Med disse ordene begrunnet Jens hvorfor han hadde valgt Jonas til å være vår nye sjef. Jeg hilser skiftet av statsråd velkommen, og er spent på hva Jonas kan få til i vår nokså skakk kjørte helsevesen.
Men på ett punkt er jeg uenig med Jens. .
Den viktigste jobben i Helsevesenet er det ikke Jonas som har. Ikke Bente eller noen av de andre direktørene i de regionale helseforetakene.. Ikke Nils eller noen av de andre administrerende direktørene i Helseforetakene. Alle disse menn og kvinner i fine dresser kunne være totalt fraværende, reise på ferie til Roma i månedsvis, eller vært helt andre personer og ikke en eneste passient hadde merket forskjell.
Livet hadde gått sin vanlige skjeve gang på våre sykehus. Antaglig hadde våre ledere fått ferre rapporter å skrive. Færre skjema og fylle opp. Færre møter å delta på. Men passientene hadde fått sine diagnoser og sin behandling. Dagliglivet hadde gått sin vannte gang.
Den viktigste jobben i norske sykehus er det vi som gjør. Vi som arbeider i hvitt og stiller diagnosene , behandler passientene og innimellom har tid til å holde i en hånd og være der for pasienter som trenger oss.
