Da jeg skulle inn på Kiwi i dag så jeg en slik parkering som virkelig irriterer meg. En tulling hadde parkert diagonalt over de to parkeringsplassene nærmest inngangsdøra. Du vet, sånn typisk ego-parketing uten å ta hensyn til at det muligens er flere som har tenkt seg inn i matbutikken og trenger parkeringsplass. Først meg selv, osv…

Inne i butikken ble jeg flere ganger gående bak en eldre mann. Han gikk sakte, og så lenge på varene på hyllene. Mulig han ikke var vant til å handle på matbutikken. Er ofte konene i den generasjonen som har tatt seg av mathandling, hus og hjem.  Mulig han bare trengte hvilepauser. Det så ut som han kunne ha vonde, hovne bein.  Jeg passet på å holde avstand og stoppe opp når jeg nådde han igjen. Ikke nødvendig å stresse han med å ville forbi. Jeg har god tid. Det er ingen god følelse å føle at en er i veien eller ikke er rask nok.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg kom ut igjen etter handelen sto den ego-patkerte bilen der fremdeles. Den gamle mannen jeg hadde observert inne i butikken hadde sunket ned på førersete. Tok av seg skyggelua og tørket pannen med hånda. Var han ikke bra?  Blikket vårt møttes, han rettet seg opp i setet. Gjorde seg klar til å kjøre. Jeg sendte han et smil, nikket.

Jeg forstår deg, gamle mann.  Du har gjennomført din dags maraton der inne på Kiwi. Nå er du i sikkerhet i bilen. Bare hjemturen gjenstår. Du er tilgitt parkeringa og. Det er ikke egoisme som har fått deg til å parkere slik.  Du var bare så glad for å finne plass rett ved døra. Det sparer deg for mange ekstra skritt. Du kom i mål, du holdt distansen ut. Vær stolt av deg selv, gamle mann, og god tur hjem.