Jeg har en perm hvor jeg samler alle gode ideer jeg finner i interiørblader og andre magasiner.  Og i dag var tiden kommet til å realisere en av tingene jeg har drømt om helt siden forrige jul eller der omkring.
Ser dere det søte pepperkakeskrinet på bildet over.  Et slikt ville jeg bake!!!

Det står jo en boks dansk pepperkakedeig i kjøleskapet. (Nei jeg har ikke spist opp hele deigen, ennå) som Gamle Gubben Grå ikke har rukket(?) å bake ut.  Noe av den deigen må da kunne brukes til å lage et slikt skrin?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Som vanlig er det ikke langt fra tanke til handling hos denne kjerringa når hun først får bestemt seg for å sette i gang.  Men deigen var så steinhard at den måtte stå på bordet i et par timer før jeg fikk den ut av plastboksen og kunne starte ut-kjevling av deigen for å lage delene til kista.  Litt dumt at jeg allerede hadde strødd mel utover store deler av spisebordet…..  Ja, ja, det fikk bare stå slik et par timer mens jeg fant på noe annet.

Etter et par timer var deigen så løs at jeg etter litt anstrengelser fikk den ut av boksen.
Så laget jeg noen rektangler etter beste evne. En til bunn og to korte og to litt lengre til sidene.
Yngste Sønn kom bortom spisebordet og påpekte at det var mer trapes- enn rektangulær form på emnene mine. Petimeteret av en sønn lurte også på hvorfor jeg ikke brukte linjal og gradskive i stedet for nærmest å ta det på øyemål. Støtt skal den gutten ha noe å pirke på….

Vel, kakebitene ble stekt, og etter litt avkjøling kunne jeg starte monteringen.
Når man monterer pepperkake-saker med varmt sukker må det gå fort. Ofte litt for fort.  Det ble ikke helt rett, men jeg ble da rimelig fornøyd.  Jeg lukket ørene når petimeteret av en sønn kom med sine kommentarer.

Å dekorere skrinet med melidglasur på tube var ingen enkel oppgave Herregud hvor mye krefter som måtte til, og glasuren kom ikke alltid der jeg egentlig tenkte.  Jeg satt og strevde med dette, og prøvde å holde alle kraftuttrykkene inne i meg, jeg driver jo med slike prosjekter fordi jeg synes det er så forbanna koselig, ikke sant? Mens jeg satt slik kom jeg til å tenke på at jeg egentlig aldri hadde vært spesielt god hverken i tegning eller sjønnskrift. Hvem var det jeg forsøkte å lure til at dette kom til å bli bra?

Så var det bare å finne noe å fylle det med. Jeg hadde tenkt på peppernøtter, men Yngste Sønn spurte om han kunne plassere julesjokolader han hadde fått på jobben, og da ble det selvsagt slik.