtanker. Adressen finner han i dette innlegget Offerrollen kler deg ikke…
Siden det ikke blir boksignering og Oslotur på meg, er det vel best å komme seg på jobb. Vi er få nok folk som vi er. Jeg skal ikke klage. Jeg har hatt mine tre uker med ferie.
Hos Kokkejævel var det dramatikk i går!!! Igjen… Flere hundre liter vann flommet ut av en ovn(?) og fyllte opp hele lokalet. Det må ha vært enorme vannmengder! Jeg mener, holder ikke Kokkejævel hus på Amfi Alta? Et kjøpesenter det i følge opplysninger jeg har funnet er på 25.000 kvm. Hvis vi antar at det er 3 m under taket vil det si et lokale på 75.000 kubikkmeter. Enkel matematikk tilsier at det lokalet da rommer 75.000.000 liter vann. 75 millioner liter vann!! Det er rimelig mye vann!!!
Heldigvis var Mc Gyver, jeg mener Kokkejævel, til stede i bygningen og fikk skrudd av hovedkrana. Jeg ville anta at det var rimelig mye i det kjøpesenteret som ville være ødelagt etter så massive vannmengder, men Kokkejævel sier at han tror det har gått greit. Han håper at til og med den ovnen som var skyld i ødeleggelsene virker. Ja, slik flaks går langt over hva jeg kan fatte og begripe.
Nå er arbeidsdagen over. To dager med tillitsvalgtsarbeid venter. Det er 64 timer til jeg igjen skal ta på meg den hvite pysjen. Det skal gå helt greit med et par dager hvor tankene kan svirre om noe annet. Hørte rykter om at det visstnok venter en del mail. Utfordringene vil sikkert stå i kø utover høsten og, men jeg skal ikke klage. Det er det travle, hektiske livet jeg elsker.
Om jeg er smertefri? Det ville vært et Herrens mirakel. Jeg har ikke vært smertefri siden jeg lå i narkose i 2013. Akkurat nå et det ryggen som er verst.
Jeg skal innrømme at jeg er i utrolig godt humør i dag. En 16. plass på bloggtopplista i går og en 17. plass i dag gjør meg glad, utrolig glad. Ikke minst gårsdagens antall sidevisninger; 2.263!!! Jeg må nesten klype meg i armen. Så mitt gode humør var kanskje en medvirkende årsak til at jeg lo høyt når jeg åpnet det siste innlegget til bloggeren øverst på bloggtopplista. Kokkejævel påstår at han egentlig er introvert og sjenert. Vel, Kokkejævel, det var jeg en gang og. Men det gikk over! Og jeg tror det for lengst har gått over for deg og.
Når han hevder at han er svært bevisst på sine egne mindre heldige egenskaper tror jeg han. Det er noe med overkompensering for å skjule indre usikkerhet. (Psykolog-venninna mi kan forklare det der bedre enn meg.)
Kokkejævel kjenner seg ikke igjen når slike som meg kaller han en selvgod bedreviter som er høy på seg selv. Jeg kjøper det utsagnet og. Psykolog-venninna mi kan sikkert forklare det bedre enn meg og. Jeg vet om et par begrep hun kanskje ville kunne komme til å bruke, men jeg skal passe meg godt for å komme med de. Da ville kommentarfeltet mitt bli oversvømt av illsinte furier. Blodfansen til Kokken er ikke noen du spøker med! (Kokkejævel selv har jo lovet dypt å hellig og holde seg unna kommentarfeltet mitt så han er jeg ikke redd.)
Når Kokkejævel fortsetter med å si at det at noen ser på han som en selvgod bedreviter som er høy på seg selv ikke gjør han noe, men tvert i mot gir han økt selvtillit, forsterker det bare min tro på at mine teorier stemmer. Og en slik uttalelse motbeviser vel og at han er sjenert og introvert?
Hvorfor Kokkejævel plutselig ønsker å fremstå som en sjenert usikker fyr gir han svaret på selv. Til uka slippes boka hans. Som den observante leser har fått med seg har jeg merket dette innlegget med at det er et reklameinnlegg for boka. Jeg vurderte en stund å illustrere det med en skjermdump av bildet av boka hans. For jeg vet fra kommentarfelt i helga at Kokkejævel ikke ser på skjermdump av andre bloggers bilder som noe kritikkverdig så lenge man fremmer vedkommende blogg med innlegget der bildet er brukt. Men jeg antar at både Kagge forlag, ARK og Frikant kan lovverket så jeg fant ut at det ikke var så lurt. Kunne fort blitt dyrt for meg.
Selv om jeg har merket innlegget mitt som reklameinnlegg har jeg ingen avtale med Kokkejævel eller Kagge om prosenter for denne promoteringen. Kall det en gratis vennetjeneste. Framsnakking er jo tingen for tiden.
Hvis Kokkejævel eller Kagge vil betale meg for reklamen tar jeg gjerne i mot ei bok i postkassa. (Adressen er Sørflatveien 17. 3516 Hønefoss).
Kokkejævel er redd for at boka hans blir en flopp til tross for at forhåndssalget av boka har satt ny rekorden for forhåndssalg i forlaget. Og da snakker vi ikke om et lite, ukjent forlag, men Kagge forlag som har hatt mang en bestselger. Slapp av, Kokken. Du har, som du selv sier, bare i forhåndssalg solgt mer enn de fleste debutanter kan drømme om. Du har allerede bevist at du er mer enn bra nok. Boka di kommer til å ligge under et hvert juletre med respekt for seg selv. Har man ei gammel Grandtante, bestemor eller mor man sliter å finne gave til, er dette en sikker innertier. Selv jeg har den på ønskelista. (Jeg har bursdag i august. Hint, hint.)
Jeg unner Kokkejævel et godt boksalg, skadefryd har liksom aldri vært min greie.
OK, det kan hende jeg gledet meg litt over at han “bare” vant en og ikke fire priser under vixen, men det var fordi jeg syntes de andre kandidatene fortjente prisen bedre. Vern om dine favoritter, som det heter. I det samme vi snakker om vixen, jeg hadde blitt kjempeglad for bare å bli nominert. Bare nevner det.
Den sjenerte, introverte Kokken nøyer seg ikke med å bli nominert, selge bra eller være nest best. Han søker alltid å være best, nummer en, rage over alle i alt han gjør. Ellers blir han skuffet. 4 priser på vixen, selge bøker i et like stort antall som Jo Nesbø, være nummer en på bloggtoppen til enhver tid i årevis. Det kan hende at dette har bidratt til å skape inntrykket av at han er en smule selvgod. Bare en tanke som slo meg..
Man kan ikke bli likt av alle, og det er ikke sikkert jeg er et nettroll eller en ondskapsfull jævel slik enkelte har hevdet selv om jeg ikke ser på Kokkejævel som enestående. Og selv om jeg ikke lider av nesegrus beundring, blir det feil å si at jeg misliker fyren
Ja, jeg vrir og vrenger på mye av det han skriver. Slik jeg vrir og vrenger på det Isabell Raad eller Anna Rasmussen skriver når de ligger øverst på bloggtopplista. Det er liksom konseptet for denne bloggen. Er ikke “slemmere” mot Kokkejævel enn jeg er mot andre. Sjangeren kalles satire, og en god satire har alltid et snev av sannhet i seg – og sannheten kan ofte være en bitter pille å svelge. For meg handler det ikke om å “avsløre” Kokkejævel eller vise “hvordan han egentlig er”, det handler rett og slett å skrive god satire.
Jeg kan føle med Kokkejævel når omsetningen er lav og den ene tingen ryker etter den andre. Jeg kan glede meg med Kokkejævel når han har rekorduke og omsetningen er god. Men hjertene og applausen overlater jeg til fansen i kommentarfeltet, og så tar jeg meg av satiren. Ikke fordi jeg ønsker å såre, men fordi jeg ønsker å være tro mot mitt konsept. Sette hensynet til min blogg og mine lesere foran det å booste Kokkejævels allerede store ego.
Det er lov å stille spørsmål ved hvorfor en blogger som har kommet over en økonomisk kneik med en vipsaksjon eller en spleis ikke heller starter en spleis for å hjelpe en bloggerkollega med å få nye briller i stedet for å forsøke å gjøre henne til TV stjerne. Det er lov å henstille han om å betale for bildet han “lånte” av denne bloggeren. Det er helt innafor å påpeke at enkelte av oss mener at litt hjelp, en håndsrekning, det gir vi i det stille uten å skryte av det på blogg.
Men folkens, løp og kjøp boka til Kokkejævel når den kommer til uka. Jeg ønsker meg den selv. Ønsker du deg et signert eksemplar kan du gå inn på innlegget til Kokkejævel og bestille. Egentlig ønsker jeg meg et signert eksemplar med en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Får jeg det skal jeg love å lage nok et reklameinnlegg for boka.
Til Kokkejævel og alle andre som har ventet med lengsel og smerte på dagens satire over toppen av bloggtopplista, jeg har vært på jobb. Og til alle som føler at jeg tråkker noen på tærne, livet blir bedre hvis du ikke tar deg selv for høytidelig.
Jeg vet ikke hvordan det er med andre menn, men aldri er Gamle Gubben Grå så lykkelig som når han kan fordype seg i historien fra andre verdenskrig. I dag har Gubben virkelig kost seg. For museet på Kongsvinger festning var et eldorado for han.
I den første etasjen viser man militæret sin historie i Norge, fra de tidligste tider og frem til dagens internasjonale styrker. Jeg er mest opptatt av tiden rundt 1800. Napoleonskrigene og de tidene der. Sjekk denne infanteriuniformen for eksempel. Mye mer stilig enn dagens kamuflasjeklær…
På den tiden var også konger og de som bestemte med å kjempet. Med på slagmarken. I front, som leder. Ikke gjemt i en bunker eller på et trygt kontor. Litt mer risiko for eget liv å egge til strid da enn nå.
Til å være en fredselskende pasifist er jeg i grunn litt for glad i kanoner. Børser, granater, mitraljøser osv. er jeg overhodet ikke interessert i, men kanoner…
Litt skuffende oppdaget jeg at prakteksemplaret på bildet ikke var ekte, men en kopi Quisling hadde fått laget..
Tankefull tok jeg inn over meg at kanonene fra 1800-tallet kunne skyte kanonkuler godt over en kilometer, og at kanoner fra 1920 tallet hadde en rekkevidde på over 6 km. Det er langt!
Ble og litt tankefull over unionsflagget. Det er liksom ingen tvil om hvem som er storebror.
Annen etasje var viet andre verdenskrig. Her ser du en tysk soldat i uniform. (Ikke på langt nær så stilig som infanteristen i første etasje. Avisene er tyske aviser fra krigsårene og kunngjøringer.
En samling av NS sine propaganda plakater gjorde inntrykk, og også gjenstander fra motstandskampen.
Men det var nok mer Gamle Gubben Grå sitt Mekka. Det er ikke ofte han tar frem mobilen og fotograferer når vi er på tur. Trengs jo for då vidt ikke heller, for jeg tar bilder av det meste, men her var jeg nok ikke nøye nok med å få med absolutt ALT av interesse.
Tredje etasje var satt av til arbeidet til grenselosene som hjalp flyktninger over til Sverige. Det var nok den etasjen som gjorde mest inntrykk på meg.
Denne tegningen… Den trenger vel ingen nærmere beskrivelse?
Eller denne klesvasken. Hvis du har problemer med teksten hjelper kanskje dette?
Dette bildet av to gutter på seks og åtte år som hjalp til med å lose flyktninger over grensen og deres historie.
Frokosten på Festninghotellet var en god start på dagen. Levende blomster på bordet, egen presskanne med kaffe, og den samme trivelige og effektive servitøren som i går er detaljer vi legger merke til. Å være servitør er så mye mer enn å bære mat og tomme tallerkener til og fra bordene.
Hele oppholdet her på Festninghotellet har vært en opplevelse. Flott rom selv om vi bestilte den billigste typen dobbeltrom.
Rommet vi bodde på var oppkalt etter Gösta Benckert som var en svensk finnlandskriger som ikke ville gi seg uten kamp de skjebnefulle dagene i april 1940. For Gamle Gubben Grå som er litt vel opptatt av andre verdenskrig satte det en ekstra spiss på oppholdet.
Etter frokost sjekket vi ut av hotellet, bar bagasjen gjennom portene i murene og ned til bilen. Og så, så var det tid for museum!
Gamle Gubben Grå og jeg tilbringer helgen på Kongsvinger festning hvor “Den nye barakke” er gjort om til hotell. Så veldig “ny” er ikke denne barakken, den er bygd i 1788. Men den er smakfullt ombygd til hotell i 2019.
Selve festningen historie stammer fra 1673 hvor det ble bygd en skanse på toppen av Tråstadberget. Den ble kalt for Vinger skanse.
For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Anthony Coucheron fikk i oppgave å utarbeide en plan for utbyggingen, og planen ble godkjent av Kong Christian V 8. oktober 1681.
Denne Anthony Coucheron var nok rett mann til arbeidet med å planlegge festningen. Han var ingeniør og var med på byggingen av Festningen i Fredrikstad sammen med sin far. I tillegg var han med på reguleringen av Trondheim etter bybrannen i 1681. Han ledet byggingen av Kristiansten festning, og i tillegg til arbeidet med festningene i Trondheim, Kongsvinger og Elverum, arbeidet han med deler av Akershus festning. og planer over Fredrikstad. I Danmark arbeidet Coucheron med befestning av Christiansø, Ertholmene ved Bornholm, Fladstrand i Fredrikshavn og utarbeidet forslag til ny befestning av Kronborg. Så dette må ha vært ledende ekspertise på området.
I januar 1683 bestemte Kommanderende General for de danske styrkene i Norge, Gustav Wilhelm vond Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger (Königs Winger), noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble ansett som ferdig i 1864. Byen vokste opp rundt festningen.
Festningen har aldri vært beleiret, og aldri i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å beskyte en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Dette var i 1809 og 1814.
Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Den gamle festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig og ble derfor ikke revet.
I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andremann Manus. Rommet vi bodde på på hotellet var oppkalt etter Gösta Beckert.
Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.
Etter krigen flyttet Befalsskolen for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til Haslemoen i 1959. Senere har Heimevernet holdt til på Kongsvinger festning. Heimevernet benyttet festningen blant annet til befalskurs, men dette ble i 2002 flyttet til Værnes.
Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Med det ble det satt punktum for festningens operative rolle.
NB! Dette innlegget tar utgangspunkt i Kokkejævel sitt siste innlegg. Satire kalles sjangeren. Det kan hende at mitt innlegg vil inneholde noen av de samme bokstavene, ordene eller formuleringene som forekommer i hans innlegg. NB!!
Lufta gikk ut av ballongen på flere av oss i går. Ikke bare på Kokkejævel. For vi var flere som ba leserne våre klikke som f… på reklameinnleggene til Aud-Marit. Det gjorde vi fordi vi virkelig ønsket at Aud-Marit skulle tjene noen ekstra kroner. Og så fant vi ut at vi kanskje gjorde dama en bjørnetjeneste. At trekk i uføretrygd og enda strammere økonomi kunne bli resultatet av vårt forsøk på å være snille. Aud-Marit sitt innlegg i går kveld hvor man skjønner at vårt forsøk på å gi henne en god opplevelse, trone på bloggtoppen en helg, har gitt henne bekymringer og engstelse, var hjerterå lesing. At det som begynte som en skikkelig god ting utviklet seg til et mareritt.
Kommentarfeltet ble raskt fyllt av varme tanker, gode råd og løfter om hjelp. Den kommentaren som rørte meg mest var fra Kokkejævel, som så mange av oss har kritisert. For selv om jeg har kritisert han for framsnakkinga av Aud-Marit, har jeg aldri ment at han er direkte ond eller at han vil henne eller noen andre noe vondt. (Jeg tror riktignok at han ikke ønsker meg noe godt, men det er en annen sak.. ) Nå ser det ut som om Aud-Marit ikke tjener for mye, og skulle hun gjøre det er jeg sikker på at mange av oss vil hjelpe til og løse den utfordringen når den måtte komme.
Kokkejævel måtte kaste inn håndkleet å dra tidlig hjem fra jobb i går. Han var sliten både psykisk og fysisk. Det tror jeg han gjorde rett i. Når alt eksploderer og arbeidsmengden er stor, må man bare bite tennene sammen og stå på. Spesielt når det er livsverket ditt, det du lever av. Men det kommer til et punkt hvor man må lytte til kroppen å la hensynet til sin egen kropp komme først. Jeg er overbevist om at de flinke arbeidstakerne klarte seg en ettermiddag alene mens sjefen helte inn på med tabletter og slokna.
Jeg har fått en kaffekopp her jeg sitter og blogger. Nespresso maskin på hotellrommet er luksus. Gamle Gubben Grå dusjer bak glassveggene der inne på badet. Snart venter en deilig hotellfrokost. Dette blir en bra dag selv om regnet siler ned ute. (Og jeg selvsagt ikke har med verken regnjakke eller paraply Det var sol i går!)
I dag puster vi rolig med magen alle sammen. Tenker gode tanker om hverandre og er snille med hverandre i kommentarfeltet. Det var massiv kritikk av Kokkejævel i går, på mange måter fortjent. Men det er ikke pent når hordene skriker “Korsfest! Korsfest!”.
Gamle Gubben Grå og jeg har dratt ut på nye eventyr, og helgen har vi tenkt å tilbringe her. Ser ikke så verst ut dette? Veien fra parkeringsplassen og opp til hotellet var det heller ikke noe å si på.
