Plass nummer 19 i dag.  To plasser ned fra i går, og jeg som trodde jeg hadde en lysende fremtid som toppblogger. At jeg endelig skulle ha knekt koden, og snart kunne trone helt der oppe.  Men så lenge jeg er blant de 20 øverste er jeg i grunn fornøyd.

Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen ser og for seg en lysende fremtid.  Ja, ikke bare som toppblogger. Der har han jo tronet øverst i  over ett år, og tar det som en selvfølge at han er den ukronede bloggkongen.  Ingen over, ingen ved siden.  Nei nå er det nettbutikk som gjelder.  I går kunne han overta lokale slik at familien slipper å ha stua full av tørket reinkjøtt og røkelaks i førjulstida.  Jeg tipper Kjærest er mer enn glad for det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Å skape sin egen fremtid, det er noe forlokkende ved det.
Men når jeg tenker meg om, er det jo noe vi alle har mulighet til – hver dag.
For selv om jeg aldri har skapt min egen arbeidsplass, så har jeg skapt meg et liv og klart å tjent så mange penger att vi har klart å kjøpe oss et hus med mer enn to soverom og et lite kjøkken.  Drømmehuset, her vi bor, har 6 soverom og et kjøkken som er passe stort.

En lysende framtid kalte jeg blogginnlegget.  Selvsagt inspirert av Kokkejævel, men det er jodet jeg og ønsker for meg selv.  En lysende framtid.
Selv om jeg er ei kjerring på mange og femti med en litt slitt kropp og noen kroppsdeler som hangler, har  jeg fremdeles mye å gi. Mye jeg kan bidra med. Da er det opp til meg å skape meg en lysende framtid, og et meningsfullt liv.   Jeg trenger ikke et lokale på 175 kvm for det.

Jeg er 54 år og har de siste 30 årene arbeidet som turnus radiograf.  Jeg har arbeidet hardt og hatt høy vaktbelastning, og jeg har klart mitt mål. Vi har hatt tak over hodet og mat på bordet, og ungene har vokst opp til å bli tre utrolig kjekke unge voksne.   Kroppen er slitt, kanskje jeg skulle gjøre noe mindre fysisk belastende de neste tretti årene?

Tenk så gøy om jeg kunne gjøre denne bloggen til et levebrød. Eller, kanskje ikke bare bloggen, men hele Kjerringa.  Skape meg en framtid av å la tankene flyte rundt.
Er det ikke det mange av oss drømmer litt om der vi sitter med tekoppen og knotter på tastaturet?

Jeg tror det meste er mulig, bare man er villig til å satse hardt nok, og man som Kokkejævel vet å utnytte de mulighetene som melder seg.  Ikke planlegge livet ti, tjue eller tretti år fremover i tid og føle et hvert avvik fra planen som et nederlag.
For ett år side var jeg ei sliten halvgammel kjerring som så for meg uføretrygd, sviktende helse og i grunn en langt fra lysende fremtid.  Bloggen er noe jeg var overlykkelig om hadde 100 sidevisninger.
Nå har bloggen rundt 1000 daglige sidevisninger, de siste dagene langt mer enn det.  Jeg tjener såpass på bloggen hver måned at Gamle Gubben Grå og jeg kan finne på noe koselig.  En spennende valgkamp ligger foran meg, og fra høsten av kan jeg kanskje, kanskje være første vara til Stortinget eller i en fantastisk verden faktisk kalle meg stortingsrepresentant.

Mitt neste mål for bloggen må være å få noen samarbeidsavtaler.  Skal vi si at innen utgangen av 2021 sal jeg ha en samarbeidsavtale?
Antakelig dukker de ikke opp av seg selv.  Jeg tror jeg aktivt må søke opp firmaer og spørre om samarbeid.  Det er litt skummelt. Littfrekt, synes jeg.  Nesten som å tigge  Her må jeg tenke ut en plan.

Det begynner å lysne av dag, jeg kan ikke bli sittende her.  Gå ut og skap deg en lysende framtid!