Det er lov å gjøre feil…..

Tenk så kjedelig om vi mennesker var uten feil. Alltid gjorde alt riktig, og livet var som en strak motorvei uten en eneste sving eller hump. Uten motbakker eller andre hindringer. Tenk så ufattelig kjedelig!

Monica Vederhus på plass nummer 9 har gjort mange feil i livet. Ja, jeg er fortsatt på en 10. plass. Monica har krabbet seg opp på en 9. plass. Martine Halvs har rast nedover på lista.

Men tilbake til Monica. I går skriver hun pm at hun har vært sammen med barna sine. Barna som ble tatt fra henne for 13 år siden.  Jeg tror man ikke kan fatte hvor vondt det er å miste barna sine på den måten. Jeg kjenner folk som Monica. Folk som barnevernet har tatt fra foreldreretten.  Vi har ofte snakket om at det på mange måter er verre enn å miste barn i krybbedød slik jeg har gjort. Man har skammen i tillegg.

Men samtidig lever jo barna. Man kan, som Monica endre kurs på livet å få et godt forhold til barna etter hvert som livet går. Ja, man mister mye av barndommen deres. Og jeg forstår alle de vonde følelsene rundt å ta farvel, og ikke se de igjen på flere måneder. Men man får en mulighet til å bli kjent med dem på nytt. Og som i Monica sitt tilfelle ligger alt til rette for at de kan gjenopprette tette bånd og få et nært forhold.

Det er mulig å rette opp feil man har gjort. Om livsveien har vært full av svinger, hull og motbakker betyr ikke det at veien ikke kan bli mye bedre rundt neste sving.

Stine Skoli, Ida Wulff, Mat fra bunnen og Spis og Spar har heller ikke i dag klart å fornye seg.  Jeg håpper lekende lett over de selv om Stine Skoli skriver om vaskemaskin i feil farge.  Hvis man setter ting i perspektiv er kanskje ikke en koksgrå vaskemaskin som burde vært svart den største krisa et menneske kan oppleve.

Vibbedille har vært ute og plukket rognebær, eller det hun trodde var rogn. Jegctror hun har plukket “Firethorn” men er litt usikker.  Vibbedille det er lurt å lete etter rogn i naturen, ikke i byrom, parker eller andres hager.  Når det er sagt finner jeg at selv om bær fra Firethorn er mildt giftige og kan gi deg magebesvær hvis du spiser mye av de, er de fine å lage gele av….

Doc og Dask har også gjort feil. Hun har nemlig kokt nudler feil i alle år. Det fant hun ut i går da hun for første gang tok seg tid til å lese på pakka.

Det kommer sikkert ikke som en overraskelse på de som har lest om mine kokkeferdigheter at også jeg har kokt nudler feil i alle år…

Mamma på hjul tok og feil i går. Styrte og sto på med middagsforberedelser og glemte helt at de var bedt på middag til hennes foreldre. Vel, den feilen lot seg raskt rette opp.

Da er det bare Kokkejævel igjen, og selv om han i mine øyne er langt fra feilfri velger jeg å forbigå hans siste innlegg i stillhet. Det er best slik.

 

 

Ut på tur….

I går skrev jeg I dette innlegget at jeg ikke skulle reise noe sted. Vel, jeg hadde vel bare så vidt rukket og lagt innlegget til publisering før den planen ble endret. Og i dag har jeg tatt på meg gå-bort-klærne og dratt til Hovedstaden.

Nå venter et døgn på hotell, og møte i Forbundsstyret til Norsk Radiografforbund. Har ikke noe i mot verken hovedstaden eller hotellovernatting jeg.

Men det var det med gå-bort-klærne da… For som kvinner flest har jeg ingenting å ha på meg.  Eller jeg har i grunn klær nok.  Det ligger en haug i skittentøyskurven og sikkert en like stor haug nede på vaskerommet (Og ja, det er ikke direkte tomt i hyllene i klesskapet heller) Men det var utrolig dårlig vær for klestørk i går….

Ja, dere kvinner skjønner tegninga. Jeg måtte rett og slett en tur til byen i går og kjøpe meg noe nytt.

Så nå er jeg ny fra topp til tå, og klar for noen dager i hovedstaden. Det skal bli godt å se “radiograffamilien” igjen i levende live og ikke bare på skjerm.  Vi har ikke hatt noe fysisk møte siden før landet stengte ned.
Hovedstaden, her kommer jeg!

 

Hjertevarme…….

Det er blitt orden i rekkene.  Han i boden er atter under meg på bloggtopplista, og jeg har gjeninntatt tiende plassen.  Hadde jeg nå klart å hevde meg over Martine Halvs, Stine Skoli, Ida Wulff og Mat fra bunnen som ikke har kommet med noe nytt hadde jeg vært fornøyd.  At tidsklemma til Ida Wulff og spraymaling av vaskemaskiner liksom skal holde lesertallene oppe i  ei ukes tid er urovekkende. Og ikke går jeg med på at over 5.200 familier hadde Pekingsuppe til middag i går. Så mye andekjøttrester ligger det ikke og slenger i norske kjøleskap.

Doc og Dask har vær og tatt blodprøve og måtte vente i timevis. Tipper det ikke bare har med covid å gjøre, men at forkjølelse-sesongen er i gang.

Vibbedille har latt seg influere, påvirke. Ikke av meg, men av Solliv som for en stund hevdet at Alle bloggere med respekt for seg selv posterbilder av fluesopp.  Jeg hadde ikke sett noen fluesopper på blogg før Solliv kom med dette utsagnet, men jeg har sett mange etterpå.

Vel. den som tror at Vibbedille har kommet seg ut av pysjbuksa og hobbyrommet og ut i skogen for å fotografere fluesopp må tro om igjen. Nei, det er selvsagt strikkede fluesopper Vibbedille viser frem. Ok, fluesopp er fluesopp….

Spis og spar har tips på lavkarbo frokost og lunsj. Her får du oppskrifter på alt fra laksepate’ til granula.
Jeg skal spise lunsj på hotell i dag, og skipper innlegget lett.

Men dette innlegget skulle ikke handle om mat. Det skulle handle om hjertevarme.  Og hjertevarmen er det de to bloggene på toppen av bloggtopplista som står for, eller innleggene deres da.

Mamma på hjul skriver om hjertevarmen hun føler fra lesere og omverdenen varmer og gir henne styrke. I går var det et brev fra en leser og gave til sønnen som varmet. Hun trengte det i går. Den manglende omtanken Byrådet som hadde avtalt å møte Vivian i går, men som valgte å avlyse møtet med få timers varsel ødela nesten dagen.
Når man føler at ingen vil høre på en, at man virkelig må sloss for å bli hørt i systemet. Når man må sloss og bruke krefter på å få leve et så vanlig familieliv som mulig, men møter ingen forståelse for sitt ønske.   Når da en som er valgt av folket for å ivareta innbyggernes interesser nedprioriterer å møte deg og den eneste grunnen man kan klare å finne er at det skyldes interne møter i Krf, et parti uten leder og langt under sperregrensa. Ja da føler du at du og din sak er nedprioritert.
Når byråden viser så mangel på hjertevarme og forståelse, da varmer det ekstra godt at andre mennesker viser hjertevarme og omtanke. Og Byråd Husa borte i Bergen hvis du eller noen nær deg skulle lese dette; Finn snarest tid til å møte Vivian.  Du vet, det er snart nytt valg også i Bergen.

Hjertevarme uten begrensninger var det inne hos Kokkejævel. Ingen sure Byråd som forpestet tilværelsen der. Og nei, det var ikke kokken som sto for hjertevarmen, men derimot hans fantastiske kone.  Hun sender røde roser til mannen når de ikke kan være sammen på 6 måneders bryllupsdagen.

 

 

Ostekaker med (fransk) estragon.

Jeg skulle prøve meg på noe nytt. Bake  “Ostekaker med fransk estragon”.  Ja, det stemmer. Det står ostekaker i flertall.  For dette er ikke sånne ostekaker som du kanskje tenker på. Bløtkakelignende kaker som skjæres opp i flotte kakestykker, men rett og slett småkaker.

Oppskriften var enkel. smør, hvetemel, reven parmesan og fransk estragon skulle knas sammen til en deig. Så skulle deigen rulles til pølser og deles opp i passende biter som man så formet som små kaker på bakebrettet. I likhet med min for lengst avdøde Grandtante Emma liker jeg å bake småkaker. Dette er grei jobb.
Kakene høres jo både fancy og moderne ut.

Mens jeg står der med deigen slår det meg at mel, smør og parmesan kanskje ikke blir den fasteste deigen. Burde det ikke være et egg med for liksom å binde deigen sammen?
Av erfaring lot jeg være å ta i egg. Det er ikke alltid mine improvisasjoner slår helt heldig ut.

Ikke hadde jeg fransk estragon heller. Helt vanlig estragon fikk gjøre nytta. Jeg hadde ikke tenkt å prate med den. (Forresten kan jeg ikke et ord fransk.) Vel, ved litt googling fant jeg ut at det ikke er stor forskjell på estragon og fransk estragon. Så det går nok utmerket.

Vel, da brettet ble tatt ut av stekeovnen så det liksom ikke såvellykket ut. Men når jeg gikk studert fadesen så jeg at de fleste kakene ikke var så verst. Om de var gode? Det er kanskje ikke det jeg ville servert til en kaffekopp, finnes jo ikke søtt, men til ettermiddagsteen vil de fungere utmerket.

Fryktet og elsket ?

I innlegget Jeg, en influenser….. skrev jeg at jeg var den som satte dagsorden og influerte, påvirket de andre toppbloggerne.  At jeg liksom var sjefs-påvirkeren (til tross for at jeg er på plass nummer 11.)

Jeg hadde ikke før postet innlegget før en av de jeg tydeligvis er en inspirasjonskilde for postet dette innlegget

Det er godt en har satt seg i respekt, slik at de som vanligvis ligger under meg på bloggtopplista tenker seg om to ganger før de med overaktiv blogging havner over Kjerringtanker på bloggtopen. For som han i boden så klokt skriver; Slikt gjør en ikke ustraffet!

Svarene på alt dere lurer på….

Som jeg skrev I innlegget Jeg, en influenser….. tenkte jeg at jeg skulle la meg influere av Martine Halvs sin spørsmålsrunde til å svare på alt dere måtte lure på om Martine – eller Kjerringa. Det må da være hipp som happ hvem av oss som svarer. Toppblogger er toppblogger.

Hvordan har du det?

Når noen stiller det spørsmålet så svarer jeg alltid “Bra!”  Men hvordan har jeg det, egentlig? Helt bra er det vel ikke? Jeg mener, jeg er fremdeles sykemeldt og skal snart over i Arbeidsavklaringspenger.  Det er klart alt ikke bare er fryd og velstand.

I helgen har ryggen vært vond. Og i dag som det er regn ute verker bein og et par andre kroppsdeler. Men jeg er vant med smertene. Har lært meg å leve med dem. De er liksom en del av meg. Så jeg har det vel bra….

Når flytter dere?

Vi har ingen flytteplaner.

Hvor er det dere reiser i første omgang?

Vi har ingen reiseplaner.

Hvordan får du så hvite tenner?

Jeg har ikke hvite tenner.

Har du tatt facelift?

Niks. Jeg har ikke tatt noen ansiktsløftning.  Hvorfor skulle jeg det?

Hva syntes du om at influensere som Isabel Raad har lykkes pga flaks?😊

Jeg tror ikke Isabell Raad, Sophie Elise eller Kokkejævel for dem sagt skyld lykkes på grunn av flaks.  Det ligger hardt arbeid bak.  Skal man opp og frem må det settes av tid. Man må ha teft, og man må forstå hvilke grep som er lure å ta.

Det er mye av det der jeg ikke har forstått  og derfor kun tjener 700 kr I måneden på bloggen.

Hva gjør dere med leiligheten deres når dere flytter?

Har du tungt for det? Vi har ingen planer om å flytte! Vi eier heller ingen leilighet, men bor i en enebolig. Selveste Drømmehuset.

Hvor kjøper du alle de fine vestene dine? 

Nå måtte jeg tenke lenge. Hvordan vet dere at jeg har en fin vest? Jeg har en mørk brun pelsvest som jeg får ros for. Den er kjøpt på Fretex eller muligens et loppemarked. Det er fuskepels, og er egentlig innerforet i en vinterfrakk for herrer…

Synes du noen gang det er flaut å legge ut bilder av kroppen din?

Ja. Jeg er ei gammel dundre på over hundre kilo. Det er ikke bilder av kjerringkroppen som er det dominerende på denne bloggen.

Hvem tjener mest av deg og Gamle Gubben Grå?

Det er nok meg.

Hva skal du gjøre i USA?

Det var da svært så vanskelig noen har det. Tålmodighet kom treng deg på!  Hør godt etter! Nå skal jeg ta det en gang til. Jeg skal ikke flytte. Jeg skal ikke dra noe sted og Jeg skal ikke til USA!

Kan jeg fortsatt få kjøp solbrillene fra GUTS?

Aner ikke!

Er du redd for å bli ensom?

Nei. Jeg trives egentlig godt i eget selskap. Og jeg tror venner og familie vil være der for meg og være en del av livet mitt i fremtiden.

Jeg sitter heller ikke og venter på at andre skal ta kontakt, men tar kontakt selv og er ikke redd for spontant å be folk eller dra på besøk. Ja, jeg har venner som synes det er greit at folk bare dukker opp.

Hvordan klarer du og Gamle Gubben Grå å holde gnisten oppe?

Hm. Gnist og gnist. Det hender vell at forholdet liksom ikke er så flammende…

Vi har vel vokst sammen? Er det ikke det slike gamle ektefeller som oss pleier å si? Vi har hengt sammen siden rundt juletider 1989. 32 år.  Mer enn halve livet.

Så om det ikke gnistrer hele tiden, er det vel noe med tryggheten, samholdet og vanen.

Hvordan får du sminken til å sitte pent en hel dag?

Hehe, jeg sminker meg så sjelden – og nei det holder nok ikke en hel dag de dagene jeg gjør det.

Sånn nå vet dere svarene på alt dere lurer på når det kommer til denne kjerringa her.

 

Jeg, en influenser…..

Veien blir til mens en går, er det noe som heter.  Da jeg leste gjennom de siste innleggene tilde 10 bloggene over Kjerringtanker på bloggtopplista forsto jeg at jeg hadde nådd et mål. At jeg er en influenser! Og ikke bare det, at jeg influerer – påvirker – toppbloggerne og dermed er med på å sette dagsorden.

Synes du jeg er litt vel høy på meg selv  nå? Vel, hør her da;

På fredag delte jeg på blogg at jeg hadde et bokprosjekt på gang.
I går la “Jeg gikk bare i boden en tur” ut de første kapitlene i sitt bokprosjekt.  Det er klart at han må ha blitt inspirert av meg.  Noen ville kanskje kalle det å stjele ideen, men jeg ser ikke helt slik på det. Min bok vil helt klart ikke handle om eksplosive bæsjebleier, selv om noen kanskje vil oppleve den som en drittpakke.
Og du i boden, utgir du boka di kommer jeg garantert til å kjøpe den!

I går skrev jeg at jeg pakket inn julegaver og få timer senere kommer Vibbedille med et innlegg hun kaller “julegleder”.  Neppe helt tilfeldig. Jeg mener hvem er det som begynner å tenke på jul likt med at julemarsipanen dukker opp i butikkhyllene og de sinte leserbrevene om at det er alt for tidlig med juli september fyller avissidene?
Og for de som lurer, det blir Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender i år og.

Som om ikke dette skulle være nok bevis på at det er jeg som setter dagsorden her på blogg.no kan vi gå til Kokkejævel.  I går la jeg ut innlegget Høy på seg selv…… hvor jeg oppfordret bloggere til å være stolte av seg selv, og tørre å vise at de var stolte. Og hva gjør kokkejævel? Jo han tar meg selvsagt på ordet, og i det siste innlegget som han la ut for under en time siden skryter han hemningsløst av seg selv.

Nå er det selvsagt ikke alle toppbloggerne som finner inspirasjon i denne kjerringas tanker.
Stine Skoli og Ida Wulff, for eksempel, finner ikke inspirasjon i det hele tatt og har ikke kommet med noe nytt nå heller.

Doc og Dask og Monica Vederhus har begge på hver sin måte liksom nok med å komme seg etter helga.

Mat fra bunne av har kommet med ny ukemeny. Det tar jeg overhode ikke på meg æren for. Her går nok inspirasjonen motsatt vei. Jeg klikker meg inn for å se om jeg kan hente inspirasjon til hva vi skal ha til middag i dag. Mat fra bunnen av foreslår Pekingsuppe.  Det frister ikke, selv om det ser godt ut. Vi har hatt litt mye suppe i det siste.

Mamma på hjul, Vivian kommer som vanlig med kloke ord.  I går minner hun om at selv om pandemien nå liksom er over, meteren er klappet sammen og Petter Stordalen oppfordrer til gigantisk gruppeklem er det noen som ikke danser i gatene og puster lettet ut. Noen sitter hjemme og deltar ikke på festen.
Viruset forsvant ikke med et trylleslag lørdag klokka 16. Folk vil fremdeles bli smittet. De fleste av oss vil takle en smitte bra, men ikke alle. Noen vil fremdeles bli syke, noen vil fremdeles dø av dette viruset. Noen vil fremdeles kjenne på frykten for å bli smittet, ikke minst nå som alle danser, klemmer og stimler sammen tett, tett.
La oss ikke glemme dem.

I det vi kommer til den siste av toppbloggerne i dag, Martine Halvs er rollene snudd.
For nå er vi kommet til en blogger som inspirerer meg til å skrive et helt innlegg, ikke bare noen løse betraktninger. Martine har nemlig spørsmålsrunde på bloggen sin. Hun svarer på det leserne lurer på.  Dere som har fulgt bloggen min en stund vet hva det betyr.  Jeg “stjeler”, eller jeg mener lar meg inspirere, av spørsmålene Martine har fått, og svarer på de ut fra mitt kjerringliv.  Men det, det må bli i et eget innlegg som kommer senere i dag. Føg med, følg med!

 

Søndagssysler…

Det er en deilig søndag. Og søndager gjør jeg akkurat bare hva jeg vil. Hva jeg føler for der og da.

I dag har jeg tatt inn pelargoniene. Frosten kommer snart. Jeg har kastet siste rest av sommerblomster. Jeg har tent stearinlys for andre gang i høst. Og så har jeg pakket inn julegaver.  Kjekt for alt som er unnagjort.

Så krøp jeg godt sammen under pelspleddet på sofaen. Tok meg en halvtime på øret. Hvilte rygg og bein og hele kjerringskrotten. Deilig!

Men man kan ikke ligge inne å dra seg under pleddet hele dagen.  Spesielt ikke en så fin septemberdag som i dag.  Det har klarnet veldig etter at Chalie og jeg var ute på morgentur,drn vanlige lufterunden rundt i boligfeltet. Nå var det på tide med ny tur.

Vi gikk for litt byvandring i dag, og labba 4 km rundt i bygater, villastrøk og elvelangs.

Høy på seg selv……

Jeg sniker meg oppover toppblogglista igjen. I dag er jeg på plass nummer 10, og vet dere hva?  Når jeg har studert de bloggene som ligger over meg på toppblogglista i dag så tror jeg jeg har funnet hemmeligheten. Hemmeligheten på hvordan lykkes som toppblogger og nå helt, helt til toppen. Og i dette innlegget har jeg tenkt å dele den med dere.
I grunnen har løsningen ligget  der rett foran nesa mi hele tiden.  Det er rart jeg ikke har sett den for lenge siden.

Glem Mat fra bunnen, Stine Skoli, Ida Wulff og Doc og Dask.  De har ikke fornyet seg siste døgn. Nei, la oss staste med de bloggerne som leverer og ikke bare lever på gammel storhet.

Vi starter med Bunnytrash.   Denne bloggeren hevder selv at han tar

‘kampen’ for frihet til å mene hva man mener, retten til å være seg selv, bekjempe urettferdighet og lojaliteten til velferds- og nasjonalstaten Norge!

Han beskriver selv bloggen slik

min politisk ukorrekte blogg hvor jeg skriver rett fra levra uten filter om aktuelle temaer og personlige erfaringer,

Budskapet i hans siste innlegg er at han ønsker flere medlemmer i facebook gruppen sin. 1.100 er ikke nok.

Jeg liker “kaninen”.  Jeg er ikke alltid enig med han.  Han kan i enkelte innlegg provosere meg veldig! Men jeg liker bloggen.  Jeg tror grunnen til det er at han er ærlig. At han tør å være seg selv. Og ikke minst at han er relativt fornøyd med seg selv. Litt høy på seg selv, som jeg skrev i overskrifta.
Eller kanskje snarere stolt av seg selv.
I går var han på plass 8. I dag er han nummer 7….

Den neste bloggen jeg kommenterer er Vibbedille.
Vibbedille viser stolt frem stua si etter noen nye interiørkjøp.  Nå er eg snart fornøyd! skriver hun allerede i overskriften.  Det er ikke noe “Hva synes dere?” eller sånn nervøs latter “haha”  som mange bloggere putter inn i teksten når de er usikre på om leserne deler hennes smal for interiør eller hennes måte å henge opp bilder på.
Riktignok er Vibbedille usikker på om bildene burde henge litt nærmere hverandre (de bør ikke det), men Vibbedille spør ikke om råd – og jeg regner med at hun bryr seg sytten om hva jeg eller du måtte mene om det.
Vibbedille er muligens ikke høy på seg selv.  Men Vibbedille er fornøyd med seg selv og hva hun får til. Man kan vel si at Vibbedille er stolt av seg selv. 

Monica Vederhus er høy på seg selv etter det hun selv beskriver som den beste dagen i sitt liv. Hun kjenner adrenalinet pumpe i kroppen, at hjertet slår og at hun formelig svever der hun ligger i senga.
Monica har all mulig grunn til å være stolt av seg selv. Ikke bare på grunn av foredraget hun holdt i går, men på grunn av at hun har klart å ta tak i livet sitt. Hun beskriver det i grunn veldig godt selv.

Poenget er at jeg er lykkelig og våger og la meg selv bare være det.

Når jeg leser det siste innlegget til Mamma på hjul finner jeg lit med selvskryt.  Det er hverdagen som beskrives. Men Vivian, Mamma på hjul, har all grunn til å være stolt av seg selv. Hun har gitt ALS et ansikt. Hun har gitt oss leserne en innsikt og forståelse for alle utfordringene hun møter på i sin kamp for å få leve et helt vanlig familieliv.
Og om det er lite med selvskryt i dette innlegget så er det lite med “unnskyld meg”  eller sutring.
Vivian står trygg i seg selv og er stolt nok til å vite at hun er like bra som alle andre.

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Ingen er vel i tvil om at den karen er høy på seg selv og stolt av seg selv? 
I går var han i Tromsø og signerte bøker og det ble helt reint bord. Samtlige bøker ble revet vekk. Over 40 stykker! Det er klatr han er stolt av seg selv, og det med rette.

Så som den kloke leser alt har reflektert seg til er hemmeligheten bak å bli en toppblogger og nå helt opp å være litt høy på seg selv eller stolt av seg selv.  Ikke bry seg om hva andre måtte tenke.  Ikke bry seg om noen får kaffen i halsen om man skriver det man føler for.
Nå som jeg har røpt hemmeligheten gleder jeg meg til å se blogg.no flomme over av  innlegg som viser at folk er stolte av den de er.

 

Jeg undres….

En av mine svakheter er interiørblad. Når jeg finner slike på Fretex blir de med hjem, og jeg får en kosestund mens jeg blar gjennom bladene og klipper ut gode ideer som blir arkivert i permer til de blir satt ut i live.

Da jeg bladde gjennom et slikt Fretex-funn, et  svensk Elle interiør fra 2016, faller blikket mitt på denne annonsen.  Reklame for vin. Alkoholreklame har vi ikke hatt her I landet siden en gang på 70-tallet.

Det er ikke det at det reklameres for alkohol som setter i gang kjerringtankene denne gangen.  For meg er et reklamefirbud heltcgreit, samtidig hadde jeg ikke reagert så veldig om det ble lov igjen.

Nei det som vekker min undring er advarselen nederst i annonsen. Alkohol i samband med arbete öker risken for olyckor. Er det fremdeles lov å nyte Alkohol i arbeidstiden i Sverige?  Om jeg ikke har så mange tanker om alkohol og reklame er jeg veldig glad for at vi ikke blander jobb og alkohol.