Jeg skulle prøve meg på noe nytt. Bake “Ostekaker med fransk estragon”. Ja, det stemmer. Det står ostekaker i flertall. For dette er ikke sånne ostekaker som du kanskje tenker på. Bløtkakelignende kaker som skjæres opp i flotte kakestykker, men rett og slett småkaker.
Oppskriften var enkel. smør, hvetemel, reven parmesan og fransk estragon skulle knas sammen til en deig. Så skulle deigen rulles til pølser og deles opp i passende biter som man så formet som små kaker på bakebrettet. I likhet med min for lengst avdøde Grandtante Emma liker jeg å bake småkaker. Dette er grei jobb.
Kakene høres jo både fancy og moderne ut.
Mens jeg står der med deigen slår det meg at mel, smør og parmesan kanskje ikke blir den fasteste deigen. Burde det ikke være et egg med for liksom å binde deigen sammen?
Av erfaring lot jeg være å ta i egg. Det er ikke alltid mine improvisasjoner slår helt heldig ut.
Ikke hadde jeg fransk estragon heller. Helt vanlig estragon fikk gjøre nytta. Jeg hadde ikke tenkt å prate med den. (Forresten kan jeg ikke et ord fransk.) Vel, ved litt googling fant jeg ut at det ikke er stor forskjell på estragon og fransk estragon. Så det går nok utmerket.
Vel, da brettet ble tatt ut av stekeovnen så det liksom ikke såvellykket ut. Men når jeg gikk studert fadesen så jeg at de fleste kakene ikke var så verst. Om de var gode? Det er kanskje ikke det jeg ville servert til en kaffekopp, finnes jo ikke søtt, men til ettermiddagsteen vil de fungere utmerket.
Hender dette skjer ja. Småkaker er godt, men litt vanskelig å få fine synes jeg. Men høres gode ut!
Tror jeg ikke burde hatt på varmluft. Det er de nærmest vifta som liksom flata ut..