Da jeg var liten hadde jeg ei venninne som alltid ville leke sykehuspleierske.  Dette var tidlig på 70 tallet da det fremdeles i vår verden het lærerinne, ekspeditrise, kontordame, vaskekjerring og altså sykepleierske. Men min lille venninne ville altså leke sykehuspleierske. Jeg husker moren min prøvde å rette på henne, og si at det het sykepleierske og ikke sykehuspleierske.  Jeg husker enda Mammas argumentasjon; “Det er vel de syke hun skal pleie. Ikke sykehuset .”   Mamma snakket for døve ører, og min venninne fortsatte å leke sykehuspleierske.

Årene har gått. Min venninne begynte aldri å arbeide i helsevesenet. Drømmen om sykepleieryrket forsvant vel et sted på veien.  Men jeg derimot har tilbrakt hele mitt voksne arbeidsliv i sykehusets røntgenavdeling, korridorer og møterom.  Og det blir klarere og klarere for meg at min mor tok feil.  Det finnes faktisk svært mange sykehuspleiersker -eller sykehuspleiere må de vel kalles i disse dager, for svært mange av dem er menn.

Sykehuspleiere som pleier sykehus – og ikke pasienter.

Nei jeg tenker ikke på renholdsarbeiderne, som jo pleier og vasker sykehusets mange rom og korridorer. De gjør en uvurderlig innsats i pasientbehandlingen. Jeg tror ingen vil være pasient ved et sykehus uten renholdspersonell. Nei, de er like uunnværlige som leger og radiografer.
Jeg tenker heller ikke på “gutta på teknisk” De som skifter lyspærer, fikser dører som faller av hengslene og forsøker etter beste evne å få vedlikeholds pengene til å rekke til mest mulig av alt som trengs å fikses eller fornyes.

Nei, jeg tenker på alle de sykehuspleierne som arbeider i et sykehus, gjerne i en egen administrasjonsbygning, i det minste en egen adskilt fløy. De som går i sivilt tøy, og ikke trenger å se så mye som lilletåa til en pasient i løpet av et langt yrkesliv. Dr sitter i styret, er administrerende direktører, viseadministrerende direktører, helt vanlige direktører, de arbeider i HR, og i OU, i Kommunikasjonsavdelingen, IKT avdelingen, HMS seksjonen, kvalitetsavdelingen, økonomiavdelingen, er tillitsvalgte eller verneombud  på heltid .  Ja, det arbeider sannelig mange sykehuspleiere i norske sykehus.
Mange av dem har overhode ikke helsefaglig bakgrunn. De er økonomer, controllere, samfunnsvitere, rådgivere jurister, politi, ..

Det sies at vi aldri har brukt så mye penger på helse som nå. Det er sikkert sant, for slike tall er lett å måle  
Det sies at et aldri har arbeidet flere i våre sykehus. Det stemmer sikkert det og
Men jeg våger meg på en påstand; Aldri har en så liten del av de sykehusansatte arbeidet direkte med pasientbehandling.  Altså, tatt seg av pasientene på en eller annen måte.
Derfor må vi som fremdeles arbeider i hvitt, vi som fremdeles arbeider dag natt, kveld og helg, vi som arbeider jul, påske og 17.mai vi må hele tiden løpe litt fortere, jobbe litt smartere. Det bestemmer sykehuspleierskene.
Jeg vet det – for jeg er jo og en av dem…

Vandret i snø og sludd gjennom søndagsstille gater i byen i går og samlet tankene. Det gjorde godt. 
Det har vært noen hektiske dager den siste uka, og litt tøft å være meg. Så litt frisk luft, ro og stillhet gjorde godt.

Snøen, slapset og det triste været passet til humøret.  Men jeg er ei uværs-jente. Jeg har vært ute en vinternatt før. Egentlig liker jeg at det stormer litt.  Jeg mener, hvem andre enn jeg velger å ta sommerferien i Bud på Romsdalskysten, og håper på dårlig vær?(Les om sommerens ferie her)

http://kjerringtanker.blogg.no/1470712829_et_de_fiskevr.html

Så jo våtere og blautere jeg ble, jo bedre humør ble jeg i. Hersketeknikker og intrigespill virker ikke på denne dama her.  Manipulatoren kan holde på som han vil. Jeg lar meg ikke styre samme hvor mye han trekker i trådene. Jeg er ingen marionett. 

Det har vært tøft å stå i stormen, jeg innrømmer det.  Men jeg vet at jeg har gjort det som var riktig og viktig for meg.  Nå har jeg brukt nok kvelder under pelspleddet på sofaen. slikket mine sår, kost med misnøyen og følt meg elendig. 
Snøen og regnet har vasket vekk de mørke tankene. Vinden har blåst vekk mismotet, 
Jeg er klar til å gå videre.

1. Vær forutinntatt negativ.
Bestem deg tidlig i arbeidsforholdet om at denne arbeidstakeren duger ikke.
Selvsagt enklest hvis det ikke er du som har ansatt vedkommende. (Hvis du ansetter en som allerede første dag viser seg å være håpløs, er det jo du som er en håpløs til å rekrutterer.) Men hvis du ikke har vært med i ansettelsesprosessen, så kan du fint innta holdningen om at vedkommende er udugelig allerede første dagen. 

2. Del dine holdninger.
Pass på å fortelle noen av dine nærmeste allierte hvor håpløs vedkommende er.  Lurt å vente i hvert fall til lunsj første dagen så det ikke høres ut som om du er forutinntatt, men har et visst belegg for din oppfatning. Dog viktig å være tidlig ute, slik at de ikke har rukket å få en annen oppfatting.

3. Sørg for at opplæringen blir mangelfull og oppdelt.
Hvis en ikke behersker de fleste arbeidsoppgaver til tross for at vedkommende har hatt en stilling “en evighet”,, så må jo vedkommende være en idiot.  Det er da ikke din skyld at vedkommende kun har fått opplæring på en brøkdel av arbeidsoppgavene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

4. Betvil aldri dine egne pedagogiske evner.
Hvis vedkommende ikke forstår hva du forsøker å forklare, så er det vedkommende oppfattelse det er noe feil med. Ikke din evne til å forklare.  Du forsto jo selv hva du mente, ikke sant? Da må jo alle andre kunne fatte det og.

5. Overvåking er bra.
Ikke noe får en arbeidstaker til å gjøre feil så effektivt som overvåking: Stå bak ryggen på arbeidstakeren, så nære som mulig, slik at du kan gripe inn ved det minste tegn til nøling å overta arbeidsoppgaven med et oppgitt sukk,  eller helst, vent til vedkommende har gjort en liten feil, uansett hvor mikroskopisk, og irettesett arbeidstakeren straks – aller helst med “publikum”. Des flere des bedre.

6. Den lille, helt nødvendige kommentaren
Hvis arbeidstakeren er midt oppe i en stressende arbeidssituasjon,  kom med en ørliten hentydning om at dette kommer ikke til å gå bra, påpek at en annen og flinkere arbeidstaker burde gjøre jobben, eller en liten syrlig kommentar om at det hadde vært hyggelig om han denne ene gangen klarte å gjøre alt rett.
Vær kreativ, la situasjonen bestemme – og husk publikum.

7. Lag dine egne personalmapper
Lag deg dine egne mapper og rapporteringsverktøy på de arbeidstakerne du ønsker å få til  å gjøre mest mulig feil.
Skriv rapporter hvor hver eneste uregelmessighet blir notert og blåst opp. Kommer arbeidstakeren 2 minutter for sent to dager på rad fordi vedkommende må ta buss da bilen er på verksted, noteres det som “Kommer til stadighet for sent.” osv.

8  Møter er bra
Arranger en uendelig serie oppfølgingsmøter med arbeidstakeren. Ta arbeidstakeren med jevne mellomrom ut fra arbeidsoppgavene for å ha møter med vedkommende.  Gjerne med ett par ledere, HR og Tillitsvalgt eller verneombud tilstede.  Jo flere desto bedre.  Der går man gjennom de samme gamle rapportene gang på gang.  Gjerne lagt frem på en slik måte at det blir emosjonelt for arbeidstakeren. Jo mer sinne og tårer du klarer å få ut av arbeidstakeren, jo bedre.

9. Stigmatisering gjør jobben enklere
Hvis en arbeidstaker til stadighet blir tatt ut av arbeidssituasjonen fordi vedkommende må på møter med lederen, hvis vedkommende gang på gang blir sett med rødkantede øyne etter en slik samtale, så er det klart “alle” forstår at det er noe “galt” med vedkommende.

10. Vær “oppriktig” bekymret
I samtaler med andre, fremhever du gjerne hvor hyggelig og snill arbeidstakeren er, og hvor trist du synes det er at vedkommende fungerer så dårlig faglig. Dine holdninger er selvsagt rent faglig forankret, og har ikke noe med personen å gjøre….
 

Det har gått litt i ett de siste dagene.
Onsdag hadde jeg tillitsvalgts-dag.
Jeg var innom kontoret og fikk gjort en del. Sett over juleturnusen til Kongsberg og kommet med forbedringsforslag.
Var en tur i Drammen for å delta i AMU. 
Så tilbake til Ringerike. 
Kom meg gjennom haugen med uleste mail og ting som hadde ligget på vent mens jeg hadde ferie.  
Møtte portøren som skulle legge fra seg telefonen i døra da jeg gikk hjem. Klokka var 21.00.  13 timers arbeidsdag var over.

Torsdag skulle jeg være i Drammen 08.30. 
Det gikk ikke helt, men jeg var der før 09.00.
Var ferdig med møter i Drammen 13.00. 
Skulle vært på forberedende gruppemøte på Ringerike Rådhus klokka 14.00 sammen med SV, SP og MDG: 
Rakk det ikke helt. Kom dit ca 14.30. 
Fikk med meg slutten av møtet, en matbit og kommunestyremøtet.
Var vel hjemme rundt 20.00.  13 timer etter at jeg hadde gått ut døra.

Fredag bar det ut døra da klokka så vidt hadde passert 07,00.
Skulle på ny være på møte i Drammen kl 09.00
Vi tillitsvalgte skulle få beskjed om hvilke funksjoner som skulle tas ut i fra det nye sykehuset som skal bygges i Drammen og flyttes til andre sykehus, eller deles opp. Et spennende møte. Dette har vi venta på.  Selvsagt ville jeg være til stede, og sikker på å komme tidsnok. 
Budskapet var som forventet. Men spørsmålene mange . og engasjerende. Engasjement kan både ta og gi energi. 
Litt over 10.00 var møtet slutt. 
Ingen flere møter i Drammen. Tidlig helg?
Nei. 
Dette er ikke en av frikjøpt dagene mine, så det var nok bare å sette nesa hjemover mot Ringerike. 
En liten pause og en kaffekopp med Verdens Beste Pensjonist, og så var det klart for kveldsvakt.
Krabba inn døra hjemme sånn ca 23.30.  16 og en halv time etter at jeg dro hjemmefra.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lørdag formiddag forsøkte jeg å få huset sånn noenlunde i vater til helga. 
Vi skulle ha gjester, eller overnattingsgjest. Svoger skulle komme en tur og tilbringe helga her. Koselig, men det er jo kos at det ser sånn noenlunde ut i heimen, rein seng og litt mat i huset er jo og kjekt..  Og selv om både Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå er flinke til å hjelpe til, så må jeg jo liksom ha overoppsynet og være den som ser alt som må, bør, skulle og kunne vært gjort. 
Timene mellom frokost og kveldsvakt gikk fort. 
Vakta gikk i grunn og fort, med nok å gjøre. 
Hjem over 23.00.
En liten matbit og et glass rødt mens jeg snakket litt med Svoger og Gamle Gubben Grå før vi krøp til køys..

Søndag. Lang deilig frokost med Svoger og Gubben  – og Eldste Sønn etter en stund.
Så en to timers tur med hundene sammen med Gubben og Svoger. 
Da var det bare tiden av veien til jobben og ny kveldsvakt.
Hjemme seint og enda seinere i seng.

Opp i dag litt før 07.00. 
Må jo se Eldste Sønn trygt av gårde på jobb, selv om han er selvgående og klarer seg utmerket godt uten “Hønemor”. 
Etter arbeidshelg er dette fridagen min. 
Men så var det dette møtet i Drammen da, Samarbeidsmøte mellom NAV og Vestre Viken.  Jeg er sånn tilitsvalgtsrepresentant i IA gruppa. Klart jeg må dit.  Fridag eller ikke. Ikke alltid like lett å få presset alt engasjementet inn i en frikjøpsdel på 30%.
Skulle bare hvile litt på sofaen. Klokka har bare så vidt passert 08.00, og jeg trenger ikke reise før nærmere 10.30 for å rekke møtet. En time til på øret ville gjøre godt. Så ble det sofaen og pelspleddet – og vips var jeg i drømmeland. 
Våknet litt over kl 14.00. 
Litt desorientert etter en merkelig drøm – og 2 timer etter at jeg skulle vært i Drammen.  
Jeg kjente på den dårlige samvittigheten.  Jeg skulle jo vært på det møtet, men om jeg drar nå er møtet slutt når jeg kommer til Drammen.
Så det ble ikke bilkjøring med hastige blikk på klokka i dag. 
Det ble telefon til Mamma. Alt for lenge siden sist.
Det ble en lang telefonsamtale med Datteren.
Det ble kaffe latte og bløtkake på kafe med Gamle Gubben Grå.
Det ble en trivelig ettermiddag i heimen sammen med Gubben og Eldste Sønn. 
Kanskje var det like fornuftig å bruke fridagen slik?  Det er nok av møter og vakter som venter resten av uka.
 

Det siste jeg gjorde før jeg dro fra jobben på fredag var å koble inn fraværsassistenten.
Den sier fra til alle som sender mail til meg at jeg har ferie.  Den oppgir telefon nummer hvis noe er viktig, og ber de ta mindre viktige ting med vara representanten min – eller vente til jeg kommer tilbake.

Klokka 22.30 i kveld lå jeg under pelspleddet på sofaen og slappet av. Årets første pinnekjøtt middag og et halvt glass rødvin gjorde at jeg døste lett. Visste at jeg måtte sette meg ved PCn og betale noen regninger i kveld før vi drar i morgen tidlig, men jeg utsatte det i det lengste. Det var så godt under det pelspleddet… Turbo, den lille hunden, sov på magen min oppå pleddet. Kunne jo ikke forstyrre han.

Da tikket det inn en SMS på telefonen på salongbordet.

Hvem sender meldinger klokka halv elleve en søndag kveld?  Datteren som må hentes  eller ønsker skyss tidlig i morgen tidlig?  Noe galt med Svigermor? Min manisk-depressive venninne som virket en smule depressiv på fb i sted? Jobben, ledige vakter som må dekkes? (Men jeg har jo ferie, og jeg jobber IKKE nattevakter lenger..)

Ukjent nummer.
Meldingen er fra en leder som har sendt mail, men fått beskjed av fraværsassistenten at jeg har ferie.  Men meldingen er kryptisk. Sier bare at hun har sendt en mail som er viktig, og hvem den gjelder.  Tankene svirrer i hodet mitt. Hva har vedkommende gjort nå?  Men med rødvin i kroppen kan jeg ikke kaste meg i bilen for å dra på jobb å lese mail.
Jeg sukker.
Da må jeg en liten tur innom jobben i morgen tidlig før vi drar av sted på tur.
Jeg hadde  trengt denne ferien så veldig  En liten uke, noen få dager uten å tenke jobb. Uten atproblemer og utfordringer hele tiden surret i bakhodet og ventet på en løsning.

Jeg skulle ønske jeg var ung i dag, eller….  Det skulle jeg kanskje ikke..

Men tenk om de nye fraværsreglene fra videregående også kunne gjelde i arbeidslivet. 
Da kunne jeg ta meg fri sånn ca en dag hver fjortende dag eller ta ut fire og en halv uke til med ferie i året.  Det tilsvarer ca 10% av en hel stilling. I tillegg kommer selvsagt alle de dagene jeg er så sjuk at det kan dokumenteres av lege.

Det hadde vært kjekt. For det er mange ganger det virkelig er tøft å dra seg ut av senga om morgenen.
Når jeg har jobba litt for mye, for eksempel, og det føles som om hodet så vidt har truffet puta når vekkerklokka ringer..
Når jeg ble sittende litt for lenge på dataen utover kvelden, natta.
Når dagens arbeidsoppgaver ikke frister. Enten det er å stå på lab med en irriterende kollega eller dra på endeløse møter i Drammen.
Når det ble litt mye rødvin og litt vel sent på “syklubben” torsdag kveld.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det hadde og vært kjekt når det er andre ting som lokker enn å dra på jobb.
Når huset ikke ser ut, og jeg virkelig trenger en fridag for å få rydda opp litt.
Når det er fredag og jeg skal på hytta er det jo kjekt å få komet av gårde litt tidlig, helst torsdag kveld – og da er det jo bare heft at det er arbeidsdag på fredag.
Når ungene har fri.
Når det er salg på yndlingsbutikken.

Hvis alle mine kollegaer tenkte likt med meg måtte vi leie inn vikarer tilsvarende 3årsverk for å sikre like høy produksjon som i dag. At vi fikk undersøkt like mange pasienter som i dag.
I tillegg kommer det legedokumenterte fraværet.

I Norge i dag forsøker vi å få et sykefravær på rundt 6%.  Det kan vi bare glemme i fremtiden. Dagens ungdom blir morgendagens arbeidstakere, Når de allerede på videregående skole får erfaring med at et sykefravær på 10 % korttidsfravær i tillegg til det legedokumenterte langtidsfraværetkommer sykefraværsprosenten til å ligge på godt over 15% med de utfordringer det vil gi for effektivitet, produktivitet og  konkuranseevne for norske arneidsplasser.

Helga er over, og i dag er første ordentlige feriedag.
Så hva gjør jeg? Jo, står opp klokka 06,30 og morgenen fortoner seg som en hvilken som helst hverdagsmorgen. Eldste Sønn av gårde på jobb, og Yngste Sønn ut med privatsjåfør.
Men Yngste Sønn skal ikke på skolen. Han skal ut til Bessa, og jeg skal hente Mamma. Mamma har time på sykehuset til en kontroll, og hva er mer fornuftig enn at en datter som har ferie følger henne? Jeg gjør det med glede, men det er litt sært å tilbringe første feriedag tilbake på jobben.
Så fikk de en god latter damene i skranken som ønsket meg “God Ferie ” på fredag ettermiddag . og ser jeg entrer venterommet tidlig mandag morgen.
Noen er mer glade i jobben sin enn andre…

Besøket på sykehuset var raskt unna gjort, og Mamma og jeg kunne kose oss med vaffel på kafe, før vi handlet litt og jeg kjørte henne hjem.

Koselig med en kosedag med Mamma.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kom over en artikkel som slår fast at 28 % av oss har grått på jobb.  På arbeidsplassen min tror jeg andelen er langt høyere.

Jeg har kommet over mang en ny kollega som har gjemt seg litt bort, i garderoben eller på et sjalterom, og  de svelges hardt mens de forsøker febrilsk å skjule tårene som brenner i øyekanten.  Da pleier jeg å fortelle dem at de ikke er den første, og garantert heller ikke den siste som gråter på denne arbeidsplassen.
At det er lov å føle seg sliten, at man ikke strekker til, eller bare kjempe frustrert. 
Det er dessverre slik arbeidsdagen vår er noen ganger.

Jeg tror det er en styrke for en arbeidsplass at det gis rom for litt gråting i krokene. At det gis rom for å vise følelser. At det gis rom for å være menneske.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nei, nei, nei, nei, nei…
Unnskyld meg jeg bare øver meg.
Nei, nei, nei, nei, nei, nei,….
Hvor vanskelig kan det være?
Nei, nei, nei, nei…..

Hadde arbeidshelg sist helg.  Det var nok å gjøre, og noen ganger kan det være utfordrende å arbeide når hele huset kryr av ferievikarer.  Ikke det at vikarene ikke er flinke, eller gjør jobben sin, men det er noe med å kjenne rutiner, være kjent på huset, vite og forstå hvordan ting fungerer. Da glir alt så mye lettere.

I og med at det var en litt tøff arbeidsuke forrige uke i tillegg, så var fridagen på mandag i grunn ikke nok.  Men ny fridag lokket i morgen, torsdag, så jeg bet tenna sammen og kom meg på jobb i går.  I løpet av arbeidsdagen begynte det gamle prolapset å gi symptomer.  Det melder seg alltid når jeg blir sliten. 
I natt var det vanskelig å finne roen. Benet verket som det pleier, og med ryggen i tillegg var det vanskelig å få sove.  Måtte bite i det sure eplet å ta litt smertestillende ved tretida, med det resultatet at jeg selvsagt forsov meg i ag tidlig. Minnes svakt at jeg hørte vekkerklokka langt borte…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vel, jeg kom meg på jobb i dag og, bare noen minutter for sent.  Men i morgen, i morgen har jeg fri – trodde jeg.
Det trodde jeg helt til NK sto i døra inn til sjalterommet og så bedende på meg. “Spytt ut.” sa jeg. “Jeg kjenner det blikket. Hva er det du har tenkt å overtale meg til nå?” Når hun begynte  å snakke om hvor fin jeg var på håret, forsto jeg at det var en ledig vakt som måtte dekkes opp. Så jeg avbrøt dette snakket om hår, “Spytt ut.” Jo, det var kveldsvakta i morgen, på fridagen min. Kunne jeg ta den?

Hele kroppen skrek NEI 

Hjernen sa NEI. Det er fødselsdagen til Yngste Sønn. (Selv om en 19 åring muligens ikke har tenkt å feire kvelden med Mamma….)

Men NK sto der og så så bedende ut. Det er ikke så mange å spørre mldt I ferietiden. Så jeg sukket, og sa JA.

Så da blir det jobbing, varmt vaktrom og sliten kropp på meg i stedet for en rolig dag med familien.

Men jeg har lagt meg I hardtrening. En dag skal jeg klare det. En dag skal jeg klare å si nei. Ledige vakter er det ledelsen sitt ansvar å få dekket opp. Jeg skal klare å si nei med god samvittighet når det ikke passer eller jeg ikke har overskudd.

En dag….

Nei, nei,nei, nei, …..

Nå er det ferietid og mange av dere er ute i sommerjobber.  Vil dere ha et råd fra ei gammel kjerring+

Vis interesse for arbeidet ditt.
Det er ikke alltid at sommerjobben innebærer de mest spennende arbeidsoppgavene.  Og at hovedmotivasjonen din ikke er arbeidet, men lønna. Greit nok Det er til syvende og sist som regel for  å tjene penger de fleste av oss arbeider.  Men hvis du viser interesse for arbeidet ditt, forsøker å se hvordan din innsats bidrar i det store maskineriet, så blir arbeidsdagen som regel mer interessant – og mer lystbetont.
Pluss at kollegaene dine får et bedre inntrykk av deg. Det kan være et pluss når attester skal skrives, eller neste års ferievikarer ansettes.

Forsøk å utføre arbeidsoppgavene så godt du kan.
Ingen forventer at du skal kunne alt, selv om du har fått opplæring.  Men alle forventer at du prøver.  Kan du det ikke, har du glemt hvordan en arbeidsoppgave gjøres, eller er usikker, så spør. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Innrøm dine feil.
Alle gjør feil. Det er menneskelig å feile. Men innrøm det hvis du oppdager at du har gjort en feil du ikke selv klarer å rette opp. Ikke håp at du er førti mil unna når feilen oppdages.

Husk forskjellen mellom student og arbeidstaker.
Er du student i et fag og er så heldig å få en sommerjobb innen for det området du studerer, så husk på forskjellen på å være i observasjonspraksis, i praksis og det å være der som arbeidstaker.  Man forventer at du tar deg av rutinearbeid når det kreves, selv om det er noe som skjer som du faglig sett har mye mer lyst til å observere. 
Er du flink og pliktoppfyllende, får du nok og muligheten til å være med å observere når det er mulighet for det.