Det er utrolig mange innlegg her på blogg om mat for tiden. Hele fire av de ti over meg på bloggtoppen skrev om mat i går.
Eller det er ikke sant. Tre av de skrev ikke om noe som helst.  Det er litt forsmedelig at jeg blir danket ut av tre gamle matinnlegg. Spesielt fordi jeg skrev om mat jeg og! I innlegget Livet leker…. skrev jeg helt klart og tydelig om at jeg både lagde og spiste lapskaus.
Jeg hadde riktignok ikke noen bilder. Men når middagen her i Drømmehuset blir servert etter klokka 21 om kvelden, så er det liksom spising og ikke fotografering som står forrest i pannebrasken.

Så i dag starter jeg dagen med et innlegg som i det minste har bilde av mat. Riktignok et arkivbilde av en for lengst spist croissant, men mat er mat ikke sant?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det gledet meg i går å se at Monica var tilbake på blogg. Velkommen tilbake, du har vært savnet!

Av de ti bloggene som ligger over meg på bloggtopplista er det tre jeg vil dvele litt ved i dag.
Den første er Doc & Dask Dask forteller at hun har funnet drømmemannen i Doc.  Han hadde nemlig tatt hele helgevasken og laget middag til hun kom hjem i går.
Hadde jeg opplevd det her i Drømmehuset hadde jeg trodd jeg hadde kommet til feil hus. Ja, hvis jeg hadde kommet hjem til et nyvasket hus, altså. Det med ferdig middag opplever jeg ofte. Vaskefiller derimot tror jeg Gamle Gubben Grå er allergisk mot.

Den andre bloggen jeg vil dvele ved er Tom i Toms matprat.
Han har noen sterke historier han forteller mellom matpraten.  Det står respekt av det han har fått til i livet, og det står respekt av at han er så åpen om fortiden sin.

Den siste blogginnlegget jeg vil kommentere er innlegget til Olehartattordet Hans innlegg fikk meg til å le høyt da jeg leste det i går formiddag. Du vet en slik latter som starter langt nede i magen og som gjør deg så utrolig godt.  Det er sjelden jeg ler sånn.
Det litt dumme var kanskje at Ole nok ikke hadde planer om å få meg til å le når han skrev innlegget,

Det finnes nå en liten sensor som du kan montere i pipa.  Den forteller feievesenet når det er på tide å feie pipa. Det gjør at feievesenet slipper å klatre opp og feie en hel haug med rene piper, og kan komme når det trengs i stedet. Smart innretning spør du meg.
Innretningen gir og beskjed om når temperaturen i pipa blir så høy at det er fare for pipebrann.
En sensor som øker din egen trygghet og effektiviserer feiervesenet. En positiv nytenkning slik jeg ser det.

Slik ser ikke Ole på det.
Han tilhører jo konspiraasjonsteoretikerne som ikke tror på noe han ikke selv har skrevet.
Han kobler denne sensoren sammen med forbudet mot vedfyring som er på trappene i EU.

Det er der latteren kommer frem. For dere forstår noen ganger har denne kjerringa litt vel god fantasi. Jeg ser det hele for meg.
Fredagskveld i heimen. Taco på bordet. Far, mor og to barn rundt bordet. Fyr på peisen og gullrekka på TV.
Så plutselig, blålys og sirener. Inn kommer en myndig brannmann og slukker effektivt peisbålet. Ikke noe vedfyring her nei!

Eller en romantisk middag for to.  Vin i glasset, tente stearinlys, god mat og selvsagt fyr på peisen – og vips blir idyllen brutt av en brannmann som slukker både peisbålet og forelskelsen…..

Det som fikk latteren til å boble i meg var tanken på noen av mine enslige venninner. (Muligens ikke bare de enslige når jeg tenker meg om)
Du vet kvinner på førti og femti pluss som lever litt kjedelige hverdagsliv.
Så kommer fredagen. De trekker opp vinflaska, finner frem ostepoppen og tenner opp i peisen.
Så lener de seg godt tilbake i sofaen og bare venter på at brannmannen skal komme stormenes. Langt bedre underholdning en fredagskveld enn det både NRK og TV2 kan by på…..