I min familie har vi noen kaker som hører julen til. Kolakaker. Det er en form for “brune pinner” men mye bedre. Masse sirup og smør, og de smelter nesten på tunga. Eller det gjør de ikke, men de er utrolig gode.
Mamma bakte de, og barnebarna forbinder nok de kakene med Mormor. Jeg forbinder de også med “Tantene i Hågån”
For i Hågen, gården der Mamma vokste opp, bodde det i min barndom og ungdom Tante Emma, Tante Kristine (uttaltes Krestine), Tante Sigrid og Onkel Petter. De var ugifte søsken til min morfar, og altså mine grandtanter og grandonkel. Og der, der var det alltid hjemmebakte småkaker. Tante Emma var “sjef for småkskebakinga” og sikret fulle bokser både til jul og påske – og muligens litt påfyll ved behov ellers i året. Til jul var det Kolakaker på kakefatet, og det var alltid de kakene som forsvant først når vi barna forsynte oss.
I går kveld begynte det å hagle inn med bilder av kakedeiger i familiegruppa på snappchat. Jeg ville ikke bære dårligere enn de andre, så jeg delte et arkivbilde av pepperkakedeigen til Gamle Gubben Grå. Men jeg bet meg merke i at bildet til Eldste Niese, hun med mann og tre barn og allerede ferdigpyntet julehus, var merket med “Aldri en jul uten Kolakaker” så jeg dristet meg til å sende melding å spørre etter oppskrifta.
Eldste Niese var grei og sendte meg link til oppskrift hun hadde funnet på nett, og jeg skal nok prøve den hvis jeg ikke finner den “ekte”, den Mamma og Tante Emma brukte. Mulig Yngste Søster har den. Vi bakte Kolakaker hos henne på felles bakedag i fjor, og jeg er sikker på at det var Yngste Søster eller datteren hennes som hadde laget deigen.
