Veien blir til mens en går, er det noe som heter.  Da jeg leste gjennom de siste innleggene tilde 10 bloggene over Kjerringtanker på bloggtopplista forsto jeg at jeg hadde nådd et mål. At jeg er en influenser! Og ikke bare det, at jeg influerer – påvirker – toppbloggerne og dermed er med på å sette dagsorden.

Synes du jeg er litt vel høy på meg selv  nå? Vel, hør her da;

På fredag delte jeg på blogg at jeg hadde et bokprosjekt på gang.
I går la “Jeg gikk bare i boden en tur” ut de første kapitlene i sitt bokprosjekt.  Det er klart at han må ha blitt inspirert av meg.  Noen ville kanskje kalle det å stjele ideen, men jeg ser ikke helt slik på det. Min bok vil helt klart ikke handle om eksplosive bæsjebleier, selv om noen kanskje vil oppleve den som en drittpakke.
Og du i boden, utgir du boka di kommer jeg garantert til å kjøpe den!

I går skrev jeg at jeg pakket inn julegaver og få timer senere kommer Vibbedille med et innlegg hun kaller “julegleder”.  Neppe helt tilfeldig. Jeg mener hvem er det som begynner å tenke på jul likt med at julemarsipanen dukker opp i butikkhyllene og de sinte leserbrevene om at det er alt for tidlig med juli september fyller avissidene?
Og for de som lurer, det blir Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender i år og.

Som om ikke dette skulle være nok bevis på at det er jeg som setter dagsorden her på blogg.no kan vi gå til Kokkejævel.  I går la jeg ut innlegget Høy på seg selv…… hvor jeg oppfordret bloggere til å være stolte av seg selv, og tørre å vise at de var stolte. Og hva gjør kokkejævel? Jo han tar meg selvsagt på ordet, og i det siste innlegget som han la ut for under en time siden skryter han hemningsløst av seg selv.

Nå er det selvsagt ikke alle toppbloggerne som finner inspirasjon i denne kjerringas tanker.
Stine Skoli og Ida Wulff, for eksempel, finner ikke inspirasjon i det hele tatt og har ikke kommet med noe nytt nå heller.

Doc og Dask og Monica Vederhus har begge på hver sin måte liksom nok med å komme seg etter helga.

Mat fra bunne av har kommet med ny ukemeny. Det tar jeg overhode ikke på meg æren for. Her går nok inspirasjonen motsatt vei. Jeg klikker meg inn for å se om jeg kan hente inspirasjon til hva vi skal ha til middag i dag. Mat fra bunnen av foreslår Pekingsuppe.  Det frister ikke, selv om det ser godt ut. Vi har hatt litt mye suppe i det siste.

Mamma på hjul, Vivian kommer som vanlig med kloke ord.  I går minner hun om at selv om pandemien nå liksom er over, meteren er klappet sammen og Petter Stordalen oppfordrer til gigantisk gruppeklem er det noen som ikke danser i gatene og puster lettet ut. Noen sitter hjemme og deltar ikke på festen.
Viruset forsvant ikke med et trylleslag lørdag klokka 16. Folk vil fremdeles bli smittet. De fleste av oss vil takle en smitte bra, men ikke alle. Noen vil fremdeles bli syke, noen vil fremdeles dø av dette viruset. Noen vil fremdeles kjenne på frykten for å bli smittet, ikke minst nå som alle danser, klemmer og stimler sammen tett, tett.
La oss ikke glemme dem.

I det vi kommer til den siste av toppbloggerne i dag, Martine Halvs er rollene snudd.
For nå er vi kommet til en blogger som inspirerer meg til å skrive et helt innlegg, ikke bare noen løse betraktninger. Martine har nemlig spørsmålsrunde på bloggen sin. Hun svarer på det leserne lurer på.  Dere som har fulgt bloggen min en stund vet hva det betyr.  Jeg “stjeler”, eller jeg mener lar meg inspirere, av spørsmålene Martine har fått, og svarer på de ut fra mitt kjerringliv.  Men det, det må bli i et eget innlegg som kommer senere i dag. Føg med, følg med!