Mens jeg sitter i lenestolen foran peisen og koser meg med boka mi etter middag har Gamle Gubben Grå plutselig fått arbeidslyst. Plutselig henger det til min store glede røde gardiner i alle stuevinduene og putene i tantesofaen har sannelig fått juletrekk. Ja til og med det runde bordet har fått juleduk
Det blir liksom jul nesten bare av å få opp de røde gardinene. Og nei, det er ikke hvert år de kommer opp allerede første helga i advent. Jeg blir glad, kjenner skuldrene slappe litt av. Gamle Gubben Grå forstår at når han gjør slike ting fjerner det litt av stresset for meg. Og ja, gardinene henger ikke rett. Noe må rettes på. Alt er ikke perfekt. Men det retter jeg på i morgen når han er på jobb. Ikke noe er så irriterende som noen som retter på en jobb du akkurat har gjort.
Man skal leve som man prediker har jeg hørt, selv om jeg vet om predikanter som ikke etterlever det. Jeg jaktet på julelys og julestemning da Gamle Gubben Grå,Charlie Chihuahua og jeg var ute på gåtur i dag. Jeg så noen adventsstjerner i vinduene, noen lyslenker her og der, men det var i slutten av november ikke alt for mye å se av julepynt og julestemning. Det er muligens bare på blogg og sosiale medier “alle” er ferdige til jul.
Men bilde ble det. Et fint bilde av november. Litt snø på bakken og lav november-sol. Det har blitt kaldere og kulda beit i ansiktet. Godt å komne ut, og godt å komme inn igjen.
Nå har jeg krøpet godt opp i lenestolen forran peisen. Gløggkoppen, boksen med pepperkaker og boka til Anne Holt er i umiddelbar nærhet. Det samme er et godt, varmt pledd. Charlie Chihuahua snorker alt under pelspleddet borte I sofaen.
Ta deg tid i dag til å nyte julepyntede gater, torg eller nabolag. Finn frem det barnlige i deg. Se på detaljene, på lyset og nyt synet. Nyt stemningen. Kjenn på glede og forvaltning.
Let Ikke etter det som mangler, eller det perfekte. Det burde vært snø og ikke vissent løv på bildet jeg tok i går, eller et par hånd i hånd og med poser fulle av pakker. Jeg tror du får julestemning av bildet, selv uten snø. Lignende motiv finnes helt sikkert også i din nærhet. Det gjelder bar å ha sansene åpne å se de.
Jeg skal lage en magisk advent. En magisk førjulstid. Jeg skal jakte på de gode stemningene. Prøve å formidle forventning og juleglede og bruke adventstiden til å skape min drømmejul, litt etter litt. Det kan du følge med på her på bloggen.
I dag er det første søndag i advent. 28. november. Jeg har ikke ferdig pyntet hus, alle kakeslagene i boks, alle gavene ferdig kjøpt og pakket inn. Jeg har gjort fint lite av alt det. Men det har aldri vært planen heller. Jeg bruker adventstiden til juleforberedelser og kos. Først når kirkeklokkene ringer julen inn starter julen, og innen den tid er jeg (forlengst) ferdig.
I dag er det første søndag i advent. Gå ut og nyt julepynt og julestemning. Ta noen fine bilder. Kanskje blir de årets julekort?
I går kveld koste Gamle Gubben Grå og jeg oss på Glædeshuset. Det var tid for Hønefoss sitt forrykende juleshow, O jul med din glede. Yngste Sønn både kjørte og hentet oss så vi kunne nyte litt godt i glasset begge to.
De tre på scenen, Morten Grøtnes, Eivind Lien og Anne Sem-Jacobsen, leverte sammen med bandet et forrykende show.
Det er masse flotte musikalske innslag, og det er tre imponerende stemmer som koser seg sammen på scenen. For meg er nok høydepunktene dog de mer revypregete innslagene. Jeg likte godt gjengens harselering med lokalavisas dekning av det de ser på som nyhetsbildet. Men det beste nummeret slik jeg ser det var nummeret om ordføreren. De hadde leid inn “Åsted Norge” for å finne ut hvor noen kommunale integreringsmidler hadde tatt veien. Samtidig skulle de kjente etterforskerne finne ut hvem som var ordfører i Ringerike. Et virkelig bra nummet med mange gode poeng.
Jeg koste meg virkelig på Glædeshuset i går. Det var godt å le, drikke rødvin og nyte et flott show. Slike kvelder bærer man med seg en god stund.
Drømmehuset er sånn noenlunde i vater. Gamle Gubben Grå har reist for å ta lørdagshandelen. Jeg fant frem lesebrillene og tok en ny bok ned fra stabelen med uleste bøker på hjørnebordet. Slik kan man jo og benytte en lørdagsettermiddag.
Anne Holt. Jeg har lest mange av hennes bøker. Husker både Blind gudinne, Løvens gap, Men Culpa, Død joker.. men så var det en del år hvor jeg leste utrolig få bøker.
Coveret lover en Hanne Wilhelmsen bok. Jeg tenker etter, men er nok litt rusten på Wilhelmsen sitt univers. Kommer sikkert raskt inn i det igjen. Anne Holt er ikke forfatteren med de mest kompliserte historiene.
Bakteppe for romanen er en pandemi. Jeg sukker litt lavt,ikke akkurat originalt i året 2021. Men jeg vil underholdes. Jeg trenger ikke være så kritisk.
Stortingspolitikere klarer ikke å forstå begrepet 40 kilometer, eller helt holde styr påhvor de egentlig bor. De sverger til hybellivet hos gamle partifeller eller gutterommet hjemme hos mor selv om de for lengst er gift både en og to ganger.
Hvert år har de mått fylle ut skjema og tenke etter “Hvot bor jeg, egentlig?”. Når så disse, mest sannsynlig digitale skjemaene er fylt ut på ære og samvittighet blir de sendt til Stortingets administrasjon. Mest sannsynlig for kontroll vil jeg anta.
Når noen så spør om å få innsyn i disse papirene, enten det er advokater som skal bevise at klienten ikke har gjort noe galt, eller Aftenposten som gjerne vil bevise det motsatte ja da et det ingen som klarer å oppdrive de papirene. De er som sunket i jorden.
Jeg kan ikke helt si at det bedrer tilliten verken til politikerne eller administrasjonen. Det virker mer som kameraderi og noen som dekker ryggen til noen. Det er litt av en ryddejobb som skal til for å gjenvinne tilliten.
Jeg dro hjem fra treningsleiren på onsdag full av energi og gledet meg til å ta fatt på det nye livet.
Det gikk bra på torsdag.
Grei treningsøkt med Charlie Chihuahua, møte med sjefen på jobben jeg ikke har lenger, koselig prat med tidligere kollegaer. Jeg hørte meg selv snakke flere ganger om å ikke dvele ved det som var, se forover. Og jeg mente det virkelig da jeg sa det.
Den startet og bra. Tur med Charlie Chihuahua.
Men så stoppet det liksom litt opp. Fikk en melding fra noen i det livet jeg ha forlatt. En invitasjon. Noen ønsket en makering av at jeg fratrer vervet som tillitsvalgt. En hyggelig invitasjon. Jeg ble glad. Takket selvsagt ja.
Men med invitasjonen kom alle tankene. Minnene.
Plutselig var det ikke så enkelt å fokusere på fremtiden.
Plutselig var det ikke så enkelt å ikke dvele ved det som har vært.
Plutselig kjente jeg hvor sliten jeg var etter syv uker på treningsleir.
Plutselig var jeg på full fart ned kjellertrappa.
Det ble ikke noen treningsøkt på Ringeriksbadet.
Jeg var heller ikke en skinnende ren tornado som shina Drømmehuset på 1-2-3.
De julegavene jeg hadde tenkt å kjøpe var utsolgt.
Det var kort sagt ikke min dag.
Men jeg fikk kjøpt meg julesokker og juledopapir. Totalt unødvendig, men det gjør meg glad.
Jeg kjøpte billetter ti “O jul med din glede”, Hønefoss sitt fantastiske juleshow. I kveld skal Gamle Gubben Grå og jeg på show. Det blir gøy!
Jeg gikk på kafe’ og koste meg med hver eneste dråpe av en kaffe-latte med karamell.
Jeg lot meg kjenne på melankolien. Kjenne på tapet av det som har vært. Kom til at det at det er så sårt å forlate noe betyr jo at det har vært noe jeg virkelig ha trives med. Å det å ha fått lov til å drive med noe som har betydd så mye for meg i over tjue år er jo fantastisk.
Selv om fremtiden er litt usikker betyr det jo ikke at det ikke kan finnes like engasjerende oppgaver der fremme.
Jeg har fremdeles politikken. Det er jo minst like moro.
Nå skal jeg ta på meg julesokkene. Svinge vaskefilla og rydde Drømmehuset. Sette på julemusikk på full guffe. Den stor høyttaleren til Yngste Sønn står i stua. Jeg får den sikkert til å virke. Kanskje få opp adventsstjerner og litt julepynt.
I kveld skal jeg pynte meg, kle opp Gamle Gubben Grå og så skal vi på show.
Dette blir en bra dag!
Da jeg skulle inn på Kiwi i dag så jeg en slik parkering som virkelig irriterer meg. En tulling hadde parkert diagonalt over de to parkeringsplassene nærmest inngangsdøra. Du vet, sånn typisk ego-parketing uten å ta hensyn til at det muligens er flere som har tenkt seg inn i matbutikken og trenger parkeringsplass. Først meg selv, osv…
Inne i butikken ble jeg flere ganger gående bak en eldre mann. Han gikk sakte, og så lenge på varene på hyllene. Mulig han ikke var vant til å handle på matbutikken. Er ofte konene i den generasjonen som har tatt seg av mathandling, hus og hjem. Mulig han bare trengte hvilepauser. Det så ut som han kunne ha vonde, hovne bein. Jeg passet på å holde avstand og stoppe opp når jeg nådde han igjen. Ikke nødvendig å stresse han med å ville forbi. Jeg har god tid. Det er ingen god følelse å føle at en er i veien eller ikke er rask nok.
Da jeg kom ut igjen etter handelen sto den ego-patkerte bilen der fremdeles. Den gamle mannen jeg hadde observert inne i butikken hadde sunket ned på førersete. Tok av seg skyggelua og tørket pannen med hånda. Var han ikke bra? Blikket vårt møttes, han rettet seg opp i setet. Gjorde seg klar til å kjøre. Jeg sendte han et smil, nikket.
Jeg forstår deg, gamle mann. Du har gjennomført din dags maraton der inne på Kiwi. Nå er du i sikkerhet i bilen. Bare hjemturen gjenstår. Du er tilgitt parkeringa og. Det er ikke egoisme som har fått deg til å parkere slik. Du var bare så glad for å finne plass rett ved døra. Det sparer deg for mange ekstra skritt. Du kom i mål, du holdt distansen ut. Vær stolt av deg selv, gamle mann, og god tur hjem.
Virke har regnet ut at vi kommer til å bruke rundt 3 milliarder kroner på shopping på black-friday-tilbud i dag. Det er utrolig mye penger! Litt kvalmende i grunn. Ikke rart at alt fra nettbutikker til blogger kaster seg på black-friday-kjøret for å få sin del av den potten. Når jeg blar gjennom de 10 øverste bloggene på bloggtoppen får jeg gode tilbud på krydder og kaffe, airfryer (luft-frityr-koker), plakater og bilder, Røros-jakker fra Bergans, julekjoler fra Ellos og mandelmel.
Jeg lar meg ikke lokke av noen av de tilbudene, men jeg ser ikke bort fra at det kanskje blir litt shopping senere i dag. Har tenkt meg ut for å kjøpe julegave til to nevøer. Aner ikke om det jeg skal ha er på tilbud i dag, men vet hvor og hva jeg skal handle.
Det var to blogginnlegg som festet seg da jeg leste gjennom innleggene til toppbloggerne. Og nei, det var ikke noen av reklameinnleggene.
Det ene innlegget var innlegget til Mamma på hjul Hennes lune skildring av kjærligheten mellom henne og mannen hennes rører meg. Kjærlighet og helse er to ting man ikke kan kjøpe samme hvor svart fredagen er.
Det andre innlegget som faktisk fikk frem tårene i øyekroken min var innlegget til Doc og Dask og jeg aner ikke en gang hvem Garth Brooks er. Jeg forstår at det er stort for henne og endelig få tak i billetter til konsert med helten. Det bildet av et tårevått, lykkelig ansikt sier nesten like mye som teksten. Jeg håper inderlig at det ikke kommer noe i veien for konsertopplevelsen denne gangen.
Selvsagt må jeg google Garth Brooks. Jeg har hørt navnet men kom ikke på noen sang jeg forbandt med navnet. Det klarte heller ikke Gamle Gubben Grå å hjelpe meg med. Fant ut at han er en countryartist som slo gjennom i 1989. Country er kanskje ikke min sjanger. Det får være min dårlige unnskyldning for uvitenheten.
Slapp av folkens. Jeg kommer ikke til å kaste meg over toppbloggerne igjen. Ikke kommentere de hver dag slik som jeg gjorde. Men i dag var det de som ble en del av mine morgenbetraktninger. I morgen eller senere i dag kan det være helt andre ting som gir inspirasjon til et blogginnlegg.
Charlie Chihuahua ville på tur, så vi dro av sted rundt 8.30. Frokosten fikk vente. Kjørte ned til stadioen og tok en runde i Sjongslunden. Jeg liker meg godt der langs elva. Jeg gikk kanskje ikke så fort som jeg ville gått på treningsleiren med en fysioterapeut til å mase opp tempoet. Tok meg tid til fotografering og til at Charlie fikk snust og markert der han ønsket. Men jeg gikk så pusten økte og jeg ble svett på ryggen. (Bare sånn i tilfelle noen av “slavedriverne” fra treningsleiren skulle ha begynt å lese blogg.) 2.87 km sier skrittelleren. Jeg krysser dermed av for gjennomført treningsøkt.
Etter trening er det viktig med mat og restitusjon har jeg lært. Så jeg svingte innom Kiwi på vei hjem. Usikker om det var noe særlig brød hjemme. Det ble ostebriks, argentinske store reker til halv pris og appelsinjuice. To typer. Den ene lå i halvprisdisken. Den andre lå alt i handlekurven. Gløgg og pepperkaker og en pose julekake ble og med hjem. Burde aldri handle før frokost.
