Nei, nei, nei nei……..

Nei, nei, nei, nei, nei…
Unnskyld meg jeg bare øver meg.
Nei, nei, nei, nei, nei, nei,….
Hvor vanskelig kan det være?
Nei, nei, nei, nei…..

Hadde arbeidshelg sist helg.  Det var nok å gjøre, og noen ganger kan det være utfordrende å arbeide når hele huset kryr av ferievikarer.  Ikke det at vikarene ikke er flinke, eller gjør jobben sin, men det er noe med å kjenne rutiner, være kjent på huset, vite og forstå hvordan ting fungerer. Da glir alt så mye lettere.

I og med at det var en litt tøff arbeidsuke forrige uke i tillegg, så var fridagen på mandag i grunn ikke nok.  Men ny fridag lokket i morgen, torsdag, så jeg bet tenna sammen og kom meg på jobb i går.  I løpet av arbeidsdagen begynte det gamle prolapset å gi symptomer.  Det melder seg alltid når jeg blir sliten. 
I natt var det vanskelig å finne roen. Benet verket som det pleier, og med ryggen i tillegg var det vanskelig å få sove.  Måtte bite i det sure eplet å ta litt smertestillende ved tretida, med det resultatet at jeg selvsagt forsov meg i ag tidlig. Minnes svakt at jeg hørte vekkerklokka langt borte…

Vel, jeg kom meg på jobb i dag og, bare noen minutter for sent.  Men i morgen, i morgen har jeg fri – trodde jeg.
Det trodde jeg helt til NK sto i døra inn til sjalterommet og så bedende på meg. “Spytt ut.” sa jeg. “Jeg kjenner det blikket. Hva er det du har tenkt å overtale meg til nå?” Når hun begynte  å snakke om hvor fin jeg var på håret, forsto jeg at det var en ledig vakt som måtte dekkes opp. Så jeg avbrøt dette snakket om hår, “Spytt ut.” Jo, det var kveldsvakta i morgen, på fridagen min. Kunne jeg ta den?

Hele kroppen skrek NEI 

Hjernen sa NEI. Det er fødselsdagen til Yngste Sønn. (Selv om en 19 åring muligens ikke har tenkt å feire kvelden med Mamma….)

Men NK sto der og så så bedende ut. Det er ikke så mange å spørre mldt I ferietiden. Så jeg sukket, og sa JA.

Så da blir det jobbing, varmt vaktrom og sliten kropp på meg i stedet for en rolig dag med familien.

Men jeg har lagt meg I hardtrening. En dag skal jeg klare det. En dag skal jeg klare å si nei. Ledige vakter er det ledelsen sitt ansvar å få dekket opp. Jeg skal klare å si nei med god samvittighet når det ikke passer eller jeg ikke har overskudd.

En dag….

Nei, nei,nei, nei, …..

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg