Det finnes ikke noe bedre å gjøre en solfylt februar dag enn å ta en tur på Steinsfjorden. Vandre ut over den hvite isflaten, og nyte sola. Så når jeg kom hjem fra Høvdingen tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå og dro ut til Vik.

Jeg er vokst opp innerst i Steinsfjorden, og vanket mye på isen i barndommen. Selvsagt på skøyter, men også med spark eller som i dag bare på bena. Det er noe eget med å labbe avsted på dn store isflaten.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det var ganske bra med folk på isen. Det er jo vinterferie her denne uka. Noen fisket, noen gikk på skøyter, noen ble dratt på akebrett og de fleste gjorde som oss og labbet rundt med eller uten hund.

Vi tok turen over mot Hærøya før vi svingte en runde og gikk så tilbake mot bilen. Det var så og si vindstille, så jeg savnet absolutt ikke softshelljakka. Jeg som bare hadde slengt ei strikkejakke over genseren syntes faktisk ar det var i varmeste laget og hadde lyst til å ta av strikkejakka.

Da vi kom tilbake til stranda hvor det er store steinhard og krakker angret jeg på at vi ikke hadde tatt med en termos med kaffe og kanskje noe å bite i. Vel  det får bli neste gang. Avhengig av temperaturen så er nok isen farbar en stund til.

Det ble noen kilometer der ute på isen. Nå på slutten av dagen har jeg registrert rett over 6 km på skrittelleren. Det må jeg være fornøyd med. Litt skamfull å innrømme, men det er års beste.  Vel. Det skal ikke bli så lenge til neste gang. Nå er jeg I gang igjen. I morgen er det mars og vårmåned. Snø og holke forsvinner og jeg kan atter ferdes trygge ute.