I dag er jeg oppe på 13. plass og sola farger himmelen rosa. Om noen få dager er det mars og første vårmåned. Den nye uka starter bra!  Jeg nekter å la lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live ødelegge mitt gode humør og klikker meg raskt videre oppover lista.

Strikkesokker og slankekurer. Ja slanking av garnlager har blitt en ny trend på blogg. Jeg har ikke slått meg på den trenden og klikker meg raskt videre.

Bingo… vel…. ikke helt det mest engasjerende innlegget det heller.

Stina har vært på shopping,  Flotte klær, men litt vel mye kløft på flere av antrekkene for meg. Noen ganger er det vel greit å overlate litt til fantasien? Den rosa kjolen var lekker da! ( Ville muligens ikke være like lekker på ei 56 år gammel kjerring i 100 kilos klassen, men det er lov å drømme.)

Kjenner meg godt igjen i det Doc og Dask forteller. Så mange parkeringsplasser er forbeholdt elbiler son skal lades at vanlige folk med vanlige biler ikke finner parkeringsplass. Opplevde det sist på Buskerud storsenter forrige helg. En hel rad på parkeringsplassen var ledig, men kun forbeholdt de priviligerte med elbil. Vi med en sliten Mitsubishi måtte kjøre rundt å lete til en plass ble ledig.

Ny uke og nye ukemenyer. Sukk. Noen nyter fremdeles late dager i Mexico.

Vibbedille har et innlegg om det å dele håndarbeidsoppskrifter. Det temaet har Vibbedille skrevet om mange ganger, og er en av hennes fanesaker eller kjepphester om du vil.  Designere som har brukt tid på å designe og lage strikkeoppskrifter skal selvsagt ha betalt for arbeidet sitt. Vi forstår det når Vibbedille skriver om det  men et vi like bevisst at det er mye annet vi heller ikke bør dele fritt?

I går ble jeg kontaktet av en person som nok følte han hadde gjort noe galt og var redd for konsekvensene. Han hadde kommet over dette innlegget som jeg skrev på blogg I 2018. Han likte det han leste  eller synes teksten beskrev problemet han er opptatt av. Så kopierte han deler av teksten og delte den på fb. Ikke med å dele mitt blogginnlegg, men ved å kun lime inn mine formuleringer i statusen sin slik at det fremstår som om det er han som har skrevet det. Innlegget tok av. Jeg skriver godt, vet dere. Da han tok kontakt hadde innlegget hans fått 890 likes, 212 kommentarer og 570 delinger i løpet av et par dlgn. ! Mannen som er i 70. åra synes nesten det ble litt mye.

Han tok kontakt for å høre hva vi skulle gjøre med at han hadde “glemt” å nevne at det var min tekst. Med et slikt engasjement kunne jeg jo fort oppdage teksten å kjenne den igjen. Jeg tror det var det han var redd for. Samt redd for hvordan jeg ville reagere. Mulig han var redd for å bli utsatt for denne kjerringas vrede.

Jeg kjenner ikke mannen. Han holder til på en helt annen kant av landet. Jeg synes det var realt av han å ta kontakt. Ikke bare krysse fingrene å håpe det gikk greit. Jeg sa det var greit. At jeg synes det viktigste var å få belyst problemet jeg tok opp i blogginnlegget. At han hadde lånt “noen setninger” fra et av mine innlegg uten å nevne hvor teksten var hentet fra var greit.  Han takket meg lettet for min “romslige storhet”. Tippet han ble relativt lettet av mitt svar. Men jeg ser at han senere på kvelden har slettet hele fb-oppdateringen. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje ble engasjementet for stort.

Noen blogginnlegg er verdt å dele. Noen blogginnlegg er verdt å reflektere over. Andre blogginnlegg er det like greit å forbigå I stillhet. Innlegg som kun har som hensikt å gi bloggen klikk uten at innlegget overhode har noe innhold.

Da er det bedre å ta en tur ut og leke litt. Kjenne at våren er i ferd med å vende tilbake.

Og aller øverst troner en entrecôte