Maktkampen i KrF engasjerer meg. Ikke først og fremst fordi det er i KrF, men fordi det sier noe om hvordan politisk maktkamp innad i partiene ofte kan være like spennende som maktkampen mellom partiene.
Men mens maktkampen mellom de forskjellige partiene stort sett foregår rimelig åpent for allmenheten, foregår de interne maktkampene i det skjulte. I det minste for de som ikke befinner seg innad i parti-hierarkiet.
Hvem som skal være partileder velger man på landsmøte. Det er opp til delegatene der, utsendt fra de forskjellige lokallagene, å velge hvem man ønsker å ha som leder.
Så når det nå er blitt kjent at generalsekretæren, de to nestlederne og tidligere leder Kjell Ingolf Ropstad har øvd et press på Bollestad gjennom sommeren for å få henne til å trekke seg som leder av partiet er det en høyst udemokratisk måte å få innsatt den de selv ønsker som leder.
Det neste landsmøte for KrF en i april 2025. Hvis det er noen som har lyst på ledervervet er det plenty av tid til å drive en valgkamp for å få det vervet på en demokratisk måte.
Selvsagt er det få partier som ønsker en konkurranse om ledervervet i et år med stortingsvalg, det beste er at den nye lederen velges ved akklamasjon uten motkandidater.
Hvis man ønsker det, så før en fair valgkamp. Hvis hvor god du er i stedet for å sverte motstanderen din. Bollestad er en klok dame, hun hadde ikke kommet dit hun er i dag hvis hun ikke var det. Jeg vil tippe at hvis hun ikke trodde hun hadde flertall i medlemsmassen ville hun fort ha trukket seg fra lederkampen.
Det ville være en mye mer fair måte å vinne et ledervalg på enn å gå til skitne midler og å presse en populær partileder ut.
Hvor populær hun er i eget parti skal jeg ikke uttale meg om, men det er lenge siden KrF har hatt en så dyktig debattant som partileder. Jeg tror hun har mange tilhengere langt ut over det snevre miljøet som KrF tilhører.
En partileder med en appell til en større velgergruppe pleier ikke å være noe minus for et parti som må kjempe for å holde seg over sperregrensa.
Ansvar for hverandre, Sammen for menneskeverd. Stem med hjertet, Dette er slagordene KrF gikk til valg på ved sist stortingsvalg. Slagordene som oppsummerer programmet for KrF i denne fireårsperioden.
Gjenspeiler de slagordene den interne striden vi ser nå? Oppfyller KrF ledelsen løftet de ga til velgerne?. Du skal ikke lyve lyder det syvende bud. Jeg tror det gjelder for valgløfter også.
Å presse noen ut i sykemelding er ikke å vise ansvar for hverandre. Det kan være noe å tenke på hvis man har planer om å be velgerne stemme med hjertet også ved neste stortingsvalg.
Mulig Bollestads lederstil er kritikkverdig. Det aner jeg ingenting om. Men jeg merker meg at varslene først kom etter at Bollestad gjorde det klart at hun ikke ville gå av slik de fire andre impliserte i dramaet ønsket og hadde forutsett.
Som jeg har skrevet om før er det å varsle også en kjent hersketeknikk som ofte blir brukt i lederstrider.
Og det er nettopp lederstrid jeg tror dette dreier seg om.
Både Ulstein og Ropstad har sagt at de ikke tar gjenvalg til stortinget. Jeg skulle like å vite om den beslutningen er endelig, eller om de plutselig er aktuelle hvis Bollestad gir seg som leder og stortingsrepresentant. Det vet vi jo ikke, men gir Bollestad seg skulle det ikke forundre meg om en av disse entrer manesjen på ny.
Ved forrige stortingsvalg ville ikke Ulfstein stille til valg. Hun ville ikke blande jobb og rikspolitikk. Hun hadde da en stilling som leder for Pinsebevegelsen i Norge.
Nå har hun stilling som Generalsekretær i nettopp KrF, så da kan det vel fort hende hun har lyst på en stortingsplass. Hun har vært vararepresentant til stortinget tidligere.
Ida Lindtveit Røse har nok tenkt seg inn på Stortinget hvis velgerne vil. Hun har til og med sittet i regjering! Ikke så lenge, riktignok. Bare halvannen måned mens Kjell Inge Ropstad var ute i foreldrepermisjon. Mesteparten av tiden hun regjerte var det sommerferie. Hun satt fra 1. juni til skolestart.
Varslene mot Bollestad går i følge TV 2 være av generell karakter, og skal dreie seg om blant annet følelsesmessige utbrudd mot yngre folk i partiet.
Litt diffust i mine ører. Noe som styrker meg i troen på at dette dreier seg om en lederstrid.
Det er ikke første gangen flere av de impliserte kjemper om ledervervet i partiet.
Da Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av i 2021 fordi han ikke forsto at han ikke bodde på gutterommet hjemme hos a mor selv om han hadde både kone og barn i Hovedstaden og derfor skulle skatte av stortingsboligen han bodde i, var nettopp Dag Inge Ulstein, Olaug Bollestad og Ida Lindtveit Røse de fremste kandidatene til jobben som ny KrF-leder. Bollestad gikk av med seieren.
Da Hareide gikk av som partileder i 2019 var det Bollestad og Ropstad lederstriden sto mellom. Bollestad vurderte lenge å stille som motkandidat til Ropstad på landsmøtet det året, men valgte på oppløpssiden å ikke gjøre det.
Antakelig fordi hun resonerte seg frem til at hun ikke hadde nok støtte til å være sikker på å vinne.
Jeg er spent på hvordan denne saken utvikler seg. Om Bollestad trekker seg, og hvem som i så fall overtar ledervervet. Dette er en politisk thriller som fort kan rulle og gå en stund ut over høsten, ja kanskje helt til KrF sitt landsmøte i april neste år.
Det er jo og en måte å skape blest om et parti som virkelig sliter med oppslutningen….