Et hvitt melisdryss med årets første snø. Lukten av nybakte pepperkaker som fyller huset. Det skal ikke så mye til før denne kjerringa slutter å lengte mot vår og i stedet kjenner på den første kriblende førjulsstemningen.
Etter at pepperkakene var bakt og de fineste gjemt i en boks i kjelleren startet jeg med å lage “Gløgg-tyttebær”. Ja da. Jeg har funnet oppskriften i et blad. Tara, står det på siden jeg har revet ut. Tror den er fra Tara sitt juleblad i år. Disse tyttebærene skal være gode til for eksempel riskrem. Høres ut som noe som kan gå unna her i huset. Flere er glad i riskrem, og jeg er glad i tyttebær.
Jeg tok 2 dl sukker i en tykkbundet kjele og lot det smelte til det ble en lysebrun karamellsaus.
Så tok jeg i 2 dl. gløgg. Ja, det freste skikkelig, som det sto i oppskriften at det skulle.
Tok i en kanelstang og lot det putre i 3-4 minutter.
Det ble ikke mindre julestemning på kjøkkenet av at lukten av gløgg og kanel blandet seg med pepperkakelukta.
Så tok jeg i en pose tyttebær fra fryseren. Det sto 225g. Min veide 300g, men det gikk helt greit.
Helte tyttebærene i kjelen og rørte rundt og lot det kjølne før jeg helte det opp i et syltetøyglass.
Nå har jeg fylt opp oppvaskmaskinen og satt på den, samt at “Late Brit” har støvsugd huset.
I dag har jeg samlet haugevis av husmorpoeng og kommer nå til å ta en aldri så liten strekk på sofaen. Mon tro hva Gamle Gubben Grå vil diske opp med til middag.
Nattemørket ligger tett rundt Drømmehuset og jeg gjesper høyt. Klokka er halv åtte og jeg har allerede vært oppe i over en time. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men jeg har hørt at det er viktig å komme seg opp om morgenen.
Dumpet over en ny nettbutikk, falt helt for en kjole som bare ropte på meg. Men det får vente litt. Må ta en real opprydding i klesskapet. Har muligens nok klær når det jeg føler mest på er plassmangel i skapet. For tiden føler jeg mest for å ikle meg koseklær og digre strikkeplagg. Det er kaldt ute. Hele en kuldegrad.
Radioen sier at det sludder, og regner. De melder om den ene trafikkulykken etter den andre. Det er visst glatt. Jeg tror jeg forblir inne en stund til. Tror ikke dette er dagen for de helt store sprell.
Sukker høyt og teller på fingrene. Fire måneder til vinteren forhåpentligvis er over.
Siden jeg ikke har tenkt meg ut burde jeg kanskje få bakt ut den kakedeigen som ligger i kjøleskapet mens det fremdeles er noe igjen av den. Yngste Sønn spurte i går om dette var en deig som kom til å bli bakt ut eller om det var en jeg bare kom til å momse i meg. Jeg er utrolig glad i kakedeig, og det har minket litt. Da Datteren var liten innbilte jeg henne at det ikke ble jul hvis ikke minst en kakedeig ble spist helt opp mens den lå i kjøleskapet. Det er ille når ungene er mer voksne og fornuftig enn meg.
Jeg har også tenkt å lage “Gløgg-tyttebær” i dag. En oppskrift jeg kom over i ett blad. En slags tykk saus eller syltetøy laget av gløgg, tyttebær, kanel og sukker og som skal være godt på riskrem. Sikkert godt på iskrem og. Kjekt å ha litt sånn å kose seg med så det ikke går alt for hardt ut over kakedeigene siden jeg har tenkt å holde meg inne til det blir vår.
Fyller opp tekoppen og lager meg ei brødskive. Det lå noen kalde karbonader i kjøleskapet etter middagen på fredag. Så da ble det karbonadesmørbrød til frokost. Ser på snøen som danser utenfor vinduene og føler meg litt glad for at jeg ikke må ut i dag. Det virker litt kaotisk i trafikken.
Ryggen skriker til hver gang jeg reiser meg fra stolen. Den gjør det av og til. Er “bare” muskulært sier leger og fysioterapeuter. Og ja, jeg vet det. Det er likevel vondt, selv om det er lite å gjøre med.
Hører selv at jeg ikke er direkte positiv i dag. Noen vil sikkert mene at jeg må jobbe med tankene mine, snu tankemønsteret. Blæh. Jeg orker ikke en gang tenke ut alle de positive formuleringene folk kan komme til å lire av seg. Jeg har ikke lyst til å være positiv akkurat nå. Muligens senere i dag, men ikke nå.
Ikke ønsker jeg medfølelse heller. Det er ikke synd på meg. Jeg ønsker bare å være litt trøtt, mislike været, dulle litt med min egen selvmedlidenhet og lengte mot vår. Det er alt.
Hvorfor gjør vi ikke det lenger? Stikker innom hverandre til en uformell kaffekopp. Da jeg vokste opp var det stadig at naboer og andre kom innom, tok en kaffekopp og skravlet litt et par timer og dro igjen. De fikk en kaffekopp, litt kake, kjeks eller sjokolade hvis man hadde det i huset og det var det. Ingen fin oppdekning. Ikke mye stress og mas i forkant. Bare en kaffekopp ved kjøkkenbordet, i stua eller på trammen.
I dag får folk nærmest panikk hvis det ringer på døra uanmeldt.
Jeg tror og det i enkelte miljøer vil bli sett på som direkte uhøflig å dukke opp på døra hos venner og bekjente ubedt. Hvorfor har det blitt slik?
Jeg tviler på at hjemmene til mine foreldre og de andre i deres omgangskrets til en hver tid var mer rene og mer striglete og ryddige enn det dagens hjem er. Så hvorfor får vi panikk av dørklokka?
I dag, søndag litt over klokka 9 på morgenen, fikk jeg en sms fra en tidligere kollega. Hun flytte fra byen for en tid tilbake. Vi snakket om å ta en kaffekopp før hun flyttet, men det ble ikke slik. Nå var hun her i byen i helgen, og lurte på om jeg hadde tid til den kaffekoppen.
Det hadde jeg, og jeg inviterte henne like så godt hjem hit til Drømmehuset.
Jeg hadde ikke stort å by på. Kun kaffe og en plate melkesjokolade. Vurderte å lage vafler eller forte meg å bake ut den kakedeigen som har stått i kjøleskapet, men så kom jeg på at hun har cøliaki og ikke spiser hvetemel.
Så da droppa jeg både vafler og kakebaking. Det fikk holde med sjokolade.
Hun kom. Vi skravlet et par timer. Drakk en kopp kaffe og hadde det trivelig.
Det var samtalen og samværet som var det viktige. Og jeg tenkte med meg selv, hvorfor har vi sluttet å stikke innom for en kaffekopp? Det er jo så hyggelig. Både å stikke innom, men og at noen stikker innom.
Hvorfor er det slik at vi føler at skal vi ha noen på besøk må det stor oppdekking til? At vi ikke kan slippe noen over dørstokken uten at vi kan sjalte med et striglet hjem som skinner og en treretters middag med alt som hører til.
Omgir vi oss kun med mennesker vi ønsker å imponere? Noen ganger har jeg følelsen av at folk ikke orker å be gjester fordi de må servere noe som er minst like bra som da de var bedt til de sist. At gjestebud er en evig konkurranse om å være best. Når ble det slik? At de ikke kan be gjester så lenge sofaen er slitt eller vinduene er upusset. Er vi så redd for ikke til enhver tid å fremstå som feilfrie?
Ja. Man kan treffes ute på kaffe. Jeg møter om regel mine venner der. Men du så trivelig det er å møtes hjemme hos hverandre og. Det er og utrolig godt å slippe å dra ut bestandig.
Jeg fikk et par timers varsel i dag. Det er ok. Jeg rakk å starte “late Brit” (robotstøvsugeren), ta en dusj og tørke over sallongbordet. Med fyr på peisen og noen tente lys ble det i grunn trivelig.
Det virket ikke som om den noe enkle serveringen la en demper på skravlinga, verken for meg eller gjesten.
Snart ringer det på døra her igjen. Noen skulle komme innom i ettermiddag med julenek jeg har kjøpt. Har vedkommende tid blir hun og bedt inn på en kaffekopp. Jeg har enda en sjokoladeplate i skuffen.
Sitter denne morgenen og blar meg gjennom nettaviser og diverse blogger. Merker meg at jeg er på 10. plass på bloggtoppen for tredje dag på rad. Det gleder meg selvsagt.
Det litt morsomme er at jeg har 849 sidevisninger i dag, nøyaktig det samme antallet som jeg hadde både i går og på fredag. Og vet dere hva? Jeg tror at samtlige andre bloggere også ligger på samme plass og med nøyaktig like mange sidevisninger de tre siste dagene. Er ikke det litt av en tilfeldighet? Det må være langt mer usannsynlig enn å vinne i lotto tre lørdager på rad.
Nå ble jeg litt ukonsentrert her.
Plutselig tikket det inn en SMS, og jeg får kaffebesøk om et par timer!
Kjempekoselig!! Men da tror jeg at jeg må hoppe i dusjen, style huset litt – og Gamle Gubben Grå, rydde vekk Yngste Sønn som ligger og sløver på sofaen og bake ut den kakedeigen som ligger i kjøleskapet…
I går kom jeg over en artikkel som ga meg litt å tenke på. Artikkelen var fra 2017, men jeg antar at den dessverre har like stor relevans i dag.
Artikkelen handlet om at Manifest tankesmie i mars 2017 la frem en rapport de kalte “Toppen av isfjellet”. Rapporten slår fast at selv om såkalt hvitsnippkriminalitet koster Norge mer enn trygdesvindel, brukes langt større ressurser på å ta uærlige navere enn kriminelle direktører.
Ifølge rapporten anslås det at økonomisk kriminalitet begått av personer i kraft av deres posisjon og tillit i ulike virksomheter, koster samfunnet 12 milliarder kroner årlig. Anslagene for trygdesvindel er 10 milliarder.
En grunn til at politiet bruker mer ressurser på å ta mennesker som driver med trygdesvindel enn på de som driver med annen økonomisk kriminalitet er at de som blir tatt for trygdesvindel stort sett blir dømt, mens det ikke er tilfelle med hvitsnippforbryterne.
Hvitsnippkriminelle er ekstremt ressurskrevende å ta, fordi de har mer ressurser til å skjule kriminaliteten sin og kan kjøpe ekstra advokatbistand, anker sakene og bruker all slags midler for å unngå domfellelse.
Jeg forsvarer ikke trygdesvindel, langt der i fra. Det å ta fra fellesskapet midler man ikke har krav på er med å undergrave systemet. Det er og å stjele fra de fattige. Felleskassa er ikke uten bunn, når noen tar av den som ikke har rett til det blir det mindre igjen til de som virkelig trenger det.
Men det er ikke riktig at politiet ikke i like grad skal bruke sine ressurser på å prøve å få straffet de som foretar andre former for økonomisk kriminalitet, såkalte hvitsnippforbrytere.
Det skal ikke være slik at bare du har ressurser nok å bruke på advokater og langdryge ankeprosesser så skal du slippe straffeforfølgelse.
Artikkelen var fra 2017. Har noe skjedd mon tro?
Jeg finner en ny artikkel om temaet. Den er fra 2020.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) hevder da i Dagbladet at regjeringen har en «høy» innsats mot økonomisk kriminalitet. Men nevner bare ett satsingsområde, nemlig arbeidslivskriminalitet.
Det er bare det at økonomisk kriminalitet er så mye mer enn arbeidslivskriminalitet. For eksempel forbrytelser som begås av de mest ressurssterke blant oss; korrupsjon, innsidehandel og grove skatteunndragelser.
Selvsagt er det et ressursspørsmål. Et spørsmål om hva slags kriminalitet man skal bruke tid og ressurser på å avdekke og etterforske. Mens spesialenheten Økokrim består av vel 170 årsverk, bruker Norges største bank, DNB, rundt 400 årsverk på å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Er det ikke litt betenkelig at DNB bruker over dobbelt så mange ressurser på å avdekke økonomisk kriminalitet enn økokrim?
Den franske stjerneøkonomen Gabriel Zucman har gjort et estimat som viser at omtrent 10 prosent av verdens BNP holdes borte fra skattesystemet. Han anslår også at Norge alene går glipp av syv prosent selskapsskatt på grunn av skatteunngåelse. Dette fremgår av en artikkel fra 2020.
De rike blir rikere – og noen sitter igjen med regninga.
Skal vi klare å bevare velferdsstaten må alle være med å dra lasset, også de som tjener mest.
Gamle Gubben Grå og jeg pleier å reise til byen å drikke kaffe-latte på lørdagene. Det er liksom vår premie til oss selv når vi er ferdige med husarbeidet og kan ta helga. Forrige helg var det så nydelig vær at vi tok kaffen ute i skogen i stedet. Det ga mersmak, så vi bestemte oss for å gjøre det samme i dag.
Det ble ikke noe hengebru og haugevis av kilometer slik som forrige lørdag, i dag skoftet vi ikke husarbeidet. Det var jo ikke hellet akkurat sommertemperaturer. Har vel ligget påmaks et par-tre varmegrader og sur sno.
Men kaffe ble det! Kaffe på termos ved et steinbord ved Steinfjordens bredd i det sola sank ned i vest. Litt surt og kaldt, men likevel fint. Sitte sammen vi to, se ut over vannet og på snøen som har lagt seg på toppen av de snøkledde åsene. Kjenne kalde fingre få varme fra kaffekoppen.
Når jeg tenker etter kan det være vel så koselig som en kopp kaffe-latte på en overfylt kaffe’.
Så dere Debatten på onsdag? De ansvarlige politikerne i regjeringspartiene og Høyre som ikke ville møte ofrene for politikken de fører ansikt til ansikt. Ja. jeg vet de har angret i etterkant. Ikke minst etter at de så hvordan Fredric Solvang gjorde et bra poeng ut av at de ikke var der. Du behøver ikke være medierådgiver for å få de å forstå at det var svært uheldig og fort kan gi seg utslag på så vel partioppslutning som egen politisk karriere.
OK, jeg er enig i at regjeringsskiftet kom på verst mulig tenkelig tidspunkt. Rammene er endret. Det er krig i Europa. Støre og Vedum kunne ikke forutse hva Putin kom til å finne på. Det er dyrtid og tøffere økonomiske tider. Det jeg ikke skjønner er hvorfor de sender regninga til de fattige. Er det fordi de ikke har energi og ressurser til å lobbyere sin sak, de har nok med å få hverdagen til å gå opp.
Eller få hverdagen til “å gå opp” .. for noen gjør den ikke det en gang. Hun dama fra Drammen i gul genser som stilte i Debatten gikk hver måned rundt 2.000 i minus. Penger hun måtte få hjelp til av gamle foreldre og voksne barn. Hun var i 40 årene og klarte ikke å leve på de almissene staten ga henne.
Er dette velferdsstaten verdig?
Jeg er i bunn og grunn enig i arbeidslinja. Det skal lønne seg å jobbe.
Det jeg ikke forstår er hvorfor man skal straffes når man blir skadet eller syk.
Da jeg gikk fra arbeid til trygd ble ytelsene jeg får regnet ut som noen og 60 prosent av gjennomsnittslønna mi de siste tre årene. For meg utgjør det en reduksjon på rundt 10.000 kr i måneden på hva jeg får utbetalt.
Det merkes. Men jeg har fremdeles råd til kaffe-latte på lørdager og impulskjøp av litt for dyre potteplanter. Jeg ligger ikke våken og bekymrer meg for økonomien, men jeg må være mye mer bevisst hva jeg velger å bruke penger på.
Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt i stortinget, og utregningen for hvor mye en får i arbeidsledighetstrygd blir på noen og 60 % av hva man har tjent siste år og ikke siste tre år som i dag vil inntekten min bli redusert med rundt 7.000 kroner til i måneden neste år. Det bekymrer meg. Da tror jeg det blir slutt på kaffe-latte og at jeg virkelig må tenke meg nøye om før jeg drar kortet.
Jeg forstår at staten med dette trekket sparer en god del penger, men jeg føler det litt urettferdig at jeg og alle som er i min situasjon som skal ta en så stor del av regninga for den dyrtida som rår i Europa.
Hvis ideen er at bare jeg blir fattig nok, bare inntektene mine blir lave nok så vil min etter hvert nokså slitte og begredelige kropp bli frisk og rask igjen, så tror jeg ikke det er helt slik det virker. Min erfaring er at kroppen min har det bedre når jeg ikke er i arbeid. Når jeg har mulighet til å hente meg inn igjen, tid til restitusjon, ja da virker kroppen min langt bedre.
Det er ikke fordi jeg er lat at jeg ikke arbeider som radiograf. Det er ikke fordi jeg er lat jeg forlot det livet jeg elsker. Det er fordi kroppen min ikke tåler det lenger – og samme hvor mye man kutter i inntektene min vil ikke den kroppen min tåle det kjøret noe mer.
Jeg ga ikke opp for lett, jeg bet tenna sammen og gikk på alt for lenge.
Det føles urettferdig at jeg skal ta regninga for Europas energikrise.
Regjeringa forsøkte å sende deler av regningen for at alt er dyrere til de rike. Det skal de ha. Økte skattene litt slik at de som har mer betaler litt mer til fellesskapet.
Sånt ble det ramaskrik av . De superrike flyttet sporenstreks til Sveits, den ene etter den andre. Jeg har helt gått surr i tellinga av hvor mange flyttelass det har gått til Sveits denne høsten. Det kan jo tenkes at noen har flyttet uten å få store avisoppslag om det og.
Når finansministeren ville snakke med eierne i oppdrettsnæringa om grunnrenteskatten etter at også de begynte å sende ut permitteringsvarsler til sine ansatte samtidig som de skrøt om overskudd i flere millionklassen ville de ikke møte han. De sendte jurister og økonomer i stedet. Alt for å forhindre at de brukte så mye som en eneste krone mer på annet enn sine egne interesser. Hvordan kunne noen være så frekke å foreslå at de burde bidra litt mer til fellesskapet som takk for at de fikk bruke felleskapets goder til egen berikelse.
Hvorfor skal de bidra mer når landet og Europa er i krise?
Nei, den regninga får noen andre ta.
Slik kunne jeg fortsatt med næring etter næring. Næringslivstopp etter næringslivstopp. Ikke søren om de ønsker å bidra til å få oss gjennom krisa. Nei, den regninga får noen andre ta.
De trenger heller statlige støtteordninger som gjør at de kan fortsette å ta ut like stort utbytte samme om det er gode eller dårlige tider. Forutsigbarhet snakker de om.
Jeg tror hun dama i gul genser på Debatten også kunne ønske seg forutsigbarhet. Forutsigbarhet om at hun hadde hatt nok til å greie seg uten hjelp av voksne barn og gamle foreldre neste måned og måneden der etter også.
Forskjellene i Norge øker, det samme gjør køene hos Matsentralen og Frelsesarmeen. Noen er så utrolig rike, andre blir bare fattigere. Det er krig i Europa. Regjeringa velger å sende regninga til de fattige. De skriker ikke så høyt. De har nok med å få hverdagen til å gå rundt.
«Ved vurderingen av om det kan slås fast med nødvendig grad av sikkerhet at et straffbart forhold har skjedd, må det ikke bare slås fast at Antonsen rent faktisk har fremsatt utsagnet «du er for mørk til å være her». Det må finnes bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld, ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali.»
Jeg skal absolutt ikke påberope meg å ha mer juridisk kompetanse enn statsadvokaten, men det strider mot min rettsforståelse. Jeg trodde det var flere som hadde hørt Antonsen komme med uttalelsen “Du er for mørk til å være her.” Har ikke både den ene og andre B-kjendisen vært ute og bekreftet dette? Har de løyet alle sammen? Ikke har jeg fått inntrykk av at Antonsen har benektet hendelsen heller. Tvert i mor sendte han en unnskyldning til Ali lenge før saken ble anmeldt eller nådde mediene. Er ikke det bevis på at han har gjort eller sagt noe han angrer på?
Så da antar jeg at det er ikke er bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld. ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali. Hvis det ikke var med forsett, altså med vitende og vilje, og heller ikke uaktsomt, altså litt ubetenksomt at setningen kom ut av munnen hans, hva var det da?
Er det altså slik som Antonsen hele tiden har hevdet at fylla har skylda? Jeg håper i så fall statsadvokaten kan klargjøre hvilke andre lovbrudd det er lov å gjøre i alkoholpåvirket tilstand og så påberope seg at det var alkoholen som brøt loven. Går det for eksempel greit med skatteunndragelse, korrupsjon og litt fyllekjøring?
Videre skriver statsadvokaten:
Uttalelsen må vurderes i kontekst til den umiddelbare situasjonen hvor den ble fremsatt, og partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere. Etter å ha gjennomgått alle forklaringene til fornærmede, siktede og vitnene i rapportsform og lydopptak, synes det være uenighet om hvorvidt en krangel fant sted forut for utsagnet eller ikke. Det samme gjelder situasjonen i etterkant».
Partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere… Visste ikke Antonsen at Ali var mørkhudet? Eller var det det at Ali burde visst at Antonsen var en flåsete komiker som selv velger hva andre opplever som humor som var den formidlende omstendigheten her?
Årets julebordsesong er godt i gang. Ola Dunk på 50+ skal ut på byen. Denne henleggelsen viser med all tydelighet at han, og Kari Dunk med, kan lire av seg de mest hårreisende kommentarer. Bargjester i alle regnbuens farger må stålsette seg. Ola og Kari er ikke ansvarlig for sine handlinger. Fylla har skylda.
I går skulle jeg kjøpe julerose. Denne nydelige blomsten som trives ute selv i kuldegrader. Jeg har tenkt i flere år at en slik vil jeg ha på bordet på trammen.
Nede på Hageland fikk jeg raskt øye på denne!!! En nydelig julerose med masse blomster og knopper. Jeg var solgt!
Det var noe av det nydeligste jeg hadde sett på lenge. Den måtte bli med hjem, selv om den kostet tre ganger så mye som jeg hadde tenkt å bruke på en blomst til å ha på et bord folk går fort forbi på vei ut og inn av Drømmehuset.
Denne julerosen var svær, alt for stor til å stå på bordet på trammen. Dem må stå i kroken på trammen, så enda færre ser den på sin vei ut og inn av Drømmehuset. Er jeg uheldig snør den ned allerede natt til mandag.
Ja-da, jeg kommer til å riste av snøen, og bære den inn hvis temperaturen nærmer seg minus 10, slik mannen på Hageland sa. Men likevel, jeg svidde av 300,- kroner på en blomst knapt noen andre enn meg kommer til å glede seg over. Dørene her på Drømmehuset blir ikke løpt ned av folk, og julegjestene kommer ikke på en drøy måned.
Blomsten er nydelig! Den ble helt fantastisk i kroken sammen med den gamle tønna og grisen med vinger. (Jeg må huske å knyte rød sløyfe på grisen før jul.) Den kommer til å glede meg hver gang jeg går ut og inn av døra.
Kronikken har sin bakgrunn i at Hegseth har mottatt mange kommentarer. Mange, mange, MANGE kommentarer på Instagram og Fb etter at han brukte krone under helgens finale i Skal vi danse.
Det var ikke en slik flott krone som den på bildet. Mer enkel. Likevel var den visst mer en nok for mange av de som mente det var høyst på sin plass å opplyse Morten Hegseth om hva de mente om bekledningen hans. Eller hodepynten da, for å være nøyaktig.
Ikke alle kommentarene var forresten så spesifikke kun på hodeplagg, de tok for seg det meste av mannen i samme slengen. Kommentarene ble ikke nødvendigvis mer saklige av den grunn.
Denne uken har vi altså lært oss at menn ikke bør gå med krone, og at hvis man er “for mørk” kan man ikke gå på bar på Grünerløkka.
Han som var stor i kjeften på bar ble politianmeldt. Det tror jeg fint Morten Hegseth kan gjøre med noen av de som var store i tastaturet på sosiale medier også. I grunnen skulle jeg ønske han gjorde det.
For homo for beste sendetid, for mørkhudet for bar. Er det flere som ikke passer inn? Er det flere vi vil gjemme vekk?
Hva slags holdninger er det egentlig vi går og bærer på? Ja jeg sier vi – for både han som så mørkt på det i baren og de som kastet seg over tastaturet med en gang de så det glitre litt på TV er folk som deg og meg. Godt voksne mennesker på 50 + som burde ha fått litt vett og forstand inn i hodet. Kjenner jeg gjengen rett vil sikkert mange av de påberope seg opp til flere års studier ved Livets harde skole.
Jeg er i kategorien selv. Altså Kjerring 50+. Men jeg kunne aldri kaste meg over tastaturet for å fortelle at et menneske jeg overhode ikke kjenner at det hadde feil hodeplagg på TV!
Vi heier på mangfold.
Så lenge mangfoldet holder seg innenfor de grensene vi har satt opp.
Mørkhudete kvinner går ikke på bar.
Det er ok med homofile som kler seg i glam og glitter i pride-paraden, men de kan kle seg “normalt” resten av året.
Hvis du blir så opprørt over en glitrende krone på TV at du ikke klarer å la være å skrive til han du så på TV for å fortelle hvor dust du synes vedkommende er, hvordan hadde du reagert hvis det hadde dukkert opp en glitrende homo i ditt eget familieselskap? Hvis en av dine barn eller barnebarn tok de første skrittene ut av skapet under en søndagsmiddag med familien?
Jeg skulle ønske vi brød oss mer om hvem mennesker er, hva de står for, hvilke verdier de har og hvordan de er som mennesker enn hvilken innpakning de kommer i.
