Klokka nærmer seg midnatt, Gamle Gubben Grå og jeg har akkurat spist en kveldsrett med grillede sjøkreps og en god porsjon med aioli. Etter det satt vi i kurvstolene ute på trammen så jeg fikk snakket meg tom etter en lang dag.

Først var jeg på jobb. Brukte dagen blant annet til å klistre 784 frimerker på hver sin konvolutt. Nå står to esker med ferdig adresserte og frankerte brev og venter på at det skal dukke opp en postmann.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Gamle Gubben Grå hentet meg på jobb så dro vi og handlet mat til oss og til Høvdingen.
Så en kjapp tur ut til Høvdingen med matvarene hans og en liten prat.

På veien tilbake til Hønefoss stoppet vi i et skogholt og gikk en halvtimes tur med Kid.  Det er jo “17-mai for hunder” i dag. Første dagen uten generell båndtvang. Kid satte pris på å gå fritt uten bånd. Han gikk i grunn nesten mer “fot” uten band enn med. På ordre fra Gamle Gubben Grå løp han til meg som hadde båndet da vi plutselig møtte en som var ute og luftet en stor trekkhund. Vi har respekt for trekkhunder etter at papillonen vår, Turbo ble bitt til døde av en Alaska Malamut for noen år siden.
I dag var det en fryd å gå tur med Kid.

Etter hundelufteturen slapp Gamle Gubben Grå av meg i byen. Jeg skulle delta på paneldebatt om Eu og EØS i regi av Buskerud Nei til EU. Sandra Bruflot og Per Olaf Lundteigen som er stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og Senterpartiet skulle få innlede og debattere med lokalpolitikere fra de forskjellige partiene.

En tre timers seanse hvor man må være på hele tiden, prøve å få inn noen gode poeng. Hente godvilje fra publikum i salen. Kanskje sanke noen stemmer.

EU og EØS politikk er ikke bare enkelt. Eller jeg er ikke i tvil om hva jeg mener, jeg er helt klart EU motstander. Det fant jeg ut i 1972. Eller, da var det EF jeg var i mot. Jeg var 6 år. Det var ikke så mange som etterspurte en veldig dyptgående argumentasjon for mitt standpunkt.
Jeg var like sikker i 1994, men jeg var ikke politiker da heller. Behøvde ikke forsvare standpunktet mitt hvis jeg ikke følte for det.
Nå skulle jeg forsvare ikke bare mitt personlige standpunkt, men og representere et parti.

Selv om 49% av sakene vi behandler i kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU og EØS regler, så er jo dette utenriks politikk, eller politikk som i høyeste grad blir bestemt langt utenfor kommunens grenser.
Jeg synes ikke det er så gøy å debattere utenrikspolitikk med stortingspolitikere. Det er lokalpolitikk jeg liker best.

Vel, det gikk vel sånn tålelig bra. Noen lokale helter var muligens flinkere enn meg, men langt fra alle.
Synes og jeg fikk inn noen gode kommentarer på Bruflot. Fikk applaus en gang, men det var fra to partikollegaer i salen…

Nå er jeg både sliten og fornøyd med dagen. Senga venter. Tipper jeg kommer til å sovne omtrent før hodet treffer puta.

Noen ganger finnes det mennesker vi ønsker dit pepperen gror, og gjerne enda litt lenger vekk. Ja, skal jeg være ærlig har det vært folk jeg gjerne skulle ønske at ble fjernet fra jordens overflate eller aller helst fra universet.  Hvor lenge ønsket er like sterkt varierer fra timer til måneder.

Noen mennesker forfølger, hetser og plager andre i en slik grad at de blir pålagt besøksforbud. Da får de ikke lov å ta kontakt med den man har besøksforbud mot. Ikke kontakte de fysisk, ikke pr. telefon, ikke sende melding på noen som helst måte, ikke kommentere innlegg på sosiale medier, ja selv et liker klikk er brudd på besøksforbudet.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Reglene om besøksforbud er begrunnet i behovet for forebyggende tiltak uten at det er begått en straffbar handling.
Til forskjell fra besøksforbud, som er et virkemiddel politiet kan benytte ved mistanke om mulig voldsutøvelse, er kontaktforbud en straffereaksjon fra domstolen som gis etter en lovovertredelse.

Monica  forteller at personen som har kontakt- og besøksforbud mot henne har brutt det gjentatte ganger, og at hun i dag skal på politistasjonen å få en klarhet i om de siste er så grove at politiet kommer til å ta affære.
Hun gir som eksempel:

Det er utrolig frustrerende å se bilder av seg selv på sosiale medier med stygge tekster, når man vet at dette forbudet eksisterer.

Jeg forstår at det er frustrerende å se bilder av seg selv med stygge tekster på sosiale medier, men så sant de ikke blir postet på hennes sider, hennes kontoer eller i hennes kommentarfelt er jeg usikker på om det er brudd på besøksforbudet.  Vedkommende har jo ikke besøkt henne fysisk eller noen av hennes digitale konti. Jeg kan ikke se at det er brudd verken på besøksforbudet eller et eventuelt kontaktforbud.

Jeg mener selvsagt ikke at det er fritt frem for folk, besøksforbud eller ikke, å dele bilder av andre på sosiale medier.
Hvis man legger ut bilder av andre uten lov, kan dette være straffbart etter åndsverkloven § 79 . Straffen er etter denne bestemmelsen bøter eller fengsel inntil 1 år. Hvis bildene hadde inneholdt ting som krenket privatlivets fred, kunne det også vært i strid med straffeloven § 267 om å legge ut et bilde på nett.

§ 267.Krenkelse av privatlivets fred
Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Jeg vil anta at en slik publisering av bilder på sosiale medier med nedsettende tekst vil anses som brudd på §267 første ledd, med mindre Monica har gjort noe for å fremkalle denne publiseringen eller at hun har tatt igjen med samme mynt eller dratt til vedkommende.

§ 267 a. Deling av krenkende bilder mv.
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.
Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

§ 267 b. Grov deling av krenkende bilder mv.
Grov overtredelse av § 267 a første ledd straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede.

Jeg vil anta at bildene er av en slik karakter at det kan rammes av §267 a. og kanskje og av §267 b.
Brudd på §267b har en strengere strafferamme enn brudd på besøksforbudet. Så hvis publiseringen av bildene kan tolkes som brudd på Straffeloven §267 tror jeg jeg ville vurdert om det var mer hensiktsmessig å bruke denne loven for å få slutt på krenkelsene.

Deler dette som opplysning ikke bare for Monica, men for alle. Det er mange som deler bilder man ikke burde på nett.

I går nøt jeg stillheten og et glass vin i en folketom restaurant ved torget. Det var balsam for sjelen.
Men hvor lenge var Kjerringa i paradis? Etter en halv time kom det inn i rask rekkefølge fire voksne i to eller tre generasjoner og et lite barn. De hadde bestilt bord og hadde tydeligvis en bursdag som skulle feires.

Nå hadde jeg ikke ventet å få ha stedet for meg selv, selv om det hadde vært utrolig godt, men noe av kosen forsvant raskt.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Restauranten hadde dekket opp til de på nabobordet til der jeg satt. Kanskje litt rart. Det var flere passe bord i lokalet. Men bordet var ved vinduet slik som mitt. Mange restauranter liker å plassere kunder ved vindusbord. Da ser de som går forbi at det er gjester i restauranten og kan lokkes inn. Det er jo ikke alle som setter pris på en folketom restaurant sånn som meg.

Det første de begynte å sutre over var at det ble litt vel trangt med barnestol ved bordet, i deres øyne. Det var tydelig at spesielt en av dem mente at jeg var i veien. De klagde ikke til de ansatte, men bare satt og sutret seg i mellom. Jeg tilbød meg å flytte meg til en annen plass ved bordet mitt slik at de fikk bedre plass. Den eldste generasjon av de takket veldig for det, og synes nok det nesten var flaut. Men det gjorde meg ingen ting. Og snart satt jeg henslukt i vingasset og mine egne tanker igjen. Jeg rakk bare å høre at den yngste kvinnen sa at jeg kunne da ha flyttet meg til et annet bord, sånn halvhøyt. Vel, jeg var der først, og hadde vel og valgt meg vindusbord av en grunn. Hadde de spurt de ansatte hadde de garantert fått et bord i den andre enden av restauranten.

Så begynte en lang diskusjon om hva barnet, maks to år gammel, skulle spise. Det var allergier og mat han ikke likte, og som de var usikre på om han likte. Alle rettene på barnemenyen ble raskt utelukket. For første gang følte jeg meg glad for at jeg ikke hadde barnebarn.  Dette virket komplisert.  Når de eldste rundt bordet foreslo pølse og pomfritt ble det tilløp til opphetet stemning rundt bordet. Man visste ikke hva som var i pølser, og pomfrittes hadde ikke så mye næringsinnhold. Det skulle dette barnet aldri spise. Jeg sukket stille, og tenkte jeg skulle høre med Gamle Gubben Grå om det virkelig var mindre næring i potet som jo pommes fristes er laget av enn ris, som var helt ok føde for den lille.  Men ja, akkurat der og da var jeg glad jeg ikke har barnebarn ennå. Er det slik en hver familieniddag i fremtiden vil utspille seg.?

Da servitøren kom for å ta opp bestilling var det i gang igjen. De lurte på om den lille i stedet for å velge en av rettene på barnemenyen kunne få litt stekt kyllingfilet med ris og litt grønnsaker. Den unge servitøren forhørte seg på kjøkkenet. Det var ok. Hva slags grønnsaker ønsket de? Brokkoli var set raske svaret. Servitøren sa at de ikke hadde brokkoli. De hadde bare de grønnsakene som sto nevnt på menyen. Dette opprørte en av dem veldig. Man kunne ikke drive restaurant uten brokkoli! Ja det var neste  rett før hun forlot etablishmentet. Men til slutt ble de r ige om paprika og gulerøtter.

Så kunne de voksne konsentrere seg om hva de skulle spise. Hun som hadde en forkjærlighet for brokkoli ville ha ørret. Men det sto at den ble servert med salat. Hva slags salat? Servitøren svarte vanlig salat med tomat, agurk,…  Der ble drn unge servitøren avbrutt. Vi i Norge spiser ørret med agurksalat!  Denne dama var yngre enn meg og jeg har spist ørret uten agurksalat mange ganger.

Noen rundt bordet gjorde henne oppmerksom på at hun var på en italiensk restaurant. Og at hun kunne bestille noe annet. Hun sukket litt over at hun hadde lyst på ørret før hun på ny satte øynene i servitøren. Er du italiener? Nei, servitøren var ikke italiener. Han var fraTadsjikistan. Han måtte si opphavslandet flere ganger før alle rundt bordet hadde fått med seg at han verken var fra Afghanistan eller Pakistan. Neste spørsmål var fra hun med ørreten fremdeles. Hvordan kan dere drive italiensk restaurant hvis dere ikke er italienere? Servitøren virket litt oppgitt men han svarte høflig at kokken hadde arbeidet på italiensk kjøkken i mange år og kunne lage italiensk mat.  De voksne bestillte sine biffer, og på ny ble det rolig en liten stund.

Klokka var nå såpass at arbeidsdagen til Gamle Gubben Grå var over. Han hadde ikke svart på mine sms om at han skulle plukke meg opp i byen og at jeg satt inne på denne restauranten. Jeg tok opp telefonen for å ringe han slik at han slapp å reise helt hjem før han fant ut at han måtte hente meg. Da jeg la telefonen  hørtes denne kommentaren fra nabobordet: Skal hun sitte der og jobbe i telefonen? Det ødelegger måltidet for oss!  Jeg lurte litt hvem som ødela for hvem men sa ingen ting. Fikk kontakt med Gubben som straks var ved torget. Han hadde sett meldingene mine.

Egentlig hadde jeg tenkt at Gamle Gubben Grå og jeg kunne spise middag på restauranten når han kom, men jeg hadde mistet lysten på det. Det var ikke restauranten sin skyld.  Nå tømte jeg vinglasset og forlot stedet.

I går sto jeg på valgkampstand. Vi henvender oss til folk som går forbi og spør om de vil ha flygebladet vårt. Noen takker ja, noen takker nei. Noen svarer ikke. Det er helt greit. Jeg tvinger ikke brosjyra på folk for at den skal bli kastet i nærmeste søppelbøtte.  Ser folk febrilsk en annen vei når de skal passere staden lar jeg de gå i fred.

En av partikameratene mine henvendte seg høflig til en kvinne som gikk forbi med spørsmål om hun ville ha informasjon om vår politikk. Kvinnen stoppet opp, så strengt på partifellen min og spurte: Ser jeg ut som om jeg stemmer Rødt? Jeg så ikke kvinnen, så jeg vet ikke hvordan hun gikk kledt eller hvordan hun så ut. Partifellen mente hun så helt vanlig ut. Mulig det var noen eksklusive merkeklær vi ikke gjenkjente, men den tidligere lederen i Rødt har Hugo Boss solbriller har jeg hørt – og fordi om kvinnen hadde på seg dyre klær er ikke det et bevis på at hun har kjøpt de….

Spøk til side. Det finnes mennesker med god råd som stemmer Rødt, og det finnes folk som ikke eier nåla i veggen som stemmer Høyre. Jeg tror ikke man kan se på mennesker hvilken politisk oppfatning de har.
Ja i bunn og grunn sier det vi ser utrolig lite om folk.

Ikke la skallet lure deg skriver Vivian i sitt siste blogginnlegg. Det handler om at selv om sykdommen har endret den personen man ser, så er det akkurat den samme personen inne bak det du ser. Et menneske som kan brukes som samtalepartner når livet er kjipt, som kan løse utfordringer fordi hun har et særdeles godt hode og ikke behøver å skånes eller utestenges bare fordi kroppen har fått noen utfordringer. En klok påminnelse fra en klok kvinne.

På omsorgssenteret der jeg har arbeidstrening er det et dagsenter. Flere av brukerne der er mennesker jeg har kjent opp gjennom livet. Nå er de mer eller mindre preget av alderdom og noen av demens.
En gang de kom tuslende gjennom resepsjonen der vi sitter på vei til eller fra minibussen som frakter de mellom hjemmene deres og dagsenteret utbrøt en kollega “De er da søte da.”
Jeg så etter dem der de gikk over plassen utenfor vinduet. Søte? Jeg så en leder jeg har hatt enormt respekt for, en person jeg opp gjennom livet har ført mange dype samtaler med, og et par andre som også har satt spor i livet mitt.
Jeg så ikke en samling gamle, demente mennesker småpludrende ut av dagsenteret. Jeg så de menneskene de alltid har vært for meg. Slik de var da jeg ble kjent med dem, om det var i skoledagene eller i voksen alder.

Gamle Gubben Grå har fylt 60 år. Ungene synes han har blitt gammel det siste året. Jeg skjønner hvorfor de mener det. Han har blitt eldre, og lagt til seg noen “uvaner” som hører eldre menn til Vandring med begge hendene på ryggen er en av dem. Jeg ser at han har blitt eldre, men for meg er han fremdeles den unge mannen på 26 år med de sjarmerende smilehullene som jeg falt for for noe som føles for bare få år siden, men som er over et halvt liv siden.

Skal jeg være ærlig så ser jeg nok ikke ut som om jeg er 23 som jeg var den gang da jeg heller. Den kjerringa som krøp ynkende til sengs i går kveld mens hun sukket over alle vondtene sine hadde svært lite ungdommelig over seg.
Likevel er jeg den samme innerst inne.

Det ytre vi skallet vi ser sier fint lite om et menneske.
En fin dress og dyre merkeklær sier lite om et  menneske, det samme gjør slitte klær og en bøyd nakke.  Det kan si noe om økonomi og levestandard, men det sier lite om verdier, intelligens og hvem du er som menneske.
Man kan se alder og funksjons utfordringer, men man endrer ikke personlighet selv om alderen kommer eller helsa svikter. Mennesker på 80 år er like forskjellige som mennesker på 30.

Jeg hadd3 planer om å rusle rundt I byen fra jeg var ferdig på stand og til Gamle Gubben Grå var ferdig på jobb noen timer senere. Det er street-food festival og konsert på torget i forbindelse med fadderuka for studentene i byen. Nok av liv og røre med andre ord.

Men beinet og ryggen skrek etter å ha tråkket rundt på stand i hele dag. Det siste jeg ville var å gå et skritt mer enn høyst nødvendig. Jeg satte meg på en krakk på torget, der kunne jeg se på livet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Da begynte det å regne. Alle bordene under telt-taket i forbindelse med food-truckene var selvsagt opptatte. Annet var ikke å forvente. Enda var det en time til Gamle Gubben Grå var ferdig på jobb. Hva skulle jeg nå finne på? Fristet ikke traskevrundt på senteret heller.

Jeg vurderte det en liten stund, så bestemte jeg meg. Hvorfor ikke? Jeg gikk inn på en av restaurantene ved torget og bestilte meg et glass rødvin. Nå sitter jeg alene ved et vindusbord ved torget i Hønefoss lytter til fin bakgrunnsmusikk og nyter et glass rødvin.

Jeg vet ikke om det burde det, men det føles helt ok. Vinen er god, stemningen dempet. (Jeg er eneste gjest.) Stolen jeg sitter på er polstret, og langt mer behagelig enn den harde benken ute på torget i regnet. Jeg nyter vinen, stillheten og litt alenetid. Jeg blir her til Gamle Gubben Grå henter meg.

Tok dette bildet da jeg sto og holdt av plass til valgkampstand i morges, men glemte helt å ta bilder i løpet av de fem timene vi sto på stand. Typisk meg. Nå er standen ryddet vekk, jeg har tatt meg en matbit og sitter og kjenner på hvor sliten jeg er.

Det er gøy på stand. Skikkelig gøy. Jeg koser meg og fir mye av meg selv, debatterer og har det gøy, kommer med positive tilbakemeldinger til usikre nye politikere fra så vel eget som andres partier.

Jeg har storkost meg, men når det er over så kommer slitenheten sigende.

Det var godt  jeg var på torget i dag, forresten. Det ble snakk om den Nei til EU- debatten jeg skal delta på på tirsdag. Den er ikke på tirsdag, men på mandag…. Utrolig kjekt å få greie på det i dag og ikke på mandag klokka 18 når partikammerat og arrangør ringer og lurer på hvor jeg er…. Her hadde jeg bestemt meg for dag uten helt å sjekke. Det står mandag 21. august på invitasjonen.

Vi fant og ut at det er en arbeidslivsdebatt på onsdag i regi av LO. Den hadde vi ikke fått med oss. Nå prøver vi å få etterpåmeldt oss, og hvis det går er det jeg som må stille i den. Tror jeg fort må lese meg litt opp på nærings- og arbeidslivspolitikk. Det holder ikke alltid å vite hva man mener i de forskjellige spørsmålene, man må vite hvorfor man mener det samt kunne argumentere godt for sitt synspunkt.

Ikke sant vi trenger en økt satsing på flomværn! Sa MDG til meg da vi møttes i byen i dag. Det var ikke vanskelig å gi de rett i det siden “halve Hønefoss” har vært under vann den siste halvannen uka. Men hva som skal gjøres hvor og hvor mye penger det skal koste vil jeg ikke ha en formening om der på gatehjørne. For økt penger til flomværn betyr mindre penger på noe annet. Da må jeg og ha en idé om hva jeg ønsker å nedprioritere.

Hørte forresten at de evakuerte og kommunen nå krangler om hvem som skal betale for mat til de som ble evakuert til hotell. De får dekket frokost men lunsj og middag må de dekke selv under begrunnelse av at det måtte de ha betalt hjemme og. Nå er det forskjell på å lage middag på eget kjøkken og å spise middag på hotell. Regner med at de ikke har fri tilgang til hotellets kjøkkenfasiliteter.

Kommunen var flinke og evakuerte etter føre var prinsippet. Kanskje evakuerte de flere enn strengt tatt nødvendig. Da mener jeg de bør ta regninga. Det var ikke frivillig evakuering. Forsikringsselskapene dekker evakuering etter 10 dager. Men de mener at kommunen helt klart har ansvaret for de 10 første dagene…

Jeg håper denne saken løses. Det blir for dumt å krangle om dette.

Nei, nå skal jeg gjøre wt par ærend å komme meg hjem.

Lørdag morgen. Tekopp og tastatur. Ute er det grått og muligens vått.  Snart må jeg hoppe i dusjen, få på meg noen klær og komme meg til byen for å rigge valgkampstand. Det kommer til å være mye folk på torget i dag. Det er Ringeriksmaraton med veksling på torget for de som løper stafett eller halvmaraton. Det er Foodtruck-festival og det skal bli torgkonsert utpå kvelden. Vi politikere har fått beskjed om å holde oss i ei sidegate hvis vi vil ha stand, at det kan bli trangt om plassen og at vi må være tidlig ute. Så da satser vi på at å være på plass 9.30 er tidlig nok til å finne en plass. I dag blir det gøy å stå på torget.

Lokalavisa hadde sin første lokale meningsmåling i går. Rødt lå an til å få 4.9%. Det er en god økning fra 3.9% som vi hadde ved forrige kommunevalg, men dessverre ikke nok i følge avisen til å sikre oss tre representanter i kommunestyre. Enkel matematikk tilsier at vi ikke er så veldig langt fra det målet. Vi er heller ikke så langt fra å se 5%, så det har jeg satt meg som mål. Vi skal opp på 5-tallet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det som skremmer meg er at så mange velgere ser ut til å mene at mer Høyre-politikk er det som skal få oss ut av den dyrtiden vi er i. Mer Høyrepolitikk har aldri vært svaret på fattigdom, og den økende fattigdommen er det største enkeltproblemet i samfunnet i dag.

Matkøene øker. Bare det at det er matkøer i et av verdens rikeste land er absurd i mine øyne. Vi burde ha en velferdsstat som sørger for at alle får tak over hodet og mat i magen. Sånn er det ikke i dag.
Selv familier med to lønnsinntekter må gå den skamfulle veien og stille seg i matkø for å be om almisser for å kunne ha mat til barna. Det er en skam! Ikke fordi som står i matkøene menn for oss som politikere og oss som samfunn. Vi svikter de svakeste blant oss.

Når jeg på vegne av Rødt for andre gang på under ett år entret talerstolen og spurte om Ordføreren og resten av politikerne var komfortable med at fattigdommen økte på vår vakt. Om vi ikke kunne ta i bruk de verktøyene vi har og øke de kommunale minstesatsene for sosialhjelp slik at de kom på et beløp som var over fattigdomsgrensa var svaret at vi hadde fått flere tilbydere av matkøer og derfor løst problemet.
Vel, for meg er ikke flere matkøer svaret på fattigdomskrisa. Jeg mener vi som samfunn er tjent med å løse fattigdomskrisa over skatteseddelen.
I Oslo opprettet Røde Kors spleis fordi de ikke har nok penger til å ordne nok mat til alle som trenger det. Politikerne både lokalt og nasjonalt ønsker at fattigdomskrisa skal løses ved at de rikeste gir almisser og de fattige står med lua i hånda og ber aller nådigst om hjelp til litt brød. Er det virkelig dit vi vil?

For mens noen svelger stoltheten, bøyer nakken og steller seg i matkø er det noen som lever i ufattelig rikdom.  Noen av de rikeste i samfunnet i dag er  de som har satset på privat velferd. Alfredsen brødrene er et godt eksempel på det. De driver hjemmesykepleie, barnehager, sykehjem, asykmottak  og andre velferdstibud. I 2021 hadde de 9,7 milliarder i inntekt. 9.700.000.000,- kroner hvor mye av det er direkte overføringer fra staten og kommunekasser rundt om i Norge.
Bare på flyktningskrisa for fem seks år siden tjente de 835 millioner i statlige midler.

Er løsningen for kommunene og for oss som samfunn å gi enda mer av felleskapets midler, skattepengene dine og mine, til slike velferdsprofitører?
Er svaret på de utfordringene vi står ovenfor å la disse få lavere skatt, bidra mindre til felleskapet og i tillegg få økt samarbeid med kommunene og økte inntekter via sugerør rett i slunkne kommunekasser?
Jeg forstår ikke at folk får det til å henge på greip.

Det er ikke bare velferdsprofittører som tjener gode penger i Norge i dag. Og nei, jeg er ikke så kommunist at jeg mener det er noe feil i å tjene penger på ærlig og redelig arbeid. Men da må de og være med å bidra til felleskapet ikke furte til Sveits i påvente av at Erna skal komme tilbake til makta.
Yt etter evne, få etter behov het det i et gammelt Arbeiderparti slagord. Det synes jeg er et greit prinsipp. Det er jo det som er selve kjernen i velferdsstaten.  Det prinsippet er nå under press. Det som skal redde velferdsstaten er ikke flere sugerør og færre til å være med å bidra til felleskapet.

Vi må ha et næringsliv, vi må ha arbeidsplasser. Jeg mener ikke noe annet. Og ja, det skal lønne seg å ta sjansen på å satse. Men man lever rimelig godt om man kun tar ut en million eller to i inntekt av firmaet sitt i årslønn. Man har til salt i såret og mat på bordet. Man har råd til hus og hytte og et par turer til eksotiske reisemål med to millioner i årslønn.
Man behøver ikke ha så mange penger at man velger privatfly hjem fra jobb for å slippe å vente på bussen.

Nå må jeg hoppe i dusjen og finne frem noen røde klær. Vi sees.

Det er street-food festival på Hønefoss denne helga. Jeg måtte gå rett forbi bodene da jeg gikk fra frisøren. Selvsagt lot jeg meg friste. Pommes Frittes med aioli er jo bare uimotståelig.

Det ble varm lunsj på torget mens jeg studerte folkelivet. Så ingen kjente, men det er kos å sitte i fred og studere livet og.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Høyre vandret rundt å delte ut brosjyrer også i dag. Snakket litt med en av Høyredamene da jeg gikk mot bilen. Hun var rimelig sikker på at Høyre seiler i medvind. Hun mente de fikk hjelp av regjeringen. Jeg sa meg enig i mye av det, men mente at folk hadde glemt alt det gale regjeringen Solberg hadde gjennomført som uthuling av arbeidsmiljøloven og privatisering.

Vi lo godt og kom til at det nok var mye vi ikke var enige om og at valget ble spennende.

Hørte akkurat ordførerkandidat duellen i Ringerike på NRK Buskerud. Den var mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Hvorfor stilte ikke Høyre sin ordførerkandidat der? Det er desverre mer sannsynlig at han blir ordfører enn Stian fra Senterpartiet. Tror jeg må sende Høyre sin ordførerkandidat en melding å høre om Høyre alt har havnet under sperregrensa. Litt vennskapelig erting må til.

I Hønefoss har vi en frisør som driver etter Drop-in prinsippet. Du kommer inn og venter til hun har tid. Første mann inn døra får time først. Ingen timebestilling.  Ønsker du å ha avtalt time kan du gå til en av de 45 andre frisørsalongene i byen. (Jeg vet ikke om det er 45 frisørsalonger. Bare at det nesten er flere frisørsalonger enn bilforhandlere i byen, og at det er mer enn nok av begge deler.)

I dag hadde jeg fri og siden jeg trengte en klipp tok jeg turen innom Drop-in frisørsalongen. Det var to stykker før meg i køa, så jeg slo meg ned og ventet. Jeg hadde god tid  Hadde kjørt Gamle Gubben Grå på jobb og skal ikke henta han igjen på mange timer.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Når frisøren drev med den siste kunden før det var min tur kom det inn en kvinne jeg vil anta var i 60-åra.  Hun skulle nappe bryn og klippe seg. Nappe bryn kunne assistenten ta seg av så hun fikk raskt fiksa bryna ig fikk beskjed om å vente i sofaen til frisøren var ferdig med kunden hun drev med og meg.

Hun med brynene satte seg litt snurt i sofaen ved siden av meg. Mønstrer meg opp og ned før hun spør om hun kan kjøpe seg foran meg i køa hvis jeg fikk 50 kroner.

Jeg hadde god tid. Jeg kunne ha gjort det. Men jeg hadde allerede ventet en stund. Hva skulle tilsi at jeg hadde bedre tid enn denne kvinnen? I tillegg tenkte jeg “Hva annet enn karma får jeg egentlig for en 50-lapp i dag?”.

Jeg har drevet mye med lønn og prising av fritid.  Si at frisøren bruker en halv time pr. hode.  Jeg måtte altså tilbringe en halv time mer i køa for at denne damen skulle få slippe å vente. Denne kvinnen satt altså omtrent på fanget mitt og prissatte min fritid til 100 kroner timen!  Svaret mitt var et høflig Nei. Hun spurte en gang til, men høynet ikke prisen. Svaret mitt var det samme. Fremdeles like høflig, men mulig kroppsspråket fortalte at Nei var Nei!.

Hun forsvant ut. Vente hadde hun tydeligvis ikke tid til. Assistenten hadde overhørt samtalen og unnskyldte kundens oppførsel. Han og frisøren kunne og fortelle at kvinnen som hadde så dårlig tid hadde vært innom salongen 4 ganger tidligere den dagen, men aldri tid til å vente de ti minuttene, kvarteret eller den halve timen det ville ta før hun fikk klippet håret. Hadde hun ventetx10 minutter første gangen hun hadde vært innom hadde hun blitt klippet for over 2 timer siden.

Jeg fant det mest underholdende. Ikke minst at fritiden min kun ble taksert til 100 kroner…

Fridag i dag. Det føles godt. Litt av dagen må brukes på å lese meg opp på EU og hvordan EU og EØS avtalen påvirker lokale forhold her på Ringerike. Skal delta i en paneldebatt på tirsdag arrangert av Nei til EU. Siden jeg har visst om arrangementet siden i april har jeg ingen god unnskyldning for ikke å være forberedt.

Siden det er Nei til EU som arrangerer dette åpne folkemøte regner jeg med at flertallet i salen er EU motstandere akkurat som meg. Det gjør oppgaven med å vinne publikum lettere. Men det stiller og strengere krav  til kunnskap og argumentasjon fordi mange i salen har et aktivt og engasjert forhold til temaet.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Så i dag er litt av dagen satt av til studietid. Jeg har huset for meg selv noen timer, så det passer jo bra.