Jeg sniker meg oppover toppblogglista igjen. I dag er jeg på plass nummer 10, og vet dere hva? Når jeg har studert de bloggene som ligger over meg på toppblogglista i dag så tror jeg jeg har funnet hemmeligheten. Hemmeligheten på hvordan lykkes som toppblogger og nå helt, helt til toppen. Og i dette innlegget har jeg tenkt å dele den med dere.
I grunnen har løsningen ligget der rett foran nesa mi hele tiden. Det er rart jeg ikke har sett den for lenge siden.
Glem Mat fra bunnen, Stine Skoli, Ida Wulff og Doc og Dask. De har ikke fornyet seg siste døgn. Nei, la oss staste med de bloggerne som leverer og ikke bare lever på gammel storhet.
Vi starter med Bunnytrash. Denne bloggeren hevder selv at han tar
‘kampen’ for frihet til å mene hva man mener, retten til å være seg selv, bekjempe urettferdighet og lojaliteten til velferds- og nasjonalstaten Norge!
Han beskriver selv bloggen slik
min politisk ukorrekte blogg hvor jeg skriver rett fra levra uten filter om aktuelle temaer og personlige erfaringer,
Budskapet i hans siste innlegg er at han ønsker flere medlemmer i facebook gruppen sin. 1.100 er ikke nok.
Jeg liker “kaninen”. Jeg er ikke alltid enig med han. Han kan i enkelte innlegg provosere meg veldig! Men jeg liker bloggen. Jeg tror grunnen til det er at han er ærlig. At han tør å være seg selv. Og ikke minst at han er relativt fornøyd med seg selv. Litt høy på seg selv, som jeg skrev i overskrifta.
Eller kanskje snarere stolt av seg selv.
I går var han på plass 8. I dag er han nummer 7….
Den neste bloggen jeg kommenterer er Vibbedille.
Vibbedille viser stolt frem stua si etter noen nye interiørkjøp. Nå er eg snart fornøyd! skriver hun allerede i overskriften. Det er ikke noe “Hva synes dere?” eller sånn nervøs latter “haha” som mange bloggere putter inn i teksten når de er usikre på om leserne deler hennes smal for interiør eller hennes måte å henge opp bilder på.
Riktignok er Vibbedille usikker på om bildene burde henge litt nærmere hverandre (de bør ikke det), men Vibbedille spør ikke om råd – og jeg regner med at hun bryr seg sytten om hva jeg eller du måtte mene om det.
Vibbedille er muligens ikke høy på seg selv. Men Vibbedille er fornøyd med seg selv og hva hun får til. Man kan vel si at Vibbedille er stolt av seg selv.
Monica Vederhus er høy på seg selv etter det hun selv beskriver som den beste dagen i sitt liv. Hun kjenner adrenalinet pumpe i kroppen, at hjertet slår og at hun formelig svever der hun ligger i senga.
Monica har all mulig grunn til å være stolt av seg selv. Ikke bare på grunn av foredraget hun holdt i går, men på grunn av at hun har klart å ta tak i livet sitt. Hun beskriver det i grunn veldig godt selv.
Poenget er at jeg er lykkelig og våger og la meg selv bare være det.
Når jeg leser det siste innlegget til Mamma på hjul finner jeg lit med selvskryt. Det er hverdagen som beskrives. Men Vivian, Mamma på hjul, har all grunn til å være stolt av seg selv. Hun har gitt ALS et ansikt. Hun har gitt oss leserne en innsikt og forståelse for alle utfordringene hun møter på i sin kamp for å få leve et helt vanlig familieliv.
Og om det er lite med selvskryt i dette innlegget så er det lite med “unnskyld meg” eller sutring.
Vivian står trygg i seg selv og er stolt nok til å vite at hun er like bra som alle andre.
Da er det bare Kokkejævel igjen. Ingen er vel i tvil om at den karen er høy på seg selv og stolt av seg selv?
I går var han i Tromsø og signerte bøker og det ble helt reint bord. Samtlige bøker ble revet vekk. Over 40 stykker! Det er klatr han er stolt av seg selv, og det med rette.
Så som den kloke leser alt har reflektert seg til er hemmeligheten bak å bli en toppblogger og nå helt opp å være litt høy på seg selv eller stolt av seg selv. Ikke bry seg om hva andre måtte tenke. Ikke bry seg om noen får kaffen i halsen om man skriver det man føler for.
Nå som jeg har røpt hemmeligheten gleder jeg meg til å se blogg.no flomme over av innlegg som viser at folk er stolte av den de er.
Korrekt – kunne ikke vært mer enig!
Vi må ikke være puslete, men stå frem med rak rygg og la andre tenke sitt. Rett og slett blåse i det!
Jeg er litt der at jeg blir litt matt når jeg møter mennesker som nesten ikke har stemme og holder hånda for munnen og titter ned. Unnskyld at jeg er til!
Jeg tror det er måten og lykkes i mye her i livet…
Eg drømte om stua mi i over 10 år uten å kunne realisere noe som helst (Hvis du har lest linkene i det innlegget skjønner du hva eg mener) nå har det tatt meg (eller oss da) 3 år til å neeesten komme helt i mål med hele leiligheten 😀 Så ja, eg er SUPER STOLT og eg bryr meg ikkje så mye med om andre liker det eller ei 😀 Det er gøy når andre liker det så klart, men hvis eg føler meg “hjemme” i stua mi så har eg oppnådd det eg ville 🙂 Blir spennende i dag, eg har 8 bilder her som skal opp på veggen! Spørs hvor hjemme eg føler meg når det er gjort haha
Lag deg en deilig lat søndag
Vibbedille 😀
Jeg har lest, og du (dere) har grunn til å være stolt. Og det er jo det som er så fint.
<3