Første feriedag…

Har en ukes husmor-ferie. For min del vil det si en uke hvor jeg ER husmor.. Ikke mye tid til det i en vanligvis hektisk hverdag..

Så i dag ble det en times tur med hunden. Lang frokost eller brunch med nytt interiørblad, og så full fart med vasjkefille og langkost. Rydding og ordning. Fikk gjort mye. Fikk også gitt bort en søppelsekk full v pocketbøker, så nå er det litt færre bøker på biblioteket. Familiequiz etter at yngstemann hadde laget middag. Gamle Gubben Grå vant som vanlig. Den mannen har  mye kunskap om mange ting.

I morgen kommer datteren på besøk. (eller hjem som jeg sier.) Hun flyttet til Harstad  i begynnelsen av Harstad. Det skal bli så kos å få henne hjem. Hun skal ha tre eksamner her nede og skal være her i fire uker. Jeg gleder meg veldig. Har nok ikke skjønt hvor mye jeg har savnet henne.

Helsereformen er ti år

Helsereformen er ti år i disse dager. I ti år har penger og ikke pasienter stått i fokus for de som leder norsk spesialisthelsetjeneste, altså sykehusene våre. Leger, sykepleiere og andre fagfolk er blitt erstattet av økonomer, samfunnsvitere og andre innen proffesjonelle ledelse.  Det snakkes om produksjon av helsetjenester og ikke om å behandle syke mennesker. 

Men syke mennesker er dårlig butikk, og økonomene forstår ikke hvorfor  vi ikke når målet om økonomisk ballanse. Det må flere økonomer, flere spesialrådgivere og flere glavalag  med ledelse. Og alle disse administrative stillingene koster jo selvsagt penger, så da må vi kutte i stillinger. Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i norske sykehus. Vi tjener jo så godt…  Så kutter vi da ned på vedlikehold, ned på vasking og ned på personaøet som arbeider nærmest passientene.

Fortsatt går det med underskudd. Lederne og økonomene klør seg i hodet og leier inn konsulenttjenester fra Deloit og andre konsulentselskap. Konsulentene finner ut at mesteparten av tiden ligger pasientene bare uvirksommme i sengene sine. Det er dødtid dom de tar opp ressurser på sykehusene. Så dreier vi behandlingen fra døgn til dag. Det vil si at vi helbreder syke mellom klokka 08.00 og 16.00, vanlig kontortid, og kaster de ut igjenn etterpå.  Det høres smart ut syns økonomene og lederne. Så betaler de konsulentene fete honorar, sparker litt flere pleiepersonell og gjør sengeavdeliger om tll hotell-poster.

Hotell-poster vil si at de passientene som nekter plent å dra hjem klokka 16.00, som bor for langt unna eller som trenger mer behandling eller flere prøver i morgen. Men Hotell-postene trenger ikke ha pleiere på vakt. Har du npengang sett sykepleiere vandre rundt på hotell? Å passientene kan da ikke klage? De får jpo gratis hotell-opphold.

Men pasientene ligger fortsatt på våre sykehus til alle døgnets tider. Folk blir fremdeles syk utenfior kontortida, og ikke alle lidelser lar seg behandle i løpet av 9 timer. I de sykehusavdelingene som fremdeles er åpne ligger det pasienter i alle rom i koridorer og på andre mer eller mindre egnete steder. Pleierne løper fortere og fortere og går hjem med dårlig samvittighet for alt de ikke rakk. For de minuttene de ikke hadde tid til å sitte ned å trøste en pasient, svare på spørsmål, eller bare holde en engstelig pasient i hånda et kort øyeblikk.

Ti år hvor våre sykehis er drevet som bedrifter etter bedriftsøkonomiske prinsipper er mer enn nok. Kanskje vi snart skulle sette pasientene i fokus igjenn og ikke pengene? Kanskje vi skulle la leger og sykepleiere bestemme hva slags behandling norske pasienter skal få og ikke økonomer og samfunnsvitere. Kanskje vi skulle kvitte oss med noen glavalag med ledelse og dyre lederlønninger og heller benytte de ressursene til å behandle pasienter, vedlikeholde våre sykehus og mytt medisinskteknisk utstyr?

 

Telle til ti…

Har du sett filmen “Kjærligheten trenger ingen ord” eller “Children of a lesser god” som den heter på orginalspråket ? Den kom  i 1986 og har gjort et helt uslettelig intrykk  soden jeg så den første gang på Kongsberg Kino..  Det er en scene i starten av filmen hvor hovedpersonen  spillt av Marlee Matlin har et raseriutbrudd på et kjøkken. Da rollefiguren er døv og Matlin også er svært tunghørt går rasriutbruddets verbale uttrykk på tegnspråk.

  Det er et herlig sinne.  Et herlig temperement.   I 1987 da jeg så filmen første gang hadde ikke jeg ert slikt temperament. I hvertfall var det svært sjelden det kom frem.   Kanskje hadde jeg mye innestengt sinne i meg på den tiden, for det er den scenen som har bitt seg fast. Den var så befriende, så energisk

Nå har jeg et slikt teperement, og det kommer til syne om kanskje ikke daglig så i hvertfall flere ganger i uka. Det skal ikke mye til før jeg  er i full flamme.  Jeg er et brennende menneske som brenner for mye, og som tillitsvalgt og opposisjonspolitiker er det flott med et brennende engasjement. Men hissigheten og sinne kommer nok oftest til full tordenstørrelse først når jeg er hjemme hos mann og barn. Det er ikke fullt så bra.

 

Lørdagskveld

I gode gamle dager da jeg var barn benket hele familien seg  i sofaen forran TV n på lørdagskvelden. og så på NRK: Ingen diskusjon om hvilken kanal vi skulle se på. Det var bare en kanal. Og vi så alt fra Barne TV startet 18.00 via Halv Sju og dagsrevyen til Store studio med Erik Bye, Centeneel og kveldsnytt.  Nå er familien spredd på flere rom for å se på hver sin skjerm. Noen  ser på TV mens de er på Facebook eller Tvitter og sjekker noen blogger samtidig.

Hjemme hos oss har vi aldri vært helt gode på det med lørdagskos. Det å gjøre lørdagen til en litt spessiell dag. Kanskje har det noe med at jeg jobber i helsesektoren og Gamle Gubben Grå er  kokk. Ofte arbeider minst en av oss, og vi har derfor ikke den samme ukesrytmen som andre familier.  Kose oss gjør vi jo her i huset og. Men vi kan like godt spise Taco eller hjemmelaget Pizza på en vanlig tirsdag. 

Men i dag hadde vi begge fri. Jeg ville ha ordentlig lørdagskveld med ordentlig lørdagskos. Risgrøt til tidlig middag og litt godt til kvelds. Lat ettermiddag på sofaen, jeg og Gamle Gubben Grå med hver vår avis og så litt TV titting på kvelden sammen med tennåringsguttene. Jeg skulle ha rødvin i glasset å krype godt inn i armkroken til Gamle Gubben Grå.

Men Gamle Gubben Grå forduftet på formiddagen og kom først hjem klokka 21.00. Jeg er amper og grinete,. Jeg som stort sett er borte fra heimen 60 – 70 timer i uka unner selvsagt Gubben en lørdag med venner, men syns det er leit at han ikke prioriterer meg når jeg en sjelden gang holder meg hjemme.

Snart venderr Tordensky tilbake…

Ofte når jeg kjører hjem etter en lang arbeidsdag kommer denne sangen av Jonas Fjeld på CD spilleren i bilen. Og slik tror jeg Gamle Gubben Grå og to tenåringssønner føler det når jeg kommer inn inngangsdøra.

I dag for eksempel:  Dagen min startet 07.00. Da dro Gamle Gubben Grå på jobb, og jeg må stå opp for å få guttene på skolen. Eldste mann forsvinner til sin skolebuss litt før klokka 07.30. Men yngste mann rekker aldri sin buss 07.45 og må kjøres. Jeg gjør gjerne det for at han skal få en bedre start på dagen de dagene jeg er hjemme. 

Så var det en rask tur med hunden og litt frokost i kroppen før det bar i vei på jobb. I dag skulle jeg til Drammen på møte, så da er det 1,5 time i bil hver vei. Tilbake her venter kontorarbeid. Og først ca 19.00 er jeg hjemme.

En gutt svarer “Hei” på min glade velkomsthilsen. Hunden er ellvill over å se meg. Gamle Gubben Grå sover på sofaen. Kikker inn på kjøkkenet. Ingen middag. Vet jeg sendte SMS til han i sted at han måtte lage og bestemme middag. Enn overkommelig oppgave siden han er utdannet kokk. Da jeg får liv i han,svarer han at han ikke visste hva han ville lage – og at han ikke hadde sett meldingen før han kom hjem og derfor ikke hadde handlet inn noe til middag. Ikke var det noe å lage middag av hjemme heller.

Så da var det bedre å ligge å sove på sofaen og regne med at jeg ordna opp. TORDENSKY vendte tilbake…. Ut igjenn. Ned til byen og handle mat. Hjem ca klokka 20.00. Gamle Gubben Grå fortsatt liggende på sofaen, men våken. Middagen var ferdig ca 21.00.

Ser på arbeidslistene til gubben og guttene. Lite som er gjort. Ser rundt meg. Masse som må ryddes og vaskes før jeg kan få helgefølelsen i morgen kveld.  TORDENSKY vendte tilbake.

Med tillitsvalgtsjobben og min vanlige jobb blir det ofte 50 . 60 timers uke. Når det i tillegg går med en del tid til politiske møter er det lite med fritid. Jeg blir sliten og når jeg ser alt jeg burde gjøre samtidig som jeg ser de andre ikke gjøre noe, blir jeg sint og lei meg. TORDENSKY vender tilbake. Skulle ønske mine kjære kunne se at hvis de hjalp til litt mer ble jeg ikke så sliten og TORDENSKY ville ikke vende tilbake så ofte.

Hersketeknikker

Selvgod sitter han der i stolen, Høvdingen.. Med klubba i de store nevene banker han i bordet og vedtak fattes.Representanten fra et annet parti  kommer med sin kommentar til en sak utvalget skal diskutere. Høvdingen avbryter henne. Er ikke intresert i å høre. hennes synspunkt. Hun ber han være så snill å ikke avbryte og fortsetter sin kommentar. Han avbryter igjenn, ler og latterigjør.. Hun kommer ikke til orde. Blir sint – og ikke hørt. Han kan banke med klubba. Videre. Neste sak.

Hun er funksjonshemmet.. Trenger praktisk bistand kallt hjemmehjelp fra kommunen. Hun har vedtak på det.  “Fordi du har den og den funksjonsnedsettelsen har du fått tildelt praktisk bistand to timer hver tredje uke.” Men plutselig kommer de hver 2. uke. 1 time. Hun får kjeft fordi hun ikke er hjemme. Men hun visste ikke at de kom, hvorfor skulle hun da være hjemme? Hun ventet dem først om en uke. “Jamen du forstår det at det er bedre for oss om vi kommer hver annen uke og bare er en time Men er du uenig kan du fylle ut en klage….”   De kjenner henne godt. Hun leverer ingen klage. Hun er ikke så god til å skrive slike formelle viktige brev. Er ikke så god til å formulere seg. Sykdom og fysiske plager er nok. Hun har ikke overskudd til å ta opp kampen med byråkratiet dems.

Noen har gjort en feil. Noen andre har  ikke fått riktig lønn. En mail blir sendt for å gjøre noen oppmerksom på feilen. Taushet. Intet svar. Ingen retting av feil. Ny mail. Mer taushet. Intet skjer. Usynliggjøring. Man er så lite verdt at de ikke en gang gidder å lese mailene dine.

Hersketeknikker gjør meg så vrang og brien og eitrende forb… 

 

 

Farsdag

I dag har familien vært samlet hos “Far selv i huset”, altså min far, og feiret farsdag. 3 døttre, to svigersønner og 6 av de 8 barnebarna møtte opp og Mormor vartet opp med kaker og en av søstrene mine hadde også bakt. Vi hadde en hyggelig ettermiddag.  Det er sjelden vi er samlet hele gjengen. 

Opprinnelig kommer konseptet rundt farsdagen fra USA,  Det var først Sonora Smart Dodd fra Washington som begynte å feire denne dagen i 1909 for å ære sin far, William Smart, en veteran fra borgerkrigen . Så til alle dere som tror det er handelsstanden som har innført dagen, det har den ikke, selv om den sikkert gnir seg i hendene.

Jeg syns farsdag og morsdag er en fin markering, Men gaven bør være personlig og ikke for stor. Det vktigste er jo å vise at far blir satt pris på.  Hos oss er det nok samværet og kosen som står i høysetet og vi døtrene med våre familier møter opp samtidig slik at alle samles. 

Nå har vi kommet hjem, og mine to sønner steker biff og lager middag for å sette pris på sin far. Farsdag må jo feires her i huset og.

Yes we can…

 

Nå er ikke jeg så veldig opotatt av amerikansk politikk. Syns vi har nok utfordringer i Ringerikspolitikken, så USA får noen andre ta seg av… 

MEN siden presidenten i USA vel fortsatt er en av verdens mektigste personer, er det jo greit at den rette mannen sitter i den possisjonen.  Jeg tror Obamas politikk er den politikken som ligger nærmest den politikken jeg står for. (Selv om all amerikansk politikk er milevis fra mitt politiske ståsted.)

Jeg syns og det er stilig med en farget president i USA; menhåper vi snart kan få den første kvinnen også. (uten at jeg er noen spessielt utpreget feminist.)

 

Allehelgens søndag.

<img class="img" src="http://sphotos-g.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-prn1/s480x480/550262_425829170809578_1229931831_n.jpg" alt="

Jeg tenner lys i kveld og minnes alle de jeg har vært glad i og som er døde. Selv om dere ikke er blant oss lengre er dere slett ikke glemt. Dere lever videre i hjertet mitt.

Tiril som snart skulle ha fyllt 19 år.  Du skulle ha vært en livlig ungdom helt i starten på ditt voksne liv.  Sikkert savnet storesøsteren din som har flyttet nordover. Kanskje hadde også du flytt ut av barndomsheimen i høst. Klar for studier,jobb eller mere skolegang. Jeg savner deg jenta mi. Ei jente jeg bare så vidt fikk lære å kjenne før du ble revet fra oss.

Anders, som skulle ha vært en vilter gutt på 10 år. Du hadde sikkert vandret rundt i høstnatta for noen dager siden og ropt knask eller knep. Kanskje hadde vi hatt halloveenbursdag. Men slik gikk det ikke. Du døde før du fikk prøvd livet.  Jeg savner deg, gutten min.

Hilde, min beste venninnde som jeg delte alt med.  Så ofte jeg savner din trillende latter, din lune humor. og din varme omsorg. Savner deg masse.

Tenner og et lys for alle døde slektninger ingen nevnt, ingen glemt. Men dere er alle i mine tanker i kveld. Koser meg med minnene.

Hvil i fred.

På hode i bokhaugen.

Jeg er så heldig at vi har et bibliotek her i huset. Et lite rom i underetasjen med bokhyller på alle veggene. O lykke! Da vi flyttet inn her for 5 år siden kjøpte vi bokhyller på Finn og fyllte rommet med boksamlingene våre. To litteraturelskere hadde endelig fått oppfyllt en drøm. Jeg sto der en hel søndag og sorterte bøker, Sorterte de etter  type bøker. Alfabetiserte de forskjellige kattegoriene og fikk et rom som var en drømmehule å trekke seg tilbake til. Bøkene våre slapp å ligge lagret i esker i boder og på lof, vi fikk oversikten over hva vi hadde, kvittet oss med dublikater og bøker vi aldri kom til å lese igjenn. Dette var min hule.

Men hvor lenge var jeg i paradis? Gamle Gubben Grå kjøpte bøker på loppemarked i posevis, jeg rakk ikke sortere. Det ble hauger og lite system. Bøker ble tatt ut og stappet uvirkårlig tilbake der folk fant det for godt. Nådestøtet ble satt inn da en gammel slektning døde og enda en boksamling på en7 . 8 bananesker kom dalende inn. Jeg kapitulerte, Biblioteket ble omgjort fra min frihule til nok et lagringskott.

Men n har jeg stått på hodet i bøker i hele helgen. Sortert og alfabetisert og  pakket i esker det som skal gis bort. eller leveres på loppemarked. Jeg er ikke i mål, men ser at det kommer jeg til å klare snart.

Snart snart har jeg igjenn et bibliotek. Min hule og gjemmested.

(Bildet er lånt på nett, skal legge ut bilde av mitt bibliotek når jeg er ferdig med jobben.)