I Hønefoss har vi en frisør som driver etter Drop-in prinsippet. Du kommer inn og venter til hun har tid. Første mann inn døra får time først. Ingen timebestilling.  Ønsker du å ha avtalt time kan du gå til en av de 45 andre frisørsalongene i byen. (Jeg vet ikke om det er 45 frisørsalonger. Bare at det nesten er flere frisørsalonger enn bilforhandlere i byen, og at det er mer enn nok av begge deler.)

I dag hadde jeg fri og siden jeg trengte en klipp tok jeg turen innom Drop-in frisørsalongen. Det var to stykker før meg i køa, så jeg slo meg ned og ventet. Jeg hadde god tid  Hadde kjørt Gamle Gubben Grå på jobb og skal ikke henta han igjen på mange timer.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Når frisøren drev med den siste kunden før det var min tur kom det inn en kvinne jeg vil anta var i 60-åra.  Hun skulle nappe bryn og klippe seg. Nappe bryn kunne assistenten ta seg av så hun fikk raskt fiksa bryna ig fikk beskjed om å vente i sofaen til frisøren var ferdig med kunden hun drev med og meg.

Hun med brynene satte seg litt snurt i sofaen ved siden av meg. Mønstrer meg opp og ned før hun spør om hun kan kjøpe seg foran meg i køa hvis jeg fikk 50 kroner.

Jeg hadde god tid. Jeg kunne ha gjort det. Men jeg hadde allerede ventet en stund. Hva skulle tilsi at jeg hadde bedre tid enn denne kvinnen? I tillegg tenkte jeg “Hva annet enn karma får jeg egentlig for en 50-lapp i dag?”.

Jeg har drevet mye med lønn og prising av fritid.  Si at frisøren bruker en halv time pr. hode.  Jeg måtte altså tilbringe en halv time mer i køa for at denne damen skulle få slippe å vente. Denne kvinnen satt altså omtrent på fanget mitt og prissatte min fritid til 100 kroner timen!  Svaret mitt var et høflig Nei. Hun spurte en gang til, men høynet ikke prisen. Svaret mitt var det samme. Fremdeles like høflig, men mulig kroppsspråket fortalte at Nei var Nei!.

Hun forsvant ut. Vente hadde hun tydeligvis ikke tid til. Assistenten hadde overhørt samtalen og unnskyldte kundens oppførsel. Han og frisøren kunne og fortelle at kvinnen som hadde så dårlig tid hadde vært innom salongen 4 ganger tidligere den dagen, men aldri tid til å vente de ti minuttene, kvarteret eller den halve timen det ville ta før hun fikk klippet håret. Hadde hun ventetx10 minutter første gangen hun hadde vært innom hadde hun blitt klippet for over 2 timer siden.

Jeg fant det mest underholdende. Ikke minst at fritiden min kun ble taksert til 100 kroner…