Var vel litt tøff i trynet i går. Skrøt på meg toppbloggerstatus bare fordi jeg hadde vært på 10. plass på bloggtopplista et par dager. Det straffer seg. I dag er jeg nede på en 12. plass. Det er selvsagt min egen feil. Jeg mener, når man skriver om noe så lite viktig som våpenstøtte eller ikke til Ukraina, ja da har man bare seg selv å takke.
Jeg burde jo selvsagt gjort som andre ordentlige toppbloggere. Blogget om mat for eksempel. Jeg ser det gir klikk. Så i stedet for å skrive om våpen og krig burde jeg skrevet om graut. Kald graut.
Eller bare latt være å blogge. Selv det gir flere klikk enn mine to innlegg i går. Gamle innlegg om fuskepels og kunstig skinn er det som teller. Bloggleserer vil ha glamour og luksus, og altså kald graut.
Gamle innlegg om slanking, nærmere bestemt garnslanking gir og flere klikk enn min blogg. Så langt virker det som om det som gir flest klikk er å ikke blogge, ikke fornye seg. En farlig trend for hele blogg.no spør du meg. Nei da synes jeg det å blogge om kald graut er en bedre ide’. (Selv om jeg egentlig ikke er så begeistret for graut.)
En hel ukemeny virker som en bedre ide’, selv om det innlegget er også er flere dager gammelt.
Jeg må helt opp på 7. plass til Doc & Dask før det begynner å skje noe. Før det kommer noe annet nytt enn kald graut.
De vasker og gjør klar bobil. Mat, mote, håndarbeid og vasking. Det er slikt man blogger om. Ikke politikk. Når skal jeg egentlig lære?
Det er visst ikke bare jeg som er skuffet over egen innsats. Litt trøst at vi er flere. La oss håpe vi begge er mer fornøyd med egen innsats når kvelden kommer.
Hvor mange påskelam trenger du? spør Vibbedille. Svaret mitt på det spørsmålet er at det holder langt med et lår – og rikelig med rosmarin og hvitløk.
Nå er Vibbedille opptatt av heklede lam, jeg tenker i god toppbloggerånd mer på mat.
Og vips er vi fremme ved neste ukemeny.
Jeg ser toppbloggere kommer med tips til gode serier man kan kose seg med. For tiden er også denne kjerringa hekta på en serie. Det er Drømmeslottet på NRK. Et britisk par kjøper et forfallent slott i Frankrike og pusser opp det. Anbefales på det sterkeste, selv for de som overhode ikke har planer om oppussing. Du blir glad i paret, som vi følger gjennom flere år. Det tar tid å pusse opp et fire etasje stort nedslitt slott. Ikke har de det største budsjettet heller, så ting må tas over tid.
Helt på topp troner et to dager gammelt innlegg. I det finner du bloggtoppens tredje ukemeny denne dagen. Eller muligens det er flere. Jeg har som sagt bare sjekka de 11 bloggene som ligger over meg på bloggtopplista.
Jeg sjekker litt nedover på lista litt på måfå, og finner at det i det minste er en fjerde ukemeny på bloggtopplista, bare litt lenger ned. Mulig det er noen flere jeg har oversett.
Ukemenyer og kald graut….
I dag skal vi etter planen ha Pizza med søtpotet, chèvre og rosmarinolje. Det tviler jeg på at kommer til å skje. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Han er ikke spesielt glad i verken vegetarmiddager eller søtpotet.
Keep Calm and Carry On var en plakat trykket av den britiske staten i 1939 under forberedelsene til annen verdenskrig. Plakaten skulle styrke motstandskraften til det britiske folk, som var truet av forventet massiv bombing mot landets storbyer.
Selv om rundt 2,45 millioner eksemplarer ble trykket, og Blitzen faktisk fant sted, ble plakaten lite brukt og var lite kjent før et eksemplar ble gjenfunnet i 2000 i en bokhandel i Alnwick.
Keep Calm and Carry on kunne i disse dager bli brukt som et slagord for å styrke motstandskraften til det ukrainske folket som i over et år nå har holdt stand mot russiske styrker. Et lite land som har tatt opp kampen mot hærstyrken til en av de gamle supermaktene, og klart å forsvare seg i over ett år selv om tap av menneskeliv og ødeleggelser er så massive at det er vanskelig, kanskje umulig for oss i trygge Norge å skjønne.
I Norge sitter vi nå og diskuterer om vi skal gi våpenstøtte til det ukrainske folket eller ikke.
Eller for å være mer nøyaktig. Vi i Rødt skal debattere om vi er enig med de andre partiene i å gi våpenstøtte til Ukraina. Det er en viktig debatt for partiet. Den viktigste som skal opp på landsmøtet i slutten av april har jeg hørt.
For ukrainerne har det nok mindre å si hva vi i Rødt kommer frem til på det landsmøte. De andre partiene er jo for våpenstøtte. Det er 165 representanter på stortinget. Rødt har 8. Dvs. 157 representanter for og 8 representanter mot. Det blir våpenstøtte til Ukraina samme hvilket standpunkt vi måtte lande på. Pragmatikeren i meg har slått inn.
Nedenfor følger en oversikt over Norges militære støtte til Ukraina ifølge pressemeldinger fra regjeringen per 10. mars 2023.
Norge har donert om lag 4000 panservernraketter av typen M72, 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr, reservedeler og artilleriammunisjon, mer enn 10 000 artillerigrananter, 14 pansrede patruljekjøretøy av typen IVECO LAV III og om lag 160 Helfire-missiler og tilhørende utskytnings- og ildledningsutstyr, samt Mistral-luftvernsystem. Ukraina har fått nattoptikk, herunder lysforsterkningsbriller og- kikkerter fra Forsvarets beholdning. Norge har også bidratt med vinterklær til det ukrainske forsvaret. Norge og Storbritannia har innledet samarbeid om å anskaffe den norske mikro-dronen Black Hornet, som doneres til Ukraina. I tillegg har Norge samarbeidet med Storbritannia om donasjon til Ukraina av langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS. Norge går sammen med Danmark og Tyskland om å kjøpe 16 artilleriskyts av typen Zuzana-2 direkte fra forsvarsindustri i Slovakia for å donere dette materiellet til Ukraina.
Norge har bidratt med 400 millioner kroner til det britisk-ledede «International Fund for Ukraine», som er brukt til kjøp av droner, dronejammesystemer og artilleriammunisjon til Ukraina. Regjeringen legger opp til å bidra med ytterligere om lag 1,5 milliarder kroner til dette fondet. Med et bidrag på 4,3 millioner euro finansierer Norge deler av en donasjon fra Estland av et feltsykehus til Ukraina. Norge donerer fem militære ambulansebusser til Ukraina og vil også støtte EU Military Assistance Mission til Ukraina med om lag 150 millioner kroner. Norge vil donere åtte stridsvogner og inntil fire støttevogner til Ukraina. I tillegg til selve stridsvognene og støttevognene vil det være et stort behov for logistikk-støtte, reservedeler og opptrening av ukrainsk personell. I samarbeid med USA vil Norge donere to komplette NASAMS ildenheter til Ukraina. Dette vil komme i tillegg til de to enhetene som ble donert av USA i 2022.
Det blir altså donert våpen i stor stil til Ukraina samme hva vi i Rødt måtte mene. Likevel er problemstillingen verdt en debatt. Man må jo ta politiske standpunkt, og man må ikke være redd for å mene noe annet enn “alle andre”. Så at “alle andre” er for våpenstøtte, eller at vi allerede har donert ganske mye er dårlige argument.
Egentlig litt rart at alle de andre partiene er for våpenstøtte. For i utgangspuntet var vel alle partier enige om å ikke eksportere våpen til stridende parter.
Det er altså de andre partiene, “alle andre”, som har skiftet mening. Vi har bare stått fast ved det standpunktet vi alltid har hatt. Stått fast ved det standpunktet som står i programmet vårt, og som våre representanter på Stortinget har blitt til valg inn på.
Anikken Huitfeldt sier at det ikke er snakk om våpeneksport fordi vi donerer våpnene, ikke selger de. Det synes jeg er bortforklaringer og dårlig retorikk. Poenget er vel at man ikke skal pøse våpen inn i en væpnet konflikt. Ikke hva prisen på våpnene er.
Verden har forandret seg siden Rødt vedtok programmet vi gikk til valg på i 2021. Så en debatt om veien videre, hva vi skal mene videre er på sin plass.
Jeg er i mot krig. Jeg skulle ønske at konflikter kunne løses med forhandlinger og ikke våpen. Det er en ideologisk tilnærming til problemet. Mot våpenstøtte fordi jeg er i mot våpen som middel til å løse konflikter.
Men så er det det at jeg tror ikke det blir fred i Ukraina bare fordi jeg ønsker det. Putin vil ikke føle en enorm trang til å sette seg til forhandlingsbordet samme hva et lite parti i Norge, eller hele Norge for den saks skyld, måtte mene. Han bryr seg ikke om hva hele verdenssamfunnet måtte mene. Han vil bare ha tilbake det han mener er “sitt”. Gjenskape det russiske imperiet.
Mener vi da at Ukraina skal gi opp, slik at det blir fred? Bare finne seg i at Russland valser inn og tar og okkuperer hele eller deler av landet deres? Ville vi ha gjort det hvis det var over grensen ved Finnmark tanks, fly, droner og raketter kom? Selvsagt ville vi ikke det! Vi ville ha forsvart oss etter beste evne, akkurat slik Ukraina prøver å forsvare seg i dag. Jeg tror ingen, eller svært få er uenig i Ukraina sin rett til å forsvare seg.
Rødt er et anti-imperialistisk parti. Vi er i mot at land okkuperer andre for å skape imperier. Hvis vi mener noe med det utsagnet må vi støtte Ukraina sin kamp mot det russiske imperiet. Da holder det ikke med humanitær støtte og fine ord om fred. Sagt på en annen måte; er det bandasjer og bleier vi skal tilby når Ukraina ber om patroner og granater?
Antakelig vil det å eksportere våpen til Ukraina bidra til å forlenge krigen, øke antall ødeleggelser, skadde og drepte. Samtidig ser jeg ikke helt at verdenssamfunnet kan gjøre noe annet. Det ville være helt feil signal å gi å heller legge press på Ukraina for å få de til å gi seg for å slippe mer krig. Ingen er frie før alle er fri. Er det ikke det vi pleier si?
Ikke føles det rett å se en annen vei heller. Lukke øyne og ører for hva som foregår rett utenfor vår egen landegrense. Det er krig I Europa.
Det er et paradoks. Eksportere våpen og forlenge krigen og lidelsene eller annerkjenne Ukrainas rett til å forsvare seg. Gi Ukraina moralsk støtte men ikke bidra med det de trenger for å forsvare seg, selv om vi har midlene. Sette oss over deres ønsker og behov fordi vi ønsker å ri noen ideologiske kjepphester. Ofre Ukraina på prinsippenes alter. Vi er mot krig. Punktum.
Når vi tilfører mer våpen til en krig, og på den måten er med på å forlenge krigen, hvor mye kan vi bidra med før vi er en del av krigen? Hvor mye hjelp kan man gi før man blir en del av de krigførende parter? Vil det å gå inn med våpenstøtte til en av partene gjøre til at krigen eskalerer? Vil våpenstøtte være med å bidra til at Russland sin invasjon av Ukraina utvikler seg til å bli tredje verdenskrig? Vil vi langsomt bli dratt inn i krigen?
Er det ikke det Putin innerst inne går og håper på? Finne en god unnskyldning til å angripe Nato og alker helst USA? Så med våpenstøtte til Ukraina blir vi på en måte nyttige idioter som gir Putin nettopp den unnskyldningen han håper på.
Og USA? Er vi så sikre på at det er fred de ønsker? Er det ikke og litt det der med å vise muskler. Vise hvem som er størst og sterkest? Kapitalkreftene står sterkt i USA, og er det noen som tjener gode penger på krig så et det våpen industrien.
Jeg ønsker fred. Jeg ser ikke hvordan det kan oppnås. Ikke med våpen. Ikke uten. Jeg tror det er urealistisk, uavhengig av våpenhjelp, at Ukraina skal klare å nedkjempe den russiske hær. Jeg tror det er like urealistisk at Russland trekker seg tilbake og lar Ukraina få tilbake suverenitet over eget land. Ikke tror jeg på reelle fredsforhandlinger med det første. Nettopp fordi ingen av partene ønsker forhandlinger. For skal man forhandle nå man ha noe å gi. Det er det ingen av partene som har.
Våpenstøtte til Ukraina er et vanskelig spørsmål.
Eller er det egentlig det? Hvis man ser litt pragmatisk på det. Glemmer alt om ideologi og å ri politiske prinsipper. Finnes det noen annen løsning enn å gi Ukraina den hjelp og støtte de ber om slik at de kan kjempe kampen for å få tilbake sin frihet?
Jeg ønsker fred. Jeg skulle ønske jeg så forhandlinger som en realistisk mulighet. Det gjør jeg ikke. Jeg er redd våpenstøtte gjør at krigen eskalerer. Jeg er redd tredje verdenskrig er uunngåelig. Likevel kan jeg ikke se at det finnes noen annen løsning som holder moralsk enn å gi våpenstøtte til Ukraina. Jeg skulke ønske det gjorde det.
Jeg befinner meg på 10. plass på bloggtopplista for tredje dag på rad. Med godt over 1.300 sidevisninger i går er jeg kjempe godt fornøyd. Jeg er på vei til å befeste meg som en toppblogger.
Og som en toppblogger må jeg lære meg kunsten å fotografere meg selv i speilet. Ta slike outfit bilder. Det er jo ikke slik at Gamle Gubben Grå alltid har tid til rådighet til å være fotograf.
Jeg tror dette bildet beviser med all mulig tydelighet at jeg trenger litt mer trening på det feltet. Muligens litt mer trening generelt, men det er et gammelt bilde. Kulemagen er mindre nå.
Noen slanker kulemager, andre slanker garnlager. Jeg er litt usikker, for jeg har lite erfaring med alle former for slanking, men jeg innbiller meg at å slanke garnlager er enklere.
Men la oss ikke dvele mer ved den kulemagen. Jeg trenger ikke grave meg ned i hvordan den oppsto eller hvordan den forsvant- (Eller ble mindre da, helt borte er den ikke). Tenker at det har noe med diverse ukemenyer å gjøre at den oppsto. Altså av hva ukemenyene besto av. Da livet var på sitt travleste var det mange baconpølse i brød og kjappe burgere på en bensinstasjon mellom slaga.
Nok kulemage.
Det nærmer seg vår. De første frøene er alt sådd. Planter tatt opp av vinterdvalen. Nå gjenstår det bare å få snøen til å forsvinne. Nedbøren i går kom heldigvis som regn.
Siden jeg har begynt å valse barbeint rundt i Drømmehuset har jeg funnet ut at føttene kunne trengt litt vårstell. Hvor er Datteren, min private fotterapeut, når jeg trenger henne? Sukk, jeg vet. Hun har flyttet til Hovedstaden.
Vi hadde en lang telefonsamtale i går da var hun på disse kanter. Jeg burde selvsagt ha dratt og hentet henne da. Så kunne hun ha stelt føttene mine mens vi skravlet.
Vel, jeg får sette meg til med Happy-feet en dag. Jeg har en pakke i badeskapet. Så får heller Datteren shine resten når hun kommer hjem i påsken.
Det skal bli godt med påske og forhåpentligvis litt tid sammen med Datteren. Sammen hele familien.
Når jeg ser på dette bildet fra påsken 2020 så tenker jeg at det ikke bare er outfit-bilder jeg trenger litt mer øvelse på å ta. For eksempel å gå litt nærmere motivet når jeg skal ta bilder av to av barna mine.
Til mitt forsvar må jeg minne om at dette var 2020. Det var viktig å holde meteren.
Ny uke, nye muligheter og nye nye ukemenyer.
Her i Drømmehuset skal det bli Onepot sitronkylling. Og det er Gamle Gubben Grå som skal lage middagen.
Jeg, jeg skal drikke kaffe med Barndomsvenninna og på medlemsmøte i Rødt Ringerike. Vi skal diskuttere våpenstøtte til Ukraina. Dette kan bli en engasjerende dag.
Hva jeg mener om våpenstøtte til Ukraina skal jeg belyse i et senere innlegg. Vi blogges.
Som vanlig ble det bytur på oss i går. Og siden det var bondens marked måtte vi jo innom det.
Vi gikk fra bod til bod og så på varene. Masse flotte, kortreiste produkter.
Noen smaksprøver ble det og. Både av saft fra Bjerkerud og konjakkgravet ørret fra en produsent jeg ikke husker navnet på. Ørreten var utrolig god. De hadde og hjemmelaget sennep. Forskjellige typer til forskjellige måter ørreten var tilberedt på. Varmrøkt, gravet etc. Hadde jeg hatt litt mer penger på konto hadde nok denne fisken med tilhørende sennep blitt med hjem. Kanskje sammen med noe hjemmebakt flatbrød fra en av de andre produsentene.
Det var utrolig mye som fristet, men denne gangen ble det med titten og noen smaksprøver. Måtte virkelig stålsette meg for ikke å ryke på de ferske beeff-burgerne som denne produsenten sto og stekte. De luktet himmelsk, og jeg har smakt de før og vet at de smaker minst like godt som de lukter.
Litt kos tok vi oss tid til i byen. Det blir liksom ikke helg uten en kaffe-latte. Så vi tok en tur innom Kirkens Bymisjon før vi svingte innom en matbutikk på vei hjem.
Skulle gjerne tatt flere og bedre bilder av mye på Bondens marked, men jeg sliter litt med å stå og ta nærbilder av ting sånn i all offentlighet. Unnskyld jeg er blogger… Jeg et liksom ikke helt der…. Men du, blogger eller ikke. Ta deg en tur på Bondens marked neste gang det dukker opp i nærheten av deg. Bare å gå og titte litt er jo en opplevelse i seg selv.
God morgen.
Strikkekjerring skriver i sitt siste innlegg om ungdomshus. Hun skriver blant annet “Et av de få virkelig gamle og fine ungdomshus som fins.”Det får meg til å tenke at det er da ikke så få, eller er det bare her på Ringerike disse forsamlingslokalene lever i beste velgående?
Vi har Vågård grendehus borte i veien her. Hen grendehus på andre siden av skogen. Haugvang i Haug, Viul og Knestang har sitt grendehus, Det er minst ett i Ådalen, Breidablikk i Brekkebygda, Solhall på Ask – og ikke minst Solvang i Åsa, min barndoms dal. Mulig jeg har glemt noen.
Eller Vågård grendehus borte i veien her er vel egentlig en gammel skole. Jeg tror den ble nedlagt på 60- eller 70 tallet.
Men de andre tror jeg ble bygget som ungdomshus eller forsamlingslokaler.
Jeg kjenner best historien til Solvang. Det ble gitt til ungdomslaget Haab av min tippoldefar jeg tipper rundt 1900. Her var det juletrefester og basarer når jeg var ung. Bygdekinoen brukte lokalet når den var på besøk. Det har vært utrolig mye festligheter der. både i regi av ungdomslaget Haab og i mer privat regi av folk som leier huset. I min slekt har vi arrangert både konfirmasjoner, barnedåp og trettiårs lag der. Ja, og så holder barnehagen til der.
Stina har outfit innlegg også i dag. Ja nytt innlegg med ny outfit da. Ikke boblevesten og ullgenseren fra i går.
Jeg leker litt med å lage et nytt outfitinnlegg i dag. Innlegget Spring outfit.som jeg publiserte i går har fått 140 sidevisninger på 12 timer. Ja i tillegg til de som har klikket seg inn på bloggen.
Men fuskepels og fuskeskinn, eller faux skinn og faux pels som Stina kaller det, hvor mye av det har jeg egentlig i garderoben? Jeg har ei bukse som kan minne om skinn, men faux pels er det dårlig med. Det må være den morgenkåpa i turkis fuskepels som henger på soverommet.
Er litt usikker på om det er noen god ide’ å danse rundt på terrassen i turkis badekåpe en søndag formiddag. Vi har naboer.
Ser på nett at flere og flere har fått beskjed om skatteoppgjøret sitt. Jeg veter fremdeles i spenning. Tror nok jeg har litt til gode. Fikk redusert inntektene med over 30 prosent, men fordi jeg var usikker på hvor mye eller lite jeg kom til å tjene reduserte jeg ikke skattetrekket. Bør derfor være litt kroner i vente. Vel, den venter ikke forgjeves som venter på noe godt.
Dagens meny i Drømmehuset skal bli Onepot med kremet kylling og spinat. Oppskrift fra VG-helg 11.mars. Det er jeg som skal kokkelere. Vi får se om det blir bilder og innlegg av det.
Monica har funnet ut noe jeg har funnet ut for lengst. Det er mye bedre å ha fokus på det positive i livet enn å grave seg for mye ned i en trist fortid. Det er ikke sikkert man bør dypdykke i egen fortid, egne traumer for å finne ut hvorfor ting ble slik det ble. I det minste ikke uten profesjonell hjelp.
Fortiden får man ikke gjort så mye med. Den ble som den ble.
Mange har mye trist i bagasjen, men å grave seg ned i det triste og leie gjør en bare motløs. Det er bedre å dvele ved det positive. Se hva man har fått til, i stedet for hva som har gått galt.
Jo tristere historie, jo flere utfordringer du har hatt på livsveien, jo stoltere bør du være for at du har kommet gjennom de. Det er ingen kunst å leve et liv uten motgang. Det er de som møter motgang gang på gang men som halter videre samme hvor mange slag livet gir dem som er verdt å beundre.
Jeg tror mange graver seg for mye ned i det som er trist.
Let etter det som er positivt i livet. Begynn med de små gledene. Som at sola skinner eller den klukkende lyden av vår. La fortiden ligge og bestem deg for at fremtiden skal bli bedre. Ikke fantastisk. Men bedre. Saml på de små gleder livet gir.
Det første skrittet for å finne gode opplevelser er å komme seg ut. Komme seg over dørstokken.
Man behøver ikke gå så langt. Ut på trammen eller verandaen er et flott første skritt. Det er ikke antall kilometer som teller. Nå kommer våren etter hvert til oss alle, sakte men sikkert. Let etter vårtegn.
Her om dagen gikk Gamle Gubben Grå tur og skrek lykkelig “brunt gras” hver gang vi fikk øye på en grå grastust som stakk opp av snøen. Vi fikk litt latterkrampe når en beboer i ett av husene med brunt gras utenfor overhørte kommentaren vår og kastet oss et surt blikk. Jeg prøvde å si at det ikke var fargen på graset men det at det var bar mark som var poenget, men jeg tror det druknet i latterhikst.
Når jeg leser innlegget til Tom helt der oppe på toppen føler jeg gleden bobler i meg. Gleden over at jeg verken har hunder med løpetid eller unger med spysyke i huset.
Det skal ikke så mye til for å gjøre denne kjerringa glad.
Så at strikkegenser og boblevest er tingen nå i vår, så jeg tenkte jeg skulle vise dere at denne kjerringa følger med tiden og er trendy. Her ser dere meg på morgenens tur med Charlie Chihuahua. Boblevest og genser i glade vårfarger.
Men det er måte på hvor mange selfier ei kjerring kan gå å ta på gangveiene i nabolaget uten at naboene får litt mer å snakke om, så jeg bestemte meg for at resten av fotograferinga skulle foregå hjemme. Da kunne jeg og fåmed bilder av mer av kjerringa og. Da kunne jeg bruke Gamle Gubben Grå som fotograf.
Jepp, jeg vet jeg har hengepupper, og at jeg lar meg avbilde uten bh. Jeg er født i 1966. Jeg tror det er mange av oss som slenger rundt i heimen uten bh en lørdag formiddag.
Bildet er ikke maks kvalitetsmessig. Lyset blir feil. Og ja, jeg har redigert det. Muligens jeg bare burde være glad til for at bildet ikke ble klarere. Jeg er ei kjerring født i 66, som sagt.
Ta nye bilder sier du? Vel, Gamle Gubben Grå er ikke så glad I å fotografere. I tillegg var det, til tross for vårsola, litt kaldt der ute på terrassen. Jeg var muligens ikke helt kledd for den lengste fotoseansen….
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å nevne snø i dag. Du vet, det man ikke gir oppmerksomhet forsvinner. Har du ikke noe pent å si, så hold munn. Og jeg har faktisk ikke stort pent å si om snø for tiden. Jeg vet jeg ikke er alene om å være lei snøen, men please. Samme hvor lei du er snøen og samme hvor mye du ønsker å ignorere at det snør hele forb…. tida, ta deg tid til å koste av bilen din før du setter deg bak rattet og beveger deg ut i trafikken. Jeg ser alt for mange biler med bare små kikkehull de knapt ser ut av. Her om dagen møtte jeg en bil på vei ut av et parkeringshus med frontruta full av snø.
Glem snøen, jeg vil heller tenke på sommeren. Og på hvordan jeg skal få lurt med meg Gamle Gubben Grå på en tur nordover. Så langt nord at vi snakker Nord-Norge. Jeg vet bilferie nordover slik jeg har lyst på ikke frister han i samme grad.
Han har knapt vært i nord. Det begrenser seg til en tur på tre døgn, tur/ retur Harstad med flyttelass for Datteren. Dro herfra Fredag kveld etter jobb og var tilbake på mandag kveld. Hadde egentlig planlagt å være tilbake på søndag kveld, men det ble for tøft. Han rakk en kaffekopp hos Datteren etter å ha tømt bilen før han snudde og kjørte hjemover.
I dag skal den samme Gubben lage middag her i Drømmehuset. Gratinert pasta. Jeg gleder meg. Alltid godt å få maten servert uten å måtte lage den. Blir nok et glass vin til maten i kveld.
Snart skal jeg ut med Charlie Chihuahua. Da skal jeg ta noen bilder av dagens outfit. Da får dere se at denne kjerringa er like moderne og vårlig kledd som Stina. Om jeg kommer til å stirre forelsket inn i mitt eget mobilkamera er jeg usikker på, men jeg skal vise dere “Spring outfit” med strikkegenser og boblevest.
Mens noen bloggere deler outfit, altså det ytrre, er andre mer opptatt av å dele det indre. Dele noe annet enn glansbilde vi liker å vise frem. Monica skal i dag blottlegge sjela si på snap-kanalen til Metalheads against bullying. Jeg ønsker henne lykke til. Slikt står det respekt av.
Her om dagen fikk jeg kritikk av et bilde jeg hadde delt. Det var en matrett, og jeg hadde ikke tørket vekk saus på kanten av tallerken, og i følge kritikeren fylt tallerkenen litt for full. Jeg ser hva hun mener.
Jeg kan bli en bedre fotograf, men jeg øver hele tiden og prøver å lære. Øvelse gjør mester, har jeg hørt. Vibbedille kommer med mange gode råd i dette innlegget. Les og lær. Her er det mange gode triks. Det er jo mye morsommere å ta gode bilder selv enn bare å finne noen på nett. Slipper peset med opphavsrett og sånn og.
Til uka skal jeg til frisøren. Det skal bli utrolig godt. har blitt et skikkelig lurvehue. Men hårklipp har blitt litt nedprioritert. Det er så mye jeg ønsker pengene skal rekke til. Men på tirsdag ryker lokkene og kjerringa får vårsveisen på plass. Time er bestilt.
Så har nok en kokkeblogger blitt gift, og deler bilder med oss som seg hør og bør.
En nydelig og enkel vielse. Borgerlig vielse og middag hjemme hos Svigerforeldrene. Sånn liker jeg.
Vi viet oss også borgerlig. Datteren og Eldste Niese var brudepiker. De startet midt under seremonien å synge Bæ, bæ lille lam. (de var 3 og 5 år gamle). Et utrolig godt minne vi har ledd mye av. Gamle Gubben Grå og jeg tror vi er de eneste som har blitt viet akkompagnert av Bæ, bæ lille lam.
Men tilbake til Tom og hans bryllup i går. Gå inn og nyt bildene, se hvor forelsket og glade brudeparet er, sjekk maten og stemningen. Ser det ikke ut som en utrolig fin dag? Det behøver ikke være 200 gjester og dyre selskapslokaler for å få til et verdig bryllup.
Nå tror jeg at jeg må sette i gang med husarbeidet skal det bli noe kaffe-latte. Vi snakkes.
Har du ikke noe pent å si om et menneske, så hold munn. får jeg ofte høre her inne. Eller jeg leser det i kommentarfeltet da. Gjerne ledsaget av ord som Skammelig, eller at jeg på en eller annen måte burde gå å stelle meg i skammekroken.
Jeg vet ikke om det virker så veldig respektfullt av de som kommer med slike kommentarer. Jeg mener å henvende seg til ei fullvoksen kjerring som om hun skulle være et lite, uskikkelig barn.
Og tilbake til utsagnet om at man skal holde kjeft hvis en ikke har noe pent å si, gjelder det bestandig?
Husker dere nyttårstalen til Gro Harlem Brundtland i 1994?
Dumt spørsmål. Det er ingen som husker en snart 30 år gammel nyttårstale. Mange av dagens blogglesere husker kanskje ikke en gang Gro.
Men når jeg sier at hun snakket om at vi måtte få tilbake nabokjerringa, hun som brydde seg og kjeftet på ungene i nabolaget når de gjorde noe galt, ja da husker kanskje noen av dere i det minste litt av talen.
Tror dere at den nabokjerringa bare kom med godord, og ubetinget ros?
En ung kvinne satt på en krakk i et kjøpesenter for noen år siden. Hun er opprinnelig indisk, men ble adoptert som liten og har vokst opp i en norsk familie på Østlandet. Da kommer en godt voksen gubbe gående. Han ser den unge kvinnen og sier Jævla svarting og fortsetter med Ha deg hjem dit du kommer fra!
Det var mange kunder i kjøpesenteret. Mange som overhørte hva mannen sa. Ingen tok kvinnen i forsvar.
Det satt og fulgte opptrinnet så på det som underholdning til kaffekoppen de nøt på kjøpesenterets kaffe’.
Om de var enig med mannen eller hadde medfølelse med kvinnen vites ikke.
De holdt kjeft. De hadde ikke noe positivt å si.
Den 18 år gamle jenten ropte gjentatte ganger at hun ble voldtatt fra det åpne laftete leskuret på Bryggen. Ingen reagerte på hennes fortvilte skrik om hjelp.
Sitatet er hentet fra Bergens Tidene for en del år siden. Voldtekten skjedde ved 02.30 tiden en fredagsnatt i september på et sted i byen hvor det er mange folk på den tiden.
Ingen reagerte på kvinnens rop.
Jeg antar de ikke hadde noe pent å si til voldektsutøveren, og da skal man jo som kjent holde munn. Ikke bry seg.
Når BT spør politiet om det ikke er litt underlig at ingen har reagert så svarer politiet:
Vi hadde en voldtekt på åpen gate på Damsgård nylig der kvinnen skrek så høyt at folk inne i husene våknet. Flere gikk i området mens det skjedde, men bare en reagerte.
Jeg antar at det var fordi de ikke hadde noe pent å si… eller rettere sagt at de ga faen. Om folk blir voldtatt rett utenfor soveromsvinduene ditt er ikke det noe du bør bry deg med. Alle har nok med sitt. Har man ikke noe pent å si, så gir man faan. Mennesker kan føle seg krenket om de får tilsnakk når de gjør noe galt, også voldtektsutøvere.
Jeg er slik skrudd sammen at jeg sier fra når det er noe jeg reagerer på. Det kommer helt naturlig og er uavhengig av om jeg ser det med egne øyne, hører det på radio eller TV eller leser det i aviser, blogg eller annet sted.
Hører jeg på en podkast at en ung kvinne sier at hun ønsker å bli rundpult av gifte menn, synes jeg ikke jeg behøver å skamme meg over å dele mine tanker om den uttalelsen. Selv når de tankene ikke er positive.
Leser jeg på en blogg at noen skriver noe jeg er uenig i, kommenterer jeg det. Enten det handler om helsepolitikk, fremmedfrykt, merkelige matvaner eller noe helt annet.
Hvis man ikke ønsker debatt om sine meninger er det kanskje ikke så lurt å publisere de. Det er forskjell på å skrive noe i sin personlige dagbok og å publisere en tekst for potensielt mange tusen lesere på en blogg.
Har man ikke noe pent å si må man holde kjeft. sies det.
En hver form for motargumentasjon er hets og mobbing. Gamle menn må få hetse unge kvinner i fred på kjøpesenter. Man kan ikke stoppe en voldtekt, voldtektsutøveren kan føle seg krenket. Og folk må få spy ut hva de vil på sosiale medier. Har man ikke noe pent å si må man holde kjeft.
Er det dit vi vil?
Et samfunn hvor man aldri tar til motmæle når en reagerer negativt på noe?
At man kun kommer med rosende omtale og applaus når man kommenterer?
Et samfunn hvor all motargumentasjon stilner?
Vel. Det er ikke en samfunnsutvikling jeg ønsker.
Jeg ønsker et samfunn hvor man står opp mot urett. Et samfunn hvor man bryr seg om andre mennesker og tar de i forsvar når det trengs. Selv når det innbefatter at noen får høre at de tar feil eller at de ikke oppfører seg ok. Jeg ønsker ikke et samfunn hvor en hver er seg selv nok og er livredd for å bry seg.
Jeg ønsker å være nabokjerringa som bryr seg, og jeg skulle ønske det var flere nabokjerringer.
La oss starte dagen med å snakke om mat, eller ukens meny om du vil. For en gang skyld aner jeg ikke helt hva jeg skal ha til middag. Regner med at det blir “kjøleskaprens” eller “Mors lurpe” om du vil. Dvs en wok-panne med rester, grønnsaker som jeg tenker er fint å få spist og hva ellers jeg nå måtte finne på å helle oppi.
Gamle Gubben Grå skal lage krydderkompott til dessert hvis vi får tak i tørkede fiken. Tenkte å prøve på Krone, IMS-butikken som har det meste.
Det har snødd i natt. Igjen. Ja, det snør fremdeles. Eller sludder. Temperaturen skal holde seg rundt 0 i hele dag, og det skal komme nedbør til ut på ettermiddagen. Skikkelig drittvær spør du meg. Tipper ikke Gamle Gubben Grå er så veldig glad for å sette i gang med å måke snø nok en gang.
Blir bare sur av å sjekke langtidsvarselet. La oss heller snakke om mat. Det er fredag. Jeg begynner å planlegge neste ukes meny, sånn i hodet. Nei, jeg har ikke tenkt å komme med noen ukemeny på blogg.
10 ting som ødelegger livet ditt har Stina kalt sitt siste innlegg. Det får meg til å tenke på denne artikkelen som jeg leste for et par dager siden. Her slår leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, fast at mange barn og unge blir henvist til psykiatrien fordi de ikke er robuste nok.
Det går ut over dem som virkelig trenger hjelp, advarer hun.
Tall fra Norsk pasientregister viser at nesten 7.000 flere barn ble henvist til psykiatrien i fjor enn i 2019.
Hun sier tallene ikke trenger å bety at det er så mange flere som er blitt sykere, men at det er blitt mange flere som ikke tåler helt normale svingninger i et liv.
Jeg tror Swang er inne på noe viktig.
Stina skriver i sitt innlegg at hun i flere år har slitt med angst og depresjon, og har prøvd alt mulig forskjellig av psykologer, medisiner og behandlinger for å bli frisk. Hun fortsetter med 10 ting som hun mener kan ødelegge livet ditt, men som for meg for det meste fremstår som ganske vanlige utfordringer vi alle møter på i livet.
Når vi får en hel generasjon som er syk, er det et tegn på at det er samfunnet som er sykt, sier Swang i artikkelen i VG. Hun mener vi må passe oss for ikke å gjøre unge til «prinser»/«prinsesser» og sarte sjeler som ikke tåler en eneste utfordring.
Det er voksnes jobb å fortelle barn at det er helt normalt å ha det ille av og til. Hvis vi bare gir fokus og oppmerksomhet til det syke og forsterker det, blir det enda mer av det, tror Swang.
Helsesykepleieren minner om at ungdomstiden er en slags ombyggingstid både for kropp og sjel. Man skal finne seg selv, finne sin plass i verden, man vet ikke hvem man er eller hvor man hører til. Det gjør ofte vondt.
Sånn har det alltid vært, men når man fokuserer så mye på det som vi gjør nå, blir det helt normale unormalt.
Har jeg nevnt at jeg er lei snø?
Dette er et arkivbide fra noen år siden. I dag ligger snøen til toppen av det gjerdet dere ser rundt hagen vår.
Skulle jeg nevne 10 ting som ødelegger livet mitt akkurat nå ville snø kommet langt opp på lista.
Mat derimot er noe som står langt opp på lista over ting som bringer glede til livet.
Man får finne de gledene man kan.
Monica har og funnet ting å glede seg over i sitt siste innlegg. Ja. faktisk blir man glad av å lese et innlegg som strutter så av det å være tilfreds. Jeg tror det å være tilfreds med seg selv og det man får til, ikke hele tiden hige mot det perfekte kan være løsningen på å få det bedre. Kanskje det å senke kravene til seg selv og ikke minst kravene til våre unge ville få antallet som trenger hjelp mindre.
Hvis man tenker seg om er vel liv hvor det skjer uventet ting langt mer interessante enn de som går på skinner uten en eneste liten hindring. Kanskje setter man mer pris på de gledene livet gir når man har kjempet seg opp noen motbakker på veien.
Tenk bare hvor glad jeg kommer til å bli når våren endelig kommer og all snøen blir borte!
I dag gifter en toppblogger-kokk seg. Tom er en fyr hvor livet ikke har gått på skinner. Derfor er giftemål og gode dager ekstra koselig. Jeg gratulerer Tom på det varmeste i dag, gleder meg med han.
Og så er det ikke noe å lure på hvem som kommer til å trone øverst på bloggtoppen i morgen.
Ingen grunn for oss andre til å gå helt i kjelleren av den grunn.
Jeg hadde planer for dagen. Jeg skulle komme meg ut på tur før det begynner å snø igjen. Og så skulle jeg rydde kjellerboden.
Jeg startet med tur. Det var 9 minus da jeg satte meg i bilen, men det var lovet behageligere temperaturer og sola skinte. Jeg tok sjansen på å gå i tykk ullgenser og boblevest. Jeg skal jo bevege meg, da holder man varmen.
Turen gikk i et boligområde et stykke fra der jeg bor. Det har et sinrikt nettverk av gangveier, og jeg har opplevd før om årene at våren kommer tidligere der. At gangveiene blir tidligere bare for snø og is.
Det var ikke helt tilfelle riktig ennå. Det var skikkelig glatt mange steder. Andre steder var det dårlig brøyta over tid slik at man nærmest drev med kulevandring på issvullene. Kjenner godt i leggene at jeg har gått litt anstrengt. Kjenner og at ankelen hovner litt opp, men det gjør den raskt ved belastning. Det er som forventet.
Det ble en tur på over 5 km, og jeg fikk både puls og kjente jeg ble varm. Det med pust er bra lærte jeg på treningsleiren. Da har turen hatt treningseffekt. Kjente og at sola hadde “tatt” i ansiktet, og jeg har faktisk fått litt farge. Så jeg var godt fornøyd da jeg kom hjem. Fortet meg å smøre ansiktet inn med after-sun i håp om å bevare fargen. Gjør jo ikke noe om kjerringa får en litt sånn sporty look.
Av bildet over kan det virke som om dette kunne være en utmerket anledning til å nyte gaven fra Margrethe, Ut i friluft som kom i postkassen i går. Det var det ikke. Turen gikk I et villaområde. Jeg tror ikke det ville bli godt mottatt hvis jeg rastet på en eller annen tilfeldig terrasse. Turkoppen skal bli behørig innviet på en tur som er en slik kopp verdig. Jeg driver og tenker ut hvor. Føler at det må være til en idyll – og da gjerne med et preg av vår.
Etter å ha vært flink og kunne krysse av lang tur med hund tror du kanskje at jeg stormet ned kjellertrappa og tok fatt på kjellerboden. Den gang ei. Trappetrening i kjellertrappa er ikke det som frister. Og det blir gjerne noen turer opp og ned den hvis jeg skal rydde der nede. Det gjelder jo å få noe av skrotet ut i søppeldunken før Gamle Gubben Grå ser at jeg har planer om å kaste noe av alt han har samlet på.
Nei det ble litt lettere husarbeid og en strekk på sofaen. Viktig å få ankelen litt opp når den hovner opp slik. (Grei unnskyldning.) Nå skal jeg snart i gang med middagslaging. Blir taco-rester men med nylaget guacamole.
