Det kjekke med å ha hund er at man kommer seg ut samme hvordan været var. Det kjekke med Charlie Chihuahua er at det nødvendigvis ikke må være en lang tur. Han begynte å sutre etter 200 meter, og var kjempefornøyd da vi kom tilbake til bilen etter en kilometers tur.
Jeg har arbeidet effektivt på PCn i dag. Fått unna mye av det jeg har på blokka. Resten rekker jeg nok i løpet av kvelden.
Radioen står på i bakgrunn så jeg blir jevnlig oppdatert på nyheter.
Hører at Masoud er i hardt vær. Man skal visst ikke tvitre eller uttale seg om at man ikke liker at unge kvinner blir drept fordi de har på seg skautet feil når man er stortingspresident.
Antakeligvis fordi den Iranske staten eller Ayatollah kan føle seg krenket. Ayatollaher er sikkert like lett-krenka som alle andre.
Masoud uttalte seg som privatperson.
Vår ambassadør i Iran måtte inn på teppet til myndighetene å redegjøre for Norges syn i saken. Om det offisielle Norge virkelig ville ha noen formeninger i det hele tatt om anliggende internt i Iran.
Jeg vet ikke hva ambassadøren svarte. Antakelig uttrykte han seg på en svært diplomatisk måte. Det er jo diplomatiets oppgave.
Det jeg lurer på er: Fraviker den offisielle Norske meningen vesentlig fra det Masoud har uttalt? Er ikke også Jonas og resten av det offisielle Norge i mot at unge kvinner blir drept av politiet for å ha på seg sjalet litt skjevt så noen hårstrå stikker ut? Skal vi her og bare sitte helt stille og “følge nøye med?”
Jonas har vært på twitter han og.
«Min dypeste medfølelse med Mahsa Aminis familie i Iran og hennes slektninger i Norge,»
Og så fortsetter han;
«Jeg er svært bekymret for kvinners rettigheter i Iran og fordømmer iranske myndigheters brutale håndhevelse av hijab-påbudet. Vold og undertrykkelse må opphøre og ytringsfriheten respekteres.»
Jeg er enig i at Jonas sine meldinger på twitter kanskje var litt mer diplomatisk, men betydningen er heldigvis noe av det samme. Så hvorfor så mye oppstuss rundt Masoud sine ytringer?
Har man hund kan man ikke lure seg unna daglige turer.😅
Jeg er svært glad jeg bor i Norge og ikke i Iran. Jeg tror ikke vi helt kan forestille oss hvordan de har det.
Jeg er og glad jeg ikke bor i Iran. Jeg har to bekjente som var unge under revolusjonen. Å høre hvordan hverdagen og friheten ble borte… Begge har sonet fengselsstraffer. Noe av det de forteller… Nei, jeg er glad jeg bor i Norge.