Tenk deg følgende scenario: Statsministeren er på møte med forskjellige finanstopper, investorer, barnehageeiere, eller hva de nå er alle sammen. Alle disse som nå pakker snippesken og pengesekkene og flytter av sted til Sveits. Tenk deg et slikt møte. Statsminister Støre rekker frem hånden, de hilser og så spør Statsministeren liksom for å få samtalen i gang: Hvor mange milliarder har du? 

Jeg tror liksom ikke det ville være den rette setningen for å få i gang en god dialog. Spesielt ikke hvis stemningen var litt anspent på forhånd. Si at bakgrunnen for møtet var økt formueskatt for eksempel.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hvor mye penger folk har, hva de tjener osv. anser vi som privat her i landet. Det er bare prale-bukker som snakker høyt i øst og vest om hvor rike de er eller hvor feit lønn de har. Pralebukker som som regel har kommet raskt til penger, og som ofte blir like fort blakke igjen.

Støre er selv en “riking”. Under valgkampen i 2021 kom det frem at Støre har en formue på i underkant av 140 millioner. Han svarer greit på spørsmål om egen økonomi, men opp gjennom årene har det vist seg flere ganger at han ikke liker for mange spørsmål om – og for stort fokus på hans egen formue. Noe som er forståelig nok. I likhet med alle oss andre er han ikke så glad I å brette ut forhold rundt egen økonomi, egen rikdom, egne verdier. Altså økonomiske verdier. De etiske og moralske tror jeg han gjerne snakker om.

I dag var Støre i Karasjok for å snakke med reindriftsaktører. Det er vel ikke vanskelig å tenke seg hvorfor han har tatt turen dit. Kall det gjerne en gjenn-visitt etter at en del representanter fra reinnæringa besøkte regjeringskvartalet I forrige uke. Jeg antar Støre tenkte det var greit å ta en tur og ta en prat så han unngår at de kommer på flere uanmeldte besøk.

Støre møtte en reindriftsfamilie i Karasjok. En av dem er Anne Louise Næss Gaup. Støre strekker ut en hånd og hilser høflig mens han spør nysgjerrig om reindriften.

– Hvor mange rein har dere, kommer det fra Støre, 

Sånt spør man ikke om. Det er veldig personlig. Særlig foran så mange folk, det passer seg ikke. Og han vet nok svaret hvis han bare blar i de offentlige papirene, men man skal likevel ikke spørre, sier Gaup etter at Statsministeren har trukket tilbake spørsmålet. Når han fikk tenkt seg om husket han at han allerede for fem år siden, antakelig i forbindelse med en valgkamp hadde fått greie på at slikt spør man ikke om.

Årsaken at man ikke skal spørre en reineier om hvor mange rein han har er at man spør om folks verdier. Akkurat som man ikke spør milliarderen om hvor mange milliarder han har spør man ikke reondriftssamen hvor mye han eier, hvor stor formuen hans er.

Jeg tror at Støre må lese seg opp på god etikette også utenfor de miljøer han vanligvis vanker i – samt bruke litt sunt, jeg holdt på å si bondevett men vi kan vel sløyfe det med bonde(?) hvis han skal få tillit hos “vanlige folk”.

Allan påstår at det er blålysbriller som er årsaken til at han ligger jevnt høyt på bloggtopplista den siste tiden. Han skriver liksom bedre innlegg med de brillene på, hevder han.
Jeg tror jeg vet hvorfor jeg har kommet meg et hakk lenger opp på lista den siste uka. Det har ikke noe med briller å gjøre.

Ser at andre trenger en blikkenslager, og kanskje en snekker. Forkantbord og takrenne henger bare så vidt fast, og dumper nok i bakken hvert øyeblikk.
Min jobb er å få blikkenslageren her i huset opp og på jobb i tide. Yngste Sønn er blikkenslager. Jeg synes firmaet han arbeider for sender han både nært og fjernt, men jeg tviler på at han blir sendt helt til vestlandet for å fikse denne takrenna. Nå må du stå opp!!!! 

Formen er ikke stigende. Var sprekere i forrige uke. I går var jeg så sløv og sliten at Gamle Gubben Grå trodde han måtte frem med startkablene for liksom å få meg i gang. Det han ikke så var at jeg fra halvsløv tilstand under pleddet fikset både valgkomitearbeid, trykking av valgkampbrosjyrer og dialog med lokalavisa. Det er ikke sikkert at jeg er så sløv som det virker som, selv om jeg har inntatt horisontalen.

Vibbedille slutter aldri å overraske. Kreativiteten der er stor. Nå kan du gå inn her å se Vibbedille vrenge høna på Tik-tok. Regner med at dette vil få antall klikk inne hos Vibbedille til å stige til himmels.

Vivian skriver om fortidens minner.
I dag skal jeg tilbake til fortiden. Eller, jeg skal tilbake til bygda vi bodde i fra 1998 til 2007. Bygda med huset i skogen. Kjøre veien over skauen de 50 km jeg kjørte hver dag i så mange år.  Det er alltid rart. Ikke minst fordi vi har litt blandede følelser når det gjelder den tiden og den bygda.
Grunnen til at jeg drar tilbake dit i dag ligger enda lenger tilbake i tid. På gymnaset traff jeg ei jente fra den bygda som har vært en av mine beste venner siden den gang, altså fra 82. Moren hennes døde forrige uke, en flott klok dame som var en del av ungdomstiden så lenge venninna mi bodde i barndomshjemmet. Så i dag reiser jeg oppover til fortiden for å gå i begravelse.

Vipps så var jeg kommet meg gjennom nesten hele bloggtopplista, eller i det minste de siste innleggene til de over meg på lista. Er bare Tom igjen. Han er i en klasse for seg langt over alle oss andre. Han skriver om noe så revolusjonerende som Flesk og duppe, i mine øyne den mest kjedelige middagen jeg kan tenke meg. Ble servert litt vel ofte i mitt barndomshjem.  Nå er det altså influenser-mat og topper bloggtopplista.

Jenter nektes skolegang i Afghanistan. I Iran gasses elever ved jenteskoler – antakeligvis av myndighetene. En slags hevn etter at kvinner og jenter tok til gatene etter at moralpolitiet drepte en ung jente som hadde hijaben på litt skjevt.
Hallo! Hvor er verden på vei?
Dette kan vi ikke sittende stilltiende å se på.

La oss ta Iran. Et land jeg kjenner litt til fordi jeg har flere bekjente som kommer fra det landet.
De vokste opp under sjahen-styret i landet. Kvinner hadde stemmerett og rett til skilsmisse. De gikk i vestlige klær og levde liv ikke så ulike de vi levde her på 70-tallet.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Sjahen var eneveldig og hadde mye makt. De sosiale forskjellene i landet var store. Som unge kvinner i tenårene bidro de i den Iranske revolusjon. Deres mål var et mer demokratisk samfunn med større likheter.  De ønsket ikke det konservative muslimske lederskapet som tok makten etter sjahens fall. De ønsket ikke en ayatollah styrt islamsk republikk. De måtte i fengsel for sin kamp.

Tenk det. Et samfunn hvor mennesker, kvinner som menn, levde omtrent som her i vesten i 1979. Det er ikke så utrolig lenge siden. 45 år.
Nå er landet en islamsk republikk hvor kvinners rettigheter snevres ytterligere inn for hvert år som går.
Hijab, moralpoliti, gassing av skolelelever, Man ser helt klart en utvikling i feil retning.
Det er ikke rart mange tar til gatene i dag under parolen Jin, Jiyan, Azadi – Kvinne, Liv, Frihet

I dag er det kvinnedagen. Det synes jeg må markeres her på bloggen.  Så i dag vil jeg bruke dette innlegget til å hylle kvinnelige bloggere. Løfte frem sterke kvinnelige stemmer.

Når jeg skal trekke frem sterke kvinnelige bloggere kommer man ikke utenom Vivian. Ingen over, ingen ved siden. Hennes historie, hennes skjebne, er tøff.  En svakere person kunne fort gitt seg over i selvmedlidenhet og bitterhet, men ikke Vivian. Det er vel ingen som leser bloggen som er i tvil om at hun fremdeles er den som har stålkontroll på hus og hjem. En sterk kvinne med en sterk historie. Et forbilde for mange av oss.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vibbedille er en sterk kvinne med en sterk stemme. Uredd går hun i krigen for alt og alle hun tror på. Det er beundringsverdig.
Det er ikke “krigeren” Vibbedille som er mest dominerende på bloggen, det er kreativiteten og lekenheten. Hun har en skaperglede og en kreativitet som imponerer og inspirerer.  Hun har i tillegg et hjerte av gull og viser stor gavmildhet overfor de som befinner seg nederst ved bordet.

En annen kvinne som imponerer er Monica. Når livet var på det svarteste og hun knapt kunne synke lenger ned tok hun grep og stablet seg møysommelig på beina. Kom seg vekk fra rusmiljøet og skapte seg et liv. Det står det utrolig respekt av.

Stina er en typisk rosablogger. Hun skapte seg et navn, og har levd av å være påvirker siden hun var 21 år gammel. Egentlig er rosabloggerne de beste av de, de staeste av de, de som ikke ga opp på veien gode kvinnelige forbilder. Glem litt fokuset det har på kropp og mote, men se på hva de virkelig klarte. Pur unge kvinner som klarte å skape et levebrød og en solid inntekt. Det er ikke alle som tjener en million i året i en alder av 25. Det oppnådde Stina.

Det er mange sterke kvinnelige stemmer på blogg. no. Sterke på så utrolig mange forskjellige måter. Jeg kan ikke nevne alle. De jeg har nevnt til nå er de fire kvinnelige bloggerne som ligger øverst på bloggtopplista i dag. De er sterke kvinner og flotte forbilder på hvert sitt vis.  Jeg fortsetter nedover bloggtopplista, men plukker nå ut blogger jeg ønsker å fremheve, mest for å vise mangfoldet. Hvis noen føler at jeg hopper over dem, kan det være like mye fordi jeg ikke kjenner dem og bloggen deres godt nok til å gi dem den omtalen de fortjener, eller at jeg prøver å løfte frem litt forskjellige fortellerstemmer. Vise frem mangfoldet.

Strikkekjerring bør nevnes. Kvinnelig gründer som nedlegger et beundringsverdig antall timer  for å få bedriften sin til å gå rundt.

Gry bør helt klar nevnes når man ramser opp sterke kvinner og sterke kvinnelige stemmer. Her får du meninger, ofte provoserende og i det minste politisk ukorrekte servert rett i fleisen – og så til de grader uten filter.
Gry kan kunsten både å provosere og engasjere.
Om hun ser på seg selv som feminist? Aner ikke, men jeg tviler. Mitt inntrykk er at dama ikke ønsker å bli satt i noen som helst bås.

Livet med Veslaer litt i samme gaten. Ikke så til de grader sterk i uttrykksformen som Gry, men ofte like politisk ukorrekt i sine uttalelser. Litt mer stillferdig fortellerstemme får hun frem budskapet sitt, og får deg ofte til å nikke enig, selv om du i utgangspunktet trodde du var uenig. En god retoriker.

Skriveglad bestemor er en av mine yndlingsblogger. Hun er en blogger uten mange ord. Men du verden hvor mye hun får sagt! Små stikk om alt fra været til Kina i løpet av noen få linjer.

Gratulerer med dagen alle kvinner, i dag er det vår dag.

Da er dagen blitt kveld. Jeg har flata ut i senga, noe ryggen setter pris på etter en lang dag med kaffekos og møtevirksomhet.

Bildet over tok jeg fra møterommet i 8. etg. på rådhuset. Selv om jeg ikke er så begeistret for høyhus så er utsikten fin.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det var ikke de helt store sakene som skulle opp i Hovedutvalget i dag.

Skal Ringerike inngå partnerskapsavtale med Frelsesarmeen? Jeg skulle ønske vi ikke trengte det. Ikke fordi jeg har noe i mot Frelsesarmeen, men fordi jeg mener at noen av tilbudene som denne partnerskapavtalen dekker ikke burde være nødvendig i 2023. For eksempel matutdeling til de fattige.

Vi har en velferdsstat her i landet, eller hadde før regjeringen Støre kom til makta. Mulig den begynte å forvitre allerede under Erna, men poenger mitt er at vi burde ikke ha matkøer i ett av verdens rikeste land.

Ja, jeg har fått med meg at det er krig I Europa. Det er en medvirkende årsak til at fattigdommen øker med rekordfart her i landet. Men oppgaven til regjeringen er vel ikke å forklare årsaken? Jeg trodde det var mer å komme med løsningen på utfordringene. Altså sette inn avbøtende tiltak.

Mulig jeg burde stemt mot Frelsesarmeen. Vi i Rødt er ikke så positive til at kommunale tiltak privatiseres. Heller ikke når det er til ideelle organisasjoner, selv om det selvsagt er mye mer positivt enn når det er kommersielle aktører. Men jeg opplever at de tilbudene Frelsesarmeen ønsker å tilby mer er i tillegg til kommunens tilbud og ikke i stedet for.

Neste sak var at kommunen trenger flere boliger for å bosette det antall flyktninger vi har vedtatt. Den saken ble jeg litt overrasket over. (Eller ble jeg egentlig det?). For så sent som i desember hadde Rødt en interpellasjon hvor i spurte om hvor vi skulle finne boliger til alle flyktningene. Vi hadde hørt at det var et problem. Svaret fra ordføreren, utarbeidet av administrasjonen var at det ikke var noe problem med å skaffe nok boliger. Nå, tre måneder senere er det plutselig et problem, uten at saksfremlegget kunne hoste opp en forklaring på hva som har endret seg  i løpet av de tre månedene.

Den tredje saken på sakskartet dukket først opp der i dag. Den kunne vi forståelig nok ikke behandle.  Vi må ha tid til å sette oss inn i sakene.

I tillegg var det noen orienteringssaker. Den ene kan det hende jeg lommer tilbake. Orienteringer fører ofte til spørsmål fra meg. Jeg synes ikke alle ble godt nok svart ut. Jeg må nok søke mer informasjon på andre hold før saken kommer til politisk behandling.

Nå kjenner jeg søvnen komme smygende. Jeg tror jeg kryper godt under dyna og finner roen. God natt!

God morgen! Litt stille fra meg i går. Noen ganger er det riktig å prioritere andre ting enn blogg.

På ønskelista mi… skriver Martinehalvs og viser frem en fyldig vårgarderobe, Reklameinnlegg selvsagt. Det er noen her inne som fremdeles minner om tidligere storhetstid.
På ønskelista mi… burde det stå et klesskap, tenker jeg. For jeg har litt mye klær. Sikkert mer enn nok til å komme meg gjennom både vår og sommer uten å kjøpe et eneste plagg.

For tiden frister det ikke så veldig å finne frem sommergarderoben. Det er minus 13 ute, og snøen ligger fremdeles langt oppover hagegjerdet. Det virker som om våren lar vente på seg, selv om sola varmer om dagen. Det har i det minste ikke kommet nysnø på flere dager. Jeg ser at i nord sliter de med det i tillegg til kulda. Min dypeste medfølelse.
På slike dager kunne det friste med en tur til litt varmere strøk, som Kreta for eksempel.

Vond rygg, tosifra blå grader og snø som sikkert holder stand til St. Hans…  Jeg kjenner at jeg sliter litt med å finne så veldig mye positivt denne morgenen. Jeg ser på bloggtoppen at jeg ikke er alene om den følelsen.

Klikker meg raskt videre. Og det dukker selvsagt opp en ukemeny, uten at jeg kjenner at det gjør meg i nevneverdig bedre humør.

Allan gjør middagen enkel. Han tar en tur bort til nærmeste burgersjappe. Mesker seg med burger og en milkshake full av godteri. Ja, jeg har bildebevis.
Det er noe jeg lurer på i det innlegget. Han skriver at denne burgershappa

Tilbyr blant annet glamping, altså innendørs camping, ved siden av burgerrestaurant med burger og milkshake.

For meg er glamping luksuriøs form for camping. Flotte telt med gode senger og hotellfølelse kombinert med gode naturopplevelser. Jeg er ikke sikker på om det å campe inne i ei burgershappe er det jeg forbinder med luksus og hotellfølelse. Det minner mer om å slukne på feil sted etter en litt tung kveld på byen.

Klikker videre. Flotte bilder av nyoppusset bad. Men nyhetsverdien er borte. Synes jeg har sett en god del bilder fra dette badet de siste dagene.

Da er kanskje innlegget til Stina hakket mer interessant. Hun lover at jeg i hennes siste innlegg skal få greie på alt jeg trenger å vite om hair extensions.
Nå er det vel strengt tatt ikke så mye jeg trenger å vite om hair ekstensions. Annet enn at jeg er rimelig sikker på at jeg ikke skal ha det. Jeg har vært gjennom flere seanser med krisestemning i Drømmehuset mens Datteren bodde hjemme og slikt hår til flerfoldige hundrelapper ikke oppførte seg slik Datteren ønsket.
Selvsagt har jeg selv i min ville ungdom også skjøtet på litt hår. Ikke slik som nå hvor en taper på seg en hel manke. Men jeg hadde en “rottehale” jeg festet bak i nakken ved noen anledninger.

Inne hos Vibbedille føler jeg at jeg blir utpekt som “Kaktus-kandidat”.  Vibbedille er redd for at en blogger skal forsvinne. Man får følelsen av at noen her er “ute etter” denne bloggeren. Og de som er slemme mot kammeraten hennes fortjener en kaktus. Jeg tror hun blant annet sikter til meg.
Ja, jeg meldte til blogg.no at denne bloggeren hadde brutt retningslinjene til blogg.no, samt brutt straffeloven §202. Litt forundra over at Vibbedille som jeg opplever som veldig opptatt av at ingen skal bryte lov- og regelverket rundt distribusjon av håndarbeidsoppskrifter synes man fortjener kaktus for å ta affære når noen bryter loven om identitetskrenkelse.
Etter at jeg meldte fra til blogg.no, så jeg at innleggene som bryter retningslinjene til blogg.no samt straffelovens paragraf om identitetskrenkelse har blitt slettet.  Jeg meldte da fra til blogg.no at jeg synes de hadde løst utfordringen på en grei måte. For meg er da saken løst.
Det er altså opp til bloggeren selv om han vil fortsette å blogge. Ønsker han det må han bare holde seg innenfor lover og retningslinjer. Verre enn det er det ikke.

Det er flere enn meg som venter utålmodig på våren. Faktisk tror jeg det er det temaet det skrives mest om på blogg for tiden.

Så kommer nok en ukemeny. Lavkarbovarianten. Ok, kanskje det skrives like mye om mat som om den etterlengtede våren. Øverst, høyt hevet over alle oss andre, over intriger og hår ekstensjon ligger mannen som blogger om spagetti med kjøttsaus. Forstå det den som kan. Man må faktisk summere klikkene til alle bloggene fra nummer to til og med  nummer 12 for å komme opp i det samme antall klikk som han med spagettien oppnår.

Ny uke og nye muligheter. Startet med at jeg forsov meg. Rakk ikke å vekke Yngste Sønn før han våknet av seg selv. Han var på full fart ut døra da jeg kom tuslende morgentrøtt på vei mot badet.

Selv om det tidvis er litt vinterlig fremdeles går det mot vår og ikke minst påske.  Jeg lurer litt på om jeg skulle sette meg ned og strikke noen av disse. De har litt sånn “marius” over seg, og jeg tror de ville gjøre seg godt på hytta.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Fra nyhetene har vi alle fått med oss togulykken i Hellas. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men det har liksom ikke festet seg så veldig i hjernebarken min. Registrert det. Tenkt “stakkars de”. Fått med meg at statsministeren i Hellas har bedt om unnskyldning, og forstått at ulykken kan ha noe med dårlig vedlikehold å gjøre. Men egentlig har ikke denne nyheten liksom gjort det helt store inntrykket på meg. Sikkert fordi Hellas er et land jeg ikke har noe forhold til. Det skjer så mye grusomt i verden. Jeg klarer ikke å ta inn over meg alt.
Når Kretahalvorsen skriver om ulykken blir den liksom mer “virkelig”. Det rører noe ved meg. Denne ulykken angår noen. Mange er døde og enda flere er i sorg.
Jeg tror vi trenger slike påminnelser. Ulykker og tragedier er like grusomme selv om de skjer i land et stykke unna oss.

Jeg kjenner jeg våkner litt langsomt i dag, slik jeg liker. Starter den nye uka med tekopp og tastatur og kjenner at jeg snart skal finne frem raggsokkene Barndomsvenninna har strikket til meg. Å løpe barbeint rundt i mars er litt småkjølig, selv innomhus.
Den nye uka ja. Hva vil den bringe? Jeg har et møte i morgen som må forberedes litt i dag. Så skal jeg i en begravelse på torsdag. Det er på tide å ta et siste farvel med et menneske som sovnet stille inn forrige uke.

Kommer meg ikke gjennom bloggtopplista uten minst en ukemeny,
Vi skal ha kylling på spidd til middag i dag. Det er min tur til å lage middag. Husker jeg det skal jeg ta bilde og dele oppskrift.

Det er forresten mer jeg kunne tenkt meg å lage til påske. Sjekk ut disse  da!!!!  De kunne jeg fort ha fylt opp med både her i Drømmehuset og på hytta. Et øyeblikk fantaserer jeg om å fylle hele peishylla med slike kyllinger. Det hadde vært skikkelig kult. Hvit peis, hvit mur og en mengde kyllinger som bruker hele peisen og murveggen som skisenter.
(Selv om jeg kanskje ikke er så glad i å gå på ski selv, har jeg ingen problemer med at kyllinger utøver sport.)

Terrasseliv frister. I det minste sånn ut på ettermiddagen når kuldegradene har måtte vike for vårsola. Men det ligger fremdeles rikelig med snø der ute. Tror ikke jeg kommer til å mase på Gamle Gubben Grå om å måke terrassen. Vi får kose oss på trammen. Bare så synd den ligger på nordsiden av huset. Vårsola får liksom ikke det samme taket der.

Enkelte blogginnlegg er så kjedelige at det beste er å forbigå de i stillhet. Eller med et langt gjesp.
Ikke er det så veldig spennende å lese om såing av tomatfrø for fjerde dagen på rad heller. Når det som topper bloggtopplista er en ukemeny er jeg overbevist. De beste blogginnleggene finner du ikke hos de øverste på bloggtopplista.

Kos dere med påskepynt, og ønsker dere noe å reflektere over les innlegget fra de på Kreta. Nå skal jeg snart kaste meg over noen politiske saksfremlegg og etter hvert komme meg ut i vårsola. Dette blir en bra dag.

Jeg leser i lokalavisa at regjeringen har ankommet Klækken hotell her på Ringerike. De skal ha budsjettkonferanse. Vet ikke hvor lenge de har tenkt å bli, men tror de blir noen dager. Til de kommer sånn noenlunde til enighet antar jeg.

Jeg sitter og leker litt med tanken om at jeg burde ta en tur opp. Hilse pent på, og kanskje komme med noen gode råd om hvordan jeg tenker de bør prioritere i dette budsjettarbeidet. Hvordan vi kan minske forskjellene og la “vanlige folk” beholde litt av lønninga . Sånn det er nå tærer jo folk av sparekontoene bare for å holde dagliglivet i gang. Få hverdagen til å gå rundt.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kunne nevnt noen ord om industrien og arbeidsplasser og. Hadeland Glassverk rett over åsen her har overlevd Napoleonskrigen og to verdenskriger, men sliter nå.
Ville og ha nevnt at vi har et helsevesen som er i ferd med å knele. Både i kommunesektoren og på sykehusene. Kunne vært viktige påminnelser å komme med det, når budsjettet står på programmet.

Siden vi bare er i begynnelsen av mars går jeg ut fra at det er revidert statsbudsjett de arbeider med. At de ike allerede nå legger hånden på verket på Statsbudsjettet 2024. Det er over et halvt år til det skal legges frem. Kanskje greit å se hvordan 2023 utvikler seg før man legger vor bombastiske planer for 2024.

Hvis jeg tar turen kunne jeg jo i samme slengen minne om at selv om samene har fjernet gammene og reinskinnene sine fra regjeringskvartalet kan det være lurt å få litt fortgang i saken med de vindmøllene på Fosen. Å sitte å tygge drøv på en Høyesterettsdom i over 500 dager var ikke så lurt. Samefolket virker verken tålmodige eller så veldig betrygget. De tar nok snart turen tilbake til regjeringskvartalet hvis det ikke skjer noe.

Jeg tror det er det som kommer til å bli sittende igjen etter denne regjeringen. Evnen til å få ingen ting til å skje. Handlingslammelsen. De utreder og vurderer, men det skjer liksom svært lite. En regjering må jo og ha evnen til å handle. Det er krig i Europa, men det er ikke forklaringen på alle problemene her hjemme.
Og de problemene som skyldes at det er krig i Europa, er det jo regjeringens ansvar å gjøre noe med. Avbøte situasjonen for “vanlige folk”, enten det gjelder privatøkonomien deres eller arbeidsplassen.

Som dere skjønner er det mye jeg kunne ha lyst til å si til regjeringen, og det frister å ta turen nå som de bare er noen kilometer unna. Men jeg har sett bildene i lokalavisa. Politioppbud og vakthold er stort. Jeg ville nok ikke få innpass, eller klare å snike meg inn. Jeg får sitte her og få med meg lekkasjene. NRK melder akkurat om at Støre kan melde at de ikke kommer til å klare å holde alle valgløftene sine.
Akkurat den avsløringen slo ikke ned som en bombe hos meg. De gikk til valg på at nå var det vanlige folks tur. Det har de helt soleklart ikke klart å holde. Fattigdommen og matkøene har eksplodert under regjeringen Støre.

Finnes det egentlig noe bedre enn en liten strekk under slumreteppet når der har vært litt mye aktivitet rundt en en stund?  El, jeg har akkurat hatt en liten strekk, og det gjorde utrolig godt!  Helgen har vært litt aktiv. Den blir gjerne det når man har gjester, og spesielt overnattingsgjester.

Svoger kom i går formiddag.  Vi tok turen til Steinsfjorden og koste oss i sola. Vi gikk ut til Pipeøya og rundt Braksøya. Jeg hadde gått en morgentur med Charlie Chihuahua før Svoger kom, og innen kvelden kom sto det over 8 km på skrittelleren. Kanskje ikke den mest imponerende lengden, men det er års beste. For andre gang på få dager slår jeg min egen rekord. Det lover bra.

Det ble kaffe og hjemmebakte horn på stranden.  Svoger fikk kakao. Han har til tross for sine 57 år ennå ikke lært seg å drikke kaffe.

Eldste Sønn kom til middag. Ville jo hilse på onkelen som var på besøk. Jeg lagde en stor gryte paella. Svoger hadde med rødt til å ha i glasset. Det ble en hyggelig kveld med masse koselig prat.

I dag ble det mer prat, dekket frokostbord og lang søndagsfrokost. Gamle Gubben Grå og Svoger tok rn tur innover Vågårdsbygda med Charlie Chihuahua. Jeg svingte meg rundt og fikk unna både oppvask og støvsuging. Eller det med støvsuginga er jo egentlig bare å trykke på en knapp så gjør Late Brit resten.  Jeg rakk og å pynte noen muffins. Er ikke måte på hvor husmor jeg kan være når jeg vil.

Yngste Sønn sto opp, og han og Svoger forsvant på skitur. Jeg satt meg ned og begynte å lese helgeavisene. Du vet i papirutgaven. Men det var ikke lenge før jeg forflyttet meg til sofaen, fant frem slumreteppet og flatet ut. Det var i grunn utrolig godt.

Sitter her tidlig på morgenen og håper jeg får denne morgenstunden med bloggen i ro og fred før resten av huset våkner til liv. Vi har Svoger på overnatting, og han kan finne på å stå opp hvis han hører at det er liv i huset. Jeg liker å våkne langsomt i et hus for meg selv.

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg er relativt interessert i interiør og ikke minst interiørblader.  Når jeg klikker meg inn på de eksklusive bloggene son ligger over Kjerringtanker på blogglista blir jeg nesten i ekstase på bloggen til Monica Hun har pusset opp et bad, og det har blitt fint. Kanskje ikke de fargene jeg ville ha valgt, dere vet jeg har jo det rosa gjestetoalettet mitt, men smaken er forskjellig.
Jeg elsker slike oppussinger, og ikke minst stylingen som følger. Studerer fargen på badematta og tenker håndklær i samme farge….
Muligens litt synd at den kule retro-tapeten som var på badet måtte vike, men jeg skjønner Monica godt. Det er liksom ikke med det fargespillet og mønsteret en har lyst til å begynne dagen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Folk er flinke og trener. I går var jeg flink. Vi gikk tur, og jeg fikk årsbeste på skrittelleren. Ikke så mye å skryte av, i overkant av 8 km i løpet av dagen. Men nå har jeg satt rekord to ganger denne uka, og det er jeg fornøyd med! Jeg vet ikke om ryggen er merkbart bedre, men det er blodsukkeret.

Vibbedille viser nok en gang frem hyllerad på hyllerad med perler i alle regnbuens farger. Jeg har perler nede i boden. Tror ikke de kommer opp i dag. Himmelen er klar uten en sky. Det frister mer med uteaktiviteter enn å sitte med perler og perlebrett. Men det haster ikke med å komme seg ut, klokka har så vidt passert 7. Jeg fyller tekoppen og koser meg ved tastaturet. De andre sover fremdeles.

Det skulle jeg ikke ha skrevet, for der kom Svoger tuslende. Han er morgenfugl som meg.  Så da må jeg være litt sosial og ta meg av gjesten vår. Frokost får han vente med til Gamle Gubben Grå har stått opp og fått i seg den første røyken og kaffekoppen, men da blir det å dekke frokostbord og varme rundstykker.  Vi skal ha ordentlig søndagsfrokost..

Der kom jammen meg Gamle Gubben Grå tuslende i pysjen sin og. Da lar jeg de to brødrene sosialisere seg uten meg noen minutter. Jeg kan fortsette i blogg-bobla mi noen minutter til.  Nyte resten av tekoppen før jeg starter med frokosten.

Vi sitter og mimrer gamle ferier. Svoger er glad i å reise. Hemsedal til påsken, Lofoten til sommeren pluss et krus på Rhinen. Vi har hatt noen fine turer sammen og Egypt og Frankrike… Det er lov å mimre. Det er lov å legge planer. Det er lov å fantasere å drømme, selv om vi vet at kanskje ikke alle drømmer blir innfridd.
Kanskje er det ikke de mest eksotiske reisene som gir de største opplevelsene? Vi er litt uenige der. Svoger vil gjerne oppleve de store, severdighetene. Jo lengre unna jo bedre. Drømmer om Jordan, Sør- Amerika, Asia… Alltid nye mål som frister.  Vi er nok flinkere til å finne gledene her og nå, hverdagsgledene.

Det er noen på bloggtopplista jeg kanskje ikke bør kommentere. De som følger litt med skjønner hvem. Jeg skal bare rette opp en misforståelse. Jeg har meldt fra til blogg.no at et av denne bloggerens tidligere innlegg bryter blogg.no sine retningslinjer. Jeg har ikke bedt de fjerne bloggen. Jeg er vel ikke i posisjon til å bestemme eller komme med forslag til hvordan blogg.no skal håndtere brudd på retningslinjene sine? Det får bli opp til blogg.no hva de gjør med opplysningen. Jeg har ingen ide om hva som er passende straff.
Hvis jeg ser en overstadig beruset person sette seg bak rattet i en bil melder jeg fra til politiet. Jeg kommer ikke med forslag på hvilken straff fyllekjøreren bør få for lovbruddet.  Det er ikke opp til meg å verken bestemme eller komme med forslag på.

Stina er fremdeles opptatt med å så tomater. Jeg må huske å vanne frøene vi sådde. Drømme om solmodne tomater på ettersommeren, og selvdyrket badesvamp når høsten kommer. Det er mye man kan drømme om og glede seg til. Små ting.

Øverst på bloggtoppen, det folk har klikket seg inn på som gale, er en mexicansk lasagne. Det minner meg om at det er på tide å dekke frokostbordet. Nå skal vi ha lang, deilig søndagsfrokost.