I dag avsluttes folkeavstemningen i Donetsk og Luhansk. Jeg tror ikke noen av oss er i tvil om hva resultatet blir. Det er noe med å stemme etter sin overbevisning når man har en pistol mot hodet.
Russiske soldater rømmer Russland etter mobiliseringsordren fra Kreml. I likhet med de som stemmer for å bli en del av Russland når de får en pistol mot hodet er også russiske menn glad i livet, og redde for å dø. De ønsker ikke å bli kanonføde ved fronten. De ønsker ikke å dø for at en syk leder skal få oppfylt sine drømmer om egen storhet. De har sine drømmer de ønsker å realisere i livet.
Så hva skjer i morgen, eller til helgen, eller til neste uke?
Jeg tror ikke ukrainske styrker legger ned våpnene, trekker seg tilbake og lar Donetsk og Luhansk seile sin egen sjø inn i Russlands favntak. Og hvis de hadde gjort det? Hva hadde skjedd da? Hadde det stoppet Putins framferd, eller hadde han funnet nye områder å annektere? Drømmen hans er å gjenreise Sovjetunionen. Da holder det ikke med et par provinser.
Hvis Ukraina med eller uten støtte fra NATO fortsetter kampene rundt Donetsk og Luhansk så vil Russland se på det som et angrep på Russland. De områdene er jo i Putins hode russiske.
Putin har vært relativt klar på at han ved et angrep på Russland kan komme til å bruke atomvåpen. Han understreker at det ikke er tull og tomme trusler.
Jeg har ikke så høye tanker om Putin, men akkurat på dette punktet tror jeg han.
Han et troende til å detonere en atombombe bare for å bevise at han kan. Han har ikke noe å tape. Det er vel ingen som tror at denne krigen kommer til å slutte før Putin er fjernet fra makten? Jeg ser ingen måte han kan gi seg med øren i behold. Perestrojka og glasnost er liksom ikke hans stil.
Jeg tror ikke Putin kommer til å velge en av de største atombombene. Han kommer til å ta en liten bombe. Nok til at verden skjønner at han mener alvor, men samtidig har et begrenset skadeomfang. I den grad man kan snakke om atombomber og begrenset skadeomfang.
Neste spørsmål er hvor han vil detonere bomben. Jeg har lest hva såkalte eksperter sier på nett, og så reflektert litt over temaet.
Det er vanskelig å si, for Putin har liksom ikke den mest rasjonelle tankegang. De fleste ekspertene tror at den bomba ikke vil bli detonert over et NATO land. Det ville bli en for stor provokasjon, og legitimt sett på som et angrep på NATO.
Mest sannsynlig er det at atombomben detoneres over Ukraina et sted. Da selvsagt så langt unna de nye russiske provinsene at de ikke blir skadet. Ville jo vøre dumt å ødelegge sitt eget land og folk.
Hva vil verdenssamfunnet så gjøre hvis Putin tar i bruk en atombombe?
Til det har USA s nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sulivan svart:
– Vi har kommunisert direkte, privat og på et svært høyt nivå at enhver bruk av atomvåpen vil bli møtt med katastrofale konsekvenser for Russland, og at USA og våre allierte vil svare bestemt, og vi har vært tydelige og spesifikke på hva det innebærer,
I mitt hode betyr det at USA vil svare med samme mynt, men med en langt større bombe over Russlands territorium. Tredje verdenskrig vil da være en realitet.
Hvorfor skriver jeg dette?
Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg skriver de tankene som raser i hodet mitt.
Jeg går ikke rundt og frykter atomkrig i morgen, ikke sånn at jeg hamstrer tørrvarer og joddtabletter. Ikke sånn at jeg legger om planene mine. Jeg planlegger fremdeles tur til Bergen i november og pakker inn julegaver. Livet her i Drømmehuset endres ikke.
Jeg mener heller ikke å skremme leserne min. Mer bevisstgjøring. Jeg tror det er lite vi kan bidra med for å nå inn til Putins fornuft. Jeg tror ikke et blogginnlegg redder verdensfreden.
Men hvis tredje verdenskrig er nær. Er ikke det en god grunn til å gjøre mest mulig ut av den dagen du har her i dag, og i morgen og til neste uke, neste måned?
Selv om vi lever i interessante tider er enhver dag bare nok en hverdag i livet. Etter min mening bør man håpe på det beste men samtidig være forberedt på det verste. Hvis man blir opphisset over noen av delene fordi de er teoretiske muligheter har man et mentalt problem man bør få utredet.
Vel, jeg blir ikke opphisset. Det er vel mer å være mentalt forberedt på hva som kan komme,
Det å være forberedt på hva som kan skje er rimelig lurt synes jeg. Jeg hamstrer ikke hverken det ene eller andre jeg heller, men jeg er som deg. Har det liggende i bakhodet.
Ja. Å ha gjort seg noen tanker, være mentalt forberedt tror jeg kan være lurt.
Er skremmende tider, men jeg orker ikke å ta det så veldig innover meg at jeg forandrer på noe som helst. Det er vel det som er det fine ved å være menneske, ellers tror jeg at jeg hadde endt ned i et veldig mørkt hull om jeg skulle gå og engste meg hele tiden. I bunn og grunn er jeg jo også en bekymret person , bekymrer meg alt for mye over alt mulig men prøver å ha kontroll på det…
Jeg mener ikke at man skal gå å bekymre seg. Jeg er en sånn type som ved å reflektere over hva som kan skje blir roligere.
Javel Det er sannsynlig, det er usannsynlig. Hva kan jeg gjøre for å påvirke utfallet? Fint lite? Ok, da fortsetter jeg med mitt.
Det du KAN gjøre er å kontakte dine politiske forbindelser. Be om at de nye strenge visumreglene for russiske statsborgere som ble innført 22. September opphører. For noen uker siden var det nok med et turistvisum. I dag må de ha en dokumentert invitasjon og saksbehandlingstiden er lang.
Kategoriser russiske borgere som flyktninger, fritt leide over grensa ved Storskog.
Innførte man nye visumregler nå? Dagen etter at Putin kom med mobiliseringsordren? Hva er grunnen for det?
Jeg forstår selvsagt at en vil minske flyktningsstrømmen, men det virker inhumant å stoppe flykt Inger som flykter for ikke å bli kanonføde.
Nå øker tilstrømningen av russere over Storskog, så det er ingen tvil om at svært mange rømmer landet nå. Norge må nok forberede seg på å måtte ta imot russere også som det nok vil komme mange av fremover. Jeg tror slett ikke Putin kommer med løse trusler. Han er så absolutt i stand til å bruke hardere skyts enn han har gjort til nå, dessverre.
Ja vi må selvsagt ta i mot russere og. Den vanlige russer er ikke ansvarlig for Putins politikk