Skuldrene begynner å senke seg…

Til tross for en jobbrelatert telefonsamtale rundt klokka 8 i dag begynner skuldrene å senke seg og jeg glir langsomt inn i feriemodus.  Det var lang frokost med avisen. Tur i skauen med Kjøteren. og god tid til å leke husmor.

Etter en drøy times lur på pallesofaen på terrassen var jeg helt slakt.  (Det var ikke sol på sofaen da jeg sovnet, men det var helt klart steikende sol på sofaen da jeg våknet…  Tok tid å sparke meg i gang igjen.  Men til slutt klarte jeg å lage middag. Deilig stekt laks med salat og sennepsdressing i tortilla lomper.  Tenåringsguttene var ikke like begeistret som meg. 

Kjørte meg en tur etter middag Vinduene på bilen åpne og Åge Aleksandersen med Leva Livet på full guffe. Jeg ble tretti år yngre med en gang, og følte meg slik jeg følte meg når jeg la Åsa bak meg og dro ut i verden på spennende eventyr. (Som å kjøre rundt fjorden for å se etter kjekke holeværinger eller dra til Brandbu for å kjøpe Cheeseburger sammen med verdens beste venninner. ) Det var tider det!!!  Men det ble hverken holebygda rundt eller Brandbutur på meg i dag. Bare en tur ned til Coop for å kjøpe Cola og is. 

Kvelden ble tilbragt i de gamle kurvstolene på trammen sammen med Gamle Gubben Grå,  Vi pratet om alt og ingenting mens vi koste oss med is.  Ja så bra gikk praten at vi måtte ned i vinkjelleren og hente oss en flaske Tomasi rødvin. Den hadde vi egentlig spart til en spesiell anledning.  Men hva er vel mer spesielt enn at vi klarer å sitte en hel kveld rolig på terrassen å snakke hyggelig sammen uten å krangle?  Tomasi vinen ble kjøpt på Gardemoen da vi kom hjem fra Cannes tidligere i år, og var hverken spesielt dyr eller spesielt fin. Men da vi hadde vår drømmeferie i Pitigliano, en liten fjellandsby i Italia i 2012 kjøpte vi Tomasivin hos vinhandleren i hulen.  Gode minner, og derfor er Tomasi vin symbol på en fantastisk ferie for oss.

Bla bla bla bla……

HURRA!!!! Ryggen var bedre i dag. Bedre, men ikke bra.

Dagens høydepunkt var en tur til byen og lunsj med min eldste venninne.  Hun er ikke så kjempe gammel. Bare 23 dager eldre enn meg, men hun er den venninna jeg har hatt lengst.  Helt siden første klasse på barneskolen har vi vært venner.  Det er lenge siden vi har hatt en skravlestund alt for lenge. Jeg er nesten sliten i kjevene av all snakkinga…..  Men du hvor koselig det var.

Det er noe eget med slike venner som har fulgt deg hele livet.  Vi mennesker forandrer oss, utvikler oss, i løpet av livet. Men disse som har vært rundt deg bestandig, kjenner deg og din historie.  Samme hvilken posisjon du mener å ha oppnådd i samfunnet, samme hvor vellykket du føler deg, så husker de hvor .usikker du var i barndommen og hvor du da var i hierarkiet.  De kjenner familien din, slekta di og bakgrunnen din, og du deres. Det er mye du ikke trenger å forklare. De skjønner det allikevel.

Livet er ikke alltid en dans på roser, og vi har begge hatt hver vår porsjon med motgang.  Men levd liv gir grunnlag for reflekterte samtaler

På vei hjem kjøpte jeg nyeste CDn til Åge Aleksandersen.  Min helt siden første konsert en gang tidlig på 80 tallet.  En god dag som gir energi. 

Dette er ferie..

Ferie er å gjøre noe annet…

Første ordentlige feriedag. Og ryggen er så vond at jeg knapt kommer ut av senga. Jeg har ikke tid eller overskudd til et nytt prolaps nå.  Forrige sommer ble tilbragt i horisontalen på grunn av knust legg, og forrige prolaps for 7 år siden gjorde at jeg hadde fem måneder med sykmelding hvor jeg ikke klarte å gå rett og levde på smertestillende.  Så i dag tenkte jeg og bevege meg forsiktig. Tenke på ryggen, og bare gjøre lette ting så kanskje, kanskje ryggen er bedre i morgen.

Det ble litt stell av blomstene på terrassen og tram som har tørstet litt mens vi var på hytta, litt annet husarbeid og en tur til byen. Det gjelder å holde seg i bevegelse og unngå de helt idiotiske bevegelsene. I byen kjøpte jeg litt klær til Tenåringsguttene, litt dill som Gamle Gubben Grå kaller det, (fine såper og skrivebøker og andre nødvendigheter) terrassebeis til trammen her og maling til gulvet i gangen på hytta.  Har man ferie så har man ferie, og oppussing er noe av det morsomste jeg veit. Jeg bestilte også verdens kuleste tapet til gjestetoalettet her.  Skal komme med bilder når rullene dukker opp om en par ukers tid. Det kommer til å bli feltets kuleste do.

Hjemme igjen la jeg ut på Finn og en lokalmarkedsplass alle tingene på hytta som jeg ikke vil ha der lenger. (Godt Svigermor for tiden er på andre siden av Atlanteren…) 

Er det noen som ønsker en Jøtul 4, verdens beste hytteovn så er det bare å si i fra.

Jøtul 4 er en flott ovn som gir god varme og raskt varmer opp hele hytta.  Men det er den styggeste ovnen jeg vet om.  Vi hadde en slik ovn da vi bodde i Kryllingland for noen år siden, midt i stua, og jeg HATET den.  En dag sprakk bunnen i den. Vi hadde vel fyrt for hardt.  Det var av og til veldig kaldt i Kryllingland.  Jeg ble veldig glad. Nå skulle vi få ny, flott og moderne ovn. Jeg dro raskt til ovnsbutikken i storbyen og forelsket meg hodestups i en ny moderne ovn med klebersteinsplater.

Med klebersteinsplater kunne jeg fyre opp i ovnen før jeg og Gamle Gubben Grå dro om morgenen, og klebersteinen ville holde på varmen slik at det fremdeles var lunk i stua når ungene kom fra skolen slik at de slapp å tenne opp før vi voksne kom hjem.  Smart. Men denne ovnen var dyr. Alt for dyr for min økonomi på den tiden. Jeg måtte vente på feriepengene. 

Så en dag ut på vårparten hadde vi  familiefeiring i heimen. Det var en fødselsdag som skulle feires og huset fyltes av små og store fra begge sider av slekta. Og gjett hva Svigermor og Svigerfar kom med? Jo en “ny” Jøtul 4 som de hadde fått tak i billig. Svogerne mine ble bedt om å være med å bære den inn, og hjelpsomme som de alltid er adlød de ordre uten å høre med meg.  Du kan tro jeg ble glad da jeg kom inn i stua og så alle ivrig optatte med å montere ett nytt monster av en ovn i stua mi. 

Det ble aldri noen klebersteins ovn på meg. 

Men nå står en ny, flott ovn i garagen og bare venter på å bli montert på hytta. 

Etter deilig middag sov jeg et par timer på pallesofaen ute på terrassen. Verdens bete sted for en liten lur. 

Nå gleder jeg meg til i morgen og en liten lunch avtale med min eldste venninne.

LIVET LEKER Tross vond rygg.

 

 

Gamle hytta skal bli ny… Del 2

Nye dager har blitt brukt på hytta, og selv om jeg var direkte lat i går, var Gamle Gubben Grå og Tenåringsguttene utrolig flinke. Så vi fikk gjort veldig mye.  Ingen bilder denne gangen fordi både kamera og telefon hadde flatt batteri.. Feriemodus også på elektronikken.

Yngste Sønn tok metallkosten og håndskrubbet mere av taket.  Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn setter opp nye gjerdestolper på gjerdet mot veien. Etter hvert med hjelp fra Yngste Sønn.  Tilslutt strekker Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn gjerdet på ny. Virkelig bra ble det, og gjerdeplikten mot seterveien er nå utført.

I dag var Gamle Gubben Grå og Tenåringssønnene muligens litt latere, mens jeg endelig hadde fått litt arbeidslyst.  Jeg tømte og sorterte alt i stua.  Noe ble lagret på soverommene. Noe fikk være med hjem. Noe ble kastet, noe går til Fretex og noe vil bli lagt ut på Finn.no i løpet av få dager. Neste gang blir det litt av en vaskejobb.

Gamle Gubben Grå fikset noen bladsamlere i takrenne, tok en runde med metallkostene. og grunnet en del til av metalltaket.

Eldste sønn ryddet vekk en stabel med terrasse-rekkverk.  Får opp utedøra til boden og får kostet og ryddet boden og lagt tre-heller på gulvet der inne. Flink fyr, han Eldste Sønn. Han avsluttet dagen med å kjøre et trillebårlass med søppel til containeren oppe ved det gamle hotellet. 1km hver vei.

Yngste sønn har en runde på taket, hjelper til litt i boden, men etter å ha funnet en ljå, går han berserk på tomta og slår ned alt graset rundt hytta.  Han tar og en runde med hekkesaksa og klipper ned me av de små trærne som skyter opp over alt på hyttetomta.

Kjøteren har og vært med på hytta i helgen og koste seg masse ute i blomsterenga og på terrassen. Fornøyd sover han nå under skrivebordet mens jeg sitter og skriver.  Nå er det ferie, og det blir nok ikke lenge til vi drar oppover igjen. Det er mye å ta tak i. 

Gamle-hytta skal bli ny….Del 1.

I Februar overtok Gamle Gubben Grå og jeg “familiehytta” til Gubben sin familie.  Og i helgen skulle vi så smått begynne oppgradering og oppussinga.  Tenåringsgutta ble hjemme, og Gubben og jeg dro oppover på ettermiddagen på lørdag. Vi skulle eter planen bare male bølgeblikktaket. Det burde være gjort på en kort dag. Så hvis vi dro opp lørdag kveld, kunne vi komme tidlig i gang og være ferdig i rimelig tid søndag kveld. Trodde vi….

Det var deilig å være her oppe og vite at nå var hytta vår.  Det er vi som har brukt den desidert mest de siste 20  åra. Vi har hørt at vi skal få overta den de siste 8 åra, og har klødd i fingrene etter å sette i gang med oppgradering og oppussing. Hytta er femti år gammel neste år, og det er knapt skiftet ei sofapute på de åra…. Men overtakelsen har blitt skjøvet ut i tid gang på gang, og alle forsøk på snikoppussing har blitt nedstemt og ført til krangel og bråk.  Men nå, nå er hytta vår. Nå kan drømmene bli virkelighet. Gamle Gubben Grå satt ute til sola gikk ned og skrev lister over hva som måtte gjøres. Etterpå gikk vi inn og delte ei flaske vin og fantaserte videre.

Så ble det søndag, og sola kom smygende inn soveromsvinduet. På tide å komme seg opp og opp på taket..

“Den is-lekta må skiftes. ” sa Gubben og pekte. Ja, jeg var enig. Det bordet så ikke bra ut.

Ved nærmere ettersyn bestemte vi oss for at alle is-lektene og denne vindskien måtte skiftes.  Det var kjekt å få gjort det før vi malte taket, så det var bare å sette i gang.

Ny vindskie ble laget av noen impregnerte bord vi hadde liggende fra vi “ulovlig” lagde en platting i solveggen. Vi hadde og nok materialer til en av is-lektene. Men vi har mere impregnerte bord hjemme, så da blir det nok en kveldstur på hytta en kveld for Gamle Gubben Grå og Yngste Tenåringssønn denne uka.

Så kunne vi begynne å male taket. Men først måtte det grunning til i følge Gubben.  Dessverre hadde ikke de som kjøpte inn til hyttetak-maling kjøpt inn nok grunning, men vi fikk da gjort masse på en lang søndag.

Klokka var nærmere 22 før Gamle gubben Grå krabbet ned fra taket, sliten, stiv i kroppen og en liten smule løsemiddelskadet.  Slitne, men førnøyde etter en lang arbeidsdag satte vi kursen hjemover.  Endelig er vi i gang, og det kommer sikkert ikke til å være siste gangen vi støter på uforutsette utfordringer, eller at tung tar lengre tid enn planlagt…

 

First House og andre såkalte kommunikasjonsbyråer…….

Ideen til First House og andre såkalte kommunikasjonsbyråer er å skyve makt i retning av de kundene som har råd til å betale for slikmaktforskyvning.  Er ikke slik maktforskyvning en fare for det demokratiet vi alle er så stolte av å tilhøre? 

Hvis en investor betalte en politiker for å fremme hans interesser i en politisk sak, kalles det korrupsjon.  Det er ikke bra – og ikke lov.  Korrupte politikere vil vi ikke ha.   Hvis en investor betaler First House; en del x-statsråder,  og andre politikere og andre på innbytterbenken, for at disse skal øke innflytelse på politiske beslutninger gjennom sine kanaler og kontakter, så er det plutselig helt greit?

Nok en deilig fridag…

Har nytt hvert eneste minutt av enda en deilig og solfylt fridag.  Siden det var Himmelspretten i dag, tenkte jeg at jeg fikk nøye meg med å gjøre kun lystbetont husarbeid,  så da var jeg ferdig med det meste før messa var over på radioen.  Hva skulle jeg nå bruke resten av dagen til?  Kjente jeg var sosial og skravlesyk, og sendte en SMS til søstrene mine om de hadde lyst til å komme en tur – i all enkelhet.  Det hadde de dessverre ikke mulighet til, opptatte kvinner som de er.  Men de virket som de ble glade for invitasjonen. Vi får forsøke å få det til en av de nærmeste ukene.

Så hva skulle jeg da finne på? Kunne jo ringe ei venninne eller to, men da bør jeg ha litt mer og servere. Er litt annerledes med søstrene.

Ble til at jeg tok med meg Gamle Gubben grå og Kjøteren og gikk Frøy løypa på Helgelandsmoen. 3 km i lett terreng var passe anstrengende i varmen.

Etterpå la jeg meg på palle-sofaen på terrassen, og der sloknet jeg. En drøy times lur ute i steikende sol var kanskje ikke det lureste. Kjenner meg ganske så kokt i toppen, og har fått en kledelig rødfarge uten å være det minste flau.  Etter deilig middag servert av Eldste Sønn, dro jeg med meg Gamle Gubben Grå og Kjøteren igjen.  .Denne gangen gikk turen til Røssholmstranda for å bade Kjøteren. Det var flott der i kveldssola, men litt mye folk for en aktiv og til tider litt støyende hund, så det ble med en halvtimes bading før vi dro hjem.

Så ble det å sitte i kurvstolene på trammen og småsnakke til sola gikk ned. Et lite glass vin unte jeg meg og. Skal ike på jobb før sent i morgen.

 

Hagen min…

Jeg har ikke grønne fingre, men jeg liker at det vokser og gror rundt meg. På denne tiden er hagen min på sitt fineste..

Forsythiaen har for lengst blomstret av, men du verden hvor fine de var i år. Tre stykker lyste opp hagen med sine gule blomster lenge før noe annet blomstret her i hagen.  Det gjorde og den merkelige planten som var her da vi kjøpte huset, og som bare blir større og flottere år for år. Jeg vet ikke hva slags plante dette er, så hvis noen kan fortelle meg det, vil jeg bli glad.  Den kommer nok med flere blomstringer ut over sommeren som den pleier.

Men selv om disse blomstene ikke er fullt så vakre nå, så er det andre planter som har overtatt blomsterprakten.

Syrinen viser seg fra sin beste side. Det samme gjør pryd epletreet.

I nytte-hagen står krydderurter, jordbær og grønnsakplanter i god vekst.. 

Dette er mitt fristed, og du hvor mye rekreasjon det er å finne i en liten hageflekk. i

 

Ungdommen nå til dags….

I dag hadde jeg en hel dag fri. En hel dag jeg kunne bruke på akkurat hva jeg ville. Ingen møter. Ingen jobb. Ingen avtaler. Bare fri, fri, FRI!!

Hadde tenkt jeg skulle fått gjort så mye hjemme.  Rydde, vaske, kose meg i hagen. Kanskje finne på noe kreativt eller gøy.  Men så dro Gamle gubben Grå til byen, nattevaktene fra helga hang fortsatt i kroppen. Sofaen lokket, og det ble et par timer på øret under pelspleddet. Kom meg så vidt opp før Gubben kom hjem fra sitt ærend i byen  Var litt flink, men ingen hvit tornado. Energinivået var på bunn-nivå.  Sola lokket, og jeg satte meg i godstolen på trammen og ringte Datteren. Har ikke snakket med henne på noen dager.

Datteren syns vi ikke skulle sitte på hvert vårt sted å kjede oss, men heller gå til Kongens Utsikt.  Jeg var tom for energi, kjedet meg i grunn ikke og hadde sommerkjole på. Man går ikke skogtur med sommerkjole. Men ingen unnskyldninger holdt. Jeg kunne da skifte.  Det er det man har igjen for å dra med seg ungene ut i skog og mark når de er små; de tar igjen når de blir store….

Selvsagt ble det tur.

Vi kjørte opp til Kleivstua og gikk oppover til Kongens Utsikt. Lenge siden sist jeg var der, og enda lengre siden Datteren var der.  Men da vi bodde her i byen sist, var vi ofte her. Første turen tok vi da Datteren var tre år. En tøff tur for ei lita jente, men hun har alltid vært tøff.  Minnene kom  mens vi  gikk oppover stien.

Vi husket bakken hvor en gutt på Tines alder nådde oss igjen og gikk forbi oss til Datterens store forferdelse. den høsten hun var 6 år. (Jeg hadde Eldste Sønn i bæremeis på ryggen, har aldri vært i god form,  og har aldri gjort noe av at folk går forbi meg). Men Datteren har mer konkurranseinstinkt enn meg, og tok opp jakten på gutten og nådde han igjen.

Utsiktens Venner har gjort en fantastisk jobb med å vedlikeholde og forbedre stien.  Vi valgte den “nye”  “Steinfri sti” oppover. Har gått ned der en gang med Kjøteren for noen år siden, og trodde det var lettere for kneet. Vel,- det var VÅTT, og vi måtte balansere på planker. Men vi kom oss da frem.

Utsikten var akkurat som Datteren husket det. Vi hvilte litt på steinen i håp om  at de nede på selve utsikten forsvant, men til slutt trasket vi ned for å ta de alltid like nødvendige selfiene, og selvsagt nyte utsikten.

Her sto vi og så ned på Sundøya den gang Datteren var tre, Da jobba Gamle Gubben Grå på Sundøya og Datteren lurte på om vi ikke bare kune ta snarveien rett ned….  Nå er det ikke lenger noe Sundøya Fjordhotell. Innerst i vika ser vi Åsa, min kjære barndoms dal.  Kongens Uutsikt er en fantastisk perle.  Det blir nok ikke så lenge til vi kommer tilbake.

Hjem gikk vi den vanlige steinete stien.  Kneet mitt verker etter nedoverbakkene, men det har vært en flott tur sammen med verdens beste Datter.

TAKK, jenta mi for at du dro meg med.

 

Det ble et glass rødvin i kveld….

Kom meg på jobb i ettermiddag, og fikk brukt tiden godt.  Kunne dra fornøyd hjem litt før 20.00. Ikke verst til å være meg.

Hjemme ble jeg gledelig overrasket. Yngste Sønn drev og klippet plenen på eget initiativ. Han fjernet også alle løvetann med røtter fra plenen, etter sådde med grasfrø og lukte blomsterbedet. Ja, han har drevet på helt til nå. Jeg kan si mye om den gutten, og ikke alltid er alt like positivt, men når han først gjør noe, så gjør han det ordentlig.  Eldste sønn sto ved tørkestativet og hang opp klesvasken, og Gamle Gubben Grå drev og lagde middag. Hjemmelaget pizza.

Jeg bidro til dugnaden med litt husarbeid. Snart var middagen klar, og etterpå ble jeg og Gamle Gubben Grå sittende i godstolene på trammen med hvert vårt rødvinsglass og bare småsnakke. Deilig kosestund  etter en slitsom nattevaktshelg.