Jeg fikk en kommentar på innlegget mitt om Husmorpoeng. Det var visst dørgende kjedelig å lese. Noen savnet min skarpe penn. Jeg forstår vedkommende godt. Jeg mener et blogginnlegg om husvask!???! Det er ikke et innlegg jeg selv ville rost opp i skyene. Det er jo rett og slett- dørgende kjedelig!

Så hvor har det blitt av den skarpe pennen min? Har jeg stappet den inn i penalet for godt? Jeg håper ikke det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Samtidig tror jeg dere forstår at noe av gleden ved satiriske innlegg forsvant for meg etter at unge kvinnelige rosa-bloggere ble avløst av middelaldrende menn på bloggtopplista. For slike middelaldrende mannlige bloggere tar ofte seg selv så utrolig høytidelig og er så lett-krenka at man skulle tro de var unge jenter på starten av puberteten og med alt for mange hormoner i kroppen på en gang. Du vet dramaquens som tar til tårene eller lager drama for den minste ting.  Jeg husker for eksempel at vi gikk glipp av en hel naturfagstime på ungdomsskolen fordi noen hadde vært så ufølsomme å ha svartpølse på skolematen samme dag som det var en hest på ridesenteret som var alvorlig syk og kanskje måtte slaktes. Sånt kunne hormonelle hestejenter føle seg krenka av i 1981. Så lettkrenka er enkelte middelaldrende mannlige toppbloggere i 2023. (Eller i det minste var de det i 2022).

Nå må jeg forte meg å si at det selvsagt ikke gjelder alle mannlige, middelaldrende bloggere. Han o store bloggeren som en gang har vært nummer 2 på bloggtoppen for eksempel, flott fyr med humor. Han som nesten bare skriver om ishockey, kjernekar! Men så er han jo fra Hønefoss. Vi er ikke så lettkrenka her. Tom på topp virker og som en mann som tåler en støyt. Eller så er han bare ikke klar over at jeg eksisterer.

Sånn kunne jeg fortsatt.  De fleste av oss er ikke så høysensitive at vi reagerer på ord som feit og stygg i Roald Dahl sine barnebøker. De fleste av oss tåler at andre leser det vi skriver og kommer med motargumenter hvis vi ikke er enig.

De fleste. Men ikke alle.

Jeg er innerst inne et snillt vesen. Det tror jeg alle som kjenner meg på ordentlig vil kunne underskrive. Jeg liker ikke å såre noen. Jeg liker ikke å gjøre noen vondt.

For meg skal det å skrive blogg være gøy. Ja jeg “maser” mye om den bloggtopplista, men det er liksom min greie. Min unnskyldning for å ha et kritisk blikk på hva bloggerne over meg på lista skriver. Ja, for det har alltid vært det jeg kommenterer. Innleggene de selv har skrevet og publisert.  Hvis jeg virkelig ønsket å nå toppen hadde jeg valgt en annen strategi. Da hadde jeg vært aktiv på mange andre flater og linket inn til bloggen min flere ganger om dagen.

Ja, Kjerringtanker har egen Facebook profil, men dere finner ikke kjerringa hverken på snap-chat eller Instagram. (Kjerringa bak Kjerringtanker er på de mediene, men de brukes ikke til å profilere bloggen. Ikke er jeg så veldig aktiv der heller.)

Jeg skriver som sagt blogg fordi jeg har glede av det. En hobby jeg muligens til tider bruker litt vel mye tid på. Slik er det vel ned flere mennesker og hobbyen deres enten det gjelder strikking, fotball eller politikk.

Jeg skriver ikke blogg for å bli virvlet inn i “bloggkriger” som kun eksisterer i bloggeres hode eller intriger som også hører ungdomsskolertden til. “Hvis du kommenterer hyggelig til eller om kjerringa vil jeg ikke leke med deg mer”. Mulig de der intrigene hører mer hjemme i barnehagen. Jeg vet bare at jeg synes slik oppførsel er utrolig umodent. Når slikt skjer mister jeg en del av motivasjonen til å ta frem den skarpe pennen.

Jeg skal ikke falle ned på deres nivå å fremstille meg selv som et offer. For selv om det ikke er noe gøy å stadig bli fremstilt som en blodrød, farlig kommunist går det ikke nevneverdig inn på meg.  Jeg er voksen og tåler en kommentar gjentatt til det kjedsommelige på repeat.

Men slike kommenterer dreper litt av bloggleden. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på enn å være statist i andres intrigemakeri. Så nei, jeg er ikke skremt til taushet.  Jeg hopper bare over å kommentere sarte sjeler for mye. Gjorde et unntak i dag. Mest som en prøve.

Jeg vil nok finne frem den satiriske pennen igjen fra tid til annen. Kanskje helst på innlegg som ikke handler om toppbloggerne. I går var det det innlegget om Husmorpoeng som fikk flest klikk. Det finner jeg relativt urovekkende. Er jeg blitt sånn vaskekjerring-blogger? Da vil jeg nok heller være blodrød-blogger, en blodrød kjerringblogger son ikke er redd for å kommentere.

Jeg er på 11. plass i dag. På 11. plass, hører dere? Så bra plassering har jeg ikke hatt siden 29. januar! Missmotet fra gårsdagens første innlegg er som blåst vekk. Det er vår, det er sol, det er……en velbrukt ukemeny som møter meg når jeg klikker meg inn på bloggtopplista.  Vel, jeg poster et arkivbilde av en for lengst spist pai og raser videre.

Strikkekjerring har vært på Mammutsalg. Det skulle gjerne denne kjerringa vært og, men akkurat nå er kontoen så skrapa at hamstring av gaver er det siste jeg tenker på. Mer opptatt av å få betalt regningene som strømmer inn raskere enn utbetalingene fra NAV.  Så ikke noe Mammutsalg på meg i år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvordan klarer eldre folk å avbestille Disney+ er spørsmålet inne hos neste blogger. Det er sikkert ikke pent av meg  men den tanken som falt ned i hodet mitt er at godt voksne mennesker kanskje ikke er så opptatt av Disney…..

Så er det nok en ukemeny, jeg raser fort videre.

Påsken kom tidlig til Doc og Dask i år. Nei, jeg mener ikke å mobbe. Jeg ler med og ikke av.

Det er ikke bare hos Doc og Dask det er påske. Vibbedille er i full gang med å strikke påskepynt.

Bunny er som meg veldig opptatt av bloggtopplista og sin egen plassering på den. Nå har han kommer over et intervju med en blogger som er stolt av å ha kommet på plass nummer 1 på bloggtopplista. Jeg tror det må være et gammelt intervju med Kokkejævel i fra 2019 eller der omkring. Han gjør som jeg ofte gjør. Han “stjeler” spørsmålene fra intervjuet og svarer på de selv.  Det man lurer på om en toppblogger må jo være det samme man lurer på når det gjelder alle oss toppbloggere? Jeg kommer til å “stjele” spørsmålene videre. Mine svar på de kommer i et senere innlegg. Takk, Bunny. Der fikk jeg ideen til et innlegg.

Så er det et innlegg om en strikkegenser illustrert med hele 13 nesten identiske bilder av bloggeren i den nevnte genseren.

Verdens beste vinterferie skriver Vivian om, og nok en gang blir vi minnet om at det ikke nødvendigvis de lengste reisene eller de mest spektakulære opplevelsene som skal til for å lage gode minner. Jeg har hatt to flotte dager på isen, kjenner fortsatt en eim av bålrøyk fra genseren. Dager jeg kommer til å huske og glede meg over lenge.

Og helt på topp ligger ei løksuppe  Hva vi skal ha til middag vet jeg ikke. I dag er det Gamle Gubben Grå sin oppgave å finne ut.

Dere trodde vel ikke at jeg har drevet med vårrengjøring i hele dag? Nei, været har vært akt fir fint til det. Charlie Chihuahua, Gamle Gubben Grå og jeg tok selvsagt en tur på fjorden i dag og.

I dag sto Røsholmstranda og Tyrifjorden for tur. Vi gikk ikke like langt i dag, holdt oss mest langs strandkanten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi koste oss ned kaffe i sola. Hadde husket å ta med sekk og termos i dag. Godt å sitte slik og kjenne sola varme. Bare nyte at det er vår.

Mat hadde jeg og med. Hadde jo lovet Gamle Gubben Grå lunsj hvis han skaffet bål eller annen varme til å grille på. Så når Gubben fiksa tur til grill, fiksa jeg pinnebrød-snurrer med spekeskinke.  Maten smaker ekstra godt ute, selv halvbrent deig med spekeskinke.

Vi ble på stranda i drøye tre timer før vi nesten motvillig satte kursen hjemover. Slike dager er rene vitamininnsprøytningen.

Mulig det er litt tidlig å vaske verandaen slik andre bloggere driver med  Bør sikkert vente til det ikke ligger en halvmeter snø på det verandagulvet.

Det betyr ikke at man ikke kan få brukt vaskefilla. I dag ble det vårrengjøring i stua. Vasking av vegger og tak, dro frem møbler og sto på ei god stund.  Det gir ikke så mange skritt på skrittelleren, mobilen lå til lading, men det er likevel god trening for en msktraktert kropp. Mye bøy og tøy i god gammeldags husvask.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vårfølelse får en og når lukta av grønnsåpe fyller Drømmehuset.

Hvorfor jeg lager et blogginnlegg om dette? Det er jo klart. Jeg vil at kommentarfeltet skal fylles med kommentarer om hvor utrolig flink jeg er.

Stikker bare innom for å holde bloggen i live. Slik føles det når jeg til tross for at jeg labba rundt på isen i går og reflekterte over hva som er et aldersvennlig samfunn så holdt det ikke til mer enn en 18. plass på bloggtopplista. 18. plass!!! Hva gur dere meg! Nå er jeg virkelig spent på hva de 17 over meg på lista har skrevet om. Er det kun kunstig åndedrett på hele gjengen, slik som nummer 17?

Vinkende katter fra Kina!!! er det som slår meg ned i støvlene. Jeg gremmes. Mulig jeg må reposte innlegget mitt om julehøna.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

At denne dama ligger over meg på lista gleder meg. Det gleder meg og at hun har vært på sykehuset og får gå oppfølging. Jeg tipper det er flere enn meg som har vært litt redd for den armen.

Innlegget til Helene følger på en god måte opp innlegget til Aud Marit. Det viser også forskjellene i verden. Mens noen bruker millioner av kroner på brukte joggesko og diamantbesatte mobiltelefoner er andre engstelige for hvor de skal ta pengene fra til å få rett behandling og oppfølging av et håndleddsbrudd.

Når jeg så klikker meg videre reflekterer jeg over at vi må ikke hente frem steinrike utlendinger for å illustrere forskjellene i samfunnet. Mens enkelte ikke har til tak over hodet og velger å bo i en bil har andre hjem både i Norge og utlandet.  Det er forskjell på folk også her i landet.

Strikkekjerring tar opp Fosen-aksjonistene i sin blogg.

Men hovedårsaken til at de ikke er fjernet, er først og fremst ett spørsmål som regjeringen nå må finne ut av. Nemlig om det å fjerne disse vindturbinene vil få følger for andre saker senere. Det kan bety full stans i andre utbyggingsprosjekter i områder med samisk reindrift. De må også vurdere om det kan få betydning for utbyggingsprosjekter som strømnett og strøm til olje- og gassplattformer og en eventuell utbygging av togbane til Nord-Norge.

Jeg er enig med Strikkekjerring I at det mange problemstillinger som reises rundt denne saken. Men, som Strikkekjerring også skrivet, Det har regjeringen hatt god tid til å finne ut av. Det er over 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom, da er det litt sent å begynne å vurdere saken først etter at aksjonistene har begynt sine aksjoner. De har ventet tålmodig på en avklaring i 500 dager!

Dette er ikke den eneste saken hvor regjeringen “følger nøye med” og “ta oss gid tid til å vurdere nøye” En mer handlingslammet regjering enn denne skal en lete lenge etter.

Fra regjering til nedrykksreglmentet i ishockey. Et innlegg som muligens er for de spesielt interesserte.

Hopper raskt videre. Gamle innlegg fra Mexico og to ukemenyer hoppes og raskt over.  Reflekterer over at jo lengre mot toppen av bloggtopplista jeg kommer jo mindre interessante finner jeg innleggene.

Men så kommer jeg til Monica sin blogg på plass nummer 7 og engasjementet våkner atter til live.

Dokumentarist Tommy Gulliksen konfronterer norske høyreekstremister på jakt etter bakenforliggende årsaker til rasistisk vold og terror, en dokumentar som jeg faktisk vurderte å slå av mange ganger. Vi “vanlige” menneskene her i landet har sikkert godt av å se hva som foregår bak ulike høyreekstreme miljøer og har nok MYE vi ikke vet.

Det er tydeligvis en dokumentar jeg bør se. Kampen mot rasisme, fremmedhat, islamofobi og all annen form for fascisme må bekjempes. Og skal man bekjempe hatet som brer om seg og som selv enkelte bloggere her på bloggtoppen elsker å gi næring til må man ha kunnskap. Viktig innlegg fra Monica!

Etter mange engasjerende og alvorlige innlegg var det godt å få dratt litt på smilebåndet da jeg leste innlegget til Doc og Dask.  Hjemmebleking av hår kan være bra underholdning.

Vibbedille har vært på tur. Det var vi og i går, og ny tur blir det forhåpentligvis i dag. Været er knall og jeg har lokket Gamle Gubben Grå med at jeg skal ta med spennende lunsj hvis han finner et turmuligheter med bålplass.

Livet er en gave mange tar for gitt skriver Vivian. Jeg har jo tenkt at 2023 skal bli mitt år, men det kommer ikke av seg selv. Nå har jeg brukt de to første månedene på å ligge på sofaen å synes synd på meg selv, nå er det på tide å få litt mer ut av dagene.

Hopper galant over bloggtoppens svar på Blomstrr-Finn, og konsentrerer meg om Stina. Hin har hatt vårrengjøring på verandaen. Spylt rekkverk og verandagulv og satt ut verandamøblene. Det så deilig ut! Kanskje jeg og skulke benytte denne fine solskinnsdagen til det? Et lite blikk ut verandaer får meg på andre tanker.

Felles skjebne felles trøst, tenker jeg når jeg når Tom på toppen av bloggtopplista. Han har vært hos en ortoped som sier at det å få mindre vondt i slitte kroppsdeler er opp til han selv. I stedet for operasjon og sengeleie anbefaler ortopeden han har besøkt sykling og treningsstudio.  Jeg tror og min begredelige kropp blir bedre med litt bevegelse. To måneder med mye sofa har absolutt ikke gjort kroppen og psyken bedre. Så i dag blir det ut på tur!

.

Det finnes ikke noe bedre å gjøre en solfylt februar dag enn å ta en tur på Steinsfjorden. Vandre ut over den hvite isflaten, og nyte sola. Så når jeg kom hjem fra Høvdingen tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå og dro ut til Vik.

Jeg er vokst opp innerst i Steinsfjorden, og vanket mye på isen i barndommen. Selvsagt på skøyter, men også med spark eller som i dag bare på bena. Det er noe eget med å labbe avsted på dn store isflaten.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det var ganske bra med folk på isen. Det er jo vinterferie her denne uka. Noen fisket, noen gikk på skøyter, noen ble dratt på akebrett og de fleste gjorde som oss og labbet rundt med eller uten hund.

Vi tok turen over mot Hærøya før vi svingte en runde og gikk så tilbake mot bilen. Det var så og si vindstille, så jeg savnet absolutt ikke softshelljakka. Jeg som bare hadde slengt ei strikkejakke over genseren syntes faktisk ar det var i varmeste laget og hadde lyst til å ta av strikkejakka.

Da vi kom tilbake til stranda hvor det er store steinhard og krakker angret jeg på at vi ikke hadde tatt med en termos med kaffe og kanskje noe å bite i. Vel  det får bli neste gang. Avhengig av temperaturen så er nok isen farbar en stund til.

Det ble noen kilometer der ute på isen. Nå på slutten av dagen har jeg registrert rett over 6 km på skrittelleren. Det må jeg være fornøyd med. Litt skamfull å innrømme, men det er års beste.  Vel. Det skal ikke bli så lenge til neste gang. Nå er jeg I gang igjen. I morgen er det mars og vårmåned. Snø og holke forsvinner og jeg kan atter ferdes trygge ute.

Siste dagen i februar. Sola skinner fra klar blå himmel.  Folk på vei til fjells ringer og snakker entusiastisk om strålende vær, gleder seg til løyper som slynget seg som trikkeskinner over fjellviddene og hyttekos. Jeg gleder meg med dem, men er glad jeg selv skal være her i lavlandet. Vil heller lete etter vårtegn enn å oppsøke mere snø. Vi folk er forskjellige.

Er ferdig med dagens ærend. Nå venter en tur ut til Høvdingen. Har med wienerbrød og regner med han byr på kaffe. Kaffe og en prat om gamle dager. Sånne ordentlig gamle dager. Lenge før jeg ble født. Kos det, kos med historieoverføring..

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Der ble en god og lang prat ute i min barndoms dal, og opp til flere kopper kaffe. Høvdingen er sprek til å være godt over 90 og klarer seg bra selv om ingen har fått han til å flytte inn i en leilighet sentralt i byen med lege, apotek og butikk i gangavstand. Ikke det at noen har prøvd heller. Mulig det samfunnsplanleggerne kaller det aldersvennlige samfunn ikke er det samfunnet alle eldre vil ha.  Jeg tror at Høvdingen ville ha fallert hvis vi tok han vekk fra huset han bygde for over femti år siden og bygda han har bodd i hele sitt liv.

I lokalavisa kunne vi lese om en kar fra bygda som hadde fulgt samfunnsplanleggerne sine anbefalinger. Han og kona hadde flyttet inn i en av kommunens såkalte “omsorgsboliger”. Jeg husker en klok dame jeg kjenner hevdet at den eneste omsorgen i slike leiligheter var i navnet på boligen. Jeg tror hun i mange tilfelle har rett.

Vel, denne mannen lokalavisa skriver om er en kar i 70-åra. Han bruker rullator inne og gjerne rullestol ute. Han har klagd på dårlig brøyting og strøing utenfor omsorgsboliger han disponerer. Kona har sklidd på isen der og brukket håndleddet. En fra hjemmetjenesten falt og  stygt rett utenfor døra hans. Hjemmetjenesten har rådet han til å holde seg inne når det er glatt. Mannen mener at det skal ikke være slik at man risikerer liv og lemmer fir å komme inn eller ut av en omsorgsbolig. Jeg er i grunn enig med han i det.

Lokalavisa har snakket med kommunalsjefen. Spurt hvem som har ansvaret for å måke og strø utenfor disse kommunalt eide omsorgsboligene. Til min overraskelse kan jeg lese at det må beboerne selv ordne.

Vanligvis trodde jeg det var huseier som hadde ansvaret for måking og strøing utenfor et bygg. Og i det minste at det var kommunen son hadde ansvaret for å måke og strø utenfor omsorgsboliger de selv eier. Spesielt fordi disse boligene er forbeholdt eldre og somatisk syke beboere som har søkt om plass og fått vedtak på at de trenger dlik bolig. Er det ikke da litt for mye forlangt at denne mannen skal montere snøskyffel på rullatoren og gå ut å måke og strø? Er det spesielt aldrrsvennlig?

Jeg håper kommunalsjefen er feilsitert  eller at det har vært en misforståelse et eller annet sted. Men vær du sikker pm at jeg skal få klarhet i det i neste møte i Hovedutvalget for Helse og omsorg. Det er neste tirsdag. Jeg glemmer ikke så fort.

Til min store overraskelse oppdager jeg at jeg er på 12. plass på bloggtopplista i dag. Nok en plass opp. Denne uka leverer! Fortsetter det slik så er jeg på plass nummer 7 på søndag og på toppen neste søndag. Jeg satser på det. 2023 skal jo bli mitt år, ikke sant?

Men da kan jeg nok ikke tilbringe dagene slik som i går. For da var det litt gel mye sofa på meg.  Det er som Monica skriver best å sette i gang med det en skal ga gjort før sofaen tar deg. Ramler du først ned i den så er løpet kjørt. Det var nettopp det som skjedde i går.  Jeg ventet på en telefon som først kom klokka 15.30. Da er veien til sofaen kort. Etter 15.30 er klokka så mye at det ikke er noen vits å komme i gang.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Sånn kan man ikke tenke hvis man driver egen bedrift. Strikkekjerring prøvde seg på en liten ferie. Da dalte den ene bestillinga på overnatting etter den andre inn og det var bare å sette snuten hjemover og begynne med matlaging og brødbaking. Ingen unnskyldning om å være fanget av sofaen der i gården.

Jeg overlot matlagingen til Gamle Gubben Grå og forble på sofaen i går. Det ble spaghetti med kjøttboller. Tror ikke han sjekka noen ukemenyer for å komme opp med det.

De borte i Mexico har nok og hatt en lat dag i går. De har i det minste ikke kommet med noe nytt.

Doc og Dask mener at det er bedre for ryggen å sløve i godstolen enn i sofaen. Mulig jeg skal prøve det i dag, men egentlig har jeg tenkt å være litt mer aktiv I dag. Da er det sikkert lurt å styre unna både sofa og godstol.

Trenger ikke noen lavkarbo ukemeny selv om det er jeg som skal lage middag i dag. Det blir pitabrød med falafel, søtpotet, og tzatziki.

Vibbedille har vært på tur på Solastranda. Det ser flott ut. Vi har ei strand her som jeg liker å gå tur på.  Det hadde vært fint med en tur dit i dag, og været ser perfekt ut for en slik tur, men jeg har andre planer. Først skal jeg noen ærend for Høvdingen og en tur ut til min barndoms dal. I ettermiddag er det årsmøte i Rødt Rigerike. Med andre ord en aktiv dag.

Blomster, bursdag og den samme gamle kløfta. Det går fort mot toppen i dag. Og helt på topp er det  pitabrød. Det lover bra, for vi skal og ha pitabrød til middag I dag. Kanskje når jeg bloggtoppen allerede i morgen?

I dag er jeg oppe på 13. plass og sola farger himmelen rosa. Om noen få dager er det mars og første vårmåned. Den nye uka starter bra!  Jeg nekter å la lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live ødelegge mitt gode humør og klikker meg raskt videre oppover lista.

Strikkesokker og slankekurer. Ja slanking av garnlager har blitt en ny trend på blogg. Jeg har ikke slått meg på den trenden og klikker meg raskt videre.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Bingo… vel…. ikke helt det mest engasjerende innlegget det heller.

Stina har vært på shopping,  Flotte klær, men litt vel mye kløft på flere av antrekkene for meg. Noen ganger er det vel greit å overlate litt til fantasien? Den rosa kjolen var lekker da! ( Ville muligens ikke være like lekker på ei 56 år gammel kjerring i 100 kilos klassen, men det er lov å drømme.)

Kjenner meg godt igjen i det Doc og Dask forteller. Så mange parkeringsplasser er forbeholdt elbiler son skal lades at vanlige folk med vanlige biler ikke finner parkeringsplass. Opplevde det sist på Buskerud storsenter forrige helg. En hel rad på parkeringsplassen var ledig, men kun forbeholdt de priviligerte med elbil. Vi med en sliten Mitsubishi måtte kjøre rundt å lete til en plass ble ledig.

Ny uke og nye ukemenyer. Sukk. Noen nyter fremdeles late dager i Mexico.

Vibbedille har et innlegg om det å dele håndarbeidsoppskrifter. Det temaet har Vibbedille skrevet om mange ganger, og er en av hennes fanesaker eller kjepphester om du vil.  Designere som har brukt tid på å designe og lage strikkeoppskrifter skal selvsagt ha betalt for arbeidet sitt. Vi forstår det når Vibbedille skriver om det  men et vi like bevisst at det er mye annet vi heller ikke bør dele fritt?

I går ble jeg kontaktet av en person som nok følte han hadde gjort noe galt og var redd for konsekvensene. Han hadde kommet over dette innlegget som jeg skrev på blogg I 2018. Han likte det han leste  eller synes teksten beskrev problemet han er opptatt av. Så kopierte han deler av teksten og delte den på fb. Ikke med å dele mitt blogginnlegg, men ved å kun lime inn mine formuleringer i statusen sin slik at det fremstår som om det er han som har skrevet det. Innlegget tok av. Jeg skriver godt, vet dere. Da han tok kontakt hadde innlegget hans fått 890 likes, 212 kommentarer og 570 delinger i løpet av et par dlgn. ! Mannen som er i 70. åra synes nesten det ble litt mye.

Han tok kontakt for å høre hva vi skulle gjøre med at han hadde “glemt” å nevne at det var min tekst. Med et slikt engasjement kunne jeg jo fort oppdage teksten å kjenne den igjen. Jeg tror det var det han var redd for. Samt redd for hvordan jeg ville reagere. Mulig han var redd for å bli utsatt for denne kjerringas vrede.

Jeg kjenner ikke mannen. Han holder til på en helt annen kant av landet. Jeg synes det var realt av han å ta kontakt. Ikke bare krysse fingrene å håpe det gikk greit. Jeg sa det var greit. At jeg synes det viktigste var å få belyst problemet jeg tok opp i blogginnlegget. At han hadde lånt “noen setninger” fra et av mine innlegg uten å nevne hvor teksten var hentet fra var greit.  Han takket meg lettet for min “romslige storhet”. Tippet han ble relativt lettet av mitt svar. Men jeg ser at han senere på kvelden har slettet hele fb-oppdateringen. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje ble engasjementet for stort.

Noen blogginnlegg er verdt å dele. Noen blogginnlegg er verdt å reflektere over. Andre blogginnlegg er det like greit å forbigå I stillhet. Innlegg som kun har som hensikt å gi bloggen klikk uten at innlegget overhode har noe innhold.

Da er det bedre å ta en tur ut og leke litt. Kjenne at våren er i ferd med å vende tilbake.

Og aller øverst troner en entrecôte

Dagens middag i Drømmehuset var løkpai med pæresalat. Oppskrift fant jeg i Magasinet for 4. februar. Det ble både godt og lekkert, og så enkelt at selv jeg klarte det nesten helt uten å gjøre feil. Jeg skriver nesten, for jeg glemte å ha flytende honning i salatdressingen. Man kan ikke huske på alt.

Paideigen var sånn ferdig fra butikken. Enkelt og greit.  Så når forma var kledd med paideig var det bare å starte med fyllet. Paiskallet ble fyllt med løk og rødløk surret i smør med timian, rosmarin litt sukker og eplesideredik, itt smuldret mozzarella ost og en eggestand bestående av egg og fløte.  Paien fikk en halvtime i stekeovnen mens jeg laget salaten.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Grønn salat, jeg tok en pose med litt blanet småbladet salat som ruccola og spinat. To pærer ble skåret i biter  Dressing av olivenolje, sennep og eplesidereddik. (Det var der jeg skulle hatt med litt honning.) Vendte dressingen inn i salaten og strødde litt hakkede valnøtter over. Virkelig godt ble det.

Siden det er søndag unnet vi oss et glass rødvin til middagen. En flaske ble tatt opp fra kjelleren i går og trengte å bli drukket opp.