I år er forhandlingsutvalget til NRF litt amputert. 

En har slutta
En er blitt leder  og er jo utelukket fra å være med på vårens vakreste eventyr.
En er dratt til Irak i 3 måneder for å krige for fred eller mot terror eller hva det nå er norske styrker driver med nede i der.
Ei, Marianne, kjemper i disse dager sin egen kamp. For andre gang i sitt 35 årige liv kjemper hun kampen mot kreft . Når jeg sammenligner hennes kamp mot vår lønnskamp, føles lønnsoppgjøret som en egoistisk kamp for egne goder.

Marianne er ivrig med å kommenterer våre innspill i forhandlingsdebatten. Hun har glede av å være med fra sidelinja, og heier på oss. Nye, flinke folk har kommet til.  Godt med nytt blod og friske tanker. Dette skal nok gå bra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt før klokka 01 i går natt sendte Marianne meg en melding fra sykehotellet på Radiumen, Hun går til behandling tre dager i uka, tar 15 tabletter til frokost og litt færre til kvelds og har akkurat sluppet ut av 5 uker på isolat.
Hun, har mer enn nok annet å tenke på enn egoistisk lønnskamp
Hva betyr penger hvis du ikke har helse?
Hva betyr ett lønnsoppgjør når du kanskje er redd for at du skal dø?
Hun sender meg en melding klokka 01 om natta med en innstendig bønn; «Brit jeg vil veldig gjerne at dere som en siste  joker på slutten. Før de skal ta avgjørelse på forhandlingene ber forhandlingsgjengen lese det innlegget mitt du delte.  Jeg synes det setter ting i perspektiv, og viser hvorfor vi setter kravene så høyt. Vil du/ dere gjøre det for meg?»

Hvordan kan jeg eller noen andre i vårt forhandlingsutvalg nekte Marianne, vår kollega som tillitsvalgt og radiograf dette ønsket.?

Jeg ønsker at ikke bare arbeidsgivers forhandlingsutvalg men flest mulig andre skal lese Mariannes Blogginnlegg. Det finner du her:

http://marribergan.blogg.no/1521151520_hvem_styrer_den_som_styrer_den_som_styrer.html

Marianne er utrolig flink til å skrive.  Og i dette innlegget fra mars i år peker hun på noe vesentlig;  Selv om vi på gulvet, vi som arbeider med direkte pasientbehandling, alltid får høre at det ikke er penger til økt grunnbemanning, selv om v får beskjed om at vi bare må jobbe litt smartere, løpe litt fortere, så finnes det penger til så mange lag med ledere at den øverste lederen må tjene 600.000 mer enn statsministeren.

Det er selvsagt ikke sant at det ikke finnes penger i norsk sykehussektor til nok personell, eller gode nok lønninger til at kompetansen ikke søker seg vekk.  Det har aldri blitt brukt så mange penger på norsk helsevesen som i dag.  Foretaket jeg arbeider i gikk vel med rundt 150.000.000 kroner i overskudd i fjor, og har budsjettert med et like stort om ikke større overskudd i år.
Det virker for mange helt bak mål at sykehus skal gå med mange millioner i overskudd.  For en helt vanlig borger med sunt bondevett skal sykehus behandle pasienter, ikke tjene penger.  Men vi må gå med overskudd for å få penger til å investere i nye maskiner, nye senger og nye sykehusbygg har jeg fått forklart.  Overskuddet som skapes kan ikke brukes til drift – kun til investeringer. Det er og en opplest sannhet at penger fra investeringsbudsjett ikke kan brukes til drift.  Men penger fra drift, overskuddet, kan brukes til investeringer.  Jeg skjønner at det er slik, men du må nok være blåruss for å forstå hvorfor…

Årets lønnsforhandlinger er så smått i gang.  Vi leverer første krav i dag.  Vi er ikke kravstore. Ingen av oss trodde vi kom til å bli rike da vi valgte radiografyrket. Vi ønsker bare den samme lønnsutvikling som andre sammenlignbare grupper. 
Er det for mye å be om?

Sist jeg var hos legen fikk jeg inntrykk av at legen som jeg er så fornøyd med, var mer opptatt av “viljen” min enn av evnen min til å arbeide.  Jeg kan forstå han.
 Jeg vil jo så gjerne ha energi, jeg vil så gjerne orke så mye.  Jeg ønsker å få tilbake det hektisk, pulserende levende livet mitt som jeg elsket. 
Jeg er et engasjert menneske.  Jeg synes. Jeg høres.
Så rundt 1. mai var jeg litt mye i lokalavisa.  Tror det var minst 4 oppslag om en sak jeg frontet om at vi ansatte nå skal betale for å få parkere på jobben.  Men det var journalisten og ikke jeg som gjorde den jobben.  Jeg postet ett bilde på min egen fb profil med en litt god kommentar.  Det var gjort på tre minutter i bilen før jeg kjørte hjem fra jobb. Så tok lokalavisa kontakt, vi er venner på fb, journalisten og jeg,, og så knottet jeg noen svar på mobilen til jorunalisten. Stilte til en kvarters intervju og fotografering sammen med to andre ett par dager senere. Det var det hele. Ikke mye jobb, men maks uttelling.  

OK jeg deltok i 1. mai toget, og hilste på legen da jeg gikk tilbake til bilen. Men da var jeg så trøtt og sliten at jeg egentlig funderte på hvem som kunne kjøre meg de få meterne tilbake til bilen.
OK jeg jobber nå 50 % Virker positiv, og sier det går bra. Så når jeg sier det går bra å arbeide 50% , når legen ser meg ruslende (nærmest slepende) i byen 1. mai, kanskje så meg i toget. ser bildet mitt i avisen flere dager på rad (lokalavisa har gamle bilder av meg i arkivet og kan variere) og ser at jeg ser relativt fresh og kjekk foran han på kontoret, Ja da forstår jeg at han undrer seg på om jeg ikke har overskudd til å arbeide litt mer. Han hører jo at jeg selv sier at ting går bra.

Men jeg har hele livet mitt fokusert på det som er bra.  Glasset mitt er alltid halvfullt, ikke halvtomt.  Jeg ønsker ikke grave meg ned i det som er negativt, fordi det gjør noe med psyken min.  Jeg har nok av triste og negative ting som kan virkelig få meg i kjelleren hvis jeg lar de ta overhånd.  Derfor prøver jeg å virke positiv til krampa tar meg.  
Det er min strategi for å komme gjennom dagene. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så er det bare Gamle Gubben Grå som ser meg når jeg ligger under pleddet på sofaen tom helt tom. 
Som på tirsdag. 
Jeg burde gjort noe helt annet.
Jeg burde forberedt møtet på onsdag, regne ut overheng og glidning og første krav til lønnsforhandlingene.  Men det var plent umulig.  Ikke fordi jeg hadde vondt i viljen, ikke fordi jeg ikke hadde lyst, jeg elsker det. Det gir meg nesten en rusfølelse å drive med forhandlinger, men jeg hadde overhode ikke energi. 
Ikke før jeg hadde ligget rett ut under pelspleddet på sofaen nesten hele dagen. Sola skinte ute, og det var nærmere 30 grader – en flott dag.  Men bare det å sitte i stolen på trammen gjorde vondt.  Så jeg måtte med tungt hjerte innse at det var helt tomt, 0 energi og flate ut på sofaen i flere timer. .
Så bøyde jeg meg over tall og tastatur klokka 19.00 og regnet til langt over midnatt, fordi det bare måtte være gjort før det grydde av dag.

I går var det opp i otta. 
Første sms fra arbeidsgiver tikket inn klokka 05.43.  Kunne vi få til en samtale i løpet av dagen? Det fant vi tid til.
Ut døra 06.30.Svimmel og uvell, men må jo levere.  Er i  Drammen i god tid før møtet 09, fikk unna samtale som avtalt så forberedelse til forhandlinger.  Her alle tallene skulle være klare.  Men hadde oppdaget en feil i tallene ved gjennomgang på morgenen, mer regning må til. Engasjerte og ivrige forbereder vi lønnsforhandlingene. Vårens vakreste eventyr, som i år er omdøpt til årets thriller. 

Handle inn til 17. mai.  En tur innom Mamma på sykehjemmet.
Endelig hjemme 13 timer etter at jeg forlot heimen.  Nok en gang nesten tom for energi.  Alt jeg orker er kurvstolen og et glass vin – og Gamle Gubben Grå.  som tålmodig lytter.

Ja. Jeg gir alt når jeg er med. Er engasjert, bruker hodet, tenker fungerer.  
Forstår at mange kan ha problemer med at jeg er utbrent. Forstår om lege og NAV stiller spørsmål.  
Men når det er tomt, er det helt tomt.  Da orker jeg ingenting.  Da må jeg ha en dag eller to til å samle energi for så å gå ut i verden og delta100% på det jeg orker.  
Det å ikke gi 100 % på det jeg prioriterer er ingen løsning.  Det  å levere halvgodt arbeid er utilfredsstillende.  Det ville slite meg ut, gnage meg i fillebiter.   Så la meg være engasjert i 110% i det jeg går inn i.  Og la meg ha mulighet en liten periode nå til å ta det litt med ro, ha mulighet til å hente meg inn igjen mellom slagene. 
Å kjøre i 110 % hele tiden er ingen løsning.  Da blir jeg bare helt utslitt. Da kommer jeg til å kollapse igjen, veldig snart.  
Da kommer jeg igjen til å bli liggende på sofaen under pleddet og fokusere på alt som er vondt, alt som er vanskelig, glasset kommer ikke til å være halvfullt, eller halvtomt men helt tomt. 
Jeg har vært der , lengst nede i kjelleren ett par ganger, det er et forferdelig sted å være.  Jeg ser svart på alt, tårene renner og livet er bare trist.  Det å krabbe seg opp der nede fra har jeg gjort flere ganger i mitt liv.  Det er hardt, og det blir hardere for hver gang.
Er det ikke bedre å ha en 100% Brit halve tiden?  
La meg sakte, sakte men sikkert samle krefter så kommer jeg nok mer og mer tilbake.

Etter tre måneders sykemelding var jeg i går tilbake på arbeid i hvitt.  Det føltes godt.  
Selv om passordet var utløpt, tastene ikke satt helt i fingrene, og fjernstyringa av detektor og rør ikke lystret – og jeg hadde glemt knepene, var det godt å være tilbake. 
Jeg som har følt meg utbrent av kravstore pasienter, fant igjen gleden ved å gi trygg og god helsehjelp til pasienter som trenger det.  Jeg fant igjen noe av det som lokket meg inn i yrket for 30 år siden; det meningsfulle og givende ved å gjøre en forskjell.  Bidra til at mennesker får svar på sine helseproblemer. 

Jeg var sliten når dagen var over. Det er bra jeg skal begynne litt sakte og pent.   
Men det var utrolig godt å være tilbake.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag snakket jeg med en kvinne som arbeidet i en helt annen bransje enn meg.  Ei som hadde høy utdanning og hadde gjort karriere i det private næringsliv.  Hun var dyktig, hadde sikkert arbeidet hardt og mye, og tatt en del riktige grep.  Hun var interessant og inspirerende å snakke med. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For en del år siden hadde hun hatt en god stilling i det offentlige, da hun hadde fått jobbtilbud fra et privat firma. Hun hadde til og begynne med ikke vært spesielt lysten på et jobb-bytte, men da de hadde tilbudt å doble lønna hennes hadde hun latt seg friste.  

Jeg tenkte med meg selv, at det hørtes helt eventyrlig ut.  Tenk å kunne doble månedslønna si sånn helt plutselig fra en måned til en annen.  Fra å få rundt 30.000 inn på konto hver måned når skatten er trukket, ville jeg plutselig få 60.000 inn på kontoen på lønningsdag. Og ikke bare en måned, men hver måned i uoverskuelig fremtid.
Det er noe annet enn den lønnsveksten vi vanlige offentlig ansatte kan håpe på. I  år kommer vi vel til å få en lønnsvekst på rundt 3%, som i mitt eksempel med 30.000 utbetalt i måneden vil tilsi ca 900 kroner mer i måneden.  Er vi heldige i år er det mer enn prisveksten, slik at vi i år får en reallønnsvekst.  Det hadde mange av oss ikke i 2016. da den generelle lønnsveksten var lavere enn prisveksten.  Det er en viss forskjell på å få 900 kroner mer i måneden og det å få 30.000 mer utbetalt i måneden.

Kvinnen jeg snakket med gjorde det bra også i den nye stillingen i det nye firmaet. Trivdes og blomstret.
Etter noen år fikk et nytt firma øynene opp for hvor flink og dyktig hun var.  På ny fikk hun et jobbtilbud uten at hun i grunn var på  søken etter ny jobb.  Men hun var dyktig. Hun . var god. Og dette nye firmaet VILLE ha henne.  Så til slutt kom de med et jobbtilbud hvor de tilbød seg å doble lønna hennes.   Ikke overraskende lot hun seg friste og sa ja. 
Hun hadde vært en del år i det første firmaet. Jeg husker ikke hvor lenge. Men for vårt regnestykke kan vi si 10 år med en normal lønnsvekst på rundt 3 %.  I virkeligheten har hun sikkert hatt en kraftigere lønnsvekst, flink og høy stilling i en bransje med mye penger. Men si at lønna på 60.000 utbetalt i måneden hadde økt til 80.000 i måneden.  Nå ble den da økt til 160.000 kr utbetalt i måneden etter skatt. 

Det svimler litt for en sånn som meg.
Når jeg fører lønnsforhandlinger står diskusjonen ofte i hvorvidt ett oppgjør skal være på 2,994% eller 3,001%.
Kamp om småpenger som nok mer gjør en prinsipiell enn en reell forskjell både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hvis det er en arbeidsgiver der ute som er villig til å doble lønna mi, er det bare å ta kontakt.  Kan nok vurdere tilbudet selv om lønnsveksten bare blir på 75%.  Og du nåværende arbeidsgiver; dobler du lønna til alle radiografene ved årets lønnsoppgjør så har vi en deal.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord har 3 millioner i sluttpakke..  Toppsjefene i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst Stig Slørhaug og Kristine Lofthus, får to millioner hvis de slutter.  De forstår hvor viktig det er å ha et økonomisk  sikkerhetsnett.  Jeg regner med at de forstår at jeg også trenger et økonomisk sikkerhetsnett.  Jeg er ikke så opptatt av sluttavtale, men en liten sluttavtale.skal vi si 600.000 hadde vært fint. Er jo ikke sikker på hvor lenge kne og rygg holder å løpe i produksjon på en røntgenavdeling.  Det hadde gitt meg en litt større økonomisk trygghet nå som jeg føler at kroppen begynner å bli sliten og pensjonsalderen nærmer seg, om ikke med stormskritt , men såpass nære at det er greit å fikse litt økonomisk trygghet.  

Herlof Nilssen i Helse Vest har ikke krav på sluttpakke, men har 2.300.000 kr i årslønn. Den høyeste lønna i Helse Norge.-  191.666,66 kr i måneden. Jeg har i mange år vært overtidsjeger.  Har jobba hardt og mye ubekvemt, men en slik månedslønn …Nei det har jeg aldri vært i nærheten av. Jeg tjener ikke dårlig, men jeg må arbeide ca 4 måneder, med alle tenkelige tillegg og litt overtid for å tjene opp en slik sum. Hva om helselederne ikke tjener 4 ganger så mye som meg – men bare skal vi si.. dobbelt så mye som meg.  Jeg kunne nøye meg med en årslønn på 1.150.000 jeg.  (Ikke si det til noen, for jeg må ha litt å forhandle på, men jeg kunne gå med på en millioner i årslønn og jeg – bare betingelsene var bra)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stig Slørhaug, Administrerende Direktør i Helse Midt-Norge har lov til å kjøpe seg en bil til 600.000 på foretakets regning. andre helsetopper har andre goder i sine avtaler, som internett på hytta  og Coach.  Jeg er ikke kravstor, Et lite Cindrella forbrenningstoalett til hytta, et par “rådgivnings-kaffe” med verdens beste pensjonist, og en brukt Peugeot 307 kabriolet så alle kjøreturene til Drammen ble litt morsommere hadde holdt i massevis for meg. .Det er avertert en  svart liten, lekker sak på Finn til bare 60.000. 

Noen ganger, ganske ofte faktisk, skulle jeg ønske jeg var Shabana Rehman eller Pippi Langstrømpe.  At også jeg klarte å løfte voksne mennesker på strak arm og filleriste de bare bitte-litte-grann. 
Når undersøkelser viser at en av fem norske arbeidstakere, 21 %, har levert sykemelding på grunn av dårlig arbeidsmiljø, ja da er det noe som er riv ruskende galt.  For folkens, det er svært sjelden at arbeidstakere er sykmeldt på grunn av det fysiske arbeidsmiljø.  Nei, det er det psykososiale arbeidsmiljøet som gjør oss syke.  Det psykososiale arbeidsmiljø – altså hvordan vi har det sammen, er grunnen til en stor del av sykefraværet på norske arbeidsplasser. 
Det er her mitt ønske om fille-risting av voksne mennesker kommer inn.

Det finnes folk, kanskje også blant dine kollegaer, som hver søndag føler seg uvel, kvalm og fysisk syk ved tanken på at en ny arbeidsuke venter.Ikke bare at de skulle ønske at helga varte litt lengere, der har vi vel alle vært mang en søndags kveld, men som blir fysisk dårlige ved tanken på at jobben snart venter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det finnes folk som ligger søvnløse om natta og gruer seg til å dra på jobb. 

STAMI (Statens institutt for arbeidsmiljøforskning ) gjorde i 2015 en undersøkelse sammen med universitetet i Bergen som konkluderte med at 135.000 norske arbeidstakere har selvmordstanker på grunn av mobbing på arbeidsplassen.  

På de aller fleste arbeidsplasser arbeider det stort sett voksne mennesker.  Så hvorfor oppfører vi oss ikke som siviliserte voksene mennesker på jobb?

På 60tallet lokkes husmødre ut i arbeidslivet med annonser om muligheten til selv å kunne finansiere oppvaskmaskinen sin.  Det står ikke noe om lønns- og arbeidsvilkår i denne annonsen.  Annet enn at arbeidstid, varighet og oppgaver avpasses etter medarbeiderens ønsker og kvalifikasjoner, og at hun, dama i annonsen kan kombinere husmoryrket med en hyggelig post som ga henne avveksling fra den vanlige hverdagen. Ja, og at hun arbeidet i to måneder for å finansiere oppvaskmaskinen, men siden hun kunne kombinere det med husmoryrket, så var det nok ikke snakk om en heltidsstilling.
Mest trolig var det en stilling som tilkallingsvikar, eller 0 %stilling som vi sier i dag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg var student på Ullevål på 1980-tallet var jeg en 0%arbeidstaker, eller tilkallingsvikar om du vill.
Hvis jeg hadde litt lite penger på kontoen, hadde funnet ei bukse som fristet litt mer enn studielånet tillot, eller bare kjedet meg en helg, kunne jeg stikke innom “Ekstravaktkontoret” på det gamle “Søsterhjemmet” og høre om de hadde noen ledige vakter. Så fikk jeg ei vakt eller to på geriatrisk-, kirurgisk-, infeksjonsmedisins- eller en av de mange andre potene på Ullevål.  Når vakta var over signerte sykepleieren på post på ekstravakt-skjemaet jeg fylte ut før jeg la lappen i postkassa til Avdelingssykepleieren før jeg gikk hjem til hybelen.  Og så kom lønna inn på konto en gang i måneden.
På noen poster hadde jeg mange vakter i løpet av studietida.  På andre poster var jeg bare en vakt. 

At studenter har mulighet til  å spe på studielånet har jeg ingenting i mot.
Men de tilkallingsvikarene jeg møter i min hverdag nå for tiden er ikke studenter.  Ikke husmødre som drømmer om oppvaskmaskin heller, så det er sagt. Det er heller ikke pensjonister som ønsker å beholde en flik av kontakten med arbeidsplassen. De som har blitt pensjonister på min arbeidsplass de siste 10 åra har ikke hatt noen restarbeidsevne de å bruke på jobb.  De fleste har hatt mer en nok med hverdagen som pensjonist.
Nei, hos oss er tilkallingsvikariat, 0 % stillinger det vi har å tilby unge, nyutdannede radiografer.  Og de arbeider ikke en vakt eller to i uka, nei de arbeider 80, 90 og i perioder helt opp i 130 % stillinger.  
De må jo ta de vaktene de blir tilbudt, for de vet ikke hvor mange vakter det blir i neste uke eller neste måned. 

Hva er det jeg klager over? De har jo jobb? Jeg sier jo selv at de arbeider tilnærmet fulle stillinger.  En jobb er en jobb er det ikke? De får lønn i følge tariff.  Ikke noe sosial dumping her. Så vær så snill ikke kom med noen sammenligning med tilstandene i bygge-bransjen!

Vel, 0 % stillingene, tilkallingsvikarene, har et ansettelsesforhold som arbeidsgiver mener gjelder fra vakt til vakt.  Du er altså ansatt for en vakt av gangen, og mellom vaktene har arbeidsgiver ingen forpliktelser over for deg.  Har de garantilønn og lønn mellom oppdrag? Det er jo noe av de kritikken man møter i bygge-bransjen.
Nei, selvsagt har de ikke lønn mellom oppdrag. Selvsagt har de ikke garantilønn. Er min sammenligning med bygge-bransjen så sær?
Moksnes tordnet fra stortingets talerstol i budsjettdebatten om arbeidstakere i bygge-bransjen som hadde ukes kontrakter og som på fredag ettermiddag ikke visste om de hadde jobb på mandag. Jeg snakker om arbeidstakere som er ansatt på 8 timers kontrakter og ikke vet om de har jobb i morgen.  
Er min sammenligning med bygge-bransjen så feil?  

Arbeidslivet endrer seg, sier arbeidsgiver.  Dagens arbeidsliv etterlyser mer fleksibilitet enn det var da jeg ble ferdig utdannet i forrige århundre.  
Fleksibilitet er bra.  Men hvis fleksibilitet er det samme som lite forutsigbarhet, så er det kanskje ikke like fristende? 
For du kan glemme boliglån hvis du har 0% stilling.  I bankens ører høres 0% stilling ut som akkurat det det er;  0 i forutsigbar lønn.  De fleste banker ønsker mer forutsigbarhet i økonomien din før de gir deg lån. 
Hva skjer hvis en 0 % arbeidstaker skulle være så uheldig å bli gravid?  Unge i etableringsfasen ønsker seg ofte barn.  Jo, da ville man nok raskt få færre vakter, og etter fødsel og nattevåk ettårs tid, ville det nok være et nytt 0 som fylte plassen din på ekstravaktlista.
En 0% arbeidstaker i turnusstilling og med barn skal ha et svært så fleksibelt nettverk for å få hverdagen til å gå opp.  Sier man ja til aftenvakt ,eller nattevakt må man ofte finne ut hvem som kan hente og levere i barnehage, kjøre på trening eller gå på foreldremøte.

Liker ikke arbeidstakerne betingelsene, kan de jo bare arbeide et annet sted, var arbeidsgivers siste argument..
Hadde valget stått mellom fast 100 % stilling ett sted eller 0% stilling et annet sted, så hadde nok svært få valgt 0 % stillingen.   Det vet arbeidsgiver.  Hadde det vært rift om arbeidstakerne, hadde de hatt problemer med å rekruttere, ja så hadde man nok hostet opp faste hele stillinger, slik som da jeg var ferdig utdannet. Men hvorfor ansette noen fast, når du kan plukke arbeidstakere kun til de vaktene du trenger uten noen forpliktelser?

0 % arbeidstakere er det mange av i dag. I bygge-bransjen, i helsesektoren, i restaurantbransjen, i varehandelen…  ja i stadig flere bransjer. 
Er det en utvikling vi ønsker?  

En sykehusdirektør i et annet helseforetak må gå.  Han var litt vel tydelig når han argumenterte en sak overfor styrelederen i det regionale helseforetaket.  Jeg kjenner ikke saken godt nok til å kunne kommentere den.  Og det er heller ikke temaet her.

Direktøren tjener i dag 1,8 millioner kroner, sier de på radioen.  En lederlønn som i mine øyne er høy, men som jeg ser at man nok ofte må betale for å få gode ledere i det offentlige.    Man har en utsatt stilling, kan risikere å måtte gå på dagen.  Det er sjelden de har tre måneders oppsigelsestid i en slik stilling, forståelig nok.  Med en månedslønn på 150.000 kroner burde man ha til salt på maten – og samtidig råd til å spare noen penger, sånn i tilfelle man ikke ble direktør for bestandig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det demrer litt leserinnlegget som en tillitsvalgtskollega hadde skrevet i avisen i går. Om at hun ønsker at sykepleiere med spesialistutdanning, de med master og fem års studie, skal ha en årslønn på 500.000.   Tre spesialsykepleiere på en direktørlønn – og da får en med en helsesekretær på kjøpet.   Eller fire radiografer…  Vet ikke helt om ansvar og avlønning alltid står i forhold til hverandre i det offentlige helsevesen.  Jeg gjør meg noen tanker, og merker meg noen tall .  Det nærmer seg lønnsoppgjør.

Direktøren får beholde lønna i ett år.
Jeg lar meg fremdeles ikke hisse opp.  Det er ganske vanlig.  Det er jo ikke sikkert han har lagt penger nok til side til at han kan fortsette sin levestandard.  Jeg presiserer at jeg ikke kjenner denne direktøren.  Jeg vet ikke noe om hvilke levevaner han har, og kan godt leve i en liten toroms leilighet og ha et nøkternt liv.  Jeg bare sier at forbruk og inntekt ofte står i forhold til hverandre.  Direktøren i likhet med andre trenger litt tid på å omstille seg.  
Argumentet for at direktører har en utsatt stilling og derfor skal ha så høy lønn, halter litt når de samtidig får etterlønn eller andre former for fallskjerm.  Men la gå.  Han her skulle vist nok ha “studiepermisjon” fra sin stilling i helseforetaket.  Noe som tilsier at han fremdeles er ansatt men ikke som administrerende direktør.  Ryddig nok.  Jeg fortsetter med middagslaginga.

Etter det året er han sikret 80% av lønna si frem til han velger å gå av med pensjon.  
Litt kjapp hoderegning forteller meg at det blir ca 1.200.000 kroner i årslønn.  100.000 kroner i måneden.  
Jeg har sett bilde av fyren. Han ser ikke så gammel ut.  Det må da være noen år til han går av med pensjon?  Radioen gir meg fakta før jeg rekker tenke på å Google.  Han er 54 år.  Han kan altså arbeide i minst 8 , kanskje helt opp til 18 år til…Selvsagt under forutsetning at han arbeidet som rådgiver ved foretaket eller professor ved universitetet.  Men altså med  en årslønn på minimum 1.200.000 kroner, 100.000 kroner i måneden, av landets helsebudsjett.   Noen må løpe litt fortere, jobbe litt smartere for å finansiere denne sluttpakka de neste 8 til 18 årene.  Det finnes mange sykehusdirektører i helse-Norge.  Det er ikke så sjelden at en av de må gå.  Det kan bli mange sluttpakker.
Det går to spesialsykepleiere eller nesten fire radiografer på en rådgiverlønn.  Lønn i forhold til ansvar..
Det nærmer seg lønnsoppgjør.  Bratten maner til moderasjon.  Moderasjon for hvem?

På Spekter sin Vinterkonferanse i dag etterlyser du en heltidskultur,  Flott, jeg er så hjertens enig med deg.  Så da håper jeg du er villig til å ta første steget – Gi alle de som arbeider ufrivillig deltid i Spekter sine medlemsbedrifter, som våre sykehus, full stilling.   Start der.   Når du har løst den utfordringen kan du komme tilbake å prate om heltidskultur.

Jeg er enig med deg i at vi kunne ha vært flere ansatte i helgene,  men at vi går og vaser i beina på hverandre på hverdagene er en virkelighet jeg overhode ikke kjenner meg igjen i. Mulig det føles slik i de administrasjonskorridorer og konferanserom hvor du vanker.  Jeg har og merket meg at antallet administrative stillinger, og glavalag med ledelse har økt de siste ti åra, men nede på gulvet der vi driver med pasientbehandling og “produksjon” er det ikke akkurat overbefolket av arbeidsfolk. “Jobb litt fortere. løp litt raskere” eller det nye “Jobb litt smartere” er de fine ordene vi stort sett hører. Så hvis du synes folk går i beina på hverandre, start med å få til færre fingre på tastatur og flere varme hender.
Og du, når vi først er inne på temaet for lav grunnbemanning, det være seg på hverdag eller helg. Det er nok svært sjelden for ikke si aldri fagforeningenes skyld.  Det skyldes heller for små budsjettrammer og for stor tro på at det går greit å tyne litt mer ut av slitne arbeidsfolk.  De tillitsvalgte jeg kjenner, og det er ikke få, har det med å påpeke den for lave grunnbemanningen for ører som blir døvere og døvere jo lenger opp i hierarkiet de sitter. 

Arbeidslivskriminalitet er vi enige om at bør bekjempes.  På regjeringens hjemmeside er arbeidskriminalitet definert som  handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Arbeidsmiljøloven brytes i snitt ca 800 ganger i døgnet ved norske sykehus. Ledere bryter loven med åpne øyne.  Gjør noe med AML brudd ved norske sykehus før du kommer å snakker høyt om bekjemping av arbeidslivskriminalitet
Det er ikke så mange år siden Adeccoskandalen hvor NRK avslørte at ansatte ved Ammerudlunden sykehjem, et sykehjem Adecco driftet for Oslo kommune, arbeidet doble vakter og sov på bomberommet i kjelleren mellom de 16 timers vaktene. Der  arbeidet de ansatte opptil 84 timers uke uten overtidsgodtgjøring. Er det de du mener med heltidskultur?  Øverste leder kalte det “ønsketurnus”  Det er ikke så stor forskjell fra utenlandske arbeidere i “skur rundt i byen”  og til filippinske gjestearbeidere i  bomberom i sykehjems-kjellere.  Er du sikker på at det ikke sover vikarer, 0% arbeidstagere, i bomberom og bøttekott i norske sykehuskjellere?
Politiske partier som har en seriøs arbeidslivspolitikk kjemper for at for eksempel utenlandske bygningsarbeidere ansatt i bemanningsbransjen, du vet de som bor i skur rundt i byen, skal ha lønn mellom oppdrag.  I våre sykehus har vi flere tusen 0% arbeidstakere som i følge Spekters HR politikk kun er å regne som ansatt for en og en vakt av gangen.   De er ikke sikret lønn mellom vakter..  Rydd opp i disse arbeidsforholdene, så kan vi begynne å snakke om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet  Det er noe som heter å feie for egen dør.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når du så avslutter talen din med å foreslå og avvikle AFP ordningen, viser du med all tydelighet at du ikke har forstått noen verdens ting av hva som er viktig med den norske modellen og trepartssamarbeidet. Nemlig ordet samarbeid. 
Det nærmer seg lønnsforhandlinger. Hovedoppgjør. Skal vi få til gode løsninger rundt på helseforetakene må arbeidsgivere og arbeidstakernes organisasjoner samarbeide.  
Du og dine uttalelser gjør meg ikke samarbeidsvillig.  Du provoserer meg. Du gjør meg sint. Det fremmer ikke lysten til samarbeid, snarere lysten på strid.

Men du, Anne Kari, kaffeinvitasjonen står fremdeles ved makt.  Jeg betaler.

Vi i helsevesenet kan og være utsatt for vold og trusler om vold.  Og da tenker jeg ikke bare på de som arbeider innen psykiatrien. Radiografer for eksempel, møter folk som har skadet seg og har vondt.  Mange er påvirket av alkohol og andre rusmidler.  Mange bærer på traumer. Mange har bare lav impulskontroll.  Ikke alle er like samarbeidsvillige når vi skal vri og vende på skadde håndledd eller undersøke hodet deres i store tromler. 
Trusler eller ufine kommentarer tror jeg mange av oss har opplevd. Ei gammel dame sa hun skulle sprette meg opp med kniv en gang. En narkoman sa han visste hvor jeg bodde. Flere har gitt meg lite flatterende kommentarer om både alder og kroppsfigur.

Direkte voldsepisoder som har ført til skader på kollegaer kjenner jeg ikke til .Men jeg har lest undersøkelser både fra Danmark og Irland hvor man har undersøkt omfanget av vold og trusler mot radiografer, og der ligger omfanget på de som har opplevd trusler rundt 40% og de som har blitt utsatt for vold og trusler et sted mellom 15 og 20%.
Jeg tror ikke alle hendelser blir rapportert oppover i systemet. Undersøkelsene fra Danmark og Irland tyder på det. “Trusselen kom fra en dement person”.  “Knyttneven ble svingt av en rusa eller alkoholpåvirket mann, han mente ikke så mye med det ” er forklaringer radiografene kommer med i den danke undersøkelsen på hvorfor de ikke har meldt hendelsen oppover i systemet. 
Jeg kjente vindpustet av en knyttneve som svingte noen millimeter fra ansiktet mitt en gang. Pasienten var rusa, men hadde knyttneven truffet ansiktet mitt hadde smertene og skadene vært like store som om han hadde vært en nykter person. 
Jeg har sett kollega blitt kløpet i brystene da hun forsøkte å berolige en engstelig pasient. Han og den elskelige gamle damen som ønsket å sprette meg opp med kniv, var begge demente 
Knyttneveslag har ødelagt apparatur. Noen kastet møbler vilt rundt seg en stille natt.  En dag, eller kanskje mest sannsynlig – natt, smeller det. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På mange sykehus er radiografene helt alene på nattevakt.  Det er en kjensgjerning at alenearbeid øker faren for å bli utsatt for vold og trusler om vold. 
Antall saker som omhandler vold og trusler mot helsepersonell er økende viser en undersøkelse som ble lagt frem i november i fjor. Om det skyldes økt meldekultur eller flere hendelser er usikkert, men vi ser at forekomsten av vold og trusler i samfunnet er økende. Med en økt forekomst av vold og trusler i samfunnet, folk tyr raskere til slike virkemidler enn tidligere, uvisst av hvilken grunn, vil jeg anta at faren for at noen skal utøve vold eller komme med trusler mot en radiograf helt alene på vakt øker. Vi vrir på skadede kroppsdeler, vi formaner pasienter til å holde armer, bein eller hele kroppen helt rolig.  Vi ønsker til og med å bestemme hvordan og når de skal puste.  Lett å la seg provosere av slik kommandering. 

Arbeidsgiver har ansvaret for at det er et trygt arbeidsmiljø hvor faren for vold og trusler minimaliseres så godt som praktisk mulig.  Dette ansvaret bør arbeidsgiver være seg bevisst før det skjer en alvorlig hendelse, og iverksette nødvendige tiltak for å trygge arbeidstakerne. Det er til liten hjelp hvis arbeidsgiver først tar ansvar når det ligger en ensom, forslått eller knivstukket radiograf forlatt i en mørk og tom sykehuskorridor.