I dag er selve dagen! I dag er det den store finalen i norsk Melodi Grand Prix. I dag får vi greie på hvilken låt Norge sender videre til Malmø.
Jeg regner med at dere er utrolig spente på hva kjerringa måtte mene i så henseende. Jeg mener totalt tonedøve kjerringer uten stor interesse for musikk skal og ha en stemme.  Den stemmen er det jeg ønsker å være.

Så la oss sette i gang å kommentere låtene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Margaret Berger:  “Oblivion” 
Jeg liker låten. Nå har jeg hørt den noen ganger, og ja jeg nynner med. Berger har en flott stemme.
Men er det en melodi å sende til Eurovisjonen? Jeg tror ikke det. Jeg gir den terningkast fire.

Ingrid Jasmin:  “Eya” 
Denne likte jeg i delfinalen, og jeg liker både sagen og melodien. Her nynner kjerringa med og tar til og med små dansetrinn.
Det som drar ned er sceneshowet som jeg mener blir litt masete.
Terningkast fem.

Gothminister:  “Come alive” 
Dette er ikke min type musikk. Selv om det nok finnes melodier som er mer goth enn denne.
Den kommer seg ved flere gjennomspillinger, mulig den kan gjøre seg i Eurovisjonen. Men tror ikke det.
Jeg gir den terningkast fire

Gåte:  “Ulveham” 
Jeg liker denne, men er usikker på hvordan den vil gjøre det i Eurovisjonen. Det kan gå begge veier. Både bli suksess og fiasko.
Terningkast fem.

Dag Erik Oksvol og Anne Fagermo:  “Judge tenderly of me” 
Nydelig ballade. Men absolutt ingen Eurovisjon sang. Kjerring 57 liker slike sanger, men det blir for intetsigende for en internasjonal finale.
Terningkast tre.

Super Rob & Erika Norwich:  “My A1” 
Absolutt ikke min type musikk, men jeg synger med og også her er det tilløp til dansetrinn på kjerringa.
I tillegg er jeg hellig overbevist om at denne ville gjøre det utrolig bra i den internasjonale finalen.
Terningkast seks.

Keiino:  “Damdiggida” 
Denne blir for masete for meg i lengden. Joda, jeg nynner med og mulig jeg tok et dansetrinn eller to,
Men denne er for masete for meg,
Terningkast fire.

MIIA:  “Green lights” 
På ny en langt roligere sang. Flott og nydelig stemme og alt det der.
Men nei, ingen låt å sende til Malmø hvis dere spør denne kjerringa her.
Terningkast tre.

Annprincess:  “Save me”
Denne er og litt masete synes jeg, selv om Annprincess som artist er både sjarmerende og nydelig.
Denne gir jeg terningkast fire,

For meg er det altså ingen tvil. Den låten som skal videre til den internasjonale finalen er Super Rob & Erika Norwich:  “My A1”  Mer rosa og sukkersøtt skal man lete etter. Barbie og kunstig intelligens. Mer komersielt og i tiden blir det vel neppe i 2024. Klart vi sender denne låten.

Dagen i går var god, og det var ei langt blidere kjerring som sto opp i dag.  På bloggtopplista har jeg avansert til en 11. plass og jeg har 80 flere sidevisninger enn jeg våknet til i går. Livet smiler for kjerringa akkurat nå, og jeg nyter det.

På plassen over meg på bloggtopplista ligger ei annen kjerring. Strikkekjerring. Hun har et innlegg hvor hun oppsummerer antall fullførte UFOer i januar. Altså hvor mange halvferdige strikkeprosjekter hun har fullført i januar.
Tallet er imponerende, spesielt når man tenker på at den kjerringa nærmest arbeider 24/7.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har og en god del UFOer liggende. Hvor mange aner jeg ikke, og har egentlig ingen plan om å telle. Tror og at jeg bør holde antallet hemmelig for Gamle gubben Grå. Han mente for noen år siden at jeg burde begynne butikk med halvferdige prosjekt.

Hvor mye jeg har strikket i januar kan jeg derimot svare på. Det er lett. Jeg har ikke strikket en maske. Og det, det har jeg faktisk litt dårlig samvittighet for.
Ikke på grunn av alle UFOene. De går ingen steder.
Men fordi jeg fikk boka på bildet i julegave av Yngste Sønn.

Først trodde jeg at sønn på 26 ville fortelle meg noe. Jeg trodde Klompelompe-oppskriftene kun var barneklær, og at boka var hans måte å opplyse om at jeg skulle bli bestemor. Men nei, de har visst klær til voksne og. Og boka ble levert med et ønske om en hjemmestrikket genser innen neste jul. 

Snakk om utfordring! Jeg som brukte så lang tid på å strikke lue til Gamle Gubben Grå at en leser borte på Nord-Vestlandet forbarmet seg over fyren og sendte hjemmestrikket lue i posten. Skal jeg strikke en hel genser?!!!? Og det i løpet av ett år!

Nå har det gått litt over en måned siden jul, og jeg har ennå ikke strikket en maske.
Jeg har ikke en gang kjøpt garn. Og nei, jeg har nok ikke rester liggende til en hel herre-genser, i det minste ikke i samme type og farge.

Jeg vurderer å forhandle meg til å starte med noe litt mindre, som ei lue, et par votter eller kanskje et pannebånd? Genser er liksom et litt stort prosjekt for meg å gi seg i kast med. I tillegg ble ikke de to siste genserne jeg strikket noen suksess. (Sesam stasjon genser til Eldste sønn, og hestegenser til Datteren) Nå var det en gang tilbake i forrige århundre, men likevel.

Det er mange fine oppskrifter i boka, også av luer, pannebånd, votter, halser…. koppevarmere, rundstykker…
(Tror kanskje ikke jeg kan lure meg unna med bare å bake noen rundstykker, selv om jeg finner oppskrifta i boka.)
Det må bli mål for februar. Å få startet på et strikke-prosjekt fra boka.
Jeg tror ikke det blir en genser, men det skal garantert bli noe til Yngste Sønn.

Noen ganger døler man at man sitter her og knotter ned sine tanker for en liten gjeng. Et lite samfunn av oss her inne. At vi skriver mest for oss selv, oss bloggere. Vi har lett for å tenke på leserne våre som de få som legger igjen en kommentar i kommentarfeltet.
Men de aller fleste av oss har langt flere sidevisninger enn vi har kommentarer.
De fleste av oss blir lest av en god del mennesker som ikke legger igjen spor.
Jeg skriver ikke dette for å skremme folk fra å skrive. Jeg skriver det mer for å motivere folk til å fortsette å skrive. Vi har alle langt flere lesere enn det vi kanskje har inntrykk av.

I dag  ble jeg kontaktet av en journalist i lokal avisa som hadde lest innlegget Og kjerringa satt i kvellinga og koste seg med tellinga….. Det innlegget skrev jeg 18. januar.
Jeg føler ikke at jeg er den rette til å tenke høyt om antall sykehsudirektører i lokalavisa, men jeg har gitt han noen navn han kanskje kan kontakte.
En dag som i grunn begynte litt dårlig har i grunn bare blitt bedre og bedre.  Kjerringa som har følt seg parkert på et sidespor føler i dag at hun atter er med der ting skjer.
Dere kan tro dette har vært en god dag. En slik dag jeg trengte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg deppa litt på morgenen i dag over at jeg bare hadde litt over 600 sidevisninger i går. Kanskje er ikke antall sidevisninger så viktig. Det viktige er jo at man når de rette folka. De som finner mine kjerringtanker verdt å lese, og kanskje dvele litt ved. Ikke minst føles det tilfredsstillende de gangene mine blogginnlegg, mine kjerringtanker fører til reaksjoner og kontakt med verden uten om de faste bloggvennene. At jeg på en eller annen måte kan være med på å få til en debatt.

Vi har alle langt flere lesere enn de som lar seg til kjenne i kommentarfeltet. Om vi blogger om dagens kaffekopp, busker med snø på eller sykehusdirektører er det noen som leser det vi skriver – og setter pris på det.

Har nettopp deltatt på et teams-møte. Lenge siden sist. Følte meg usikker på teknikken, ute av trening som jeg er. Men selvsagt gikk det bra. Det er vel omtrent som å sykle….

Det er godt å føle seg virksom, føle seg med. Har følt meg parkert på et sidespor litt for lenge. Fikk og en mail om at en valgkomite har innstilt meg til et verv. Der gledes. Det er ikke noe verv jeg har kjempet for å få. Men når jeg ble spurt sa jeg meg villig.  Jeg regner med at flere fikk det samme spørsmålet, og føler meg glad og litt stolt av at de innstilte på meg. Så får vi se om jeg og blir valgt. Det får jeg vite i løpet av et par uker.

Jeg har liksom følt på meg at 2024 skal bli mitt år. At etter noen litt tunge år skal det snu nå. Kanskje får jeg rett?  At sidesporet jeg er parkert på ikke er et nedlagt spor men starten på en spennende reise i et litt roligere tempo enn det hektiske livet jeg levde før. Det er lov å håpe.

Dere som har lest dagens første blogginnlegg har kanskje fått med seg at Kjerringa ikke akkurat er i kjempehumør i dag. 15. plass på bloggtopplista og ishockey fikk liksom ikke Kjerringa til å juble.

Når jeg nå hadde tenkt liksom å sette i gang med dagen og titter ut av vinduet, hva ser jeg?
Jo store hvite filler med snø som daler ned tett i tett.
Sukk. Humøret ble ikke noe bedre av det.

Nei, jeg gadd ikke gå ut for å ta nye bilder av snø. jeg har mange nok i arkivet.  Det ser nesten ut sånn so på bildet,
Jeg holder meg inne og prøver å få unna litt husarbeid.

Litt trøtt i dag. Hørte Yngste Sønn forlot Drømmehuset lenge før klokka var 6, og snudde meg rundt og sov videre. Klokka var over 7 før jeg sto opp.

Etter hvert ble det tekopp og tastatur. Å sjekke bloggtopplista var en nedtur. Jeg har bare litt over 600 sidevisninger i går, og er helt nede på en 15. plass. Her må en ta grep!
Kan i grunn forstå leserne. Kalenderoppdateringer og bilder av vinter er ikke det som drar lesere til blogg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et nytt gjesp unnslipper meg når jeg ser hvilken blogger det er som ligger over meg på bloggtoppen. Det er Geriatriks.
Ikke noe galt med Geriatriks. Han kan skrive underholdende han, og tar ofte opp aktuelle tema. Men, og det er et stort men, veldig ofte skriver han om ishockey.
Så også i går.

Hadde han nå enda skildret kampen Ringerike Panthers hadde mot Comet i går hadde det vært en ting. Ringerike vant 5-1. Men nei. Han har en lang utredning om hva som skal telles som skudd. For i Ishockey teller man tydeligvis ikke bare antall mål men også hver gang pucken kunne gått i mål hvis ikke keeperen hadde vært i veien.
I den før omtalte kampen mellom Ringerike Panthers og Comet hadde (hvis jeg skal tro kampoppsumeringen jeg finner på fb) 25-26. Altså hadde Comet flest skudd og Ringerike flest mål. Hva som nå skulle være viktig med det.

Nei, jeg drar nok ikke flere lesere av å skrive om ishockey. Det er helt klart. Må nok komme med noe bedre i løpet av dagen, men først må jeg våkne litt.
Gjesp.

Når været viser seg som i dag er det en ren nytelse å oppholde seg ute. Det ble en 3 km lang tur med hundene i det flotte været. Godt å kjenne sola varme, i det minste litt.

Svanene trodde nok at vi hadde med brød eller annen mat til de, for de kom svømmende med en gang de merket at jeg sto og fotograferte dem. Enten det eller så likte de bare å bli tatt bilde av.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde piggsko på og følte at jeg gikk trygt selv om det var blankpolert holke enkelte steder. Is dekt med et lag nysnø gir ikke de beste føreforholdene, noe Gamle Gubben Grå som ikke hadde pigger fikk føle på ved et par anledninger. Han holdt seg på beina, men gikk litt bredbent enkelte steder. Andre steder tok han et par dansetrinn, men klarte seg uten hallingkast.

Januar har vært litt lang i år. Litt sånn tung å komme gjennom. Full av både snø og kuldegrader her på mine kanter. Det føles godt å komme over i februar. Det er fremdeles en vintermåned, men dagene blir lengre og lengre. Det har blitt rundt 2 timer mer med dagslys enn det var for en måned siden.
I dag var det varmegrader ute allerede da jeg sto opp klokka 6: Eller varmegrader og varmegrader. Det var litt over 1 varmegrad. Men varmegrad er varmegrad. At vi også har fått en del nysnø i løpet av natta snakker vi ikke så mye om.

Nå skal jeg sitte her med tekopp og tastatur. Skrive og lese blogg, sjekke litt nyheter, svare på noen mail. La dagen starte litt sakte og forsiktig.  Se det lysne av dag, kanskje får vi en like vakker morgen som i går.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter hvert skal jeg og hundene ut på tur. Det er lovet sol fra nesten klar himmel, så i dag får vi ta en litt lengre tur. Få litt frisk luft i lungene og få beveget meg litt. I går var jeg litt mye inne, eller bare inne for å være ærlig. Trengte en litt rolig dag. Lade litt.
I dag skal jeg ut i sola, ut å bevege meg.

Vi skal ha entrecote med fløtegratinerte poteter til middag. Det blir godt. I går var det gulerotpai. Godt det og, men entrecote er bedre enn gulerøtter. Jeg tror de aller fleste er enig med meg i det.
Eller kanskje ikke. Det er vel fy, fy å spise kjøtt og spesielt rødt kjøtt for enkelte.
Vel, jeg skal i det minste kose meg. Og ja, entrecote på en torsdag går helt greit.

Det var litt om mine planer for dagen. Hvilke planer har du i dag?

I dag er siste dag med Frodiths lille januar-moro. Det har vært en glede å være med. Jeg trodde egentlig ikke at jeg kom til å fullføre. At jeg ikke kom til å klare å lage et innlegg hver dag ut fra stikkordene til Frodith. Derfor enda mer gledelig å kunne slå fast at der hae jeg klart.

I dag er stikkordet glede. For meg som tenker at veldig mange gleder i livet er gratis er dette et stikkord jeg har gledet meg til å skrive et innlegg om.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Se på bildet over. Flott utsikt, ikke sant? Tenk på gleden ved å sitte der og nyte niste, kose seg med en kaffekopp. Høste litt anerkjennelse på sosiale medier, man er sprek og går tur.

Så til alle dere som sukker og sier at de ikke har helse til å bestige topper og gå lange skogsturer, eller ikke økonomi til å dra noe sted. Alt er jo så dyrt.
Denne utsikten er max 300 meter fra der vi parkerer bilen. Vi går en bred flat sti i flatt terreng de 300 meterne.
Ikke er dette milevis å kjøre fra der jeg bor heller. Dette er Eggemoen. Ligger rett utenfor Hønefoss.

Ja, jeg vet at ikke alle bor i Hønefoss.
Men slike steder fins over alt. Jeg tror få fra Hønefoss har stoppet og latt seg fascinere av denne utsikten, selv om mange jogger forbi hver eneste dag. Eggemoen er et slikt sted du nesten alltid møter joggere, hundeluftere og andre på en liten tur. Ikke et sted for de lange søndagsturene, mer den raske runden før eller etter jobb.

Nå som vi starter på den fine tiden, ettervinteren og våren. Kom deg ut og gled deg over for et fantastisk land vi bor i. Det er ikke langt mellom perlene, hvis du bare tar deg tid til å lete litt.

Det er ikke det beste bildene, kanskje. Men se da folkens for en magisk morgen det var utenfor Drømmehuset I dag!  Jeg tittet tilfeldig ut av vinduet og så at himmelen var helt rosa.!

Øyeblikk som dette varer ikke så lenge. Det er ikke tid for å tenke hvor en bør dra for å få et fantastisk motiv. Det er bare å fotografere før magien opphører.