kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg har en perm hvor jeg samler alle gode ideer jeg finner i interiørblader og andre magasiner.  Og i dag var tiden kommet til å realisere en av tingene jeg har drømt om helt siden forrige jul eller der omkring.
Ser dere det søte pepperkakeskrinet på bildet over.  Et slikt ville jeg bake!!!

Det står jo en boks dansk pepperkakedeig i kjøleskapet. (Nei jeg har ikke spist opp hele deigen, ennå) som Gamle Gubben Grå ikke har rukket(?) å bake ut.  Noe av den deigen må da kunne brukes til å lage et slikt skrin?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som vanlig er det ikke langt fra tanke til handling hos denne kjerringa når hun først får bestemt seg for å sette i gang.  Men deigen var så steinhard at den måtte stå på bordet i et par timer før jeg fikk den ut av plastboksen og kunne starte ut-kjevling av deigen for å lage delene til kista.  Litt dumt at jeg allerede hadde strødd mel utover store deler av spisebordet…..  Ja, ja, det fikk bare stå slik et par timer mens jeg fant på noe annet.

Etter et par timer var deigen så løs at jeg etter litt anstrengelser fikk den ut av boksen.
Så laget jeg noen rektangler etter beste evne. En til bunn og to korte og to litt lengre til sidene.
Yngste Sønn kom bortom spisebordet og påpekte at det var mer trapes- enn rektangulær form på emnene mine. Petimeteret av en sønn lurte også på hvorfor jeg ikke brukte linjal og gradskive i stedet for nærmest å ta det på øyemål. Støtt skal den gutten ha noe å pirke på….

Vel, kakebitene ble stekt, og etter litt avkjøling kunne jeg starte monteringen.
Når man monterer pepperkake-saker med varmt sukker må det gå fort. Ofte litt for fort.  Det ble ikke helt rett, men jeg ble da rimelig fornøyd.  Jeg lukket ørene når petimeteret av en sønn kom med sine kommentarer.

Å dekorere skrinet med melidglasur på tube var ingen enkel oppgave Herregud hvor mye krefter som måtte til, og glasuren kom ikke alltid der jeg egentlig tenkte.  Jeg satt og strevde med dette, og prøvde å holde alle kraftuttrykkene inne i meg, jeg driver jo med slike prosjekter fordi jeg synes det er så forbanna koselig, ikke sant? Mens jeg satt slik kom jeg til å tenke på at jeg egentlig aldri hadde vært spesielt god hverken i tegning eller sjønnskrift. Hvem var det jeg forsøkte å lure til at dette kom til å bli bra?

Så var det bare å finne noe å fylle det med. Jeg hadde tenkt på peppernøtter, men Yngste Sønn spurte om han kunne plassere julesjokolader han hadde fått på jobben, og da ble det selvsagt slik.

En julepynta by er verdt en liten fototur, og her om dagen tok Gamle Gubben Grå og jeg Hønefoss sentrum i nærmere øyensyn.

Litt av målet med turen var å ta bilder av fine utstillungsvinduer. Til forretningsstanden i Hønefoss; Mange av dere har et forbedringspotensiale!  Men mange av dere har flotte vinduer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er noen av de jeg likte best.

Det gir julestemning å vandre sånn rundt å kikke på en julepynta by.

Da jeg var liten, en gang på 1970- tallet fikk jeg sansen for god Pultost. Ja  jeg vet jeg var et rart barn. Jeg antar det var karvesmaken som appellerte til meg.  Jeg liker surkål og Kavli Karveost. (Finnes den fortsatt?)

Jeg fikk ikke “lov” til å ha pultost på skolematen. De andre ungene syntes det luktet prump. Men jeg koste meg med det hjemme. Pultosten skulle helst være av den kornete typen, og ikke sånn moderne smøremyk. Pultost fra Løten var liksom riktig slag. Pultosten skulle smøres oppå et godt lag med Meierismør og gjerne med et tynt lag smør på toppen. “Knejupt smør og nedi trådd pultost og ei brødskive så stor som en eller annen åker” sa de oppe i Ringelia der mor mi var fra. Det synes jeg er en god beskrivelse av den ultimate pultostskive.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som voksen er det sjelden jeg spiser pultost. Regner med at ingen andre her i huset noen gang ville finne på å ta så mye som en ørliten smakebit. Da blir det liksom ikke til at jeg kjøper det.

Men da vi var en tur på julemarkedet på torget i helga  fant jeg god gammeldags pultost og en boks av den måtte selvsagt bli med hjem.

Plass nummer 19 i dag.  To plasser ned fra i går, og jeg som trodde jeg hadde en lysende fremtid som toppblogger. At jeg endelig skulle ha knekt koden, og snart kunne trone helt der oppe.  Men så lenge jeg er blant de 20 øverste er jeg i grunn fornøyd.

Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen ser og for seg en lysende fremtid.  Ja, ikke bare som toppblogger. Der har han jo tronet øverst i  over ett år, og tar det som en selvfølge at han er den ukronede bloggkongen.  Ingen over, ingen ved siden.  Nei nå er det nettbutikk som gjelder.  I går kunne han overta lokale slik at familien slipper å ha stua full av tørket reinkjøtt og røkelaks i førjulstida.  Jeg tipper Kjærest er mer enn glad for det.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Å skape sin egen fremtid, det er noe forlokkende ved det.
Men når jeg tenker meg om, er det jo noe vi alle har mulighet til – hver dag.
For selv om jeg aldri har skapt min egen arbeidsplass, så har jeg skapt meg et liv og klart å tjent så mange penger att vi har klart å kjøpe oss et hus med mer enn to soverom og et lite kjøkken.  Drømmehuset, her vi bor, har 6 soverom og et kjøkken som er passe stort.

En lysende framtid kalte jeg blogginnlegget.  Selvsagt inspirert av Kokkejævel, men det er jodet jeg og ønsker for meg selv.  En lysende framtid.
Selv om jeg er ei kjerring på mange og femti med en litt slitt kropp og noen kroppsdeler som hangler, har  jeg fremdeles mye å gi. Mye jeg kan bidra med. Da er det opp til meg å skape meg en lysende framtid, og et meningsfullt liv.   Jeg trenger ikke et lokale på 175 kvm for det.

Jeg er 54 år og har de siste 30 årene arbeidet som turnus radiograf.  Jeg har arbeidet hardt og hatt høy vaktbelastning, og jeg har klart mitt mål. Vi har hatt tak over hodet og mat på bordet, og ungene har vokst opp til å bli tre utrolig kjekke unge voksne.   Kroppen er slitt, kanskje jeg skulle gjøre noe mindre fysisk belastende de neste tretti årene?

Tenk så gøy om jeg kunne gjøre denne bloggen til et levebrød. Eller, kanskje ikke bare bloggen, men hele Kjerringa.  Skape meg en framtid av å la tankene flyte rundt.
Er det ikke det mange av oss drømmer litt om der vi sitter med tekoppen og knotter på tastaturet?

Jeg tror det meste er mulig, bare man er villig til å satse hardt nok, og man som Kokkejævel vet å utnytte de mulighetene som melder seg.  Ikke planlegge livet ti, tjue eller tretti år fremover i tid og føle et hvert avvik fra planen som et nederlag.
For ett år side var jeg ei sliten halvgammel kjerring som så for meg uføretrygd, sviktende helse og i grunn en langt fra lysende fremtid.  Bloggen er noe jeg var overlykkelig om hadde 100 sidevisninger.
Nå har bloggen rundt 1000 daglige sidevisninger, de siste dagene langt mer enn det.  Jeg tjener såpass på bloggen hver måned at Gamle Gubben Grå og jeg kan finne på noe koselig.  En spennende valgkamp ligger foran meg, og fra høsten av kan jeg kanskje, kanskje være første vara til Stortinget eller i en fantastisk verden faktisk kalle meg stortingsrepresentant.

Mitt neste mål for bloggen må være å få noen samarbeidsavtaler.  Skal vi si at innen utgangen av 2021 sal jeg ha en samarbeidsavtale?
Antakelig dukker de ikke opp av seg selv.  Jeg tror jeg aktivt må søke opp firmaer og spørre om samarbeid.  Det er litt skummelt. Littfrekt, synes jeg.  Nesten som å tigge  Her må jeg tenke ut en plan.

Det begynner å lysne av dag, jeg kan ikke bli sittende her.  Gå ut og skap deg en lysende framtid!

Som så mange andre byer hat Hønefoss fått sin egen pepperkakeby. Det er en imponerende utstilling Gamle Gubben Grå og jeg tok i nærmere øyensyn her om dagen. En mengde fine byggverk av forskjellige slag satt sammen til en flott pepperkakeby.

Nyt bildene. Ord er overflødige!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lørdag gikk turen til frisøren. Håret trengtes en klipp, det hadde det i grunn trengt en stund. Jeg hadde vært innom på fredag og bestilt time.  Og siden jeg ikke har tenkt å ende opp som “gamle kjerringa grå” bestilte jeg og farging, eller rettere sagt striping av håret.

Frisøren var ei ung kvinne med afrosveis og luminiserende gul pannelugg. Kjempetøff sveis! Jeg følte meg straks i trygge hender.

Hun klippet fjonene mine i passe lengde, og så ble fargekartet funnet frem. Jeg har farget hår mange ganger, men aldri har jeg fått et fargekart med mindre utvalg plassert i fanget når jeg skal velge hårfarge. Vel, jeg vet hva jeg skal ha og pekte raskt på en hårtust med naturlig kobberfarge.
Plasthetta ble satt på og heklenåla kom frem og hårstrå for hårstrå ble trukket gjennom hull i plasthetta mens heklenåla gang på gang boret seg inn i hodebunnen min.
Så ble fargen blandet og klint over hodet og plasthette.  Jeg har farget håret mange ganger, men jeg synes denne fargen var litt mer gyllen enn ved tidligere anledninger  Jeg satt jo der og ble langsomt gjort om til en person av et hode av gull.
Etter en halvtimes virketid, skylling, føning og  styling kunne jeg ta resultatet i endelig øyensyn.

Vel…
Det er ingen tvil om at Røde Brit har blitt Rød…..
Hadde jeg hatt langt nok hår til å etablere fletter, hadde jeg vært en tro kopi av Pippi Langstrømpe!

Jeg er på 17. plass!!! Hører dere 17. plass!!!!  Bare noen få tusen klikk under Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen.  Dette går veien dere!  Snart er det mitt navn som skinner langt der oppe og jeg tjener massevis av gryn, Rødt kommer til å gjøre et brakvalg og Bjørnar Moxnes blir statsminister. …..

Toppbloggeren ja, han har ikke evnet og fornyet seg og er fremdeles opptatt med Søndagsåpent  Så derfor tar jeg i dag for meg bloggeren som ligger på nummer 100. Det er Karianne Nesse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Karianne Nesse sitt siste innlegg er fra 1.12 og viser et nydelig pyntet inngangsparti.  So dere leste i mitt innlegg fra 1. desember manglet vi litt før inngangspartiet på trammen vår var ferdig pyntet til jul.  Det har blitt litt bedre nå, men er langt fra ferdig.  Jeg gidder ikke gå ut i nattemørket og ta bilder av en halvferdig pyntet tram.

Men ser dere den fine nissen på bildet?  Den fikk jeg i julegave av Eldste Niese i fjor.  Dn er kjempefin og jeg virkelig elsker den.  I går tok Gamle Gubben Grå og plasserte den ute på trammen under smijernslykta so henger i den gamle smijernslampa.
Dette oppdaget jeg i går kveld da jeg skulle slippe Charlie Chihuahua ut i hagen..
Charlie, den fryktløse Chihuahuaen oppdaget også nissen som sto der ute på trammen.  Han reiste bust, knurret og begynte å bjeffe iltert.  Denne fyren der ute på trammen hadde han lite til overs for.
Vel, han turte til slutt å gå ut i hagen, men han gikk i en stor bue rundt nissen.

Men tilbake til Karianne Nesse og hennes inngangsparti.
Jeg er rimelig hekta på interiør  og det er ikke få interiørblader jeg blar meg gjennom i løpet av ett år.  Lykke er når jeg får tak i en bunke med interiørblader på loppemarked, bruktbutikker eller på Finn.no. Da er jeg i lykkeland i flere timer! Blar meg gjennom bladene, klipper ut gode ideer og setter i permen min og virkelig storkoser meg. Lykke!

Men nå snakker jeg meg bort igjen.
Det var inngangspartiet til Karianne Nesse. Det er nydelig; men jeg har sett mange inngangspartier som ligner.  En kjapp tur til nærmeste plantesenter, ferdige sypresser i dyre dommer, ett par lyslenker noen vedkubber og en nisse så er mye gjort.

Men når jeg leser teksten ser jeg at  de flotte kjegletrærne er ikke kjøpt i et fancy kjøpesenter til flere hundre kroner stykke.  De har Karianne laget selv av einekvister hun har hentet ute i skogen. Imponerende!!!
Jeg klikker meg inn på lenken Karianne deler til innlegget sitt i fjor hvor hun viser hvordan hun lager disse trærne. Den kan dere finne her.
Nå har jeg enda en ting jeg har lyst til å lage før jul.  De er jo nydelige!!!

Jeg har vært innom bloggen til Karianne før. Jeg vet at den fine hylla på trammen hennes også er hjemmelaget, selv om den ligner de du finner på mange fancy interiørbutikker.  En flott blogg å følge hvis du er hekta på interiør, men i likhet med meg ikke er stinn av gryn
Ha en fin førjulsdag!

I min familie har vi noen kaker som hører julen til. Kolakaker. Det er en form for “brune pinner” men mye bedre. Masse sirup og smør, og de smelter nesten på tunga. Eller det gjør de ikke, men de er utrolig gode.

Mamma bakte de, og barnebarna forbinder nok de kakene med Mormor. Jeg forbinder de også med “Tantene i Hågån”

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

For i Hågen, gården der Mamma vokste opp, bodde det i min barndom og ungdom Tante Emma, Tante Kristine (uttaltes Krestine), Tante Sigrid og Onkel Petter. De var ugifte søsken til min morfar, og altså mine grandtanter og grandonkel. Og der, der var det alltid hjemmebakte småkaker. Tante Emma var “sjef for småkskebakinga” og sikret fulle bokser både til jul og påske – og muligens litt påfyll ved behov ellers i året. Til jul var det Kolakaker på kakefatet, og det var alltid de kakene som forsvant først når vi barna forsynte oss.

I går kveld begynte det å hagle inn med bilder av kakedeiger i familiegruppa på snappchat. Jeg ville ikke bære dårligere enn de andre, så jeg delte et arkivbilde av pepperkakedeigen til Gamle Gubben Grå. Men jeg bet meg merke i at bildet til Eldste Niese, hun med mann og tre barn og allerede ferdigpyntet julehus, var merket med “Aldri en jul uten Kolakaker” så jeg dristet meg til å sende melding å spørre etter oppskrifta.

Eldste Niese var grei og sendte meg link til oppskrift hun hadde funnet på nett, og jeg skal nok prøve den hvis jeg ikke finner den “ekte”, den Mamma og Tante Emma brukte. Mulig Yngste Søster har den. Vi bakte Kolakaker hos henne på felles bakedag i fjor, og jeg er sikker på at det var Yngste Søster eller datteren hennes som hadde laget deigen.

Jeg hadde gått en runde på senteret. Sett etter noen julegaver men egentlig så jeg etter noen jeg kunne ta en kaffekopp med. Skravle litt. Korona eller ikke, vi mennesker trenger andre mennesker. Ja, jeg er en rebell!

Jeg fant ingen kjente. Men man kan kose seg med kaffe i sitt eget selskap. Dessuten var blodsukkeret så lavt at jeg trengte litt mat.

På kaffeen kom det ei bak meg i køa som jeg jo kjenner, men hun er mer en bekjent enn det du regner som den nærmeste omgangskretsen. Ei du slår av en prat med når du treffer på.  Stopper opp et par minutter og går så videre. Hun spurte om vi ikke skulle sitte sammen, vi var begge alene. Jeg var ikke vond å be.  Man kan fint prate sammen selv om man holder pålagt avstand

Og du for en hyggelig prat det ble! Den følelsen tror jeg var gjensidig. Vi har en del felles interesser, kjenner litt til hverandre og hadde enda flere felles kjente enn vi var klar over. Praten gikk utrolig greit, og jeg ble enda bedre kjent med ei dame jeg fra før av hadde mye respekt for. For ei dame!!

En times prat om løst og fast  men i grunn og mye om de litt dypere tingene i livet. En time som gjorde meg utrolig godt.  Det samme tror jeg var tilfelle med min samtalepartner.   For en gangs skyld var jeg den som lyttet mest.

I dag er jeg på plass nummer 19 på bloggtopplista, og selvsagt gjør det meg kjempeglad!   Selv om det er langt opp til Toppbloggeren helt der oppe på bloggtopplista gjør dette min dag strålende.  Ja så strålende glad er jeg at jeg bare nikker “Helt enig” til alt toppbloggeren skriver.

For fra og med i dag og til julaften er butikkene åpne hver dag, i det minste på de store kjøpesentrene.
Jeg ser undrende bort på Gamle Gubben Grå.  “Det er da ikke søndagsåpne butikker i år?”  Gamle Gubben Grå er en fyr som vet alt slikt.  Joda, butikkene har søndagsåpne på Hønefoss, også i år “Buisness as usuall”  Jeg sjekker hoderystende om han har rett  Det har han.

I år har vi for første gang boder på torget, julemarked.  i Hønefoss.  Jeg leser at bodene også er oppe i dag.  Og julemarked en adventssøndag er kos.  Og jeg får en ide.  Tenk om de små butikkene rundt torget og bodene var oppe på søndag, og så kunne det store kjøpesenteret med de store kjedene holde stengt.  Det hadde vært trivelig, og så kunne det kanskje føre til at flere oppdaget hvilke skatter disse små butikkene innehar.  De har ofte tøffere tider enn de store kjedene på senteret.

Da jeg var ung stengte butikkene 16.30 på hverdagene.  De hadde en langdag i uka, torsdager, hvor de var oppe til 18.  På lørdager stengte vi klokka 13.  Jeg sier “vi” for jeg arbeidet i handelsnæringen den gang, var stoffselger på Fabrikkutsalget.. Etterhvertbegynte man å ha søndagsåpent 1. søndag i advent, likt med at man tente julegrana på torget.   Vi fikk handlet alt vi skulle til jul da og-

I likhet med Toppbloggeren skulle jeg ønske at vi heller så en utvikling i retningen av mindre tilgjengelighet, kortere åpningstider og en mindre stressende førjulstid.  En mindre stressende juletid for de som arbeider i  forretningene, og for oss andre.

Det hadde vel vært urovekkende om Toppbloggeren og jeg hadde vært enige i ett og alt, så litt må jeg jo være uenig i han med.  Det er helt greit at butikkene, når de på død og liv, skal være åpne på søndager ikke åpner før klokka 14.  Ja, det har noe med kirketid å gjøre.  Det gir og de ansatte mulighet for en rolig morgen hjemme før de skal på jobb.  Så behøver man helt klart ikke være oppe til 20 på en søndag.  Her i byen stenger de klokka 19.  Klokka 18 hadde sikkert og vært lenge nok.  Tviler på at det er så mange kunder mellom 18 og 20 en søndag kveld.

Ig til slutt til toppbloggeren, hvis dette gir så enorme store tap for forretningen hans som det han skriver, så er det vel opp til han og holde stengt?  Hvis ingen av forretningene på senteret ønsket å holde åpent, hadde vel ikke senterledelsen hatt så mye de skulle ha sagt.

Og til alle oss andre som ikke helt har sansen for søndagsåpne butikker, det er jo helt opp til oss og la være å handle på disse dagene.  Hvis det ikke kommer noen kunder, stenger nok butikkene etter hvert.  Forbrukermakt.