Hva skjer a?

I dag avsluttes folkeavstemningen i Donetsk og Luhansk. Jeg tror ikke noen av oss er i tvil om hva resultatet blir.  Det er noe med å stemme etter sin overbevisning når man har en pistol mot hodet.
Russiske soldater rømmer Russland etter mobiliseringsordren fra Kreml. I likhet med de som stemmer for å bli en del av Russland når de får en  pistol mot hodet er også russiske menn glad i livet, og redde for å dø. De ønsker ikke å bli kanonføde ved fronten. De ønsker ikke å dø for at en syk leder skal få oppfylt sine drømmer om egen storhet. De har sine drømmer de ønsker å realisere i livet.

Så hva skjer i morgen, eller til helgen, eller til neste uke?
Jeg tror ikke ukrainske styrker legger ned våpnene, trekker seg tilbake og lar Donetsk og Luhansk seile sin egen sjø inn i Russlands favntak. Og hvis de hadde gjort det? Hva hadde skjedd da? Hadde det stoppet Putins framferd, eller hadde han funnet nye områder å annektere? Drømmen hans er å gjenreise Sovjetunionen. Da holder det ikke med et par provinser.

Hvis Ukraina med eller uten støtte fra NATO fortsetter kampene rundt Donetsk og Luhansk så vil Russland se på det som et angrep på Russland. De områdene er jo i Putins hode russiske.
Putin har vært relativt klar på at han ved et angrep på Russland kan komme til å bruke atomvåpen. Han understreker at det ikke er tull og tomme trusler.

Jeg har ikke så høye tanker om Putin, men akkurat på dette punktet tror jeg han.
Han et troende til å detonere en atombombe bare for å bevise at han kan. Han har ikke noe å tape.  Det er vel ingen som tror at denne krigen kommer til å slutte før Putin er fjernet fra makten? Jeg ser ingen måte han kan gi seg med øren i behold. Perestrojka og glasnost er liksom ikke hans stil.

Jeg tror ikke Putin kommer til å velge en av de største atombombene. Han kommer til å ta en liten bombe. Nok til at verden skjønner at han mener alvor, men samtidig har et begrenset skadeomfang. I den grad man kan snakke om atombomber og begrenset skadeomfang.

Neste spørsmål er hvor han vil detonere bomben. Jeg har lest hva såkalte eksperter sier på nett, og så reflektert litt over temaet.
Det er vanskelig å si, for Putin har liksom ikke den mest rasjonelle tankegang. De fleste ekspertene tror at den bomba ikke vil bli detonert over et NATO land.  Det ville bli en for stor provokasjon, og legitimt sett på som et angrep  på NATO.
Mest sannsynlig er det at atombomben detoneres over Ukraina et sted. Da selvsagt så langt unna de nye russiske provinsene at de ikke blir skadet. Ville jo vøre dumt å ødelegge sitt eget land og folk.

Hva vil verdenssamfunnet så gjøre hvis Putin tar i bruk en atombombe?
Til det har USA s nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sulivan svart:

– Vi har kommunisert direkte, privat og på et svært høyt nivå at enhver bruk av atomvåpen vil bli møtt med katastrofale konsekvenser for Russland, og at USA og våre allierte vil svare bestemt, og vi har vært tydelige og spesifikke på hva det innebærer,

I mitt hode betyr det at USA vil svare med samme mynt, men med en langt større bombe over Russlands territorium. Tredje verdenskrig vil da være en realitet.

Hvorfor skriver jeg dette?
Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg skriver de tankene som raser i hodet mitt.
Jeg går ikke rundt og frykter atomkrig i morgen, ikke sånn at jeg hamstrer tørrvarer og joddtabletter. Ikke sånn at jeg legger om planene mine. Jeg planlegger fremdeles tur til Bergen i november og pakker inn julegaver. Livet her i Drømmehuset endres ikke.

Jeg mener heller ikke å skremme leserne min. Mer bevisstgjøring. Jeg tror det er lite vi kan bidra med for å nå inn til Putins fornuft. Jeg tror ikke et blogginnlegg redder verdensfreden.
Men hvis tredje verdenskrig er nær.  Er ikke det en god grunn til å gjøre mest mulig ut av den dagen du har her i dag, og i morgen og til neste uke, neste måned?

 

En litt grå dag…..

Det kjekke med å ha hund er at man kommer seg ut samme hvordan været var.  Det kjekke med Charlie Chihuahua er at det nødvendigvis ikke må være en lang tur. Han begynte å sutre etter 200 meter, og var kjempefornøyd da vi kom tilbake til bilen etter en kilometers tur.

Jeg har arbeidet effektivt på PCn i dag.  Fått unna mye av det jeg har på blokka. Resten rekker jeg nok i løpet av kvelden.
Radioen står på i bakgrunn så jeg blir jevnlig oppdatert på nyheter.

Hører at Masoud er i hardt vær. Man skal visst ikke tvitre eller uttale seg om at man ikke liker at unge kvinner blir drept fordi de har på seg skautet feil når man er stortingspresident.
Antakeligvis fordi den Iranske staten eller Ayatollah kan føle seg krenket. Ayatollaher er sikkert like lett-krenka som alle andre.

Masoud uttalte seg som privatperson.
Vår ambassadør i Iran måtte inn på teppet til myndighetene å redegjøre for Norges syn i saken. Om det offisielle Norge virkelig ville ha noen formeninger i det hele tatt om anliggende internt i Iran.
Jeg vet ikke hva ambassadøren svarte. Antakelig uttrykte han seg på en svært diplomatisk måte. Det er jo diplomatiets oppgave.

Det jeg lurer på er: Fraviker den offisielle Norske meningen vesentlig fra det Masoud har uttalt? Er ikke også Jonas og resten av det offisielle Norge i mot at unge kvinner blir drept av politiet for å ha på seg sjalet litt skjevt så noen hårstrå stikker ut? Skal vi her og bare sitte helt stille og “følge nøye med?”

Jonas har vært på twitter han og.

«Min dypeste medfølelse med Mahsa Aminis familie i Iran og hennes slektninger i Norge,» 

Og så fortsetter han;

«Jeg er svært bekymret for kvinners rettigheter i Iran og fordømmer iranske myndigheters brutale håndhevelse av hijab-påbudet. Vold og undertrykkelse må opphøre og ytringsfriheten respekteres.»

Jeg er enig i at Jonas sine meldinger på twitter kanskje var litt mer diplomatisk, men betydningen er heldigvis noe av det samme. Så hvorfor så mye oppstuss rundt Masoud sine ytringer?

Ny uke, nye muligheter

I går hadde vi kalde pizza-rester fra lørdag til middag. Ja hvis noen lurte på hva denne kjerringa spiste altså.  Den var med biffkjøtt, kjøttdeig, løk, litt selvdyrket chili (og den er sterk!) og så den chili-osten vi kjøpte på lørdag. Pizzasausen var Peppes original.
Litt rart det der. hvor interessant det er å lese om hva folk lager og spiser til middag.  Sier muligens litt om hvilken aldersgruppe som er på blogg. Det er lenge mellom hver gang du leser om ville fester og jet-sett-liv nå for tiden.

Det er fremdeles mørkt utenfor vinduene. Mørkt og vått. Kjente det regnet i sted da jeg var ute og kjørte bil.
Klokka har så vidt passert 6.30, og jeg har alt vært ute og kjørt.  Rett fra seng til ratt rundt klokka 05.45.  Usikker på om jeg var helt våken, men var våken nok til å merke at det regnet.  Skulle heldigvis ikke kjøre langt. Bare flytte litt på bilen så Yngste Sønn kom seg ut med bilen sin og på jobb.  Håper han var mer våken enn meg.

Den store, grønne koppen er fylt opp med varm te.  Notatene ligger strødd rundt meg på bordet. Selv om jeg ikke er så aktiv på blogg for tiden er det nok av skrivearbeid.  Jeg skal ha ferdig et forslag på hva som skal stå i valgprogrammet til Rødt Ringerike på et par områder denne uka. Eller før i morgen ettermiddag for å være nøyaktig.  Noen jobber best under press….
Det nærmer seg kommunestyremøte og jeg forbereder innleggene mine til det.
Det er og litt arbeid.

Før, da jeg var ny i politikken, gikk de fleste på talerstolen uten manus. Mange var virkelig gode, men det hendte og relativt ofte at de snakket seg litt bort. Langt ute på viddene, innimellom.  Og det var og relativt ofte at de gjentok seg selv litt for ofte.
Det kom og langt flere uheldige uttalelser. Det er greit noen ganger at ordene har hett en runde eller to innom hjernen før de blir slengt ut fra talerstolen. Nå har de fleste manus, eller i det minste stikkord. Jeg tror det er bra for debatten.

Jeg har fått et par, tre tilbakemeldinger i det siste på at innleggene mine når de er godt forberedt er virkelig gode.
Det gjør jo at jeg får lyst til å arbeide ekstra godt med dem. Spesielt i de viktige sakene.  De sakene hvor mange følger sendinga fra kommunestyremøtet. En slik sak skal opp på torsdagens møte.

Saken går i korthet på om vi skal erstatte det litt slitne bygget du ser ved fossen på bildet med et 14 etasjes bygg i stål og glass.

Til tross for at bygget som er tenkt erstattet en gang i tiden inneholdt “Fossen” et utested vi som var unge på 80-tallet har mange gode minner fra tror jeg ingen har sentimentale følelser for selve bygget.  Så lenge de karakteristiske buene på forsiden blir bevart tror jeg de fleste er fornøyd.
Men 14 etasjer. Det er høyt, midt i et relativt flatt bylandskap. De to høyeste byggene i byen i dag er rådhuset med sine 8 etasjer og kornsiloen.
Hadde bygget blitt lagt opp mot høydedraget ved stasjonen tror jeg ikke motstanden hadde vært så stor. Men som et stort monument rett ved fossen og elva. Det kommer til å dominere bybildet veldig. Kaste skygge og stjele lys.

Jeg er og litt skeptisk til bruken av huset. Det er planlagt som et kontorbygg. Passer godt inn i Bane Nor sin “knutepunkt-strategi”  Den går ut på å legge mest mulig arbeidsplasser til området rundt trafikk-knutepunktet i byen eller tettstedet slik at flest mulig kan kjøre offentlig til jobb.
Boligene skal og ligge nærmest mulig dette knutepunktet slik at de som skal pendle har kort vei til offentlig transport.
Altså. ønsker Bane Nor å bygge mest mulig tett og kompakt. Helst skal du bo på jobb, og handle i samme bygg. Har du behov for lys og luft kan du finne det på en mer eller mindre grønn takterrasse.
Høres jo kjekt ut, men jeg er litt i tvil om det er slik flertallet av folk ønsker å bo og leve.

Dette huset skal altså ikke bli boliger, men kontorer, med forretninger i første etasje etter hva jeg har forstått. Gjerne et spisested eller to,
Hvem som skal ha alle disse 13 etasjene med kontorer som sin arbeidsplass virker det ikke som om utbyggeren har en klar formening om.
Først gikk det rykter om at bygget kunne bli vårt nye rådhus. Noen mener at rådhuset vårt ligger alt for usentralt. Jeg tror at jeg med mine begrensninger ville bruke rundt 10 minutter på å labbe fra søndre torg til rådhuset. For meg er ikke det usentralt.
Da MDG og Ordføreren lanserte at vi skulle bli regionhovedstad i Buskerud fylke når Buskerud gjenoppstår som eget fylke i 2014. Da var det bare rett og rimelig at Fylkeshuset ble lagt til Hønefoss. Glemt var både det faktum at Drammen er en langt større by enn Hønefoss, og at vi allerede har et fylkeshus i Drammen, som er pusset opp for en god del millioner siste året.
Eiendomsutvikleren var da kjapt på banen og sa at det planlagte høyhuset ville bli et helt perfekt fylkeshus.

Vi har altså en eiendomsutvikler som forståelig nok ønsker å utvikle eiendommen sin.  Det som gir mest fortjeneste er et høyt bygg. Jo høyere jo bedre, jo flere kvadratmeter med mulig fortjeneste i form av utleie eller salg blir det jo.
Hvem som skal flytte inn i bygget har han ingen klare ideer om, men en langsiktig leieavtale på hele bygget med en kommunal eller fylkeskommunal leietaker sier han selvsagt ikke nei til.

Mange politikere her i kommunen har en ide om at når ringeriksbanen kommer, kommer Ringerike og Hønefoss til å bli et svært attraktivt sted å arbeide og bo. Jeg tror man regner med 30.000 nye innbyggere skal ankomme perrongen med første tog, i tillegg til at halve Oslo kommer til å velge å pendle til Hønefoss for å arbeide på kontor.
Eiendomsutvikleren deler nok den drømmen. Og ja, jeg forstår at i en slik drøm må et kontorlandskap med utsikt til en brusende foss virke ganske forlokkende. Jeg forstår at et slikt bygg kan få mange av de som leter etter kontorbygg i Hønefoss til å velge et slikt bygg.

Men nå virker det som om Ringeriksbanen ligger lengre og lengre frem i tid.
Den økonomiske situasjonen i Norge og Europa gjør ikke at jeg tror at dette prosjektet kommer til å bli fremskyndet.
Så hvis toget aldri kommer, eller vi må vente veldig, veldig lenge. Hva da?
Vil innbyggerne se på oss politikere som veldig smarte som lot en utbygger bygge et omstridt 14 etasjes tomt kontorbygg midt i byen vår?
Vi har en del tomme lokaler allerede. Det er ikke det byen trenger mer av.

Det er langt mer i denne saken enn bar at huset er høyt.
Det ødelegger ideen om “Elvelangs”, gangstien langs elva fra stasjon til Eikeli. Det blir liksom litt feil hvis vi deler av veien må gå innomhus forbi restauranter og forretninger i et kontorbygg.
Mange av oss ønsker og å se området i sammenheng med to områder som ligger i tilknytting til dette området. Tippen og Øya.  Få en helhetlig plan over hele området, som er eid av den samme eiendomsutvikleren.
Hvor god har egentlig involveringen vært? er et annet spørsmål mange stiller seg. Til tross for møter og høringsrunder bærer prosessen mer preg av informering enn involvering. For eksempel har alle de 118 høringssvarene nærmest blitt neglisjert. Er det en god involvering når ingen lytter eller tar innspillene som kommer opp til seriøs vurdering?

Jeg skal ikke kjede mine blogglesere med mer lokalpolitikk akkurat nå.
Men når jeg snakker om slike saker blir jeg fort engasjert, som dere skjønner. Det er og godt å drodle litt på bloggen om temaet mens det langsomt lysner av dag ute og hodet blir mer og mer våkent.

 

Hvor ble det av dagen?

Det ble ettermiddag før det kom noe blogginnlegg fra meg i dag. Hadde dere sett det været vi har på Ringerike i dag hadde dere forstått hvorfor. Lettskyet, pent vær og temperaturer som minner om sommer. Jeg har selvsagt ikke sittet inne og knotter på en PC. Jeg hat vært ute på tur.

Hele 5 km sier skrittelleren. Jeg har både blitt varm, svett og andpusten, så dette teller helt klart som trening. Direkte flott var det ute i skogen i dag. Akkurat det jeg trengte.

Nå sitter jeg godt nedsunket i kurvstolen på trammen med et glass kald cola på bordet forran meg. Synes jeg fortjener det, og siden sola fremdeles varmer er det for tidlig å gå inn.  Vi skriver 25. september. Man vet ikke hvor mange flere slike dager vi får i år.

 

Streetfood

Har drevet på ute i dag. Klippet ned visne pioner og andre stauder, og rensket opp i kjøkkenhagen.  Jeg har plantet noen Erica vi kjøpte i går i en kurv på trammen. Det var litt stusselig etter at sommerblomstrene sa takk for seg. Det har helt klart blitt høst ute, og sommeren ryddes vekk. Vi hadde den første frostnatta denne uka, og Yngste Sønn sier at han måtte skrape is av bilvinduet på morgenen for første gang denne sesongen. Både snø og kulde kan godt la vente på seg et par måneder til for min skyld, men vi er forberedt om vi snart skulle våkne til første snøfall.

I dag ble jeg og ferdig med å se gjennom siste bunken av de interiørbladene jeg hentet hjem i mai en gang.  Jeg har bladd, klippet og arkivert. Gode ideer til hjemmet i en perm, gode ideer til hytta i en annen – og alle matoppskriftene i en kurv.  Resten av bladene har blitt kastet fortløpende etter at jeg har sett gjennom de.

Gulv har blitt vasket og støvfilla har og fått kjørt seg.  Riktig så flinke har vi vært.
Så da ble det tur til byen.

Ikke noe kaffe-latte i dag, men derimot Streetfood på torget. I dag var det jo oppholdsvær. Litt kaldt, kanskje  men det gikk helt greit å sitte ute og spise.
Det var mye å velge i, og vi måtte gå et par runder å studere utvalget før vi bestemte oss.  Det ble Fish & Chips.
Riktig så godt var det, og store porsjoner.  Så vi var i grunn ganske så mette da vi kom hjem.

Yngste Sønn var ikke med til byen, og han må jo og ha mat. Så jeg lagde hjemmelaget pizza med den chili-osten vi kjøpte i går.
Det ble godt, og muligens litt mye pizza, i og med at Gamle Gubben Grå og jeg hadde spist bra i byen. Jeg bakte nemlig to store pizzaer, mest av gammel vane.
Tror nok og de stykkene med kald pizza kommer til å bli borte innen helga er omme.
Det hender folk sniker til seg en liten godbit fra kjøleskapet ut over kvelden og natta – eller til lunsj i morgen.

Mat, biler og en liten tur i kirken….

I går skrev jeg om lapskaus og Grønn ost… men hjalp det meg på min vei mot toppen? Ikke i det hele tatt. 11, plassen ble til en 12. plass og antall sidevisninger sank til under 1.000. *sukker høyt*.
Nå er jeg slått av 5 matinnlegg mot gårsdagens 4. Og ja, 3 av de er de samme gamle. Ingen fornying der i gården. *sukker om mulig enda høyere*

2 av bloggerne over meg er på tur.  Deler bilder av solfylte strender og hotellrom. Det ser ikke feil ut.
Solfylte strender får kanskje vente, har en del møter til uka jeg gjerne vil delta på. Men en hotell-helg….  Det er jo slik bloggere har drevet med siden tidenes morgen…. Innlegg til kommunestyredebatten kan jo og skrives i luksuriøse omgivelser.  Jeg tilhører riktignok Rødt, men det er vist noe som heter “champagne-sosialister”

Jeg leser meg gjennom de siste innleggene til resten av de over meg på lista.
Stopper helt opp ved innlegget til Vibbedille. Hun har laget seg sin egen “Vibbedille bil”! Eller dekorert den gamle KIA¨n da, for å være helt konkret.  Sånn vil jeg og ha!!! Ja ikke med Vibbedille da, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Resignert kommer jeg til at det ikke går.
For tiden deler jeg og Gamle Gubben Grå på den gamle bilen etter Svigerfar.  Tror ikke Gubben ville bli så glad hvis jeg folierte “Kjerringtanker” eller noe som har med kjerring å gjøre på bilen hans.
Selv om han noen ganger kjører som ei kjerring.  Eller kanskje mer som en mann med hatt…

Kanskje på tide og ordne seg sin egen bil igjen, tenker jeg og klikker inn på innlegget til Doc & Dask. Der får jeg hakeslepp, og ikke noe mindre lyst på bil.  Doc og Dask har nemlig kjøpt seg ny bil.  Eller ny, og ny, men ny for dem.  Og for en bil!!!! Ja, dere må gå inn og se selv. De har nemlig kjøpt en 67 mod Rolls Royce Silver Shadow!  En nydelig hvit sak med rødt skinninteriør.
Jeg driter i om det bryter totalt med imaget som “Røde Brit” og “Kjerring”: Jeg vil og ha min egen Roll Royce!

Jeg er ikke sen om å klikke meg inn på Finn.no for å sjekke hva som finnes på markedet når det gjelder Roll Royce.
Gjenbruk er tingen når det gjelder det meste, og i det minste når man kommer til klassiske, gamle Roll Royce.
Den billigste koster 99.000.  Den dyreste over 2.000.000.
Jeg behøver ikke sjekke nettbanken for å vite at jeg ikke kan drømme om noe annet enn den billigste.
Den har ikke rødt skinninteriør, men interiør i teak er jo og innafor.  Litt mer skeptisk til at den har rattet på “feil side”.
Selger er og litt usikker på hvor mye som skal til for å få den på veien.
Det skrives om at siste EU kontroll som er fra 2015….  Kan fort bli noen utgifter før jeg får den på veien, og jeg er ikke like handy til å skru bil som Doc og Dask.  Det er ikke Gamle Gubben Grå heller.
Tror kanskje jeg bør se meg om etter en litt annen type bil…
Men du hvor gøy det hadde vært med egen Roll Royce. Forstår entusiasmen til Doc og Dask.

Det er på tide å slutte og drømme. Både om palmesus, hotell-helg og Roll-Royce.
De pengene som befinner seg på konto bør nok heller gå til regninger, boliglån med stadig stigende rente, mat på bordet og ikke minst strømregninga. Og nettopp strømpriskrisa bringer oss videre til den siste bloggen jeg har tenkt å kommentere i dag. Nemlig Ole.

I dag er det innetemperaturen i norske kirker Ole bekymrer seg over. Eller i det minste innetemperaturen i Oslos kirker. Det er bestemt at den skal senkes til 15 grader.
Min første tanke er “Hvor ofte er Ole egentlig i kirken?” På meg virker han ikke som den opplagte kirkegjenger.  Jeg mener hvis du er så opptatt av konspirasjonsteorier som det Ole er, ja da er det vel smart å holde seg unna religion?

Jeg er heller ikke den ivrigste kirkegjengeren, men jeg er i kirker nå og da.
Vet at det venter en barnedåp om ikke så mange ukene.  Jeg tror jeg overlever greit om jeg må sitte i et kirkerom som holder15 grader en times tid.  De siste årene har jeg deltatt på utegudstjenester på julaften  med temperaturer godt under minus ti, og iskald sno fra elva.

Nå er lørdagen godt i gang. Jeg må komme meg i gang med å ordne og styre litt i Drømmehuset. Kanskje blir det kaffe-latte hvis jeg er flink og får gjort alt på lista mi.
Jeg har også litt politiske møter som må forberedes i løpet av helga. Nok å drive med, med andre ord.

 

Grønn ost…

I dag var det Street-food marked på torget. Selvsagt måtte Gamle Gubben Grå og jeg en tur og titte litt.
Siden regnet strømmet ned og det både var vått og rått ute fristet det ikke å sette seg under det provisoriske taket og spise i øs, pøs regnvær. Vi gikk en runde og studerte utvalget og nøt luktene. Håper på bedre vær i morgen eller søndag. Da skal dere ikke se bort fra at vi tar turen tilbake. Det var mye som fristet.

Men noe fikk bli med hjem.
Det var ei bod der som solgte oster fra Holland.
Jeg var i Holland på skoletur i 9. klasse, ble fasinert av de som syklet hjem fra gårder som solgte ost med store, runde oster på bagasjen. Hadde veldig lyst til å ha med en sånn rund diger ost hjem, men lærerne frarådet det.

I boden på torget i dag lå store, runde oster på rad og rekke.
Kiloprisen var noe drøy, så en hel ost på mange kilo ble det ikke snakk om, men litt  ost måtte jeg ha med hjem. Jeg er utrolig glad i ost, og her var det mye spennende.

Eller, jeg hadde ikke studert ostene lenge før jeg var helt klar over hva jeg bare måtte ha.
Den grønne osten!!!
Osteselgeren som het Martin kunne fortelle at det var en Gouda ost med pesto, og ga oss hver vår smaksprøve. Vel,jeg var solgt før smaksprøva men det ble ikke noe bedre etter på. Osten ar så fersk og myk at den formelig smeltet på tunga og etterlot en fyldig smak av pesto. Selgeren snakket i vei om pasta og risotto. Og jeg visste umiddelbart hva vi skulle ha til middag.
Dampende varm pasta med denne osten og litt salt kjøtt ala skinke eller bacon….

Den andre osten som ble med hjem er en gauda med chili. Spennende og god den og. Jeg er nesten like glad i chili som i pesto.
Her går tankene mine mer mot ostesmørbrød med chorizo, eller kanskje en pizza eller en pai…

Pasta med pestoost og bacon ble nesten bedre enn jeg hadde trodd. Vi tok det enkelt med reven ost på varm pasta tilsatt baconbiter. Men kunne kanskje og laget en ostesaus av ost og fløte…
Det er utrolig hva litt god ost gjør med en ellers ganske kjedelig middag.

Høst

I dag er det vått og grått. Jeg tok med meg Charlie Chihuahua og gikk på tur i regnet.  Noen ganger er det utrolig godt å rusle rundt, selv om det regner. Litt usikker på om Charlie er enig. Han sutra veldig mens vi gikk. Tipper han kommer til å pakke seg godt inn under teppet når vi kommer hjem.

Jeg syntes det var godt. Har vært litt mye inne denne uka.

Nå skal jeg hjem og signere kontrakt om bloggsamarbeid.  Jeg har så lyst til å fortelle, for dette er veldig stort for meg. Men dere må nok smøre dere med tålmodighet litt til.  Dere vet, alt må skje i følge kontrakten.

 

 

Jeg skrev om mat jeg og!

Det er utrolig mange innlegg her på blogg om mat for tiden. Hele fire av de ti over meg på bloggtoppen skrev om mat i går.
Eller det er ikke sant. Tre av de skrev ikke om noe som helst.  Det er litt forsmedelig at jeg blir danket ut av tre gamle matinnlegg. Spesielt fordi jeg skrev om mat jeg og! I innlegget Livet leker…. skrev jeg helt klart og tydelig om at jeg både lagde og spiste lapskaus.
Jeg hadde riktignok ikke noen bilder. Men når middagen her i Drømmehuset blir servert etter klokka 21 om kvelden, så er det liksom spising og ikke fotografering som står forrest i pannebrasken.

Så i dag starter jeg dagen med et innlegg som i det minste har bilde av mat. Riktignok et arkivbilde av en for lengst spist croissant, men mat er mat ikke sant?

Det gledet meg i går å se at Monica var tilbake på blogg. Velkommen tilbake, du har vært savnet!

Av de ti bloggene som ligger over meg på bloggtopplista er det tre jeg vil dvele litt ved i dag.
Den første er Doc & Dask Dask forteller at hun har funnet drømmemannen i Doc.  Han hadde nemlig tatt hele helgevasken og laget middag til hun kom hjem i går.
Hadde jeg opplevd det her i Drømmehuset hadde jeg trodd jeg hadde kommet til feil hus. Ja, hvis jeg hadde kommet hjem til et nyvasket hus, altså. Det med ferdig middag opplever jeg ofte. Vaskefiller derimot tror jeg Gamle Gubben Grå er allergisk mot.

Den andre bloggen jeg vil dvele ved er Tom i Toms matprat.
Han har noen sterke historier han forteller mellom matpraten.  Det står respekt av det han har fått til i livet, og det står respekt av at han er så åpen om fortiden sin.

Den siste blogginnlegget jeg vil kommentere er innlegget til Olehartattordet Hans innlegg fikk meg til å le høyt da jeg leste det i går formiddag. Du vet en slik latter som starter langt nede i magen og som gjør deg så utrolig godt.  Det er sjelden jeg ler sånn.
Det litt dumme var kanskje at Ole nok ikke hadde planer om å få meg til å le når han skrev innlegget,

Det finnes nå en liten sensor som du kan montere i pipa.  Den forteller feievesenet når det er på tide å feie pipa. Det gjør at feievesenet slipper å klatre opp og feie en hel haug med rene piper, og kan komme når det trengs i stedet. Smart innretning spør du meg.
Innretningen gir og beskjed om når temperaturen i pipa blir så høy at det er fare for pipebrann.
En sensor som øker din egen trygghet og effektiviserer feiervesenet. En positiv nytenkning slik jeg ser det.

Slik ser ikke Ole på det.
Han tilhører jo konspiraasjonsteoretikerne som ikke tror på noe han ikke selv har skrevet.
Han kobler denne sensoren sammen med forbudet mot vedfyring som er på trappene i EU.

Det er der latteren kommer frem. For dere forstår noen ganger har denne kjerringa litt vel god fantasi. Jeg ser det hele for meg.
Fredagskveld i heimen. Taco på bordet. Far, mor og to barn rundt bordet. Fyr på peisen og gullrekka på TV.
Så plutselig, blålys og sirener. Inn kommer en myndig brannmann og slukker effektivt peisbålet. Ikke noe vedfyring her nei!

Eller en romantisk middag for to.  Vin i glasset, tente stearinlys, god mat og selvsagt fyr på peisen – og vips blir idyllen brutt av en brannmann som slukker både peisbålet og forelskelsen…..

Det som fikk latteren til å boble i meg var tanken på noen av mine enslige venninner. (Muligens ikke bare de enslige når jeg tenker meg om)
Du vet kvinner på førti og femti pluss som lever litt kjedelige hverdagsliv.
Så kommer fredagen. De trekker opp vinflaska, finner frem ostepoppen og tenner opp i peisen.
Så lener de seg godt tilbake i sofaen og bare venter på at brannmannen skal komme stormenes. Langt bedre underholdning en fredagskveld enn det både NRK og TV2 kan by på…..

Livet leker….

Kvelden har kommet, og jeg har dumpet ned foran PC’n.  Gamle Gubben Grå har søkt tilflukt i kjellerstua. Kjerringa er så full av engasjement at hun snakker på utpust og innpust om alt fra sykefravær til høyhus i ei herlig røre. Her er det best å holde avstand.

Det har vært en engasjerende dag, jeg sitter her sliten og trøtt men med et smil om munnen. Det er slike dager jeg liker.
Har vært på møte i AMU (arbeidsmiljøutvalget) i dag.  Jeg er politisk oppnevnt medlem, og jeg liker det vervet riktig godt.  Arbeidsmiljøsaker er jo ting jeg har arbeidet mye med opp gjennom årene som tillitsvalgt. Dette har jeg kunnskap om, og da blir vervet interessant og jeg synes jeg kan bidra på en god måte.

Etter AMU hadde jeg et par timer fri. Fikk i meg litt mat, og skravla litt med Eldste Sønn. Han ringte for å høre hva jeg ønsket meg til jul. Det har jeg i grunn ikke tenkt så mye på. Det er over tre måneder til jul, og selv om jeg har begynt å kjøpe gaver er det nok lenge før jeg kommer opp med konkrete ønsker for meg selv. Men jeg skal skjerpe meg å tenke ut noe. Eldste Sønn liker å være tidlig ferdig med sine juleinnkjøp.

Så var det tid for et planleggingsmøte i forkant av neste ukes kommunestyremøte.
“Høyhuset ved Fossen” eller detaljregulering for Lloyds marked skal jo opp til andregangs behandling.
Jeg er ikke den som sitter stille i en krok på et slikt møte heller.  Selv om jeg helt klart ikke var den som snakket mest.

Nå har jeg kommet hjem, laget, servert og spist middag. Lapskaus. Laget av litt rester, en pose lapskausblanding og noen kjøttpølser.
Greit, godt og enkelt.
Jeg har et par leserinnlegg i lokalavisa jeg skal lese. Endelig begynner Arbeiderpartiet å mene noe om Lloyds marked.
Så må jeg se gjennom sakene til kommunestyret litt bedre.

Og så er det vel ikke så lenge før jeg finner senga. Kjenner jeg er litt trøtt nå som jeg setter meg rolig ned.