Aldersvennlig samfunn.

Siste dagen i februar. Sola skinner fra klar blå himmel.  Folk på vei til fjells ringer og snakker entusiastisk om strålende vær, gleder seg til løyper som slynget seg som trikkeskinner over fjellviddene og hyttekos. Jeg gleder meg med dem, men er glad jeg selv skal være her i lavlandet. Vil heller lete etter vårtegn enn å oppsøke mere snø. Vi folk er forskjellige.

Er ferdig med dagens ærend. Nå venter en tur ut til Høvdingen. Har med wienerbrød og regner med han byr på kaffe. Kaffe og en prat om gamle dager. Sånne ordentlig gamle dager. Lenge før jeg ble født. Kos det, kos med historieoverføring..

Der ble en god og lang prat ute i min barndoms dal, og opp til flere kopper kaffe. Høvdingen er sprek til å være godt over 90 og klarer seg bra selv om ingen har fått han til å flytte inn i en leilighet sentralt i byen med lege, apotek og butikk i gangavstand. Ikke det at noen har prøvd heller. Mulig det samfunnsplanleggerne kaller det aldersvennlige samfunn ikke er det samfunnet alle eldre vil ha.  Jeg tror at Høvdingen ville ha fallert hvis vi tok han vekk fra huset han bygde for over femti år siden og bygda han har bodd i hele sitt liv.

I lokalavisa kunne vi lese om en kar fra bygda som hadde fulgt samfunnsplanleggerne sine anbefalinger. Han og kona hadde flyttet inn i en av kommunens såkalte “omsorgsboliger”. Jeg husker en klok dame jeg kjenner hevdet at den eneste omsorgen i slike leiligheter var i navnet på boligen. Jeg tror hun i mange tilfelle har rett.

Vel, denne mannen lokalavisa skriver om er en kar i 70-åra. Han bruker rullator inne og gjerne rullestol ute. Han har klagd på dårlig brøyting og strøing utenfor omsorgsboliger han disponerer. Kona har sklidd på isen der og brukket håndleddet. En fra hjemmetjenesten falt og  stygt rett utenfor døra hans. Hjemmetjenesten har rådet han til å holde seg inne når det er glatt. Mannen mener at det skal ikke være slik at man risikerer liv og lemmer fir å komme inn eller ut av en omsorgsbolig. Jeg er i grunn enig med han i det.

Lokalavisa har snakket med kommunalsjefen. Spurt hvem som har ansvaret for å måke og strø utenfor disse kommunalt eide omsorgsboligene. Til min overraskelse kan jeg lese at det må beboerne selv ordne.

Vanligvis trodde jeg det var huseier som hadde ansvaret for måking og strøing utenfor et bygg. Og i det minste at det var kommunen son hadde ansvaret for å måke og strø utenfor omsorgsboliger de selv eier. Spesielt fordi disse boligene er forbeholdt eldre og somatisk syke beboere som har søkt om plass og fått vedtak på at de trenger dlik bolig. Er det ikke da litt for mye forlangt at denne mannen skal montere snøskyffel på rullatoren og gå ut å måke og strø? Er det spesielt aldrrsvennlig?

Jeg håper kommunalsjefen er feilsitert  eller at det har vært en misforståelse et eller annet sted. Men vær du sikker pm at jeg skal få klarhet i det i neste møte i Hovedutvalget for Helse og omsorg. Det er neste tirsdag. Jeg glemmer ikke så fort.

 

 

 

4 kommentarer
    1. Ser ut til at du hadde en fin tur og gode samtaler med høvdingen. Omsorgsbolig her hvor jeg bor er det årevis med venting. Selge huset å kjøpe leilighet i byen koster flere millioner og skyhøy husleie. Det står man over. Snømåking gjør jeg ikke, kjøper heller en snøfres som går på batteri. Sparer ryggen for å få prolaps som jeg ikke vil ha en gang til. Ha en fin kveld.

    2. Jeg vet iallefall at det er den som disponerer gården som har ansvar for slikt som å strø fortau o.l. Da jeg drev selvstendig, ble det nemlig presisert i forsikringsvedtektene at en brått kan bli holdt juridisk ansvarlig dersom noen skulle skli på fortauet i dørpartiet til virksomheten. – Og her er det kommunen som disponerer, så…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg