16 drept 1.400 skadet etter konfrontasjoner mellom palestinere og israelitter på Gazastripen sier radiostemmen. 

Det er ikke første gangen det meldes om mange skadde og drepte i ett av verdens mest urolige hjørner.  Nesten daglig når slike meldinger oss.  Vanligvis reflekterer jeg ikke over de.  Stridene i Midtøsten er mange, kompliserte og har vart svært lenge.  
Men jeg er radikal og rød, og har forstått såpass at for meg er det mest politisk korrekt og holde med palestinerne i konflikten mellom Palestina og Israel. Det er svært mange politiske spørsmålene som virkelig tenner engasjementet i meg, Striden mellom palestinerne og israelittene har ikke vært en av dem. 
Likevel lytter jeg litt ekstra på nyhetene på langfredag og påskeaften da meldingen om 16 drept og 1-400 skadde kom på nyhetene.  En person jeg kjenner og har utrolig stor respekt for skulle tilbringe påsken i Palestina. Om det var på Gaza eller i noen av de andre palestinske områdene vet jeg ikke. Han er en voksen mann, eldre enn meg. Jeg vet han planlegger pensjonisttilværelsen. Jeg kjenner han som et engasjert menneske.  Jeg har ingen problemer med å se han for meg i en fredelig demonstrasjon på Gazastripen for et folk han kjenner godt, for en sak han brenner for.
Bakgrunnen for sammenstøtene på langfredag var at 20.000 palestinere deltok i en demonstrasjon kalt “Returmarsjen”.  Denne marsjen var for å markere at palestinerne ble drevet vekk fra landet sitt i 1948 og i 1967..Jeg har ingen problemer med å se han for meg i en slik demonstrasjon.  Kanskje var denne marsjen målet for turen?
Den israelske hæren hadde innkalt ekstra styrker og hadde ordre om å skyte med skarpt om palestinerne forsøkte å komme seg over grensegjerder eller murer og inn i Israel.. 
1.416 palestinere ble skadet, 758 av dem ble skadet av skarpe skudd.  148 fra gummikuler, 422 på grunn av tåregass blant annet spredd ved hjelp av droner og 88 ble skadet av andre årsaker,.  De ble skadet da israelske soldater skjøt mot demonstranter på andre siden av gjerdet .

Å skyte på ubevæpnede demonstranter er i følge internasjonale lover forbudt.
Gummikuler, skarpe skudd og droner med tåregass mot steinkastende demonstranter er rått parti. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter å ha begynt på dette blogginnlegget, og sittet og lest meg litt opp på konflikten mellom Israel og Palestina og hva som egentlig skjer på Gazastripen, var klokken blitt så mye at det var på tide å dra på  Påskenattsmesse i Norderhov.
Jeg var der i fjor, og det var en utrolig flott og stemningsfull opplevelse som jeg gjerne ville oppleve igjen. 
Stemningen var like  fin i år. Kan man kalle det magisk om en gudstjeneste? Jeg vet ikke… Men åndelig, må være lov. 
Mørklagt kirke.  Levende lys. Vakker salmesang, orgel-l og trompetspill.  Stemningsfull avslutning med salmesang på den mørklagte kirkebakken bare akkompagnert av Eli og trompeten.  Det er en fin opplevelse, og jeg kommer gjerne tilbake ett annet år.

Men
2. tekstlesing.  Det ble lest fra 2. Mosebok 14.. Israelittenes flukt fra Egypt. Gud som gjør slik at Rødehavet deler seg, og israelittene kan gå tørrskodd over på havbunnen.  Men når de egyptiske soldatene kommer etter, lar Gud vannmassene komme tilbake og drukner alle sammen.  
Jeg har aldri likt den  delen av Bibelen.  Helt siden jeg var liten pike på søndagsskolen har denne fortellingen skurret med mitt Gudsbilde.  Det å drukne soldater som følger Faraos ordre passer ikke med mitt bilde av en barmhjertig Gud.  
.For meg er det feil å drukne mennesker, uansett hvilken nasjonalitet eller tro de måtte ha.  Du skal ikke slå i hjel. står det i det femte budet i min bibel.  Det er feil om Gud drukner egyptere for å redde livet til israelittene, eller israelitter,  skyter palestinere som demonstrerer på Gazastripen.
Plutselig føler jeg meg ikke helt vell i kirkerommet.  Ser bort på sønnen som sitter med “palestinaskjerfet” knyttet rundt halsen ved siden av meg. “Palestinaskjerfet” er ikke et ekte PLO-skjerf, slike som vi brukte på 80, tallet, men et skjerf som minner om det.  Sønn brukte ordet “Palestinaskjerf” da han røsket det med seg og knøyt det rundt halsen mens vi hastet til bilen.. Vi hadde småvitset litt om at det kanskje ikke passet med et Palestinaskjerf i kirken.  De kristne holder liksom ofte med Israel.

Litt senere er det preken.  Den unge kvinnelige presten som jeg synes er så flink, snakker om frihet.  Begynner å snakke om  slavene som fikk sin frihet,  snakker om kvinnefrigjøring, og er innom mange andre frihetskamper rundt om i verden og i historien.  Men den dagsaktuelle situasjonen ved Gazastripen nevner hun ikke.  Friheten til Palestinerne innestengt på Gazastripen blir ikke nevnt med et ord. 

For noen år siden tokk jeg noen greiner, bandt de sammen til en Davidstjerne og hengte den opp på veggen i gangen.  Jeg hadde ingen dypere tanker bak handlingen, enn at jeg ønsket å pynte opp en litt tom vegg, og Davidstjernen var et symbol jeg klarte å binde av kvister på en måte jeg ble fornøyd med.  Stjerna opprørte min ellers så jordnære søster da hun var her i en bursdagsfeiring like etter at den hadde dukket opp på veggen, og hun lurte på hvorfor jeg av alle hadde en Davidstjerne på veggen. 
Jødene ble jo forfulgt under 2.verdenskrig. 6.000.000 millioner jøder ble gasset i hjel i konsentrasjonsleirene.  Opp gjennom historien har jødene blitt forfulgt og utstøtt mange ganger siden de reddet seg tørrskodd over Rødehavet.  Davidstjernen, jødenes symbol.  Hvorfor blir det så feil på veggen i gangen? Det å stå opp for de forfulgte, de undertrykte ligger i min natur.  Det er jo ofte slike saker som tenner mitt engasjement.
  
Dagens  Israel fremstår langt fra undertrykt.  Det var riktig og viktig at jødene fikk sitt eget land etter annen verdenskrig, men Israel har siden da stadig utvidet sitt territorium på bekostning av flere stater i området rundt, og hardest har det gått ut over Palestinerne som er blitt fordrevet fra store deler av sitt landområde.   Israel har “mektige venner”. USA er en av Israels viktigste allierte. Donald Trump anerkjente i fjor Jerusalem som Israels hovedstad, noe få andre gjør. Israel er i dag en mektig krigsmakt som ikke nøler med å bruke våpen. 
Mulig Israel er det lovede land.  Men tegnet Gud kartet over området, satte de eksakte grensene? og sa han noe om hvordan man skulle behandle de som allerede bodde der? 
Mulig Israelittene er Guds utvalgte folk, men hva er de utvalgt til?  Jeg har lest mange bibelværs, og mange tolkninger i dag, 1. påskedag.  Bibelstudier på 1. påskedag synes jeg er en passende syssel.  Jeg kan lese meg frem til at de er utvalgt til å forkynne Guds ord.  Jeg ser og at det er inngått en pakt mellom Israels folk, med Moses som leder, og Gud om at de skal leve etter Guds bud.  Jeg er ikke sikker på om jeg synes Israel som nasjon lever i tråd med den pakten.  5. bud. Du skal ikke slå i hjel.  Slik jeg ser det har Israel brutt pakten med Gud.  Er Israel da fremdeles Guds utvalgte folk?  

Jeg skal straks gi meg.  
Dette er kanskje litt for dype tanker for en vanligvis litt overfladisk blogg.  Jeg kan risikere å miste lesere.
Jeg vil bare til slutt understreke at jeg ikke har noe i mot jøder.  Det er ikke for meg noe likhetstrekk mellom jødedommen som religion og Israel som krigsmakt.  Jødene er fremdeles mange steder en utsatt gruppe. Senest i forrige uke  meldte franske nyheter om at en jødisk kvinne, 85 år gamle Mireille Knoll. var offer for et antisemittisk drap .  Den gamle kvinnen ble knivstukket flere ganger før drapsmennene satte fyr på leiligheten hennes.

Påsken, demonstrasjonene i Gaza, min engasjerte bekjentes tur til Palestina, kirkens valg av tekstlesing, prestens preken og litt nitidig bibellesning har gjort meg litt klokere, og jeg har nå tatt standpunkt i striden mellom Palestina og Israel.