Vandret i snø og sludd gjennom søndagsstille gater i byen i går og samlet tankene. Det gjorde godt.
Det har vært noen hektiske dager den siste uka, og litt tøft å være meg. Så litt frisk luft, ro og stillhet gjorde godt.
Snøen, slapset og det triste været passet til humøret. Men jeg er ei uværs-jente. Jeg har vært ute en vinternatt før. Egentlig liker jeg at det stormer litt. Jeg mener, hvem andre enn jeg velger å ta sommerferien i Bud på Romsdalskysten, og håper på dårlig vær?(Les om sommerens ferie her)
http://kjerringtanker.blogg.no/1470712829_et_de_fiskevr.html
Så jo våtere og blautere jeg ble, jo bedre humør ble jeg i. Hersketeknikker og intrigespill virker ikke på denne dama her. Manipulatoren kan holde på som han vil. Jeg lar meg ikke styre samme hvor mye han trekker i trådene. Jeg er ingen marionett.
Det har vært tøft å stå i stormen, jeg innrømmer det. Men jeg vet at jeg har gjort det som var riktig og viktig for meg. Nå har jeg brukt nok kvelder under pelspleddet på sofaen. slikket mine sår, kost med misnøyen og følt meg elendig.
Snøen og regnet har vasket vekk de mørke tankene. Vinden har blåst vekk mismotet,
Jeg er klar til å gå videre.
