Tankefull sitter jeg ved kafe’bordet. Legetimen er over. Jeg har vært på apoteket og hentet ut blodsukkersenkende medisin. Metformin. De tablettene som før tre uker siden ikke var å oppdrive i Norge. De tablettene som ikke kommer til å komme til grossisten før tidligst 10 september.  Sa apotekeren. Skrev Legemiddelverket. Skrev Aftenposten. Diabetikerforbundet. Alle. Så jeg trodde dem.  Så når jeg gikk tom i alle pillebrettene jeg hadde lett frem fra bortgjemte toalettmapper og de som hadde glidd ned bak mikrobølgeovnen, ja da gikk jeg uten disse tablettene den siste uken. Ble trøtt og irritabel og belastet kroppen min frem til jeg hadde time hos Fastlegen i dag.

Han ville ikke skrive ut de legemidlene Statens Legemiddelverk har innført at man kan skrive ut som en nødløsning med de bivirkninger og risiko for plutselig blodsukkerfall dette kan medføre for brukerne. Jeg er, som fastlegen pleier si, en oppegående dame.  Jeg har jo googlet og funnet ut at jeg ikke så helt lyst på å skifte medikament..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så fastlegen tok en telefon til et av apotekene i byen. Ett apotek som ikke er en del av de store apotekkjedene. Og joda. De hadde Metformin. Bare å komme og hente ut.  Hun fikk navn og fødselsnummer og når jeg entra apoteket en halv time senere lå tablettene og ventet på meg. Hun sendte med meg ro pakker så jeg skulle ha en stund. 56 kroner fattigere og nok til et par tre måneders forbruk.

Fastlegen mente at det at apotekene gikk tomme for tabletter var en del av en priskrig eller forhandlinger mellom legemiddelindustrien og de store apotekkjedene. Forhandlinger om rabatter og fortjeneste. Og de som blir lidende er pasientene, deg og meg. Et kaldt, kynisk og rått spill som har innvirkning på folks helse og liv. Jeg er så….

Fastlegen ga meg en bokanbefaling. Den setter søkelys på alt det kritikkverdige i legemiddelbransjen. Så etter apoteket var jeg en tur innom bokhandleren.

Hos min fastlege får man mer enn bare resepter og sykemeldinger.