I dag er det fødselsdagen din. Jeg skulle sendt bursdagshilsen på Facebook, kanskje ringt deg eller tatt en kaffekopp hvis du hadde fri.

Skravlet om barn og hverdag. Kanskje mimret noen gode historier fra den gang vi var unge.  Vi som hadde som motto at vi ikke skulle sitte på gamlehjemmet sammen og angre på ting vi ikke hadde gjort. De mindre smarte tingene vi gjorde i ungdommen arkiverte vi under livserfaringer.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg kan ikke ringe deg i dag. Telefonnummeret ditt er for lengst slettet på telefonen. På gamlehjemmet må jeg sitte å mimre alene, eller de som bor på sykehjem i dag mimrer ikke lenger. De er for syke til det. Det jeg mener er at jeg må mimre alene, uten deg.

Jeg teller på fingrene  Det er over 22 år siden du døde. Julaften 1999. Du ble bisatt den nest siste dagen i forrige århundre. Hetvinsfesten vi hadde planlagt å ha i romjula det året ble aldri noe av.

Hetvinsfesten var en sprø idé vi snakket om i vår aller siste telefonsamtale. Du var nygift, og til bryllupet samme høst hadde dere ønsket dere hetvinsglass fra Hadeland. Det hadde dere fått i rikelig monn. Ja, kanskje litt vel mange. Hvor ofte trenger man godt over 24 hetvinsglass liksom? Vi planla fest for å få testet glassene. Lo og tøysete om at det kanskje ville bli lettere å finne plass til glassene i skapet etter en slik fest og minnet andre ganger glass var blitt knust.

Vi ble kjent da vi begynte på Dalsbråten ungdomsskole høsten 1979. Det var gymnastikktimene som bragte oss sammen. Vi var like elendige i det faget begge to. Vi hadde og den samme formen for selvironi, og lo godt av våre egne halvhjertede forsøk på alt fra høydehopp til basketball.

Siden var vi bestevenner med alt det betyr i ungdomsårene.
Vi hang sammen i friminuttene, delte våre innerste tanker i  timelange telefonsamtaler og hadde utrolig mye gøy sammen. Historiene vi skulle sitte på gamlehjemmet å minne hverandre på er mange.

I videregående skole og studietiden valgte vi litt forskjellige fag, studerte i forskjellige byer, men vennskapet besto.
Du var den jeg kunne fortelle alt, og jeg tror du følte det på samme måte med meg. Vi hang fremdeles mye sammen. Dro på påsketur til Glenna, reiste nordover og besøkte tredjemann i vennegjengen som hadde av alle ting bosatt seg der. Kjærlighetens veier fører folk til de forunderligste valg.

Da jeg skulle gifte meg var det selvsagt du som var min forlover. Fem år senere var det jeg som fikk æren av å være forlover når du gikk opp til alteret som hvit brud.

Du var så lykkelig den dagen. Hele deg strålte. Ja, mannen i ditt liv var et stort smil han og.
Livet og fremtiden lå foran dere og datteren deres. Det var mange planer for fremtiden. Ikke sånn reise jorden rundt eller en fantastisk karriere, men planer for hjem og familie.

Litt over tre måneder fikk dere sammen som mann og kone.
Noen ganger er livet så rått og brutalt. En ung mor og kone døde julaften morgen etter tre – fire ukers på sykehus.
Du havnet på sykehus etter at du satte en klementinbåt i halsen i lunsjen på jobb.
Jeg orker ikke ta alle detaljene. Det er bare tragisk, Slike ting som skjer, og som ingen kan lastes for.

Det er 22 år siden. Livet har gått videre for oss andre. I dag er det fødselsdagen din. Du skulle blitt 57 år i dag. Du ble bare 34. Jeg vil bare at du skal vite at selv om du for lengst er borte, så er du ikke glemt.