Kjerring-blogg-kroppen…

Jeg befinner meg på 10. plass på bloggtopplista for tredje dag på rad. Med godt over 1.300 sidevisninger i går er jeg kjempe godt fornøyd. Jeg er på vei til å befeste meg som en toppblogger.
Og som en toppblogger må jeg lære meg kunsten å fotografere meg selv i speilet. Ta slike outfit bilder. Det er jo ikke slik at Gamle Gubben Grå alltid har tid til rådighet til å være fotograf.
Jeg tror dette bildet beviser med all mulig tydelighet at jeg trenger litt mer trening på det feltet. Muligens litt mer trening generelt, men det er et gammelt bilde. Kulemagen er mindre nå.

Noen slanker kulemager, andre slanker garnlager. Jeg er litt usikker, for jeg har lite erfaring med alle former for slanking, men jeg innbiller meg at å slanke garnlager er enklere.

Men la oss ikke dvele mer ved den kulemagen. Jeg trenger ikke grave meg ned i hvordan den oppsto eller hvordan den forsvant- (Eller ble mindre da, helt borte er den ikke). Tenker at det har noe med diverse ukemenyer å gjøre at den oppsto. Altså av hva ukemenyene  besto av. Da livet var på sitt travleste var det mange baconpølse i brød og kjappe burgere på en bensinstasjon mellom slaga.

Nok kulemage.
Det nærmer seg vår. De første frøene er alt sådd. Planter tatt opp av vinterdvalen. Nå gjenstår det bare å få snøen til å forsvinne. Nedbøren i går kom heldigvis som regn.

Siden jeg har begynt å valse barbeint rundt i Drømmehuset har jeg funnet ut at føttene kunne trengt litt vårstell. Hvor er Datteren, min private fotterapeut, når jeg trenger henne? Sukk, jeg vet. Hun har flyttet til Hovedstaden.
Vi hadde en lang telefonsamtale i går da var hun på disse kanter. Jeg burde selvsagt ha dratt og hentet henne da. Så kunne hun ha stelt føttene mine mens vi skravlet.
Vel, jeg får sette meg til med Happy-feet en  dag. Jeg har en pakke i badeskapet. Så får heller Datteren shine resten når hun kommer hjem i påsken.

Det skal bli godt med påske og forhåpentligvis litt tid sammen med Datteren. Sammen hele familien.
Når jeg ser på dette bildet fra påsken 2020 så tenker jeg at det ikke bare er outfit-bilder jeg trenger litt mer øvelse på å ta. For eksempel å gå litt nærmere motivet når jeg skal ta bilder av to av barna mine.
Til mitt forsvar må jeg minne om at dette var 2020. Det var viktig å holde meteren.

Ny uke, nye muligheter og nye nye ukemenyer.
Her i Drømmehuset skal det bli Onepot sitronkylling. Og det er Gamle Gubben Grå som skal lage middagen.
Jeg, jeg skal drikke kaffe med Barndomsvenninna og på medlemsmøte i Rødt Ringerike. Vi skal diskuttere våpenstøtte til Ukraina. Dette kan bli en engasjerende dag.
Hva jeg mener om våpenstøtte til Ukraina skal jeg belyse i et senere innlegg. Vi blogges.

8 kommentarer
    1. Må være morsomt å ha deg med på laget, når en diskuterer noe så tragisk som Ukraina👏Du har virkelig “snerten” på lur i enhver setning. Jeg blir i godt humør av deg🙃🙃

      1. Ukraina og våpenstøtte er en alvorlig sak. Og det er mange flinke debattanter i det laget. Jeg kommer nok ikke til å bli den som dominerer den debatten. Desto viktigere å ha tenkt godt gjennom egne holdninger og meninger før møtet.
        Jeg har ikke lyst til å fremstå som en lettvekter i slike saker. Og denne saken er komplisert – eller banalt enkel.

    2. Kropp er kropp.. Man må bare være den man er. Det går opp og ned med kilo og vekt. Alle kan ikke veie 40 kg heller.
      Kos deg masse med dagen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg