Kanskje kan jeg brukes til noe….

For et par uker siden søkte jeg på en jobb som jeg  ser på som nesten perfekt for meg.  En stilling jeg virkelig har lyst på. En stilling jeg kan snakke levende engasjert om, enda jeg bare har søkt på stillingen og ikke helt vet hva innebærer. For øyeblikket fremstår den som rene drømmejobben.

I går midt mellom legevisitt og gipsbytte ringte de fra firmaet og lurte på om jeg kunne komme på intervju.

Å dra på jobbintervju er ikke akkurat det du tenker mest på når du ligger nyoperert på sykehus og vet at du ikke kan trå på beinet på 6 uker, og at det er et par tre måneder til du forhåpentligvis er relativt sprek igjen.

Men det er drømmejobben!

Og det er en jobb jeg skal kunne klare å ivareta uten å tråkke for mye eller bruke kroppen for mye. Så jeg sa at selvsagt ville jeg komme på intervju!! Jeg sa og at jeg hadde brukket ankelen og forsikret meg om at jeg kunne komme meg til avtalt møterom i rullestol. Det skulle gå bra.

Så på tirsdag skal jeg på jobbintervju – i rullestol. Jeg skal fokusere på mulighetene, ikke utfordringene. Jeg skal vise meg fra min beste side selv om jeg ikke kan gå eller stå.

Livet har stadig overraskelser på lur. På mandag slo de bena vekk under meg, på onsdag tente de en flamme av håp. Livet lever, og det er sjelden kjedelig rundt meg.

45 kommentarer

Siste innlegg