Allan påstår at det er blålysbriller som er årsaken til at han ligger jevnt høyt på bloggtopplista den siste tiden. Han skriver liksom bedre innlegg med de brillene på, hevder han.
Jeg tror jeg vet hvorfor jeg har kommet meg et hakk lenger opp på lista den siste uka. Det har ikke noe med briller å gjøre.

Ser at andre trenger en blikkenslager, og kanskje en snekker. Forkantbord og takrenne henger bare så vidt fast, og dumper nok i bakken hvert øyeblikk.
Min jobb er å få blikkenslageren her i huset opp og på jobb i tide. Yngste Sønn er blikkenslager. Jeg synes firmaet han arbeider for sender han både nært og fjernt, men jeg tviler på at han blir sendt helt til vestlandet for å fikse denne takrenna. Nå må du stå opp!!!! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Formen er ikke stigende. Var sprekere i forrige uke. I går var jeg så sløv og sliten at Gamle Gubben Grå trodde han måtte frem med startkablene for liksom å få meg i gang. Det han ikke så var at jeg fra halvsløv tilstand under pleddet fikset både valgkomitearbeid, trykking av valgkampbrosjyrer og dialog med lokalavisa. Det er ikke sikkert at jeg er så sløv som det virker som, selv om jeg har inntatt horisontalen.

Vibbedille slutter aldri å overraske. Kreativiteten der er stor. Nå kan du gå inn her å se Vibbedille vrenge høna på Tik-tok. Regner med at dette vil få antall klikk inne hos Vibbedille til å stige til himmels.

Vivian skriver om fortidens minner.
I dag skal jeg tilbake til fortiden. Eller, jeg skal tilbake til bygda vi bodde i fra 1998 til 2007. Bygda med huset i skogen. Kjøre veien over skauen de 50 km jeg kjørte hver dag i så mange år.  Det er alltid rart. Ikke minst fordi vi har litt blandede følelser når det gjelder den tiden og den bygda.
Grunnen til at jeg drar tilbake dit i dag ligger enda lenger tilbake i tid. På gymnaset traff jeg ei jente fra den bygda som har vært en av mine beste venner siden den gang, altså fra 82. Moren hennes døde forrige uke, en flott klok dame som var en del av ungdomstiden så lenge venninna mi bodde i barndomshjemmet. Så i dag reiser jeg oppover til fortiden for å gå i begravelse.

Vipps så var jeg kommet meg gjennom nesten hele bloggtopplista, eller i det minste de siste innleggene til de over meg på lista. Er bare Tom igjen. Han er i en klasse for seg langt over alle oss andre. Han skriver om noe så revolusjonerende som Flesk og duppe, i mine øyne den mest kjedelige middagen jeg kan tenke meg. Ble servert litt vel ofte i mitt barndomshjem.  Nå er det altså influenser-mat og topper bloggtopplista.