Keep Calm and Carry On var en plakat trykket av den britiske staten i 1939 under forberedelsene til annen verdenskrig. Plakaten skulle styrke motstandskraften til det britiske folk, som var truet av forventet massiv bombing mot landets storbyer.
Selv om rundt 2,45 millioner eksemplarer ble trykket, og Blitzen faktisk fant sted, ble plakaten lite brukt og var lite kjent før et eksemplar ble gjenfunnet i 2000 i en bokhandel i Alnwick.
Keep Calm and Carry on kunne i disse dager bli brukt som et slagord for å styrke motstandskraften til det ukrainske folket som i over et år nå har holdt stand mot russiske styrker. Et lite land som har tatt opp kampen mot hærstyrken til en av de gamle supermaktene, og klart å forsvare seg i over ett år selv om tap av menneskeliv og ødeleggelser er så massive at det er vanskelig, kanskje umulig for oss i trygge Norge å skjønne.
I Norge sitter vi nå og diskuterer om vi skal gi våpenstøtte til det ukrainske folket eller ikke.
Eller for å være mer nøyaktig. Vi i Rødt skal debattere om vi er enig med de andre partiene i å gi våpenstøtte til Ukraina. Det er en viktig debatt for partiet. Den viktigste som skal opp på landsmøtet i slutten av april har jeg hørt.
For ukrainerne har det nok mindre å si hva vi i Rødt kommer frem til på det landsmøte. De andre partiene er jo for våpenstøtte. Det er 165 representanter på stortinget. Rødt har 8. Dvs. 157 representanter for og 8 representanter mot. Det blir våpenstøtte til Ukraina samme hvilket standpunkt vi måtte lande på. Pragmatikeren i meg har slått inn.
Nedenfor følger en oversikt over Norges militære støtte til Ukraina ifølge pressemeldinger fra regjeringen per 10. mars 2023.
Norge har donert om lag 4000 panservernraketter av typen M72, 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr, reservedeler og artilleriammunisjon, mer enn 10 000 artillerigrananter, 14 pansrede patruljekjøretøy av typen IVECO LAV III og om lag 160 Helfire-missiler og tilhørende utskytnings- og ildledningsutstyr, samt Mistral-luftvernsystem. Ukraina har fått nattoptikk, herunder lysforsterkningsbriller og- kikkerter fra Forsvarets beholdning. Norge har også bidratt med vinterklær til det ukrainske forsvaret. Norge og Storbritannia har innledet samarbeid om å anskaffe den norske mikro-dronen Black Hornet, som doneres til Ukraina. I tillegg har Norge samarbeidet med Storbritannia om donasjon til Ukraina av langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS. Norge går sammen med Danmark og Tyskland om å kjøpe 16 artilleriskyts av typen Zuzana-2 direkte fra forsvarsindustri i Slovakia for å donere dette materiellet til Ukraina.
Norge har bidratt med 400 millioner kroner til det britisk-ledede «International Fund for Ukraine», som er brukt til kjøp av droner, dronejammesystemer og artilleriammunisjon til Ukraina. Regjeringen legger opp til å bidra med ytterligere om lag 1,5 milliarder kroner til dette fondet. Med et bidrag på 4,3 millioner euro finansierer Norge deler av en donasjon fra Estland av et feltsykehus til Ukraina. Norge donerer fem militære ambulansebusser til Ukraina og vil også støtte EU Military Assistance Mission til Ukraina med om lag 150 millioner kroner. Norge vil donere åtte stridsvogner og inntil fire støttevogner til Ukraina. I tillegg til selve stridsvognene og støttevognene vil det være et stort behov for logistikk-støtte, reservedeler og opptrening av ukrainsk personell. I samarbeid med USA vil Norge donere to komplette NASAMS ildenheter til Ukraina. Dette vil komme i tillegg til de to enhetene som ble donert av USA i 2022.
Det blir altså donert våpen i stor stil til Ukraina samme hva vi i Rødt måtte mene. Likevel er problemstillingen verdt en debatt. Man må jo ta politiske standpunkt, og man må ikke være redd for å mene noe annet enn “alle andre”. Så at “alle andre” er for våpenstøtte, eller at vi allerede har donert ganske mye er dårlige argument.
Egentlig litt rart at alle de andre partiene er for våpenstøtte. For i utgangspuntet var vel alle partier enige om å ikke eksportere våpen til stridende parter.
Det er altså de andre partiene, “alle andre”, som har skiftet mening. Vi har bare stått fast ved det standpunktet vi alltid har hatt. Stått fast ved det standpunktet som står i programmet vårt, og som våre representanter på Stortinget har blitt til valg inn på.
Anikken Huitfeldt sier at det ikke er snakk om våpeneksport fordi vi donerer våpnene, ikke selger de. Det synes jeg er bortforklaringer og dårlig retorikk. Poenget er vel at man ikke skal pøse våpen inn i en væpnet konflikt. Ikke hva prisen på våpnene er.
Verden har forandret seg siden Rødt vedtok programmet vi gikk til valg på i 2021. Så en debatt om veien videre, hva vi skal mene videre er på sin plass.
Jeg er i mot krig. Jeg skulle ønske at konflikter kunne løses med forhandlinger og ikke våpen. Det er en ideologisk tilnærming til problemet. Mot våpenstøtte fordi jeg er i mot våpen som middel til å løse konflikter.
Men så er det det at jeg tror ikke det blir fred i Ukraina bare fordi jeg ønsker det. Putin vil ikke føle en enorm trang til å sette seg til forhandlingsbordet samme hva et lite parti i Norge, eller hele Norge for den saks skyld, måtte mene. Han bryr seg ikke om hva hele verdenssamfunnet måtte mene. Han vil bare ha tilbake det han mener er “sitt”. Gjenskape det russiske imperiet.
Mener vi da at Ukraina skal gi opp, slik at det blir fred? Bare finne seg i at Russland valser inn og tar og okkuperer hele eller deler av landet deres? Ville vi ha gjort det hvis det var over grensen ved Finnmark tanks, fly, droner og raketter kom? Selvsagt ville vi ikke det! Vi ville ha forsvart oss etter beste evne, akkurat slik Ukraina prøver å forsvare seg i dag. Jeg tror ingen, eller svært få er uenig i Ukraina sin rett til å forsvare seg.
Rødt er et anti-imperialistisk parti. Vi er i mot at land okkuperer andre for å skape imperier. Hvis vi mener noe med det utsagnet må vi støtte Ukraina sin kamp mot det russiske imperiet. Da holder det ikke med humanitær støtte og fine ord om fred. Sagt på en annen måte; er det bandasjer og bleier vi skal tilby når Ukraina ber om patroner og granater?
Antakelig vil det å eksportere våpen til Ukraina bidra til å forlenge krigen, øke antall ødeleggelser, skadde og drepte. Samtidig ser jeg ikke helt at verdenssamfunnet kan gjøre noe annet. Det ville være helt feil signal å gi å heller legge press på Ukraina for å få de til å gi seg for å slippe mer krig. Ingen er frie før alle er fri. Er det ikke det vi pleier si?
Ikke føles det rett å se en annen vei heller. Lukke øyne og ører for hva som foregår rett utenfor vår egen landegrense. Det er krig I Europa.
Det er et paradoks. Eksportere våpen og forlenge krigen og lidelsene eller annerkjenne Ukrainas rett til å forsvare seg. Gi Ukraina moralsk støtte men ikke bidra med det de trenger for å forsvare seg, selv om vi har midlene. Sette oss over deres ønsker og behov fordi vi ønsker å ri noen ideologiske kjepphester. Ofre Ukraina på prinsippenes alter. Vi er mot krig. Punktum.
Når vi tilfører mer våpen til en krig, og på den måten er med på å forlenge krigen, hvor mye kan vi bidra med før vi er en del av krigen? Hvor mye hjelp kan man gi før man blir en del av de krigførende parter? Vil det å gå inn med våpenstøtte til en av partene gjøre til at krigen eskalerer? Vil våpenstøtte være med å bidra til at Russland sin invasjon av Ukraina utvikler seg til å bli tredje verdenskrig? Vil vi langsomt bli dratt inn i krigen?
Er det ikke det Putin innerst inne går og håper på? Finne en god unnskyldning til å angripe Nato og alker helst USA? Så med våpenstøtte til Ukraina blir vi på en måte nyttige idioter som gir Putin nettopp den unnskyldningen han håper på.
Og USA? Er vi så sikre på at det er fred de ønsker? Er det ikke og litt det der med å vise muskler. Vise hvem som er størst og sterkest? Kapitalkreftene står sterkt i USA, og er det noen som tjener gode penger på krig så et det våpen industrien.
Jeg ønsker fred. Jeg ser ikke hvordan det kan oppnås. Ikke med våpen. Ikke uten. Jeg tror det er urealistisk, uavhengig av våpenhjelp, at Ukraina skal klare å nedkjempe den russiske hær. Jeg tror det er like urealistisk at Russland trekker seg tilbake og lar Ukraina få tilbake suverenitet over eget land. Ikke tror jeg på reelle fredsforhandlinger med det første. Nettopp fordi ingen av partene ønsker forhandlinger. For skal man forhandle nå man ha noe å gi. Det er det ingen av partene som har.
Våpenstøtte til Ukraina er et vanskelig spørsmål.
Eller er det egentlig det? Hvis man ser litt pragmatisk på det. Glemmer alt om ideologi og å ri politiske prinsipper. Finnes det noen annen løsning enn å gi Ukraina den hjelp og støtte de ber om slik at de kan kjempe kampen for å få tilbake sin frihet?
Jeg ønsker fred. Jeg skulle ønske jeg så forhandlinger som en realistisk mulighet. Det gjør jeg ikke. Jeg er redd våpenstøtte gjør at krigen eskalerer. Jeg er redd tredje verdenskrig er uunngåelig. Likevel kan jeg ikke se at det finnes noen annen løsning som holder moralsk enn å gi våpenstøtte til Ukraina. Jeg skulke ønske det gjorde det.