Nattemørket ligger tett rundt Drømmehuset og jeg gjesper høyt. Klokka er halv åtte og jeg har allerede vært oppe i over en time. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men jeg har hørt at det er viktig å komme seg opp om morgenen.

Dumpet over en ny nettbutikk, falt helt for en kjole som bare ropte på meg. Men det får vente litt. Må ta en real opprydding i klesskapet. Har muligens nok klær når det jeg føler mest på er plassmangel i skapet. For tiden føler jeg mest for å ikle meg koseklær og digre strikkeplagg. Det er kaldt ute. Hele en kuldegrad.

Radioen sier at det sludder, og regner. De melder om den ene trafikkulykken etter den andre. Det er visst glatt. Jeg tror jeg forblir inne en stund til. Tror ikke dette er dagen for de helt store sprell.
Sukker høyt og teller på fingrene. Fire måneder til vinteren forhåpentligvis er over.

Siden jeg ikke har tenkt meg ut burde jeg kanskje få bakt ut den kakedeigen som ligger i kjøleskapet mens det fremdeles er noe igjen av den. Yngste Sønn spurte i går om dette var en deig som kom til å bli bakt ut eller om det var en jeg bare kom til å momse i meg. Jeg er utrolig glad i kakedeig, og det har minket litt. Da Datteren var liten innbilte jeg henne at det ikke ble jul hvis ikke minst en kakedeig ble spist helt opp mens den lå i kjøleskapet. Det er ille når ungene er mer voksne og fornuftig enn meg.

Jeg har også tenkt å lage “Gløgg-tyttebær” i dag. En oppskrift jeg kom over i ett blad. En slags tykk saus eller syltetøy laget av gløgg, tyttebær, kanel og sukker og som skal være godt på riskrem. Sikkert godt på iskrem og. Kjekt å ha litt sånn å kose seg med så det ikke går alt for hardt ut over kakedeigene siden jeg har tenkt å holde meg inne til det blir vår.

Fyller opp tekoppen og lager meg ei brødskive. Det lå noen kalde karbonader i kjøleskapet etter middagen på fredag. Så da ble det karbonadesmørbrød til frokost.  Ser på snøen som danser utenfor vinduene og føler meg litt glad for at jeg ikke må ut i dag. Det virker litt kaotisk i trafikken.

Ryggen skriker til hver gang jeg reiser meg fra stolen. Den gjør det av og til. Er “bare” muskulært sier leger og fysioterapeuter. Og ja, jeg vet det. Det er likevel vondt, selv om det er lite å gjøre med.

Hører selv at jeg ikke er direkte positiv i dag. Noen vil sikkert mene at jeg må jobbe med tankene mine, snu tankemønsteret.  Blæh. Jeg orker ikke en gang tenke ut alle de positive formuleringene folk kan komme til å lire av seg.  Jeg har ikke lyst til å være positiv akkurat nå. Muligens senere i dag, men ikke nå.

Ikke ønsker jeg medfølelse heller. Det er ikke synd på meg. Jeg ønsker bare å være litt trøtt, mislike været, dulle litt med min egen selvmedlidenhet og lengte mot vår. Det er alt.