I dag er det fødselsdagen din. Jeg skulle sendt bursdagshilsen på Facebook, kanskje ringt deg eller tatt en kaffekopp hvis du hadde fri.
Skravlet om barn og hverdag. Kanskje mimret noen gode historier fra den gang vi var unge. Vi som hadde som motto at vi ikke skulle sitte på gamlehjemmet sammen og angre på ting vi ikke hadde gjort. De mindre smarte tingene vi gjorde i ungdommen arkiverte vi under livserfaringer.
Jeg kan ikke ringe deg i dag. Telefonnummeret ditt er for lengst slettet på telefonen. På gamlehjemmet må jeg sitte å mimre alene, eller de som bor på sykehjem i dag mimrer ikke lenger. De er for syke til det. Det jeg mener er at jeg må mimre alene, uten deg.
Jeg teller på fingrene Det er over 22 år siden du døde. Julaften 1999. Du ble bisatt den nest siste dagen i forrige århundre. Hetvinsfesten vi hadde planlagt å ha i romjula det året ble aldri noe av.
Hetvinsfesten var en sprø idé vi snakket om i vår aller siste telefonsamtale. Du var nygift, og til bryllupet samme høst hadde dere ønsket dere hetvinsglass fra Hadeland. Det hadde dere fått i rikelig monn. Ja, kanskje litt vel mange. Hvor ofte trenger man godt over 24 hetvinsglass liksom? Vi planla fest for å få testet glassene. Lo og tøysete om at det kanskje ville bli lettere å finne plass til glassene i skapet etter en slik fest og minnet andre ganger glass var blitt knust.
Vi ble kjent da vi begynte på Dalsbråten ungdomsskole høsten 1979. Det var gymnastikktimene som bragte oss sammen. Vi var like elendige i det faget begge to. Vi hadde og den samme formen for selvironi, og lo godt av våre egne halvhjertede forsøk på alt fra høydehopp til basketball.
Siden var vi bestevenner med alt det betyr i ungdomsårene.
Vi hang sammen i friminuttene, delte våre innerste tanker i timelange telefonsamtaler og hadde utrolig mye gøy sammen. Historiene vi skulle sitte på gamlehjemmet å minne hverandre på er mange.
I videregående skole og studietiden valgte vi litt forskjellige fag, studerte i forskjellige byer, men vennskapet besto.
Du var den jeg kunne fortelle alt, og jeg tror du følte det på samme måte med meg. Vi hang fremdeles mye sammen. Dro på påsketur til Glenna, reiste nordover og besøkte tredjemann i vennegjengen som hadde av alle ting bosatt seg der. Kjærlighetens veier fører folk til de forunderligste valg.
Da jeg skulle gifte meg var det selvsagt du som var min forlover. Fem år senere var det jeg som fikk æren av å være forlover når du gikk opp til alteret som hvit brud.
Du var så lykkelig den dagen. Hele deg strålte. Ja, mannen i ditt liv var et stort smil han og.
Livet og fremtiden lå foran dere og datteren deres. Det var mange planer for fremtiden. Ikke sånn reise jorden rundt eller en fantastisk karriere, men planer for hjem og familie.
Litt over tre måneder fikk dere sammen som mann og kone.
Noen ganger er livet så rått og brutalt. En ung mor og kone døde julaften morgen etter tre – fire ukers på sykehus.
Du havnet på sykehus etter at du satte en klementinbåt i halsen i lunsjen på jobb.
Jeg orker ikke ta alle detaljene. Det er bare tragisk, Slike ting som skjer, og som ingen kan lastes for.
Det er 22 år siden. Livet har gått videre for oss andre. I dag er det fødselsdagen din. Du skulle blitt 57 år i dag. Du ble bare 34. Jeg vil bare at du skal vite at selv om du for lengst er borte, så er du ikke glemt.
Ny uke, nye muligheter – og samme gamle reklamen for air-fryer.
Samme det, jeg har gjort et hopp oppover bloggtoppen og starter dagen med et smil. I dag kommer sola, har jeg hørt. Fremdeles ligger tåka relativt tett, men den letter sikkert snart.
Kretahalvorsen sine innlegg om den gresk-ortodokse påskefeiringen er interessant lesing. Kunne vært gøy å oppleve en gang, og å lære enda mer om.
Klikker meg raskt gjennom intetsigende innlegg med overskrifter som kunne virke som klikkåte hvis det ikke var at det kom slike overskrifter flere ganger daglig fra den kanten.
Like raskt er jeg ute igjen av neste innlegg. Ukemeny-innlegg. Sorry folk, men det er ikke helt min greie.
Hva vi skal ha til middag aner jeg ikke ennå. Jeg klikker meg inn igjen på denne ukemenyen. Kanskje jeg får noen ideer.
Det hjalp ikke. Alt jeg fikk lyst på var en deilig feit burger med alt tilbehør. Og ja, jeg kan steike burgere hjemme, men aller best blir de på en skikkelig burgersjappe.
Først inne hos Doc & Dask våkner kjerringa. Endelig var det noe som vekket min interesse. Det hadde og noe med mat å gjøre. Dask fryser ned pinnekjøtt-kraft og bruker det i blant annet lapskaus. Genialt. Det skal jeg å gjøre neste gang vi har hatt pinnekjøtt til middag.
Vibbedille har vært på tur i vakker vestlandsnatur. Bildene er helt nydelige.
Jeg ser ut på tåka, kanskje man skulle fare av sted på tur og så tatt noen bilder? Tåke gir flotte fotomotiv hvis en er på rett sted til rett tid.
Live is life toner ut av radioen på kjøkkenet. Jeg smånynner med. Hvor mange ganger har jeg ikke danset etter denne i en ikke for fjern ungdomstid?
Andre drømmer om konsert med Karpe.
4.233 klikk har bloggen med et ukegammelt spørsmålsinnlegg fått i går. Sånt slutter ikke å overraske meg, men nå har ikke jeg vært inne på Instagram og sett hvor mange ganger hun har linket til bloggen der i løpet av helga. Har hørt at det liksom er en greie.
Tom skriver om bloggtreffet som skal være i Trondheim første helg i juni.
Det hadde vært gøy å dra dit. Vi får se. Trenger at et par ting til blir spikret i kalenderen før jeg bestemmer meg om jeg drar.
Husker dere Freya, hvalrossen som ble rikskjendis da den to seg en Oslotur i fjor sommer? Nå har hun dukket opp igjen! Ja ikke Freya da. Hun skjøt og drepte havnevesenet eller hvem det nå var. Men nå er en statue av en hvalross på plass i havnebassenget i Oslo, og det enda Oslo kommune har sagt nei takk til å motta noen statue.
Hvem som har laget den, vites ikke. Hvem som har plassert den i havnebassenget vites heller ikke. Den dukket bare opp flytende rundt på en flytebrygge en eller annen gang i løpet av lørdag ettermiddag. Oslo kommune opplyser at de ikke visste om statuen før den fikk oppslag i mediene.
Oslo Havn opplyser at så lenge hvalross-statuen – og flytebrygga – ikke er fortøyd til deres kaier, er det ikke noe de må godkjenne. Dersom den kommer i veien for nyttetrafikk, er det ulovlig.
Helt innerst i Oslofjorden der statuen var søndag, er det lite nyttetrafikk, men turistferger går svært nær der statuen er.
Jeg liker stuntet.
God kunst skal provosere. Og det vil nok provosere mange at det dukker opp en slik statue helt av seg selv. Det er ikke gøy å bli minnet opp at de drepte hele landets hvalross-yndling. Andre lar seg provosere av at noen “bare tar seg til rette” og plasserer en statue i havnebassenget uten å søke om lov.
Så får vi se hvor lenge Freya, eller statuen da, får seile bedagelig rundt denne gangen. Det blir sikkert ikke lenge.
Det ble tur med hunden i sentrum i dag. Surt og grått, men temperaturen er i det minste stigende. Ikke så mye som minner om vår å ta bilde av. Mer høst-stemning.
Jeg har bestemt meg for å la resten av bloggtopplista få fred i dag. Mine refleksjoner etter Heidi Rosander sitt innlegg i går kan du lese i innlegget Å bli slank er forbeholdt de rike.. Jeg har lest resten. Var ikke noe som vakte så mange refleksjoner.
Overskriften Det er et utømmelig marked. Spesielt populært er det for kvinner over 50 inne på forsiden vekker min interesse her jeg sitter og knotter meg gjennom nettavisene mens jeg forsøker å få igjen varmen etter turen ut.
Hva er det avisen mener jeg og andre kjerringer på 50+ har behov for nå?
Svaret er fuglesang!!?!
Jeg må lese artikkelen. Det vi kvinner på 50+ har et utømmelig behov for er å lære oss å gjenkjenne sangen til de forskjellige fuglene man møter på i skogen, parker og nabolag.
Jeg kan en del fugler. Ikke mange, og jo. Jeg kunne godt tenke meg å lære flere.
Nå tror jeg ikke jeg har tenkt å melde meg på kurs, men jeg kan nikke gjenkjennende til at kjerringer på 50+ kan ha interesse av å lære mer om fuglesang.
Noen ganger er det noen innlegg på blogg som er skrevet med så stort engasjement at du formelig kan kjenne energien til den som har trykket på tastaturet når du leser innlegget. Innlegget Er verden blitt fullstendig gal? er et slikt innlegg. Det er en fryd å lese, selv om jeg er litt usikker på om jeg er helt enig i alt.
La oss starte med det Heidi og jeg er enig om. Christian Brennhovd er en dust.
Mulig Heidi ikke uttrykker det akkurat på den måten, men jeg liker å kalle en spade en spade og en dust en dust.
Jeg tror ikke Brennhovd er dum selv om han kommer med den ene hjernedøde uttalelsen etter den andre. Jeg tror tvert i mot at han er ganske lur når han slenger ut den ene provoserende uttalelsen etter den andre. Sist var det “stygge” kvinner som bare kunne dra til Tyrkia for å operere seg pene, nå er det bruk av slankemedisin for å bli litt mer “shredda”. Slike uttalelser gir omtale og klikk. Og det er jo det Brennhovd lever av. Jeg hadde overhode ikke hørt om fyren før han slang ut av seg det der om Tyrkia. Kloke kvinner som meg og Heidi burde ikke gi han den oppmerksomheten han søker, selv om uttalelsene hans provoserer såpas mye at vi kaster oss over tastaturet.
Så til det andre spørsmålet som Heidi tar opp. Det som er viktig, vanskelig og som for meg ikke har et helt opplagt svar. Bør slankemedisin som Saxenda gis på blå resept?
Dette middelet har mange fått på blå resept, men fra 1. februar ble det ikke lenger mulig å skrive ut Saxenda på blå resept. Det betyr at mange pasienter må betale for fedmebehandlingen selv når resepten må fornyes.
Selv om muligheten for å skrive ut Saxenda på blå resept i all hovedsak ble borte, kan pasienter som har god nytte av legemiddelet få det skrevet ut på hvit resept når blåresepten de har utløper. Det innebærer at pasienten må betale for det selv.
Prisen ligger på rundt 36.000 kroner i året,
Det betyr igjen at noen har råd til behandlingen, mens andre ikke har råd til den. Og det er nok slik at en del av dem som har svært god nytte av behandlingen, ikke har så god råd. Da får vi et Forskjells-Norge. Det å bli slankere og bli kvitt flere følgetilstander som sykelig overvekt fører med seg blir forbeholdt de rikeste av oss.
Satt litt på spissen kan man si at Christian Brennhovd og andre med hans økonomi kan få medisinen og bli litt mer “shredda”, mens mange av de som virkelig hadde hatt nytte av medisinen ikke har råd.
En utgift på 3.000 kr ekstra i måneden er ikke lett å finne rom for for de med lav eller middels økonomi.
Den første tanken som slår meg er selvsagt at disse medisinene burde være på blå resept. De har dokumentert virkning på veldig mange. Sykelig overvekt er en kronisk sykdom, og det er selvfølgelig at denne pasientgruppen skal få hjelp for sin sykdom slik som andre med kroniske lidelser. Skulle bare mangle!
Men, og det er alltid et men.
Bruken av denne medisinen har eksplodert. Bruken har økt kraftig, fra 1875 personer i 2020 til 12.768 i 2021. Og i fjor var det rundt 32.527 personer som fikk minst en forpakning av legemiddelet på blå resept, ifølge Helsedirektoratet.
Tall viser at det er 120.000 pasienter i denne pasientgruppen. Skulle alle de få denne behandlingen ville det koste staten 4,5 milliarder.
Det er her Heidi og jeg konkluderer litt forskjellig. Vi er enige om at dette er en stor sum, men som Heidi sier:
men så må man også tenke på hva man kan spare på at mange går ned i vekt. Man kan spare på helseutgifter, på andre medisiner som man kan slutte på om man får en vektnedgang, og man kan spare penger på utgifter i forhold til sykepenger og uføretrygd.
Jeg er enig med at dette er viktige faktorer å ta med i regnestykket. Men disse økonomiske effektene kommer først over tid, og flere av de går av andre budsjett.
Det totale beløpet som er satt av på Statsbudsjettet til innkjøp av medisiner på blå resept er totalt på litt over 12 milliarder.
Er det riktig at en pasientgruppe skal stikke av med rundt 1/3 av de midlene?
Det er mange pasientgrupper som ønsker at deres medisin skal bli tilgjengelig på blå resept.
Voksne med spinal muskelatrofi jublet på fredag. Beslutningsforum sa ja til at de kan få medisinen Spinraza. En medisin som kan forlenge livet deres og bremse utviklingen av sykdommen slik at den bedrer livskvaliteten til denne pasientgruppen. Denne behandlingen hadde høsten 2022 en kostnad på 2,7 millioner i året pr. pasient. Det er ikke så mange pasienter med spinal muskelatrofi som med sykelig overvekt, men behandlingen deres ville med prisene fra høsten 2022 spist 162 millioner av de 12 milliardene man har budsjettert på å bruke på medisiner.
Hvis man vil prioritere å gi noen medisiner må man prioritere vekk noen andre.
Mange vil sikkert si at det er feil av meg å sette svake grupper opp mot hverandre.
Men slik jeg ser det er dette en sak om prioriteringer. Vanskelige prioriteringer. Hvem “fortjener” medisinene mest?
Hvis du følger med videre skal du se at det i dette regnestykket også er en enda mer provoserende faktor.
I 2019 fikk jeg en bokanbefaling av fastlegen. Det kan du lese mer om i dette innlegget.
Jeg gikk hjem og leste boka. Det gjorde overhode ikke godt for blodtrykket mitt. Legemiddelbransjen er en av de mest kyniske bransjer man kan tenke seg. Prisen på legemidler har ingen ting med produksjonskostnadene å gjøre.
Når nye effektive legemidler kommer på markedet har de ofte en unaturlig høy pris. En pris som ikke har sin bakgrunn i hvor dyrt det er å produsere eller utvikle legemidlet. Legemiddelfirmaer som har gjort et medisinsk gjennombrudd, lite eller stort, og som for en periode er enerådende på markedet setter prisen på legemiddelet svært høyt for å håve inn mest mulig fortjeneste frem til konkurrentene har klart å komme frem til et liknende medikament.
Selvsagt må noen kunne sette foten ned, så legemiddelprodusentene ikke priser legemidlene sine opp i himmelen og tjener gode penger. Penger du og jeg må betale over skatteseddelen. Dette er en faktor som veier tungt når Beslutningsforum skal fatte sin beslutning om et legemiddel skal godkjennes for bruk i Norge.
Slike økonomiske avveininger må også legemiddelverket ta når de skal beslutte hvilke medisiner som skal gis på blå resept og kostnadene derved belastes fellesskapet. Altså din og min skatteseddel.
Dette har jeg skrevet meg varm og før. Blant annet i innlegget Aud Marit setter dagsorden….
Veldig ofte sier Beslutningsforum at de kan ta legemiddelet opp til ny vurdering hvis prisen reduseres. I denne artikkelen om medisinen til de med spinal muskelatrofi kan vi se at forhandlinger om pris er viktig.
Vi venter på at vi skal komme til et prisnivå som begge parter synes det er akseptabelt, og det vil som oftest medføre at også legemiddelselskapene strekker seg så vi skal komme til det møtepunktet,
Jeg regner med at det er noen av de samme faktorene som gjør seg gjeldende når Legemiddelverket beslutter hvilke medisiner som skal gis på blå resept. Alt handler til syvende og sist om penger.
Når Legemiddelverket nå ikke lenger gir legene lov til å skrive ut slankemedisinene på blå resept og kun de som har råd til å betale selv får kjøpt medisinene vil jeg anta at antall medisinforpakninger synker. Med det synker inntektene til produsenten. Så er det da forhandlinger og beregninger mellom partene som må til. Hvor lavt må legemiddelprodusenten gå ned i pris før legemiddelverket igjen godkjenner medisinen for blå resept-ordningen?
Det er pengene som rår.
Gårsdagens innlegg inne hos Heidi Rosander vekte mange refleksjoner hos meg. Jeg venter med resten av bloggerne på bloggtoppen til et senere innlegg. Nå er det på tide med frokost.
Dagens husarbeid er unnagjort. Egentlig er det nå på tide å hoppe i dusjen, få på seg klær til å gå til byen i og dra av sted for en kaffe-latte sammen med Gamle Gubben Grå.
Men her sitter jeg, i de samme sjuskete hjemme-klærne og glor på serier på PCn mens jeg drikker svart kaffe fra kaffemaskinen på kjøkkenet i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå har forlatt meg.
Ja, ikke sånn at han ikke kommer tilbake. Han er bare sjåfør for Eldste Sønn. Men siden vi bare har en bil som går kommer jeg meg ikke til byen. Jeg gidder ikke gå de 7,5 kilometerne til byen i regnet. Google estimerer at jeg ville brukt halvannen time på turen. Jeg har gått en tur med Charlie Chihuahua. Det var vått nok!
Så som hevn for at Gamle Gubben Grå har forlatt meg har jeg fyrt opp i peisen og brenner opp siste rest av veden. Sommervarmen kommer i morgen, var det ikke så? Å fylle kjelleren med ved til neste vinter er Gubbens jobb. Så han må nok slite litt ekstra nå som han stakk kjepper i hjula for min kaffe-latte.
Som en frustrert frue sitter jeg og ser på Cammo på NRK. Er det ikke det forlatte fruer driver med? Ser serier mens de stapper i seg iskrem eller godteri?
Jeg nøyer meg med svart kaffe. Lite med iskrem i Drømmehuset. Lite med godteri og, og åpner jeg ostepop-posen har jeg ikke noe ostepop i kveld så den drøyer jeg.
Har dere ikke sett Cammo anbefaler jeg den. Der kan man se hvor slitsomt yrket vårt er, og alt man må tenke på for å være influenser.
Jeg skal starte dagen med å komme med en bekjennelse. Jeg eier ikke en eneste air-fryer. Og vet dere hva som er enda verre? Jeg kommer ikke til å anskaffe meg en heller, samme hvor mange rabattkoder jeg får slengt etter meg.
(Hvis noen derimot slenger en air-fryer etter meg skal jeg vurdere å ta i mot.)
Hadde heller ikke hatt noe i mot å få en reise til den magiske skogen Helene skriver om slengt etter meg heller hvis det finnes noen gavmilde sponsorer der ute. Bare nevner det.
Jeg har forresten vært på et slikt magisk sted. Stien mellom Pitigilano og vinhandleren i hulen er en slik magisk sti. Laget av Etruskerne for lenge, lenge siden. Se bare på bildet på toppen av dette innlegget.
I går hadde vi fiskegrateng til middag. Hva det blir i dag er jeg usikker på. Overlater til Gamle Gubben Grå å finne ut det. Ja, og å lage maten og. Jeg regner med at dette er av almen interesse. Mat pleier å gi klikk, og jeg ønsker meg klikk. Er lit lei av å ligge på plass nummer 14.
Ser ut på regnet og lurer på om det virkelig stemmer at det blir væromslag i morgen, og at det kommer litt sol og varme slik meteorologene melder. Sjekker yr.no. Ni grader ut på ettermiddagen og lettskyet vær. Jo, det ser ikke så verst ut. Sjekker resten av uka. Det ser ut til at onsdag blir den fineste dagen, men fremdeles kaldt om natta.
I dag er det en tur ut til Høvdingen, litt lett husarbeid og så ut og drikke kaffe. Eller kaffen bør nok nytes inne. Det regner skikkelig ute.
Nevnte jeg at Gamle Gubben Grå skal lage middag i dag? Ja, for mat er viktig på blogg. En hver blogger med respekt for seg selv publiserer hva en spiser så og si daglig.
Mat turgåing og strikkeoppskrifter. Det er det som gir klikk for tiden.
Det og det å ikke blogge. Relativt frustrerende for ei kjerring med mye på hjertet.
Men la oss være litt alvorlige. Bringe litt alvor inn på blogg.
Visste dere at forskjellige sykdommer og forskjellige medisinske spesialiseringer er like prestisjetunge?
Spektakulære sykdommer hos unge menn som kan behandles (gjerne med avansert teknologi) har høy status, mens kroniske og uklare diagnoser hos eldre kvinner ligger i bunnen av hierarkiet.
Det er mindre respekt for sykdommer som vi mener folk kunne ha unngått hvis de hadde levd etter middelklassens forskrifter om kosthold, røyking, alkohol og trening.
Det er heller ikke mye prestisje i sykdommer man ikke kan behandle.
Synd, men sant.
Men la oss ikke dvele for lenge ved sykdommer med lav prestisje. Man kommer ikke på bloggtoppen med slikt. Eller, det er kanskje ikke helt sant. Sykdom pleier å gi klikk, I det minste med litt skikkelige overskrifter og gjerne et veneflon-bilde.
Jeg ser at Cathrineruth ligger på en andreplass på bloggtoppen. Det tror jeg er første gang. Gratulerer! Gøy med noen nye på de øverste plassene.
Litt spent klikker jeg meg inn på hennes siste innlegg. Dette er en blogg jeg ikke leser fast, men klikker innom i ny og ne. Hva har hun skrevet om som har bragt henne nesten helt til topps?
Litt skuffet ser jeg at det er – Baguetter!
Har jeg husket å nevne at vi hadde fiskegrateng til middag i går, sier jeg bare.
Innlegget 4år alene midt i en åker som Tom har skrevet vekker mange tanker og refleksjoner hos meg.
For det første, når vi snakker om prestisjetunge diagnoser og unge menn, diagnoser innen feltet rus og psykiatri er helt klart ikke blant dem. Samme om de faktisk kan behandles. Det er jo Tom et godt eksempel på.
Jeg tror rusavhengige unge menn som har psykiske problemer ligger omtrent på samme nivå som feite gamle kjerringer med kols.
Men det som virkelig får meg til å reflektere er at selv om han gjerne skulle være disse fire årene foruten, så tror han at de gjorde han sterkere.
Jeg vet at motgang gjør sterk, og at vi vokser på utfordringer. Og ja, de fire årene gjorde han kanskje sterkere. Det står i det minste respekt av å ha kommet seg gjennom den tiden og kommet seg videre i livet.
Men jeg tror at grunnen til at Tom kom seg gjennom de årene var at han allerede var sterk. En mindre sterk person hadde bukket under. Han hadde styrken i seg til å klare å ta livet sitt tilbake. Det står det respekt av.
Jeg tror og at mange kan finne styrken som skal til for å få livet på rett kjøl igjen. De må ønske det selv. Og de må få hjelp når motivasjonen og ønsket er der.
Det burde gi høy prestisje å hjelpe mennesker tilbake til livet, tilbake til samfunnet, selv om sykdommen kanskej er mer eller mindre selvforskyldt og pasientgruppen har lav sosial status.
Den gang man hadde primstav som kalender skulle den snus fra vinterside til sommerside i dag 14. april.
Dette er altså etter gammel skikk den første dagen i sommerhalvåret.
Lenge var dette en fridag, eller og en flyttedag. Hvis tjenere og arbeidsfolk skulle bytte gård å arbeide på måttwe det gjøres i dag, eller 14. oktober som er flyttedagen på høsten.
I mange bygder på Østlandet var det vanlig å spise “Sommergrøt”, som gjerne var rømmegrøt på denne dagen. Kanskje litt sent å få middagstips nå, men dog. Du kan jo ha en litt forsinket markering av sommerdagen i morgen.
Knapt nok noen av årets 365 dager har så mange gamle værtegnknyttet til seg som dagens dato, den 14. april.
Slik været er denne dagen, blir det hele sommeren. Sol og stille vær betyr en fin sommer, regn og vind betyr en uværssommer.
Hvis de spådommene slår til kan vi forvente oss en sur og kald sommer her på mine kanter. Jeg tror ikke jeg skal rydde vekk ullgenserne riktig ennå.
Som været var sommermålsdag, skulle det bli til jonsok (24. juni), ble det sagt av gamle folk i Nordfjord.
Sommermålsdag er ett av mange navn på datoen den 14. april.
Jeg vet ikke hvordan været har vært i Nordfjord i dag, men jeg håper for folk der sin skyld at det har vært litt bedre enn her. Ellers vil det bli en kald og ufyselig vår. Dere har i så fall min største medfølelse.
Slik været er sommermål, blir det i sju uker, het det i Gauldal i Sør-Trøndelag.
Sju uker vil si til starten av juni. Så da vet dere trøndere hva dere har i vente de neste ukene.
I Romsdal sa de at frost denne dagen betyr uår.
Her hos meg har det heldigvis ikke kommet snø i dag. Hadde det gjort det vil det, fortsatt i følge gamle værtegn, snø hele ni ganger til denne våren. Jeg tror jeg hadde blitt spinnvill av et slikt varsel.
Hvis det blir frost til natta, altså natt til 15. april, vil det komme tre frostnetter til sommeren. Den første på jonsok, den andre på olsok og den siste på barsok. Altså 24. juni, 29 juli og 24. august. Dette varselet gjelder Salten.
Så mye snø som det ligger på hustakene den 14. april, så mye skal det ligge på jordene den 17. mai. Dette værtegnet kommer fra Elverum.
Gamle Gubben Grå og jeg har valgt å ikke gå ut og sjekke taket på nordsiden av huset. Vi vil heller leve i spenning om hvor vidt det fremdeles vil ligge snø på plenen på 17. mai.
Lå det snø i fjellkanten sommermål, fikk de en kald og regnfull sommer. Da ville det snø i liene hver måned like til høsten sa man i Hardanger.
Godt det ikke var i Valdres. For så mye snø som det var i fjellet da jeg dro derfra på søndag så kan det umulig ha blitt bart til nå. Jeg har tenkt å tilbringe mye tid på hytta i sommer, og jeg akter ikke å bli overrasket av snø når jeg strener mot utedoen langt nede i lia.
Vel, det var litt om værtegn på denne dagen Jeg forbereder meg på en kald sommer og håper jeg blir gledelig overrasket. Altså at det ikke slår til men at jeg i stedet får en god og varm sommer.
Formiddagen ble brukt til en tur i skauen. Det var opphold mens vi gikk tur. Men fy så surt og kaldt det var! Gleder meg til det skal bli betydelig varmere. Meteorologene tror det skjer om 48 timer.
Nyhetene er fulle av saker om spionasje. Russiske etterretningsoffiserer som er i Norge som diplomater, russisk spion arrestert på svensk plattform og NRK dokumentar om russisk spionasje i Norden.
I går utviste Norge 15 diplomater som man mener egentlig arbeidet for den russiske etterretningstjenesten. Antakelig er det bare et tidsspørsmål om når russerne utviser det samme antallet norske diplomater. Det er slik det spillet pleier å fungere.
Utenriksminister Annikken Huitfeldt mener at det har russerne overhode ingen grunn til. Våre diplomater driver ikke med etterretning. Jeg ble oppgitt da jeg hørte uttalelsen til Utenriksministeren. Er det mulig å være så naiv?
Altså, jeg betviler ikke at de russiske diplomatene som blir utvist har drevet etterretning. Jeg antar etterretningstjenesten vår og myndighetene ikke går til et slikt skritt som utvisning av diplomater og forsuring av forholdet til nabolandet i øst uten at de er sikre i sin sak. Jeg ser heller ikke noe problem med utvisningene, Jeg synes det er både rett og rimelig. Det jeg finner naivt er at ikke Utenriksministeren forstår at det vil føre til at Russland vil ta grep mot norsk diplomati., uavhengig av om våre diplomater driver etterretning eller ikke.
Jeg er faktisk litt usikker på om Utenriksministeren ville vært informert om etterretningstjenesten hadde utstasjonert noen av sine på den norske ambassaden i Moskva. Jeg kjenner at jeg håper det ikke er slik informasjon Utenriksministeren sitter på. Som sagt, jeg anser kvinnen som litt naiv.
Etterretningstjenesten sorterer under Forsvarsdepartementet forklarer Gamle Gubben Grå meg når jeg lufter min frustrasjon over Utenriksministeren. Hjernen går litt på høygir uten at jeg finner svaret. Jeg spør Gamle Gubben Grå om hvem som er Forsvarsminister. Han er usikker.
Vi googler litt og finner ut at det er Bjørn Arild Gram som er forsvarsminister. En 50 år gammel trønder med sunt bondevett. Rekruttskolen har han og. Det virker betryggende. Han har til og med tjenestegjort som grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger.
Trusselen er ikke borte, men den er redusert, sier Inger Haugland. Hun er leder for avdeling for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Russland vil fortsette å jobbe med etterretning gjennom tilreisende offiserer, illegalister, fartøy og cyberangrep. Men trusselen er med regjeringens beslutning redusert.
PST understreket også at GRU, den militære delen av russisk etterretning, har stor tilstedeværelse i Norge. De er mest interessert i militære forhold, norsk forsvar og nasjonal beredskap. I tillegg er SVR, den russiske sivile etterretningstjenesten til stede i Norge.
Jeg lurer litt på om hva de mener med at GRU har stor tilstedeværelse i Norge. Altså, hvor stor.
Det er imidlertid ingen nyhet at norske myndigheter mener at russiske etterretningsoffiserer med tilknytning til ambassaden opererer i Norge. Dette har blant annet PST advart om i mange år.
Jeg har på følelsen at dette ikke er det siste vi hører om russisk spionasje og kontraetterretning. Jeg kjenner gufset fra den kalde krigen, vet at Russland fører en fullskala invasjonskrig i ett av sine andre naboland.
Det er urolige tider vi lever i.
I dag skal jeg ut på tur. Samme om det regner bøtter skal jeg komme meg ut og gå. Det er ikke sikkert at det blir skogstur, fremdeles mye råtten snø mange steder i skogen. Men jeg kan traske gatelangs og jeg.
Men la oss snakke om noe helt annet enn å traske turer. La oss snakke om Russland. Norge og verdens nytt skriver at den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj har sluttet å spise fordi maten i fengselet forverrer akutte magesmerter som Navalnyj har slitt med siden før helgen. Han skal ha gått ned 8 kilo i vekt i løpet av to uker, og Navalnyjs støttespillere mistenker at han er utsatt for forgiftning.
Det er ikke første gangen Navalnyj tror han blir forgiftet.
Navalnyj hevdet i 2019 at han ble forgiftet da han var fengslet for å ha oppfordret folk til å delta i opposisjonens protester i Moskva.
Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj i Omsk hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans.
22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling.
I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen.
Novitsjok er en serie nervegifter som ble utviklet i Sovjetunionen og Russland i perioden 1971-1993.
Til forskjell fra eldre kjemiske stridsmiddel (for eksempel sennepsgass) er novitsjok dødelig også ved svært lave konsentrasjoner.
Navalnyj vendte tilbake fra Tyskland til Russland 17. januar 2021. Han ble da straks arrestert på nytt, og ingen så noe til ham før dagen etter. Den 18. januar 2021 ble han fremstilt for en domstol på en politistasjon. Domstolen varetektsfengslet ham i 30 dager. Kjennelsen ble blant annet begrunnet med at han hadde forbrutt seg mot meldeplikt i en tidligere avsagt dom.
Bruddet på meldeplikten skyldtes at han lå i koma sommeren og høsten 2020.
Hvem er så denne Aleksej Navalnyl?
Han er født i 1976, og er en russisk advokat og opposisjonspolitiker. Han regnes som en av de viktigste lederne for den ikke-systemiske opposisjonen i Russland, og går ofte ut med direkte kritikk mot president Vladimir Putins regime. Han har gjort seg bemerket som samlingsfigur for motstanden mot korrupsjon og maktmisbruk i landet, og var en av lederne for protestbevegelsen som anklaget de russiske myndighetene for valgfusk etter valget til Statsdumaen i 2011.
Navalnyj er en tydelig kritiker av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.
Han fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva.
I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj.
Myndighetene hindret ham i å delta i presidentvalget i 2018.
Han er blitt kjent gjennom den russiske “bloggblokka”, og særlig for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon. Så der kan dere se. Blogg kan brukes til noe fornuftig – og kan utgjøre en forskjell på mange plan.
I 2021 fikk han Europaparlamentets Sakharov-pris for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter. Han ble og nominert til Nobels fredspris samme år.
Fortsetter vi turen oppover bloggtoppen er det neste jeg skal kommentere salg på airfryere…..
Russiske bloggere bekjemper korrupsjon, norske bloggere selger airfryere. Kanskje litt å reflektere over det og.
Vi gauler sorgløst på gamle 80-tallsslagere og fortsetter ferden oppover bloggtopplista. Hands-up, baby, hands-up……
Inne på bloggen til Aud Marit blir det stopp igjen. Der er den evige debatten. Hva bør man ikke blogge om? Hvor åpen bør en være om seg selv og livet sitt?
Navalnyj burde kanskje ikke ha blogget om korrupsjon. Det hadde sikkert spart han for mange problemer. Fengsel og forgiftning. Samtidig er vi vel enige om at det er viktig at han har tort å ta den kampen, selv om det koster?
Når Aud Marit gjennom sin blogg setter fokus på sin situasjon. På hvordan det er å ha trang økonomi, hvordan det er å slite psykisk, er ærlig om det å være ensom og om hvordan hverdagen endret seg da hun brakk armen ja så setter hun søkelys på viktige saker i samfunnet.
Hun gir leserne innsikt, selv om det kan være ubehagelig å ta inn over seg at noen har det slik.
I stedet for kritikk burde Aud Marit ha ros for sin åpenhet. Det finnes mange Aud Mariter der ute. Mange i samme situasjon. Aud Marit er modig som våger å gi dem et ansikt.
Samtidig. Når man velger å være “åpen og ærlig” på blogg og fortelle om livet sitt bør man ha i tankene at man skriver ikke bare for de leserne som legger igjen hyggelige kommentarer i kommentarfeltet. Man skriver og for alle de leserne som aldri legger igjen spor etter seg. Alle de vi ikke vet hvem er. Tre har kommentert Aud Marit sitt siste innlegg og ved det lagt igjen spor etter seg. Bloggen hennes fikk 1.345 sidevisninger i går. Det er mange som har lest innlegget uten å legge igjen kommentar.
Det kan være hyggelige damer på andre kanten av landet, eller naboen i samme oppgang.
Det kan være dama på Kiwi, fastlegen eller saksbehandleren på Nav.
Det kan være barna våres, vennene deres eller kollegaene.
Når jeg skriver mine innlegg, og jeg er relativt “åpen og ærlig” på min blogg, har jeg i bakhodet at det jeg publiseres kan leses av alle. Det hender ganske ofte at det begrenser hva jeg skriver. Ikke fordi jeg ikke ønsker å være “åpen og ærlig”, men fordi jeg det finnes ting i et hvert menneskets liv som det er mest hensiktsmessig å ikke dele med alle og enhver.
Ikke alltid av hensyn til seg selv, men også av hensyn til de man er glad i.
Så raser jeg videre opp over bloggtopplista. Må jo prøve å lande snart, men fremdeles har jeg noen refleksjoner å komme med.
Vi har jo knapt vært innom mat i dag. Kun forgiftninger.
Gamle Gubben Grå skal stå for matlagningen i dag. Vi skal ha fiskegrateng.
Gleder meg til over helga, eller søndag er det vel som det er meldt væromslag. Dette regnet vi har hatt de siste dagene kjennes i kroppen. Det knirker og verker i kjerringa denne morgenen. Har i grunn gjort det denne uka. Tuller meg inn i tykke ullgensere og pledd og prøver å holde kroppen så varm som mulig.
Jeg mener ikke å klage over egen helse. Mine vondter er helt klart noe jeg lever bra med. Det er de som har det mye verre enn meg. Mennesker med dødelige sykdommer det ikke finnes en kur for.
Hopper galant over gamle spørsmålsrunder og avrunder turen oppover bloggtoppen med sommerkoteletter.
Jeg liker å avslutte med tanken på noe som minner om sommer.
